Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gode søvnvaner Bedre søvn Hvordan oppnå bedre søvn

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gode søvnvaner Bedre søvn Hvordan oppnå bedre søvn"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gode søvnvaner Bedre søvn Hvordan oppnå bedre søvn
Gode søvnvaner Bedre søvn Hvordan oppnå bedre søvn? Anne Marit Bygdnes tlf Støttet av: RKBU-Nord og R-FAAT, Nordlandssykehuset, Autismeteamet

2 Formål Lære om søvn og miljøterapeutisk søvnbehandling
Presentere søvnprosjekt hvor foreldre lærer barn med autisme gode søvnvaner.

3 Disposisjon Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandling
Miljøterapeutisk behandling av barn med autisme Resultater fra prosjektet Veien videre

4 Søvn er viktig for fungering om dagen
- Kognitive funksjoner Hukommelse og oppmerksomhet - Helse Immunsystemet, stoffskifte - Mental helse Trivsel, yteevne, psykiske lidelser - Atferd Aggresjon og ulykker Belastende på organismen, forverrer enhver grunnlidelse

5 Søvnproblemer Økende problemer Hovedsakelig et atferdsfenomen Det er et problem når: * Søvnig om dagen * Leggetiden ødelagt * Våkenperioder om natta * Våkner tidlig på morgen * Periodevis/kontinuerlig

6 Inndeling av søvnproblemer
Insomni Søvnrelaterte respira-sjonslidelser Hypersomnier Døgnrytmelidelser Parasomnier Søvnrelaterte motoriske bevegelser

7 Insomni, vanligste søvnproblemet
Innsovningsvansker Våkenperioder om natten Tidlig oppvåkning Nedsatt funksjon på dagtid Irritabel Trett Uoppmerksom

8 Symptomer på søvnighet;
Aggresjon Oppmerksomhetsproblemer Konsentrasjonsproblemer Hyperaktivitet Samarbeidsproblemer Hukommelsesproblemer Sosial tilbaketrekking Likner dette noen diagnose?

9 Rødt flagg; Barn og unge med diagnose
Fragilt-X: ca 30% Down syndrom: ca 54%* Autisme: ca 50-80%** ADHD: 28% ***- 50%** Depresjon - angst: %** Barn/unge: 10-15% Voksne: 25-40% siste måneden, kronisk : 10% Miguel-Diez, **Alfano & Gamble, 2009, *** Hoeber et al. 2009

10 Barns søvnproblemer, et familieproblem
Søvnproblemer hos barn % av foreldre trøtt. Når barna har normal søvn, 21 % av foreldrene trøtt. Mor tar seg av barna; 64% Foreldrene samarbeider: 29% Wiggs & Stores, 1996

11 Søvnbehovet? Alle dyr og mennesker sover Store variasjoner i søvnbehov Uthvilt om dagen da har man fått nok søvn, uansett antall timer Fetveit og Bjorvatn, 2007

12 Hvor mye søvn trenger man?

13 Søvn har flere faser NREM, non-rapid eye movement
Stadium 1, lett søvn Stadium 2, utgjør mesteparten av søvnen Stadium 3 og 4, for å bli uthvilt REM, rapid eye movement Drømmesøvn, sannsynligvis viktig for læring

14 Søvnmønster, 4-5 sykluser
Fordeling av søvnmønster gjennom natten. Viktigste søvn først på natta. Dyp søvn de første timene av natten og REM-søvn (svart) vanligvis hvert 90.min.

15 Søvnmønsteret gjennom livet
Personer med demens har ofte alvorlige søvnplager. Økt risiko for: - psykiske lidelser - redusert kognitive funksjoner - mestringsproblemer Bjorvatn 2012

16 Hva regulerer søvn? A)Søvnbehov kvalitet på søvn B)Døgnrytme
kvantitet, lengde på søvn C)Livsstil/atferd det viktigste for regulering

17 Ved ukjent årsak til søvnproblemer
Miljøterapeutisk behandling ga bedre søvn for 80% Etter 2 år; - miljøterapeutisk behandling fremdeles effektiv. - hypnotika hadde ikke effekt Bjorvatn 2012

18 Sovemedisin i alderen 0- 17 år
Fra 2004 til 2011; Økning på 30% 8,9 til 12,3 per 1000 barn Melatonin, utgjør 55% 6.80 per 1000 barn Antihistaminer, 5.18 per 1000 barn Benzodiazepiner, 0.94 pr barn Hartz, Furu, Bratlid, et. al.2012

19 Sovemedisin gjør ikke noe med årsaken
Hypnotika Langvarig bruk: - Toleranse og hangover - Avhengighet og misbruk - Rebond ved seponering Antihistaminer ved allergi Vallergan* - Effekten omstritt Psykofarmaka ved psykiske lidelser * Slørdal & Bramness, 2008

20 Melatonin, mørkets hormon
Døgnrytmesforstyrrelse - Melatonin (spesialresept) Gis om kvelden, 12 timer etter lys/30 min.før søvn - Circadin (Melatonin,depo) Melatonin og plasebo samme effekt på demente

21 Metode; Leggetidstilnærming
Mål: Barnet sovner uten protest, sover sammenhengende og er uthvilt om dagen. Teknikker: Feilfri læring Legge til rette for ønsket atferd Tegnøkonomi Shaping /Fadingprosedyre Durand, 1998

22 Behandlingsopplegg baserer seg på:
Søvnlogg, 1 uke Spørreskjema ”Søvnvaner hos barn” (CSHQ) Samtale med familie Problemets art og varighet Syn på årsaksforhold Rammebetingelser Tidligere behandling/mottiltak

23 Kartlegging SØVNLOGG NAVN_________________ UKE NR_________ DAG
LAGT SEG TID SOVNET VÅKEN OM NATTEN TIDSPUNKT VARIGHET HVA GJORDE BARNET VÅKNET SOVET OM DAGEN ANTALL LURER ANNET/ MEDISIN SOVET TOTALT ANTALL MINUTTER MAN TIRS ONS TORS FRE LØR SØN

24 Obligatorisk: 7 enkle endringsstrategier
Fast stå-opp-tid Rolige aktiviteter før kveldsstell Faste leggerutiner Fast leggetid Ikke koffein (sjokolade/cola) timer før leggetid Ikke senga som lekeplass Unngå forstyrrende lyd og lys Stabil temperatur Gjør det som fungerer OBLIGATORISK Durand, 1998 Fetveit og Bjorvatn, 2007

25 Intensiv behandling Fast stå-opp tid.
Leggetid er bestemt ut fra søvnlengde siste uke 1., 2. og 3. kveld, barnet får ca 90 % søvn av gjennomsnittlig søvn siste 7 dg. Fremskynd leggetiden minutter avhengig av : hvor raskt barnet sovner hvor lenge det sover Intensiv behandling er over når fast legge- og stå-opp-tid er etablert Durand, 1998

26 Tiltak, eksempel Barnet sover i snitt 8 timer pr natt og står opp kl For å få 8 timer, må legge seg kl - 90% , dvs legge seg ca kl Sovner greit, legges min tidligere neste kvelde, kl Sovner kl 00.30, legges kl neste kveld. Fremskynd leggetiden til det tidspunkt hvor barnet er utsovet og leggetiden er stabil. BRUK SKJØNN, IKKE FOR MYE!

27 Våkner midt på natten Barn som våkner er i stadium 1 i NREM De må lære å sovne igjen uten hjelp. Mest effektive metode er søvndeprivasjon og leggetidstilnærming a) led barnet tilbake til senga b) hvis foreldre må ligge på barnets rom, ligg på madrass, dra madrassen delvis lengre vekk fra barnets seng (fading) c) belønn barnet for å sove alene (tegnøkonomi)

28 Tidlig morgenoppvåkning
Legg barnet senere Lys?

29 Foreldregjennomført søvnbehandling
Deltakere; 10 familier med 2 jente, 8 gutter Alder; 5 til 17 år, gjennomsnitt 9,3 år Diagnose; Autisme, 7 barn hadde i tillegg utviklingshemning Søvnproblemer; hele livet for 6 av barn, debuterte i alderen 4 – 7 år for de 3 andre og for en i puberteten Gjennomføring; 6 familier har sendt inn data for 6 måneder, 1 familie for 3 måneder og 3 familier for treningsuken.

30 Mer enn ett søvnproblem
Ut- fordring Protest mot å legge seg Mer enn 20 min. på inn-sovning Søvning om dagen Redd for å sove borte Nattlig opp- våkning Sovne i sammen med foreldre/søsken Para-sominer Barn 6 av 10 9 av 10 7 av 10 7 av 10 5 av 10

31 INNSOVNINGSTID

32 VÅKENTID OM NATTEN

33 SØVN PER DØGN

34 SØVNKVALITET (CSHQ) BARN 1 BARN 2 BARN 3 BARN 4 BARN 5 BARN 10
BL FU 6 mnd 6 mnd Totalskåre (31-99) 43 31 45 36 44 40 42 48 47 Motstand mot å legge seg (6-18) 8 10 12 7 Innsovningstid (1-3) 3 1 2 Angst for å sove (4-12) 4 5 9 Nattlige oppvåkning (3-9) Søvnig om dagen (6-18) 13 11

35 Utfordringer i behandling
Samarbeid, søvnproblem mors oppgave Foreldrene har søvnproblemer Behandling på den mest sårbare tidspunkt, om natta Behandling avsluttes for tidlig, bedring av søvnvaner ny atferd er ikke etablert

36 Veien videre Søvnproblemer Familier vil ha ulike behov
- komplekse - ulike strategier Familier vil ha ulike behov Søvnbehandlingen individuelt tilpasset Fetveit og Bjorvatn, 2007

37 Miljøterapeutisk behandling av søvnproblemer hos barn med autisme.
Forelesningen baserer seg på artikkel i Tidsskriftet, SØVN, 2013/2: Miljøterapeutisk behandling av søvnproblemer hos barn med autisme.


Laste ned ppt "Gode søvnvaner Bedre søvn Hvordan oppnå bedre søvn"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google