Psykiatriske symptomer i sykehjem

Presentasjon om: "Psykiatriske symptomer i sykehjem"— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykiatriske symptomer i sykehjem
Forekomst og forløp

2 Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer
- er regelen ved demenssykdom Hvordan vi har målt det. NPI – siste fire uker.

3 Oppegående lege ber om råd
Eldre dame Sykehjemspasient Tror det er lite som kan gjøres Utvilsomt demens Pårørende presser på Nedkjørt avdeling

4 Damens symptomer Senket stemningsleie Vrangforestillinger
Hallusinasjoner Apati Angst Fiendtlighet Smerter ?

5 Et tidlig tilfelle av APSD
Paranoide vrangforestillinger Hallusinasjoner Angst Roping Aggresjon Verbal og fysisk

6 PSIN-study - deltagere
Prosjektleder: Geir Selbæk Veileder: Knut Engedal Biveileder: Øyvind Kirkevold Sponsor: Helse Øst Prosjektmedarbeidere: 16 sykepleiere fra alderspsykiatriske avdelinger i Hedmark og Oppland, og fra Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens

7 Metode To datainnsamlinger med 11 måneders mellomrom
Intervju med sykepleiere som kjenner pasienten godt Selvutfylling av skjema ved den samme sykepleieren Validerte og mye brukte kliniske skalaer NPI, Cornell, KDV, Lawtons pADL, Kirkevolds tiltaksskjema Medikasjon og diagnoser

8 Delstudier Valideringsstudie (50 pasienter)
NPI, Cornell, KDV Fant sted i Gausdal og Øyer kommune Prospektiv registrering av fall, endring av psykofarmaka og død

9 Status Andre datainnsamling er fullført
1163 pasienter inkludert ved første datainnsamling 339 (29%) er døde 799 er undersøkt ved andre datainnsamling Studien blir videreført – neste datainnsamling i mars/april 2007

10 Et representativt utvalg
4 fylker 18 kommuner 26 sykehjem 121 avdelinger 1163 pasienter Dette er en av de største for ikke å si den største studien av psykiatrisk sykelighet i sykehjem som er gjort i Europa.

11 Kommuner som deltar Kristiansand Grimstad Marnardal Lindesnes
To sykehjem Grimstad Marnardal Lindesnes Hægebostad Åseral Flekkefjord Åmot Våler Lillehammer Sør-Fron Dovre Sel Nordre Land Søndre Land Etnedal Sør-Aurdal Hamar Nevne alle sykehjemmene ved navn !!

12 Pasientkarakteristika
Alder (gj.sn.) 84.4 år (SD 7.9) Liggetid (median) 656 dager ( ) Andel kvinner 72.7% Enke/enkemann 64%

13 Demens

14 KDV-skåre (n=1163)

15 KDV-skåre dikotomisert

16 Demensdiagnose og KDV (n=933)

17 Demensdiagnose og grad av demens

18 APSD Målt ved NPI

19 Psykiske symptomer (n=1163)
Vrangforestillinger: 4% uaktuelt Hallusinasjoner: 3% uaktuelt Depresjon: 1.8% uaktuelt Angst : 0.9% uaktuelt Oppstemthet : 0.6% uaktuelt

20 Atferdsforstyrrelser (n=1163)
Vrangforestillinger: 4% uaktuelt Hallusinasjoner: 3% uaktuelt Depresjon: 1.8% uaktuelt Angst : 0.9% uaktuelt Oppstemthet : 0.6% uaktuelt

21 Minst ett symptom – NPI-10

22 Klinisk signifikante symptomer og demens
* χ2-test, Signifikansnivå er 0.01 på grunn av mange tester.

23 Klinisk signifikante atferdsforstyrrelser og demens
* χ2-test, signifikansnivå er 0.01 på grunn av mange tester.

24 Klin. sign. psykiatriske symptomer og grad av demens (n=933)
C:\Documents and Settings\Geir\Mine dokumenter\Psykisk sykdom i sykehjem\Datamateriale\Artikkel forekomst\Output *p<0.001, Cochrane and Armitage test

25 Klin. sign. atferdsforstyrrelser og grad av demens (n=933)
C:\Documents and Settings\Geir\Mine dokumenter\Psykisk sykdom i sykehjem\Datamateriale\Artikkel forekomst\Output *p<0.001, Cochrane and Armitage test

26 Medikamenter

27 Antall medikamenter Antall medikamenter 6.0 (0-20) Antall psykofarmaka
6.0 (0-20) Antall psykofarmaka 1.35 (0-6)

28 Antall psykofarmaka Vel 73% bruker minst ett psykofarmaka

29 Psykofarmaka - grupper

30 Antipsykotika 4% bruker Haldol

31 Antidepressiva

32 Anxiolytika Alle andre (alprzolam og buspiron) brukes av mindre enn 1%

33 Sedativa

34 Antidemens legemidler

35 Bruk av psykofarmaka 75% av pasientene bruker fast et eller flere psykofarmaka Bruk av nevroleptika øker med progresjon av demens Sedativa brukes mer hos pasienter uten demens

36 Oppsummering Sykehjem er institusjoner for personer med demens
De fleste pasientene har til dels alvorlig APSD-symptomer Ressurser i sykehjem står neppe i forhold til sykdommenes alvorlighetsgrad Vi trenger et løft: Struktur og miljø, kompetanse, veiledning