Nybegynnerkurs i birøkt

Presentasjon om: "Nybegynnerkurs i birøkt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nybegynnerkurs i birøkt
Dagens tema: Kubestell, oppbygging og trekk Utfordringer og teknikker Standardisering av driftsopplegget Vandring

2 Notatkort

3 Birøkterens oppgaver Noen av birøkterens oppgaver er å:
Stelle godt med rygg og helse (HMS) Tilegne seg kunnskap om biene sin natur, å forstå observasjonane i kuba og å manipulere biene til egen fordel Kjenne til diverse driftsmetoder som passer til det geografiske stedet.

4 Birøkterens oppgaver Videre oppgaver:
Kjenne til lover, forskrifter og regelverk Administrere bigården (logistikk) Praktisk og økonomisk styring Bygge opp et rasjonelt driftsapparat Ha nok kunnskap om honning, voks, transport-teknikk, gode standplassar m.m.

5 Kontroll, forstyrrelser og notater
Nødvendig med kontroll og inngrep, men det må avgrensast til det minimale (referansekuber?) Forstyrrelser: Forstyrrelser forstyrrer biene sine gjøremål ofte i flere timer. Ikke nødvendige forstyrrelser vil redusere honningutbyttet (bruk minst mulig røyk) Notater: Flere metoder (notatbok, diverse typer kubekort) Notater: Kjem mykje nærare inn på temaet under trinn I, KSL, del 2, kap. 3.

6 Bienes gemytt Viktige faktorer som påvirker bienes gemytt:
Bienes arv (reinrase / kryssinger / linjer) Været (ved høytrykk er biene oftest relativt snille) Trekkpauser (å ha lite å gjøre fremmer aggresjon) Tid på dagen (biene sine gjøremål) Bruken av røyk (bruk minst mulig) Viktig faktor for omverdenen (naboar m.m.) Knuste bier medfører ofte aggresjon Røkteren sin oppførsel (rolige bevegelser) Plassering av kubene (vindutsett eller i le for vinden) Lukt (parfyme, alkohol, svette, husdyr, m.m.) Arv: Kjem tilbake til det under trinn II, Villumstad, kap. 9

7 Utstyr og vern mot stikk
Nødvendig verneutstyr / kuberedskap: Hel vernedress, handsker, støvler Røykpuster / sprayflaske m. vann, kubekniv / skrape, dronningfanger, merketusj Ekstra vernetiltak: Mobiltelefon / sikringsradio Motgift (sprøyte, tabletter, eller liknende) Si ifrå til andre hvor du skal Immunitet: Et overbelastet immunforsvar kan plutselig gi alvorlige utslag

8

9 Arbeidsmåte Moment angåande arbeid i bigården:
Bruk alltid personlig verneutstyr Jobb effektivt, men opptre alltid rolig i nærheten av biene Håndredskap (Røykpuster / sprayflaske m. vann, kubekniv / skrape, dronningfanger, merketusj) Bruk minst muglig røyk Arbeidsteknikk (melkekrakk, rett rygg) Bruk hjelpemidler ved løft over 25 kg. (t.d. kubeløfter) Stasjonær eller vandrebigård: Å arbeide i en stasjonær bigård krever mindre logistikk / planlegging enn å arbeide i ein vandrebigård

10 Røveri Momenter vedrørende røveri:
Røveri oppstår gjerne i svake bifolk og avleggere med for få vaktbier i forhold til flyopningen. Røveri kan fort føre til tap av det svake bifolket Røveri kan stanses ved å flytte kuben vekk i noen dager Røveri kan lett oppstå i trekkfattige perioder. En er særlig utsatt for at røving kan oppstå når en søler sukkerlake på eller rundt bikuben når en fôrer. Det kan være vanskelig å oppdage røveri

11

12 Vekst, kulminasjon og nedgang i bistyrke
Utfordringen er å ha kubenes trekkpotensiale på topp i de korte trekkperiodene vi har i løpet av sommeren. Dette krever kunnskap både om bifolkets og trekkplantenes naturlige utviklingscykler. Et effektivt driftsopplegg krever at vi evner å kople denne kunnskapen, og så manipulere bifolkene slik at de er i optimalt trekkmodus til trekkperioden (e). Bi- og yngelmengde for eit sterk bifolk som ikkje svermar

13 Bienes naturlige utgangspunkt
Hvordan kan vi som birøktere manipulere biene slik at vi får det vi ønsker oss? Honning – Lav arbeidsinnsats – Økonomisk utbytte – Trivsel i arbeidet Hva skal vi gjøre? Hvorfor skal vi gjøre det? Når skal vi gjøre det? VEKSTMODUS (Hovedfokus på egglegging og yngelpleie) FORMERINGSMODUS (Hovedfokus på sverming / stille skifte) SAMLEMODUS (Hovedfokus på samling av forråd til hvileperioden) HVILEMODUS (Hovedfokus på energisparing) Det meste av det vi foretar oss med kubene går nettopp ut på å tilpasse, påvirke og ”manipulere” kubenes naturlige utviklingsprosesser. Vi forsøker for eksempel å hindre at kubene kommer i ”formeringsmodus”, vi forsøker å forlenge bifolkenes ”samlemodus”, forsterke ”vekstmodus”, hindre at bifolket går i hvilemodus mellom to trekk osv. Forståelse av bifolkenes utviklingscykel, deres ”psykologiske” tilstand, og dens betydning er avgjørende for biologisk effektiv birøkt.

14 Trekkplanter Trekkplan: Or Selje Morell Frukt Bringebær Røsslyng mars
April Mai Juni Juli Aug. Sept. Or Selje Morell Frukt Bringebær Røsslyng

15 Figur: Per Ove Røkholt. Kunsten med å få størst honningutbytte er å ha kuber som er både sterke og i modus til å sanke nektar når trekket er på topp. Dvs at bifolket ikke kan være i svermerus. Hvis man ikke skal på lyngtrekk er det optimalt å få bifolket som sterkest til bringebærtrekket som er den viktigste planten på sommertrekket for de fleste i Norge. Et bifolk som er svakt på våren vil være på sitt sterkeste under lyngtrekket.

16 Desember -Januar - Februar
Hindre at kubene velter pga snø og regn Tung og kompakt snø kan gi ventillasjonsproblemer Snø gir god isolasjon Museskader, kjøttmeis, forstyrrelser? Forberede neste sesong, lag en slagplan

17 Vinterklasen Vinterklase - sitter tett, holder varmen, spiser. Tettheten på klasen varierer med temperaturen. Klasen flytter seg etter fôret i kuben. Bifolket går på sparebluss og tåler dårlig forstyrrelser. I slutten av februar kan dronninga begynne å legge egg.

18 Overvintringsproblemer
Symptom Årsak Dårlig dronning Dør om vinteren Gammel, skadd Dårlig birøkter! Dårlig fôr Bukløp, kort livslengde, dårlig vårutvikling Dårlige råvarer Mye gamle bier Kort livslengde, dårlig utvikling Lite pollen/pollenerstatning på høsten, ikke god nok drivfôring Varroaangrep Kort livslengde, dårlig vårutvikling, bifolket dør Ikke tilfredsstillende varroabehandling Forstyrrelse (kjøttmeis, mus, greiner) Bukløp, tap av bier, dårlig vårutvikling Fauna og flora Uflaks/ dårlig birøkter Vinterklima For tidlig egglegging, vårsvinn, dårlig vårutvikling Værgudene Uflaks. Dårlig vårutflukt Tap av bier, dårlig vårutvikling

19 Mars Eggleggingen starter/øker – det tar 21 dager fra dronningen legger et egg til en arbeiderbie kryper. Det tar deretter tre uker før arbeideren begynner å samle nektar. Derfor må dronningen begynne å legge egg i god tid før det finnes nektargivende planter i blomst.

20 Rensingsutflukt og vårutvikling
Renselsesutflukt – biene holder seg hele vinteren, og har derfor full tarm når våren kommer. De drar tidlig ut for å tømme tarmen. Sjekk at flyhullet ikke er dekt av snø – dette vil hindre biene i å dra ut å tømme seg. Sjekk fôrsituasjonen - lite fôr vil påvirke dronningens egglegging. Tomt for fôr vil føre til at biene dør. Sett inn fôrtavler ved behov. Bytt bunnbrett – et naturlig bisamfunn vil ikke ha en bunn under vokskaken sin. Vi må derfor hjelpe biene med å fjerne døde bier og voksrester som ligger på bunnbrettet. Dette kan tette for ventilasjonen i kuben, og også mugne og skape dårlige forhold i kuben. Når det er sol og over 6-9 grader flyr biene ut på renselsesutflukten. Dronningens egglegging øker etter renselsesutflukten og ved pollentilgang. Dronningen kan legge opp mot egg pr dag. Full endetarm etter overvintringa

21 Bukløp er et fenomen hvor biene ikke klarer å holde seg
Bukløp er et fenomen hvor biene ikke klarer å holde seg. De tømmer seg i kuben eller rett utenfor flyhullsåpningen. Bukløp kommer av at biene har hatt et stort fôrforbruk (ved uro eller dronningløshet), at det er for mye avfallsstoffer i fôret (lynghonning, honningdogg, mineralinnhold), høy luftfuktighet i kuben, lang innesitting og svake bifolk. Alle tavler med bukløprester, mugg eller andre avvik fjernes fra kuben, og nye, rene tavler settes til. Vokset smeltes om og tavlene rengjøres godt ved mekanisk og kjemisk rengjøring (skraping og kaustisk soda, virkon s). Utstyret må spyles rent etter vask. Ved behov kan man flytte over biene i en ny og ren kasse.

22

23 Bistyrke Innskrenking? Dronning Fôrsituasjon
Vårsjekk Bistyrke Innskrenking? Dronning Fôrsituasjon

24 Moment i høve vårreingjering:
Reingjering av botnbrettet i mars / april Skrap / fei vekk døde biar frå botnbrettet Bruk gjerne kaustisk soda og/eller propan for å desinfisere botnbrettet Kjenn på vekta av kuba om det er nokk fôr att Om ein har eit tynt dekke under toppakkinga kan ein kjenne etter om det er høveleg varmeutvikling i kuba I tilfelle ”krise” kan ein plassere svake / ”kalde” kuber midletidig på ein sterk / ”varm” kube (sjå kap. 7.2) Ved teikn på bukløp bør ein skifte ut dei tilsøla kubedelar med reine kubedelar Døde bier og voksavfall ligger på bunnen. Her kan det gjemme seg voksmøll og sykdomssmitte. Biene kan rense noe selv, men spesielt hvis det er fuktig i kuben vil de ha vanskeligheter med å rense ut selv.

25 Koking i kaustisk soda.

26 Biene har sultet i hjel. De stikker hodene langt ned i cellene på jakt etter mat. Bare rompa stikker opp. Det er viktig å sjekke at biene har nok fôr. Man kan tilsette ekstra fôrtavler. Er det for kaldt i lufta vil ikke biene ta til seg flytende fôr.

27 April Kraftig øking i eggleggingen, den kommer opp på normalt nivå. Kuben er på sitt svakeste pga at mange vinterbier dør, og i påvente av at ny yngel skal krype. Selja blomstrer – en viktig vårkilde til pollen og nektar Vårkontroll – sjekk at det er yngel i kuben Yngeloverføring – for å få jevnt sterke kuber og jevn utvikling i bigården bør man overføre yngel fra sterke til svakere kuber. Vær obs på sykdom!!

28 Innskrenking av plassen – det er få voksne bier og mye yngel, det er derfor viktig å innskrenke plassen slik at biene ikke må varme opp mer plass en nødvendig. Blir det for kaldt i kuben kan man få yngelsykdommer som kalkyngel og forkjølet yngel.

29 Yngelutjevning Like kuber – behandles likt
Redde svake kuber – sterke nok til trekket Stimulerer egglegging Svermhindrende (mai →)

30 Det svake folket med innskrenka plass plasserast midletidig over eit sterkt bifolk, med dronninggitter og avis i mellom Pukkyngel

31 Nødfôring – om det er lite fôr så tilsett en fôrtavle, apifonda eller flytende fôr. Sørg for at det er tilgang på pollen eller pollenerstatning. Pollen/pollenerstatning – pollen er bienes proteinkilde. Biene er avhengige av protein for at dronningen skal kunne legge egg, til fôr til yngelen og dronene skal produsere sæd. Hvis biene ikke har naturlig tilgang på pollen må man tilsette pollentavler som man har på lager fra året før eller pollenerstatning. Kontroll av fôrmengda kan gjerast ved å sjå i, eller å kjenne på vekta til kuba.

32 Mai Grundig kontroll – eggleggende dronning, dronemor
Slå sammen bifolk? Yngelutjevning Utvide med rammer Utvide med kasser Sikre fôrtilgang med en fôrtavle bakerst Begynnende sverming? Bifolket øker raskt, og dronninga kan legge egg i døgnet. Bifolket kan begynne å komme i svermerus. Det begynner også å krype en del droner.

33 Varroa deformed wing virus (DWV) acute paralysis virus (APV)
slow paralysis virus (SPV) Kashmir bee virus (KBV) Varroa er en parasittisk midd som livnærer seg på bienes kroppsvæske. Varroamidden kan bare formere seg i bienes celler.

34 Fjerning av droneyngel
Varroa foretrekker å formere seg i droneyngelceller. Pga dronene bruker 24 dager fra egg til nykrøpen voksen rekker midden en ekstra livssyklus inne i cellen (mot arbeidernes 21 dager). Droneceller angripes 8-12 ganger mer en arbeiderceller om det er fri tilgang på begge deler for varroamidden.

35

36 Fjerning av droneyngel er viktig !
Modified after Charrière et al., 1999 Fjerning av droneyngel er viktig ! 10 20 30 20 mars 6 april 20 april 4 maj 18 maj 1 juni 15 juni 29 juni 13 juli 27 juli uten fjerning av droneyngel med fjerning av droneyngel Efter Charrière et al., 1999 Naturlig nedfall, midd per dag

37 Yngel – pollen - honning

38 Yngel Om våren kan det være ynskje om å styrke svake biefolk eller å homogenisere i bigarden. Dette kan gjerast ved å flytte over krypeferdig yngel (1 full yngeltavle tilsvarar om lag 2 fulle tavler med bier). Same teknikken kan og nyttast for å lage eller styrke avleggarar Obs: den svake kube skal ha nok biestyrke for å kunne holde varme i den yngeltavla som vert tilført På tilsvarande måte kan ein jamne ut fôr.

39 Vårfôring/ drivfôring
Sukkerlake (karbohydrat): Drivfôring (glas m. lett honning- eller sukkerblanding, med nokre hol i lokket, opp ned plassert i topppakninga). Fôrtavler: Å jamne ut tavler m. honning el. pollen frå bifolk som har rikeleg, til dei bifolk som manglar.

40

41 NøSoyakake (protein):
Fôringsalternativ når det er mangel på pollen (kjøpte eller heimlaga soyakake)

42 Tett og fin yngel tyder på bra dronning (yngelkontroll = dronningkontroll)

43 Pukkyngel = droneyngel i arbeidarceller.
Pukkyngel kan skyldas dronemor (dronning som har mista evna til å leggje befrukta egg), eller at kuben har vore dronninglaus ei tid og at arbeidarane har byrja å leggje ubefrukta egg.

44 Når den første kassen er sterk og har en del krypeferdig yngel er det på tide å sette på den første skattekassen.

45 Juni Sverming Cellekopper – egg/larver i cellekopper – dronningceller
Forebygge sverming Kassepåsett Lage avleggere Svermbehandling Sommertrekk Bifolket blir på det sterkeste i siste halvdel av juni. Eggleggingen begynner å gå noe ned i slutten av juni. Bifolkets svermerus er på topp. Et bifolk som ikke er i svermerus er på topp som nektarsamlere i juni.

46 Fjerning av droneyngel
Varraobehandling.

47 Honningtrekk 2 råstoff for honning: Nektar (blomster)
Honningdogg (ekskret frå plantesugarar) Blom m. Kronblad 0 Pollenkorn i pollen- knapp og på arret 1 Arr 2 Griffel 3 Fruktemne 4 Nektariar 5 Frøemne 6 Kronblad Flora: Naturleg flora veks der det er naturlege tilhøve for arten, men yting i høve nektar kan variere sterkt frå stad til stad (varierande vekstvilkår) Klima- og vêrforhold: Sjølv om klimaet i eit område som regel er relativt stabil, kan været variere frå år til år. Især i kupert terreng er det ofte store mikroklimatiske variasjonar. Bie samlar honningdogg

48 Pollentrekk Pollentavle Pollentrekk

49 Dronningavl

50 Juli Egglegginga minker. Trekket minker. Svermelysten minker.
Bimengden minker. Modning av honning, fra nektar til honning Høste sommerhonning Forberede vandring

51 Klargjøring av kuber for vandring
Tøm bikuben for honning (nistepakke). Juster plass i forhold til bistyrken, årstid og trekk. Ha god ventilasjon og kubeband. Steng inn biene om kvelden/natta og last de ferdig (helst på åpen henger/lasteplan). Kjør ut kubene om natta eller tidlig neste morgen.

52

53 Utstyr og teknikk for vandring
Utstyr til vandring: Lette, ensarta og stabile bikuber Tavler m. avstandsholdere, åpent bunnbrett og vandregitter (god ventilasjon), kubebånd og skumgummi i flyhullsåpningen Kubebåre (1 eller 2 persons) Biltilhenger Heis/krane på lastebil (bikubene på paller) Sikring av last under bil transport: Forskrift om bruk av kjøretøy Er forskrifta delt ut?

54

55 Utstyr og teknikk Eksempel på transport med biltilhengar:
30 bikuber á 25 kg = 750 kg. Obs: Maks tillete lastevekt og bilens lovlege tilhengarvekt. > 4 t. strammeband. 4 x 40 x 40 mm aluminium hjørneprofil.

56 Rammer for vandring Forskrift om avlsfremmende tiltak på bier:
Reinavlsområde, parestasjoner. Forskrift om tiltak mot sjukdomer på bier: Restriksjoner i form av regionar og soner. Regler om merking av bikuber. Flytting av bikuber > 5 km krevjar at bigården er sertifisert. God bigårdsplass (tillatelse frå grunneier). Godt utstyr til vandring. Restriksjoner på flytting: Inn og ut av renavlsområder. Parestasjonsområder. Inn i regioner som er frie for varroa. Ut av sone og buffersone for trakémidd. Andre sykdomssoner.

57 August Lyngtrekk Høsting Drivfôring Slynging Honningbehandling
Eggleggingen øker noe, det er nå vinterbiene blir produsert. Sørg for at det er god egglegging slik at man får gode og unge overvintringsbier. Man bør ha en god, ung dronning. Sørg for god helse med lite varroa og nosema slik at biene er friske.

58 Bruk hansker og briller
Behandling med fri maursyre Bruk hansker og briller 2 ml 60 % maursyre/ramme (12 - 25 C) 3 ml 60 % maursyre/ramme (15 - 25C) eller 2 ml 85 % maursyre/ramme (12 - 15 C) eller

59 Høsting av lynghonning

60 Slynging og røring av honning.

61 September Innfôring for vinteren Slynging Honningbehandling.
Eggleggingen går kraftig nedover. Kubene blir raskt svakere. Aktiviteten i lufta blir mindre. Det er ikke svermemodus, men det kan forekomme stille skifte, hvor biene produserer en ny dronning uten å sverme. I forbindelse med innfôringen har man gode muligheter for å bytte dronning hvis bifolket har en som er gammel, legger lite egg, har stor svermetrang eller dårlig lynne.

62

63 Oktober Sammenslåing av dronningløse kuber.
Innskrenk plassen, sett inn pakkvegger. Sett på overpakninger. Begynnende vinterklase: Bifolket går inn i en hvileperiode når temperaturen synker til grader (ofte i slutten av oktober). Biene som overvintrer er fysiologisk sett ungbier og har proteinlagre i kroppen, disse kan leve til begynnelsen av juni. Temperaturen i vinterklasen er ca 25 grader der dronninga sitter og 6-8 grader i ytterkant. Utenfor kuben kan det være minusgrader. Biene holder varmen ved å forbrenne sukker og ved å redusere overflaten på vinterklasen. Hvis et svakt bifolk har for mange tavler kan de dø av sult pga at de ikke klarer å flytte seg hvis temperaturen ute er for lav. Hvis det blir fôrmangel setter man ned fôrtavler, ikke flytende fôr.

64 November Oksalsyrebehandling

65 Sortere og smelte tavler
Nedvasking av utstyr

66

67

68

69

70

71

72 Kaustisk soda/Grønnsåpe
Manuell rengjøring 2% løsning av kaustisk soda 8-10g kaustisk soda og 2-3g grønnsåpe pr ramme

73 Desember -Januar - Februar
Og da er vi rundt.