Metaspråk for multimodalitet

Presentasjon om: "Metaspråk for multimodalitet"— Utskrift av presentasjonen:

2 Metaspråk for multimodalitet
Å skape sammensatte tekster i norskfaget Marthe Øidvin Burgess

3 Hva er multimodalitet? Multimodalitet er kombinasjon av ulike tegnsystemer i én kompleks ytring

4 Trenger vi et metaspråk for dette i norskfaget?
Hoem, norskdebatten og elever som elsker vanskelige ord! Metasamtaler om tekst – ikke noe nytt Terminologi og vurderingsaspektet Burgess, 2016; Løvland, 2006; Matre & Solheim, 2014; Sjøhelle, 2010)

5 Hvilken modalitet formidler humoren i denne teksten?

6 Hvorfor ikke «sammensatte tekster»?
+ Meningen skapes i helheten, ikke som sum av delenes meningspotensial. ≠

7

8 Modalitet og mediering

9 Ordliste for multimodale tekster
Modalitet Mediering Modal affordans Engelsk: Modal affordance Affordance, fra psykologien (Gibson:1979): Personers situasjonsbetinga handlingsmuligheter. Gunther Kress tok begrepet inn i multimodalitetsforskning i 2010. Situsjonsbetinga handlingspotensial, men tegnsystemets (mode), ikke menneskets.

10 Hvilke tegn kan gjøre hva?
(Sjøhelle, 2010:123) Monomodalt fokus i elevproduksjon: verbaltekst har en tendens til å få «hovedrollen» i meningsskapingen. (Danielsson, 2013; Løvland, 2006; Sjøhelle, 2010; Sjøhelle, 2013)

11 Å utforske tegnsystemer

12 Eksempel 1: Hvordan uttrykker man foreldre/barn-relasjon på film?
«Hei mamma!» «Lise?» Dyp stemme fra et annet rom. Forkle, skaut og babydukke. Far bak avisa.

13 Implikasjon på film. Hva er forskjellen mellom dette og å simpelthen vise en person som går gjennom en dør?

14 Ved å dempe reallyden og legge på musikk, settes fokus på stemning og handling, ikke på det karakterene sier til hverandre.

15 Multimodalitet og tekstkultur
Elevene skaper intuitivt med utgangspunkt i sin erfaring som mottakere av den typen tekster de produserer. (Gee & Hayes, 2011; Gee, 2014; Gilje, 2010)

16 Ordliste for arbeid med multimodale tekster
Modalititet: tegnsystem Mediering: hvordan tegnene formidles Modal affordans: tegnenes muligheter og begrensninger i en gitt sammenheng Hva tror dere?

17 Referanser Aasen, A.J. & S. Nome (Red) (2005) Det nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget. Kress, G. (2009). “Writing in a world of provisionality”. I G.Å. Vatn, I. Folkvord & J. Smidt (Red) Skriving I kunnskapssamfunnet. Trondheim: Tapir. Berge, K. L. «Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve». I Aasen, A.J. & S. Nome (red) Det nye norskfaget. (ss ) Bergen: Fagbokforlaget. Kress, G. og C. Jewitt. (2003). Multimodal literacy. New York: Peter Lang. Kress, G. og T. Van Leeuwen. (2006/1996). Reading images: The grammar of visual design. London: Routledge. Blikstad-Balas, M. (2013). Redefining School Literacy. Prominent literacy practices across subjects in upper secondary school. (Ph.d), University of Oslo, Oslo Kress, Gunther, og Theo Van Leeuwen. (2001). Multimodal discourse: The modes and media of contemporary communication. London: Arnold. Danielsson, K. (2013). Multimodal literacy i klassrummet. Möjligheter og begränsningar. I Dagrun Skjelbred og Aslaug Veum (Red.), Literacy i Læringskontekster (ss ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kunnskapsdepartementet. (2010). Læreplan i norsk NOR Hentet fra Kunnskapsdepartementet. (2016) Meld. St. 28. Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning. Norges offentlige utredninger (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Løvland, Anne. (2006). Samansette elevtekstar: Klasserommet som arena for multimodal tekstskaping. (Ph.D), Høgskolen i Agder, Kristiansand Fjørtoft, H. (2014). Norsdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. Gee, J. P. (2004). Situated language and learning: a critique of taditional schooling. London. Routledge. Lund, A. (2014). “ Å didaktisere et fag – 15 år etter”. I Hvistendahl, R. & R. Roe (Red) Alle tiders norskdidaktiker. Festskrift til Frøydis Hertzberg på 70-åsdagen. Oslo: Novus. Gilje, Ø. (2010a). Mode, mediation and moving images: An inquiry of digital editing practices in media education. (Ph.D), University of Oslo, Oslo Sjøhelle Sammensatte tekster 2010 Sjøhelle, D. K. (2013). Multimodal tekstforming - En nøkkel til leseforståelse? I D. K. Skjelbred & A. Veum (Red.), Literacy i læringskontekster (ss ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Hertzberg, Frøydis (1999) «Å didaktisere et fag – hva er det?» i C. Nyström & M. Ohlsson (Red.) arton artiklar om språk, litteratur, didaktik och prov. Et vänskrift til Birgitta Garme på 60-årsdagen, 24. november. (Vol.13, ss 31-40). Uppsala, Sverige: Uppsala Universitet. Smidt, J. (Red) (2009) Norskdidaktikk – en grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. Jewitt, C. (2014). The Routledge handbook of multimodal analysis (2 utg.). London: Routledge. Tønnesson, Johan L. (2008). Hva er sakprosa. Oslo: Universitetsforlaget. Karianne Skovholt i Norsklæreren 2/2016 Van Leeuwen, T. (2004) Introducing Social Semiotics: An Introductory Textbook. London: Routledge. Kress, G. (2003). Literacy in the new media age. London: Routledge.