Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen"— Utskrift av presentasjonen:

1 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen
Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper Forelesninger i selskapsrett, høsten Disposisjonens punkt 12-16 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen Nå har dere hørt om rettskildene i selskapsretten og de ulike selskapsformene, med hovedforskjeller Jeg skal utdype reglene knyttet til de to mest vanlige selskapsformene, aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Aksjeselskaper – hovedvekt på AS, noe få linjer til ASA. Ikke så stor vekt i pensum. Og ANS. Mindre praktisk enn AS, men greit å sammenligne, få frem forskjeller. Utgangspunkt i Woxholts pensumbok, fokus på grunnleggende prinsipper og regler Skal fokusere på hovedlinjer, bidra til forståelse. Utdypes på kurs – møt opp og still forberedt Selskapsrett er et teknisk fag, poeng å lære seg grunnleggende hensyn + bruke loven aktivt. Det meste står der

2 12. Organisasjon - persongalleriet - forvaltning av selskapet
Regler om ledelse av aksjeselskaper – hvem gjør hva Har vært innom noen regler hvor det er angitt hvem som har kompetanse på ulike områder – skal nå se litt mer systematisk på kompetansefordelingen

3 12.1 oversikt

4 General-forsamlingen
AKSJESELSKAPER aksjeeier 100% aksjeeier A aksjeeier B 50% 50% General-forsamlingen Styret (x, y, z) Selskapet AS Bedriftsforsamling aksjeeierne har besluttet å drive virksomhet sammen – har forventninger til avkastning – har rettigheter og forpliktelser som eiere Nødvendig at noen treffer beslutninger på vegne av selskapet, handler – lovgiver har pålagt selskapene å ha organer som handler på vegne av selskapet Når de opptrer og utøver aksjeeiermyndighet – deltar på generalforsamlingen Styret – alle skal ha et styre, ett eller flere medlemmer Kan ha ansatte, avhengig av virksomheten som utøves. Revisor – ASA skal ha jf § 7-1, AS kan slippe hvis lave inntekter, balanse og ansatte jf. Asl § 7-6 Daglig leder Økonomi-ansvarlig Saksbe-handler Revisor

5 ANSVARLIGE SELSKAPER Selskapet ANS Deltaker A Deltaker B Styret
50% 50% Selskaps-møtet Styret (x, y, z) Selskapet ANS Samme organisasjonsstruktur – men andre regler Deltakerne har mer sentral funksjon – solidaransvar for selskapets forpliktelser. Selskapet har ikke en like selvstendig rolle. Ansatte skjerper kravene Selskapsmøtet obligatorisk, resten valgfritt Daglig leder Økonomi-ansvarlig Saksbe-handler Revisor

6 GRUNNLEGGENDE HENSYN Effektiv forvaltning
det skal drives næringsvirksomhet Ivaretakelse av ulike interesser Eiere Likebehandling Vinningsformål Kreditorer Ansatte Ansvarsformen innebærer at det blir forskjeller i AS og ANS Hovedformålet med å opprette et selskap er å legge til rette for næringsvirksomhet, verdiskapning. Et sentralt hensyn når det gjelder organisering, er derfor effektivitet, at selskapet forvaltes på en effektiv måte, beslutninger kan treffes raskt av personer med tilstrekkelig innsikt Gjennomgående andre krav til organisering av AS og ANS – strengere krav til hvordan AS, hvor kreditorene bare kan forholde seg til selskapet, enn ANS I tillegg til effektivitet for driften – må se på de ulike interessene Eierne har satset og er initiativtakerne – hovedhensyn er at vinningsformål og likebehandling overholdes Kreditorene har mer på spill Ansatte skal alltid vernes, utsatt gruppe. Kan anses som kreditorer, har krav på lønn, allerede beskyttet av kreditorvernet som vi har snakket om mange ganger. Når det gjelder organene, har en rolle, og naturlig å snakke om dem separat

7 12.2 ANSVARLIGE SELSKAPER

8 DEN ENKELTE DELTAKER Eier deler av selskapet
Solidaransvar med selskapet Deltakerforvaltning jf. Sel § 2-20 Deltakerne kan foreta handlinger som er naturlige og rimelige i løpende drift Utover dette – krever samtykke fra de øvrige Begrensninger Kjennskap til at andre deltakere har motsatt seg Det er valgt styre eller daglig leder i selskapet Avvikende avtale Må hensynta den alminnelige lojalitetsplikten Sel § 2-4 – har vært gjennom Nå – spm om rolle i forvaltningen av selskapet Typisk inngåelse av omfattende kontrakt – skjønnsmessig vurdering Hvis det er valgt styre/daglig leder – kan likevel foreta handlinger for å avverge tap eller skade Lojalitetsplikt – er det i de øvriges interesse å få uttalt seg

9 SELSKAPSMØTET Obligatorisk organ
Øverste myndighet i selskapet jf § 2-8 (1) Løse regler om saksbehandling jf. § 2-11 Deltakelse – deltakere og evt ansatte jf. § 2-9 Stemmerett mv jf. § 2-12 Kun deltakere Krav om enstemmighet Fravikelige regler Mulig med ugyldige vedtak Kan treffe beslutninger i alle saker – evt instruere de som har kompetanse - alltid velge styremedlemmer, ansette daglig leder og fjerne styremedlem (2-13, 18 og 19) Innkalling – hensiktsmessighetskrav jf. § 2-11 Ikke formelt krav om møtes – deltakerne kan treffe beslutninger hvor som helst, med mindre det er krav om ansatterepresentanter. Loven forutsetter møte jf § 2-11 (4) Deltakelse – også styre og daglig leder jf. § 2-8 tredje ledd Praktisk å avtale flertallskrav og ikke enstemmighetskrav – utgangspunktet skyldes ansvarsformen Stemmevekten følger person (§ 2-12)

10 STYRET Forvaltnings- og tilsynsorgan Valgfritt jf. Sel § 2-13
Ansvarlig for den alminnelige forvaltningen av selskapet Velges av selskapsmøtet Saksbehandlingsregler basert på asl. Mest vanlig i store selskaper I mindre selskaper kan aksjeeierne like gjerne utøve kontroll direkte Hvis først et styre – alle vil være representert (dvs ikke praktisk med enestyre) Saklig kompetanse: Skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med deltakernes forutsetning – underlagt selskapsmøtet, kan instrueres. Dvs ikke frittstående Saksbehandling, henvisninger i § 2-15 2-16 – bygger på en forutsetning om møte, vedtaksførhet, halvparten. Flertallsregel i 2-16 annet ledd inhabilitet

11 DAGLIG LEDER Ikke obligatorisk
Ansvar for daglig ledelse jf. sel § 2-18 Unntatt saker av uvanlig art eller av stor betydning Beslutning fra selskapsmøtet Nødvendig å avklare kompetanse – de involverte må snakke sammen Hvis først daglig leder- han får ansvar Unntak fra unntak – for å unngå tap

12 12.3 AKSJESELSKAPER

13 DEN ENKELTE AKSJEEIER Eier alle eller en del av aksjene i selskapet
Innflytelse (rettigheter og forpliktelser) og representasjonsrett beror på størrelse på aksjepost antall aksjeeiere Ingen formell rolle – ikke forvalteransvar/rett Utøvelse av aksjeeiermyndighet skjer formelt på generalforsamlingen Rent faktisk – størrelsen vil ha betydning for hvordan dette blir innrettet Basert på lov – ingen formell rolle i forvaltningen Hører med i oversikten – deres verdier som forvaltes

14 GENERALFORSAMLINGEN (I)
Asl. Kapittel 5 – obligatorisk organ Ikke en fast forsamling – innkalles for å bli et organ Internt organ – representerer ikke utad Detaljerte regler, kan fravikes ved enighet jf. asl § 5-7 Ordinær og ekstraordinær generalforsamling Selskapets øverste myndighet Alt som ikke er lagt til andre organer Kan gi pålegg, omgjøre vedtak og kreve full info. Kan avsette aksjeeiervalgte styremedlemmer Finnes ikke permanent – man må innkalle til en Nytt i 2013 at reglene kan fravikes – del av forenkling basert på EU-innspill og Knudsen-innstilling Ordinær § 5-5, årlig, hovedformål å godkjenne regnskap og årsberetning Ekstraordinær § 5-6, nå beslutning er nødvendig for å gjennomføre et tiltak – f.eks vedtektsendring, kapitalforhøyelse Gf har makt over styret – styret skal tjene aksjeeiernes interesser. Samtidig ansvar for å oppfylle lovgivning mv. aksjeeierne kan være uenige – skal følge flertallet (nødvendig flertall for beslutningen) Særskilte oppgaver: § 5-18 om vedtektsendringer, § 8-2 om utdeling av utbytte

15 GENERALFORSAMLINGEN (II)
Detaljerte innkallings- og møteregler jf. asl. §§ 5-8 – 5-16 Viktig for å sikre transparens, likebehandling samt gjennomtenkte beslutninger Stemmerett og kapitalrepresentasjon Hver aksje gir en stemme jf. asl § 5-3 Ofte stemmerettsbegrensninger Ikke habilitetsregler Flertallsprinsipp Av hensyn til beslutningsdyktighet Lovfestede og vedtektsfestede krav om kvalifisert flertall Styret innkaller, tidsfrist på en uke jf. § 5-10 (beskyttelse ved konfliktsituasjoner, da er ikke samtykke til å fravike aktuelt) Forvaltningsrettigheter utøves ved å møte og stemme på gf Kan møte ved fullmektig Tanken er nettopp å ivareta egne interesser – kun mot å stemme om å forfølge krav mot en selv. Stemmerettsbegrensninger jf § 5-3 – Nordavis - person eller aksjeklasse Vedtektsendring jf § 5-18 – 2/3 Reduksjon av rett til utbytte mv 9/10, + endring av samtykkekrav og forkjøpsrett (omsetningsbegrensninger) Økning av forpliktelser – enstemmighet jf § 5-20

16 GENERALFORSAMLINGEN (III)
Forbud mot myndighetsmisbruk jf. Asl § 5-21 Beslutninger som er egnet til å gi en aksjeeier en urimelig fordel, på selskapets eller andre aksjeeieres bekostning Rt s (Sandakergården) Søksmål mot ugyldige beslutninger jf. Asl. §§ 5-22 – 5-24 Rettsmiddel for kontroll med lovligheten av gf’s beslutninger Reglene er litt merkelig utformet, ingen generell ugyldighetsregel Likevel ikke tvilsomt at lovstridige beslutninger kan kjennes ugyldige

17 STYRET (I) Obligatorisk organ - del av selskapets ledelse
Asl kapittel 6 – regler om: Styrets sammensetning Velges/fjernes av Generalforsamlingen Ansatterepresentasjon jf asl. § 6-4 Saksbehandling Habilitetsregler Beslutninger Vervet Nytt i 2013 – ett medlem mulig i alle selskaper Hvis bedriftsforsamling er de med og velger Flertallskrav, dvs majoriteten kan velge inn sine. Minoriteten sikrer seg gjerne, f.eks gjennom aksjeeieravtale Som regel møter, men må ikke i AS jf § 6-19, hvis styreleder mener noe annet er betryggende Daglig leder kan delta og forberede. Normalt – styremøter krever mye forberedelse av administrasjonen, legger ned mye arbeid for å få gjennom ønskede beslutninger Se på inhabilitetsbestemmelsen - § 6-27 særlig betydning fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse Bør ikke delta i behandlingen av spørsmålet, ikke i saken Tjenestetid, tilbaketreden mv

18 STYRET (II) Styrets forvaltningsansvar jf. Asl. § 6-12 og tilsynsansvar jf. § 6-13 Krav om forsvarlig organisering Oppfølgning av økonomiforhold Instruksjons- og omgjøringsrett Selskapets drift skal være i samsvar med lovgivning og vedtektene Herunder formålet med selskapet Lovpålagte oppgaver Handleplikt (§ 3-5), samtykke til aksjeerverv (§ 4-16) Godtgjørelse fra generalforsamling – ikke andre jf § 6-17 Gjelder hele selskapets virksomhet – drift av forretning og andre aktiviteter Må være lojal mot målsetning om å tjene penger Forsvarlig organisering lage rutiner og ordensregler, ansette god administrasjon, ansette daglig leder og lønn Gode regnskapsrutiner, sunn økonomi, planer og budsjetter for virksomheten Kan instruere daglig leder, omgjøre hans beslutninger. Kan legge frem saker for gf Treffe avgjørelse i saker som er utenfor daglig drift (daglig leder) men innenfor selskapets formål (gf) Avlønning – ut fra omfang og risiko, ikke resultatbasert jf. Corp. Gov. Bør ha retningslinjer for fastsettelse, langsiktig strategi Krav om 40 % i ASA jf. § 6-11a

19 DAGLIG LEDER Ikke obligatorisk i AS, men ASA (asl § 6-2)
Både organ og ansatt Myndighetsområde Rett og plikt til å stå for daglig ledelse Ikke saker av uvanlig art eller stor betydning Må følge styrets pålegg og retningslinjer Regler om inhabilitet og myndighetsmisbruk Asl §§ 6-27 og 6-28 Reguleres av aml, noen særregler + selskapsrettslig organ som skal følge opp selskapets formål. Ulike hensyn – f.eks er det ikke uvanlig å avtale fallskjerm mot oppgivelse av vern mot usaklig oppsigelse Lovlig regnskapsførsel, internkontroll, rett til å være med på styremøter Må få noe fri rådighet for å kunne utføre arbeid Unntaket – Nordenfjeldske creditreform Rt s Ellers, langvarige avtaler, sikkerhetsstillelse, lån (stor risiko eller forpliktelser)

20 BEDRIFTSFORSAMLINGEN
Asl. § 6-35 og asal. §§ 6-35 – 6-38 Krav ved mer enn 200 ansatte Oppgaver Velger styre Føre tilsyn med styret Uttalelser om årsregnskap Vedtak om rasjonaliseringer og investeringer Gir anbefalinger

21 13 REPRESENTASJON AV SELSKAPER

22 13.1 OVERSIKT Juridiske personer kan ikke handle selv
Legale stedfortredere – personer med lovbestemt representasjonsevne Representerer Tegner firma/har signaturrett for selskapet – binder selskapet i avtaleforhold Prokura jf. prokuraloven Kan gis av styret Kan opptre på vegne av selskapet – ikke fast eiendom Fullmakt jf. avtaleloven kapittel 2 Nødvendig med regler om hvem som kan representere og forplikte selskapet – del av reglene om selskapsorganene, utadrettet virksomhet Signerer som om man er selskapet Organkompetansen følger av loven og evt vedtekter/selskapsavtalen Kan være legitimert utover dette, dvs at selskapet blir bundet selv om det handles utenfor kompetansen – Andre grunnlag enn organkompetansen - prokura – særlig fullmaktstype, i alt som hører selskapet til - fullmakt – en person får rett til å disponere på vegne av en annen – oppdrag, stilling og kombinasjonsfullmakt Representasjonsmyndighet kan registreres i foretaksregisteret jf. denne loven

23 LEGITIMASJON Selskapet kan bli forpliktet selv om representanten mangler kompetanse Myndighetsoverskridelse Selskapsrettslige regler tilsvarende avtaleloven § 11 (1) Selskapet kan bli bundet hvis medkontrahenten er i god tro § 11.Har fuldmægtigen handlet i strid med forskrifter, som fuldmagtsgiveren har git ham, og forstod tredjemand det eller burde han forstaat det,1 blir retshandelen ikke bindende for fuldmagtsgiveren, selv om den ligger indenfor fuldmagten.2

24 13.2 AKSJESELSKAPER

25 REPRESENTASJONS- OG FIRMATEGNINGSRETT
Styrets egne rettigheter jf asl. § 6-30 Representerer selskapet utad Har signatur/firmategningsrett Styret kan gi fullmakt til å tegne firma jf asl. § 6-31 Styremedlem daglig leder navngitt ansatt Daglig leders rettigheter – asl § 6-32 Kan representere på sitt myndighetsområde -styret har ikke fått fullmakt fra selskapet, men forplikter pga organposisjon Saklig kompetanse – ingen begrensninger Styret som organ, ikke enkelt styremedlem Styret gir – til angitte personer – til å signere Daglig leders er begrenset

26 LEGITIMASJON (I) Asl. § 6-33 Subjektive forhold hos tredjemann
styret, fullmektig eller daglig leder kan forplikte selskapet utover sin rett Handler utover lovbestemt kompetanse Subjektive forhold hos tredjemann Tredjemann beskyttet med mindre han forstod eller burde forstått at myndighet var overskredet + strid med redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende Selskapet har bevisbyrden merk fregl. § 10-1; registrerte opplysninger kan forutsettes kjent Dvs hvis ikke god tro – disposisjonen blir ikke bindende for selskapet Persongruppen – andre reguleres evt av fullmaktsregler Burde forstått – ingen generell undersøkelsesplikt, kan legge til grunn at det ikke er begrensninger jf Panfish Redelighetskravet ikke så stor selvstendig betydning – mulig eksempel hvis handlingen faktisk var i selskapets interesse? Motstykke til at registrerte opplysninger kan forutsettes kjent – det som ikke er registrert kan ikke legges til grunn overfor tredjepart i god tro (10.2) § 10-1.(legitimasjonsvirkninger)I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjemanns rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne lov for å ha kommet til tredjemanns kunnskap.1 Meldepliktige forhold som ikke er meldt, og som er i strid med det som er registrert, kan ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann, med mindre denne kjente eller burde kjent forholdet

27 LEGITIMASJON (II) Myndighetsoverskridelser som er omfattet Unntak
Handling i strid med instruks, utenfor kompetanseområde Omfatter disposisjoner og meddelelser jf. Rt. 2006/268 (Panfish) Unntak Legale skranker, f.eks krav om vedtektsendring Omfatter ikke andre lovstridigheter enn myndighetsoverskridelse. F.eks ugyldig avtale jf. Rt s. 46 (Nimbus) – den måtte tas på NL 5-1-2 Daglig leder sa til medkontrahent at styreforbeholdet var løftet (i fiskeoppdrettsselskapet), ikke korrekt Var legitimert – myndighetsoverskridelse, godtroende slakteri Rettsvirkning – disposisjonen faller bort. Mulig bare delvis jf. Sandakergården (Rt s – delvis ugyldig avtale, lang leiekontrakt ble tillatt for kortere tidsrom, leiekontrakt ga en aksjeeier en urimelig fordel Mange teoretikere mener at bestemmelsen ikke får anvendelse i tilfeller hvor kompetanse er lagt til særskilt organ. F.eks endre vedtekter – styret blir aldri legitimert. Men ikke noe slik generelt unntak

28 Legitimasjon (iii) Særtilfelle – representanten har opptrådt i strid med lovens funksjonsfordeling Alminnelig antatt i teorien at det er grenser for hvor langt aksjeloven § 6-33 rekker F.eks aksjeloven § 3-8 er gyldighetsregel, styret kan aldri være legitimert til å inngå en slik avtale (?) Rt. 2015/600 (boligsameie, eierseksjonsloven § 43) Uttalelser om forståelsen av asl § 6-33, basert på ordlyd, forarbeider og juridisk teori Trolig ikke unntak for handlinger som krever godkjennelse av annet organ i sin alminnelighet

29 13.3 ANSVARLIGE SELSKAPER

30 REPRESENTASJON Reguleres i sel. § 2-21 Deltakerne
Alminnelig representasjonsrett Styret jf. annet ledd Representasjons- og firmarett hvis opprettet Daglig leder Representasjonsrett innenfor myndighetsområdet Avtalte begrensninger for styre og deltakere Hvilke personer som kan signere, at det skal skje i fellesskap (eneste mulige) Daglig leder – begrenset saklig (ikke styre) Deltakernes ryker hvis styre, men ikke for daglig leder Ingen saklige begrensninger for styret

31 LEGITIMASJON Sel. § 2-22 Første ledd – avtalte begrensninger
må være registrert for å kunne påberopes, evt må medkontrahent ellers ha vært i ond tro Annet ledd – myndighetsoverskridelser Kan ikke påberopes overfor godtroende Gjelder handlinger fra deltaker, styre og daglig leder Ikke selskapet som må godtgjøre ond tro Foretaksregisterloven § 10-1 gjelder her også

32 14. Overdragelse av andeler

33 14.1 Aksjeselskaper

34 AKSJEN SOM FORMUESRETTIGHET
Formålet med å eie aksje er normalt å tjene penger Avkastning – utdelinger Gevinst – realisasjon av aksjen Aksje er en formuesrettighet kan stiftes, endres, overdras, herunder være gjenstand for kreditorbeslag Salg reguleres av kjøpsloven – forutsatt i kjl § 81 Overgang reiser selskapsrettslige og kjøpsrettslige spørsmål Litt om rettslig situasjon ved salg av aksjer Kjøpsloven gjelder, det vil si hvis mangler ved aksjen, utløses misligholdsbeføyelser. Hva er mangler ved en aksje? Hvis f.eks selger har sagt at her blir det utbytte, og det ikke er riktig, mindre verdt. Det er også antatt at mangler ved selskapet, f.eks at selskapet har en forpliktelse som reduserer verdien, kan innebære mangel ved aksjer. Bodum – dette gjelder hvert fall hvis man kjøper alle aksjene i et selskap, kan likestilles med å kjøpe innmaten. Slags gjennomskjæring Det vil si at hvis forpliktelser som ikke er kjent, mangler ved utstyr, lavere inntjening enn opplyst, kan være mangel etter kjøpsloven eller salgsavtalen som ofte er omfattende. Ikke løst hvis lav andel Heretter – se på de selskapsrettslige spørsmålene som oppstår ved salg av aksje

35 ADGANG TIL Å OMSETTE AKSJER
Hensyn Eier vil ønske å råde fritt over sin formuesrettighet Selskapet kan ha behov for nye investorer – enklere hvis det er frittå selge aksjen Endring i eiersits kan være negativt for selskapet, kreditorer og andre aksjeeiere Loven utgangspunkt ASA: fri omsettelighet jf. asal § 4-15 (enkelt for investorer) AS: fri omsettelighet, med begrensninger jf. asl § 4-15 Sml ANS: ikke adgang til å overdra andeler Andre løsninger kan vedtektsfestes + ut fra at de har oppfylt sin forpliktelse ved å betale innskudd, blir ikke påført nye forpliktelser Ikke alltid det slår til – ikke uvanlig å låne penger til selskapet i dårlige tider, stille sikkerhet, pant i hus, hvis selskapet ryker, påføres tap. Dvs har en betydning hvem som er andre eiere ASA – aksjer omsettes gjerne på børs, upraktisk med begrensninger. Men kan avtales jf 4-15 første ledd AS – kan fravikes, men vanlig i praksis med begrensninger

36 MODIFIKASJONER I PRINSIPPET OM AKSJERS FRIE OMSETTELIGHET
Asl § 4-15 Styret skal samtykke til aksjeerverv Aksjeeiere har forkjøpsrett Andre regler kan vedtektsfestes Vanlig med omsetningsbegrensninger Personklausuler – krav til aksjeeiers egenskaper Erverver av aksjer må uansett melde fra om ervervet til selskapets styre jf asl § 4-12 For at styret kan ivareta ulike rettighetshaveres interesser De to hovedgruppene

37 KRAV OM SAMTYKKE TIL ERVERVER FRA STYRET
Lovens utgangspunkt er at styret skal samtykke til aksjeerverv jf asl § 4-15 (2) og 4-16 flg. Samtykke skal gis ved erverv fra nærstående Samtykke kan ellers nektes ved saklig grunn jf § 4-16 (2) Skal vurderes ut fra hva som er selskapets interesse Eks: Holde konkurrenter ute, hindre høy konsentrasjon av aksjer Sentrale dommer Rt s – Østlendingen (saklig grunn) Rt s. 241 – Stangeskovene (ikke saklig grunn) Det kan bestemmes i vedtektene at f.eks ett eller flere styremedlemmer kan gi samtykke, evt daglig leder. Hvis ikke vedtektene, vanskelig å være legitimert? Generalforsamlingen kan alltid overstyre 4-16 (2) 2. pkt Saklig grunn (1. pkt) - vedtektene kan gi føringer på hva som er saklig grunn – vilkår jf. 2. ledd siste pkt Formålet/virksomhetsangivelsen kan legge begrensninger – kjerneeksempelet er at man ønsker lokal forankring med spredt eierskap, det kommer inn en finansiell investor utenfra. F.eks nisjebedrift, saklig å nekte salg til kjedebutikk Også føringer fra Generalforsamlingen og styrepraksis, samt tegningsdokumenter – diskutert i Østlendingen (ikke avgjørende) Ikke saklig – nekte for å gjøre aksjene lite attraktive, holde prisen nede, for selv å kunne kjøpe aksjer Østlendingen Overdragelse til to kommersielle aktører Formål s. 1683 Regulering av saklig s – i det følgende spørsmål om vedtatte retningslinjer, instrukser fra GF, traff ikke Problemstilling s. 1691 Lovtolkning s flg Stangeskovene Også salg til kommersiell investor, var aksjeeier fra før (sveaas) 28 % Viser til at loven er endret slik at utgangspunktet er samtykke (tidligere fri omsettelighet) – pkt 41. Spm om dette får betydning for tolkning av krav til saklig grunn Interesseavveining jf pkt 46, likebehandling jf pkt 47 Styrket posisjon + ikke familie (54) Negativt flertall punkt 58 Formål punkt 61 – rent forretningsforetak punkt 62 Gjelder også erverv fra eksisterende aksjeeiere med forkjøpsrett – Halden Arbeiderblad, Rt 2008 s. 298

38 KRAV TIL SAMTYKKE (FORTS)
Domstolene er forsiktige med å overprøve styrets vurdering Det kreves «forholdsvis tungtveiende grunner» for å sette til side samtykkenektelse (Østlendingen) Men domstolene kan prøve om oppgitte grunner er forankret i selskapets virksomhet (Stangeskovene) Virkningene av nektelse reguleres av § 4-17 Ulike alternativer – formål å unngå tap på erververs hånd Neste spørsmål er hvorvidt domstolene ønsker å overprøve styrets vurderinger – litt annen dimensjon, tilsvarende overprøving av forvaltningsvedtak Østlendingen s flg Stangeskovene punkt 49

39 (ii) VEDTEKTSFESTEDE PERSONKLAUSULER
Vilkår i vedtektene om at nye aksjeeiere må ha visse egenskaper jf asl § 4-18 Kvalifikasjonskrav Kvantitative begrensninger kan vedtektsfeste regler om konsolidering av nærstående aksjeeiere Rt s (Nordavis) Styret skal nekte samtykke ved manglende overholdelse av vedtektenes krav Salg til noen som ikke oppfyller vilkårene – selskapet kan kreve tvangssalg (annet ledd) bosatt, familie, yrkesbakgrunn, ansatt Eiertak, forhindre stor aksjeeier Undergruppe av samtykkekrav – egne vilkår - mulig å komme seg ut selv

40 (iii) FORKJØPSRETT TIL AKSJER
Aksjeloven § 4-19 flg Inntrer for aksjeeiere når eierskifte er inntrådt Styret skal varsle aksjeeierne (§ 4-20) Aksjeeierne må melde fra innen tidsfrist Forholdsvis rett for alle aksjeeiere (§ 4-22) Innløsningssum baseres på virkelig verdi jf. asl § 4-23 (2) Utgangspunkt avtalt pris Virkelig verdi er vanskelig, to profesjonelle kan komme til helt ulik verdi. Markedsverdi, ingen fasit. Men her et utgangspunkt i avtalt sum, presumsjon for markedspris Kommer tilbake til beregning av innløsningssummer i morgen

41 OVERGANG AV RETTIGHETER SOM UTLEDES AV AKSJEN
AS: skjer ved registrering i aksjeeierbok, Asl § 4-2, full kongruens ASA: Selgers rettigheter opphører ved bindende avtale om salg Erververs rettigheter oppstår ved registrering, jf. Rt s (Polaris). Dvs periode hvor ingen kan stemme, med mindre noe annet er avtalt jf. asal § 4-2 - Innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-7 - Innføring i aksjeeierboken som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter, jfr. asl.§ 4-2 – frem til dette, overdragers rettigheter Forpliktelser: Erververen trer inn i overdragers, jfr. § Derunder bundet av vedtektene slik de er på overdragelsestidspunktet.

42 14.2 Ansvarlige selskaper

43 OVERDRAGELSESFORBUD Andeler i ANS er ikke overdragelige jf sel § 2-28
Deltakerne skal ha kontroll på hvem som er medansvarlig for forpliktelser Kan gjøres unntak i selskapsavtalen eller i selskapsmøte Deltakers kreditorer likevel beslagsadgang jf deknl. § 2-2 Hvis salg av andel § 2-30 – erverver trer inn i forpliktelser, men avhender hefter fortsatt Regressadgang Motstykket: Deltaker har rett til uttreden med 6 måneders varsel Direkte eller innfortolkes

44 15. mislighold, ugyldighet og sanksjoner i AKSJESELSKAPER
Manglende overholdelse av forpliktelser – konflikter – løsningsalternativer – sanksjoner Vi har sett at posisjoner i selskaper gjerne er avtalebasert, og at selskapsretten er en del av obligasjonsretten. Ikke til å komme forbi at det er mange konflikter i selskapsforhold, mellom ulike aktører. I obligasjonsrettslig terminologi vil det da ofte bli spørsmål om noen har misligholdt sine forpliktelser, om det foreligger ugyldighet og hvilke sanksjoner partene eventuelt har tilgjengelig. Det er temaet i dag

45 15.1 OBLIGASJONSRETTSLIGE UTGANGSPUNKTER

46 UTGANGSPUNKTER Mislighold og ugyldighet i obligasjonsretten generelt
Manglende overholdelse av partenes rettigheter og forpliktelser Sanksjoner Aksjeselskapsrettens særtrekk Er både avtalebasert og lovregulert (dels preseptorisk) Flere involverte parter Flere typer forpliktelser Andre grunnlag for forpliktelser Andre konsekvenser av manglende overholdelse Har kontraktsgjenstanden en mangel, har debitor overholdt opplysningsplikten og gitt riktige opplysninger. Er kontrakts- og avtalerettslige regler oppfylt? Ulike regimer for å håndtere manglende overholdelse av forpliktelser – litt avhengig av hva man ønsker å oppnå hva som påberopes. Ulike sanksjoner – prisavslag, heving, erstatning Selskapsretten – en del særtrekk. Mye frivillighet – stifte, tegne, kjøpe aksjer Med mye større vekt på lovgivning – gjør at mislighold her – videre innhold enn i obligasjonsretten ellers. Den tradisjonelle obligasjonsrettslige læren blir bare et utgangspunkt For å få en oversikt, skal først se på disse særtrekkene; partskonstellasjoner, grunnlag for forpliktelser og aktuelle sanksjoner. Deretter gå inn på de ulike reglene

47 General-forsamlingen
AKSJESELSKAPER aksjeeier 100% aksjeeier A aksjeeier B 50% 50% General-forsamlingen Styret (x, y, z) Selskapet AS Kreditor Bedriftsforsamlingen Bare minne om strukturen. Parter – ulike organene, enkeltpersoner + tredjeparter. Handlinger som får betydning for flere, flere interessemotsetninger. Styret kan treffe vedtak for å ivareta interessene til kreditorer, i strid med aksjeeiernes. Generalforsamlingen kan treffe vedtak for å sikre aksjeeiere, i strid med ansattes interesser. Daglig leder Økonomi-ansvarlig Saksbe-handler Revisor

48 PARTSKONSTELLASJONER
Tillitsmenn og selskapet Aksjeeier og selskapet Aksjeeierne i mellom Særtilfelle, mellom ny og tidligere aksjeeier, kjøpsloven gjelder Selskapet, og/eller tillitsmenn, mot kreditorer Mange partskonstellasjoner i en konflikt Styremedlemmer og daglig leder: Avtale om styreverv eller ansettelsesavtale, engasjement til å ivareta selskapets interesser. Kompetanse til å treffe vedtak, foreta handlinger. Hvis selskapet er misfornøyd, spørsmål om å angripe vedtak, fremme krav mot tillitsmannen Uenighet knyttet til innskudd eller utdelinger. Avtale med aksjeeier om f.eks å kjøpe noe, leie noe fra selskapet – regler for å sikre armlengdes avstand, ikke tapping av verdier. Generalforsamlingen har kompetanse, selskapets øverste, må likevel følge lovregler og avtaleforpliktelser Slike konflikter kan være mellom deltaker og selskap som sådan eller mellom aksjeeiere I tillegg – mellom selskapet og evt tillitsmenn mot kreditorer

49 MISLIGHOLD I SELSKAPSRETTEN
Grunnlag for å utlede rettigheter og forpliktelser Lov Ulovfestede prinsipper Vedtekter Aksjeeieravtale/uformelle avtaler mellom deltakere Nødvendig å fastlegge forpliktelsenes innhold Tolkning, utfylling og evt. sensur Ulike former for mislighold truffet rettsstridig vedtak Mislighold av avtaleforpliktelse Begått rettsstridig handling Hvis en av partene er misfornøyd, ønsker å fremme et krav mot noen. Vi må vurdere om det foreligger mislighold. For det første - hvilke grunnlag har vi for å statuere forpliktelser? Altså mer sammensatt enn ordinært kontraktsforhold, normalt en avtale, kanskje med tilleggsavtaler, og noe lovgivning, normalt deklaratorisk For det annet – vi må avgjøre hvilke forpliktelser som kan utledes av disse grunnlagene. Ikke sjelden uenighet om forpliktelsenes innhold, må fastlegges. Da oppstår avtalerettslige spørsmål – vi må foreta tolkning, utfylling og eventuelt sensur av inngåtte avtaler. Spørsmål om det gjelder særskilte selskapsrettelige regler. For det tredje – hvilken type handling er det vi er misfornøyd med. Normalt, motpart i en avtale har ikke levert kontraktsmessig ytelse, kontraktsgjenstanden har ikke de forespeilede egenskapene. Det kan være noen som har truffet et vedtak, man har selv inngått en avtale som er misligholdt, eller noen har begått en rettsstridig handling. Hva slags mislighold er aktuelle? Organ har truffet vedtak, en person eller organ har inngått avtale eller begått rettsstridig handling Vedtakene fra organene er mer aktuelt enn i alminnelige obligasjonsrettslige spørsmål

50 SANKSJONER/LØSNINGER VED MISLIGHOLD
De klassiske sanksjonene: Heving/ugyldighet erstatning Frivillig salg av aksjer/andeler Dog med lovregulerte eller vedtektsfestede omsetningsbegrensninger Særlige aksjerettslige sanksjoner/løsninger For det første – enkelte av de klassiske obligasjonsrettslige sanksjonene er anvendelige. Avtale kan heves eller erklæres ugyldige. I tillegg kan vedtak kjennes ugyldige. Erstatning kan kreves av enkeltpersoner eller av selskapet som sådan Eks – tegnet aksjer, får dagen etter vite at egenkapitalen var tapt. Heve avtalen? Erklære den ugyldig? Eks – styret har ikke sørget for forsvarlig egenkapital, selskapet og dermed aksjeeierne lider tap. Erstatningskrav? Utgangspunktet ja, men en del begrensninger som jeg skal se nærmere på. Men det er en del selskapsrettslige regler for å forebygge misligholdssituasjoner hvor en part kan gjøre beføyelser gjeldende og som gir spesialtilpassede løsninger. For det første hvis aksjeeier er misfornøyd, vil ofte kunne selge aksjen. Ikke et alternativ i alminnelige kontrakter å selge seg ut. Det kan som vi snakket om i går være omsetningsbegrensninger som gjør det vanskelig å selge, men utgangspunktet er at det skal være mulig å komme seg ut. Hvis konflikt, vil være ønskelig for de gjenværende å samtykke til salget. Den prefererte løsning, og lovgivers forutsetning, hvis samarbeidet går surt. Skjer ofte i praksis, i stedet for å ta en rettslig fight

51 LOVREGULERTE SANKSJONER
Konflikter skal kunne løses – aksjeeiere er gitt rettigheter for å kunne ivareta sine interesser Økonomiske; rett til utbytte Organisatoriske; omgjøringsmuligheter, rett til å kreve granskning Konkrete gjenopprettingstiltak - restitusjon til selskapet Utbytte i strid med kriteriene i asl § 8-1 Ulovlig kreditt/sikkerhetsstillelse i strid med asl § 8-7 Generelle alternativer for å avvikle samarbeidet Innløsning/utløsning av deltaker oppløsning av selskap For øvrig – lovgiver har laget mottrekk i ulike situasjoner Eks utbyttereglene – er laget slik at ikke en aksjeeier kan få ut sin del av overskuddet, utdelinger skal skje gjennom utbyttereglene som sikrer alle (3-6 jf. 8-1). Skal hindre skjevhet og skal sikre at aksjeeierne får ut noe og dermed blir fornøyd Gf kan omgjøre styrevedtak hvis misfornøyde med styrets arbeid. aksjeeier som mener det er uregelmessigheter kan kreve granskning – reglene i § 5-25 flg. Slike regler kan ses på som tiltak for å løse opp i konflikter uten tvist. Når det er sagt, granskning spisser konflikten. Vi kan se kort på reglene – 10 % kan kreve, tingretten oppretter, selskapet betaler, selskapet skal bidra med opplysninger. Kan bli enorme kostnader, fort flere millioner , som ikke nødvendigvis bedrer samarbeidsklimaet. Men risikoen for granskning, og resultatet bidrar til å oppklare hva som har skjedd, kan ses på som konfliktforebyggende. Noen konkrete tiltak – restitusjon av ulovligheter. Gjenoppretting jf § 3-7 og § 8-11 I andre tilfeller – ikke rettet opp ved utdelinger eller løsning på bakgrunn av resultat av granskning eller oppretting av feil – grunnlaget for ytterligere samarbeid er ødelagt, aksjeloven har regler for å avvikle samarbeidet. Det var en oversikt – skal nå gå inn på de ulike temaene.

52 15.2 partenes ALMINNELIGE forpliktelser - og mulige mislighold
Først se på forpliktelser – har vært innom før, men oppsummere i relasjon til misligholdssituasjon

53 AKSJEEIERES ALMINNELIGE FORPLIKTELSER
Hovedforpliktelse Gjøre opp innskuddsforpliktelsen Ikke noe annet han «må» Hvis han møter på generalforsamlingen Overholde generalklausulen om myndighetsmisbruk jf. asl § 5-21 Generelle krav/biforpliktelser Opptre forsvarlig – forutsatt i asl § 17-1 Den alminnelige lojalitetsplikten Hva innebærer det å være aksjeeier? Kontantbetaling, motregning eller tingsinnskudd etter kapittel 2 Ikke annet – jf. asl 1-2 (2) 17-1 – les, forutsetter at aksjeeier kan opptre uaktsomt, bygger på en forutsetning om lojal og forsvarlig opptreden. Ad lojalitetsplikten – det er avtaleforhold mellom aksjeeierne, vedtektene, evt aksjeeieravtaler Disse gjelder for alle – men størst vekt i små selskaper

54 AKSJEEIERES MISLIGHOLD
Myndighetsmisbruk overfor minoritetsaksjeeier på generalforsamling Inngåelse av avtale som overfører verdier til hans eget selskap Bruk av tingsinnskudd som har lavere verdi enn opplyst Motarbeide selskapets virksomhet ved negativ omtale, konkurrerende virksomhet Omgåelse av stemmerettsbegrensninger For å synliggjøre hva vi snakker om Mislighold overfor annen aksjeeier Mislighold overfor i første omgang selskapet – ansvar etter asl. § 2-14 Brudd på lojalitetsplikt, aksjeeieravtale

55 STYREMEDLEMMERS ALMINNELIGE FORPLIKTELSER
Representant for selskapet – skal ivareta dettes interesser (selskapsinteressen) Aksjeeierne Kreditorer andre Lojalitetsplikt – ikke sette egne interesser foran selskapets Lojal utførelse av styrets oppgaver Forvaltningsansvaret Tilsynsansvaret Var gjennom i går – må vurderes særskilt hvor langt forpliktelsene går Sentralt utgangspunkt – selskapet selv kan ikke handle, man er engasjert for å ivareta selskapets interesser, må ta aktive grep. Omfanget av forpliktelsene varierer, klart at ny styreleder i Telenor har enorme forpliktelser i den situasjon selskapet er i, enklere å sitte i et eiendomsselskap med en fast eiendom som leies ut. Men uansett, man skal tenke seg godt om før man sitter i selskapets styre. Lojalitetsplikt – særlig utslag Styremedlem kjøpte et krav mot selskapet, for å inndrive. Burde ikke, burde latt selskapet få muligheten for å gjøre opp - Kan innebære taushetsplikt, konkurranseforbud, opplysningsplikt

56 STYREMEDLEMMERS MISLIGHOLD
Styret overholder ikke sine oppgaver i loven Manglende overholdelse av handleplikten i asl § 3-5 Mangelfulle kontrollrutiner i selskapet Åpner for avgiftsjuks Styremedlemmet misligholder sitt oppdrag Utnytter kunnskap om forretningsmulighet fått fra selskapet til egen vinning

57 15.3 løsningsalternativer og sanksjoner
Ser da på de generelle sanksjonene, forutsetter at det ikke løses fullt ut med restitusjon eller lignende

58 INNLØSNING AV AKSJEEIER ETTER EGET KRAV
Asl § 4-24; rett til innløsning ved tungtveiende grunner Myndighetsmisbruk Annen aksjeeiers misbruk av innflytelse Alvorlig og varig motsetningsforhold Ulovfestede prinsipper? Rt s. 931 (Inco) Unntak i annet ledd hvis vesentlig skade for selskapet eller det utpekes en kjøper Selskapet kan evt overta aksjene jf. fjerde ledd Aksjeeier får tilgang til selskapskapitalen Lempeligere vilkår kan vedtektsfestes Salg kan være et alternativ – en måte å realisere verdiene på - ikke alltid kjøpere, til riktig pris Men selskapet – mister kapital. Derfor interessemotsetning Myndighetsmisbruk - § 5-21 eller § 6-28 LG (usikret lån til annen aksjonær) Annen aksjeeiers misbruk av innflytelse LA (Bergshav Holding AS) A påvirket B’s utbyttemuligheter Alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjonærer LA Ektepar drev tannlegepraksis i AS de eide sammen Separasjon – A tok ut høyere lønn enn tidligere avtalt Alle tre alternativene var oppfylt for utløsning av B Rett til innløsning ved tungtveiende grunner Nærmere angitte vilkår Misligholdssituasjoner og andre konflikter - I teorien antatt at også andre tungtveiende grunner enn de angitte i § 4-24 første ledd kan påberopes Eks. skilsmisse, forulemping Sikkerhetsventil jf. O. prp. Nr. 21 ( ) hvis vesentlig skade for selskapet eller for øvrig virke urimelig Motsatt Bergshav Holding: innløsning ville lede til frigjøring av ressurser for selskapet – betydelig antall tidligere rettstvister Forutsetter søksmål fra aksjonær Selskapets aksjekapital reduseres Aksjeeier får tilgang til selskapskapitalen Lempeligere vilkår kan vedtektsfestes Kan være alternativ til oppløsning jf asl. § 16-19 Krav må fremsettes innen rimelig tid, altså reklamasjonsfrist jf den vi kjenner fra kjøp og andre kontrakter

59 UTLØSNING AV AKSJEEIER MOT HANS VILJE
Asl § 4-25 – aksjeeier kan bli utløst Krenket selskapsforholdet vesentlig Alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften (RG 2004 s. 790, TVI-OTIR/06) Andre tungtveiende grunner Unntak – det finnes en kjøper (3. ledd) Generalforsamlingen vedtar etter forslag fra styret Radio Elektro Mandal AS har over lang tid ikke evnet å opptre som et aktivt medlem av kjeden verken i form av omsetning, vareutvalg eller deltagelse i de salgskampanjer som kjeden arrangerer. Sanksjon – og mulighet for mislighold, hvis vilkårene ikke er oppfylt Generalforsamlingen vedtar etter forslag fra styret jf. § 4-24 annet ledd Ikke krav fra enkeltaksjonær Fastsettelse av innløsningssum og teknisk gjennomføring som ved innløsning jf. § 4-25 tredje ledd Dog krever alternativet salg til tredjemann aksjonærens godkjennelse Mulig med suspensjon av aksjonærrettigheter mens saken pågår jf 4. ledd siste pkt. Høy terskel, aktuelt ved sjikane, uansett lojalitetsplikt Rystad Energy Ansatte var aksjeeiere, en som sluttet, ikke slik at han måtte selge aksjene som det ofte er, men da startet problemene Ble vedtatt rettet emisjon hvor bare ansatte fikk tegne seg, var ok, men ikke godtatt Krav om granskning aksjeeier sendte mailer om ledelsen – verste psykologen hadde sett Tilbød ansatte jobb hos ham

60 OPPLØSNING AV SELSKAPET
Asl § 16-19 Krav fra aksjeeier overfor domstolene Myndighetsmisbruk + særlig tungtveiende grunner taler for oppløsning Skal mye til før vilkårene er oppfylt Mer aktuelt med ordinær avvikling Involverer kreditorer etc Kan bli innløsning i stedet

61 HR-2016-1439-A (BERGSHAV HOLDING) (i)
Familekonsern, med to brødre som hovedeiere i morselskapet, Bergshav Holding AS A eide gjennom heleid selskap 73 % (A-aksjer) B eide 27 % (B-aksjer, uten stemmerett) Det ble utbetalt lite utbytte fra selskapet i flere år B hadde tidligere krevd og fått høyere utbytte jf. asl § 8-4 A svarte med å vedta kapitalforhøyelse for å dekke utbytte B mente A begikk myndighetsmisbruk og krevde Oppløsning jf. asl § 16-19 Innløsning av sine aksjer jf. asl § 4-24

62 HR-2016-1439-A (BERGSHAV HOLDING) (ii)
Høyesteretts vurdering av krav om oppløsning: Manglende utbyttebetalinger (utsulting) kan være myndighetsmisbruk jf. asl § 5-21 det forelå ikke «særlig tungtveiende grunner» i det aktuelle tilfellet Høyesterett fant at vilkårene for innløsning av Bs aksjer var oppfylt Det forelå tungtveiende grunner for innløsning Innløsning skulle skje basert på selskapets underliggende verdier Tilsvarende Rt s. 713 (Norway Seafoods) og ikke Rt s (Flesberg)

63 HEVNING/UGYLDIG AVTALE
Avtale om aksjetegning Ugyldighet kan påberopes frem til registrering jf. Asl § 10-2 – kreditorhensyn begrenser Praktisk ved avtale om tingsinnskudd Aksjeeieravtale Alminnelige avtalerettslige prinsipper Selskapsforholdet Innløsning, utløsning og oppløsning Kan være aktuelt for avtaler som inngås fortløpende. F.eks avtale om å tegne aksjer – ok frem til registrering. Etter dette tilsier hensynet til kreditorene at aksjeeieren skal være bundet. Avveining mellom interesser. Asl § 2-10. Fast profit, betalte inn forskudd, ble satt i trade, og puttet i lommen. Hvis kjent, kunne hevet tegningsavtalen og fått igjen pengene Merk - heller ikek fremme erstatningskrav mot selskapet, det ville også påvirke kreditorenes dekningsgrunnlag. Labogas, Rt s (1471). Samme poeng, registrering avskjærer Hele selskapsforholdet – må skje gjennom regler om innløsning elelr oppløsning

64 UGYLDIGE VEDTAK Generalforsamlingsvedtak – asl. § 5-22 Styrevedtak
Loven definerer ikke ugyldighetsgrunnene Vedtak i strid med materiell og personell kompetanse – ugyldig Saksbehandlingsfeil – ugyldig ved innvirkning Styrevedtak Ugyldighet basert på alminnelige prinsipper Beslutninger i strid med loven Kan ikke påberopes overfor godtroende tredjemann Område som er ulovfestet, egentlig veldig rart i en så detaljreguler lov Den åpenbare er myndighetsmisbruk, mye rettspraksis Viktig del – unntak fra rettslig interessekravet Rt s (Winge Reisebureau) Innvirkningskrav ved restitusjon av ulovlig utbytte jf. Gammel 12-8 (nå 3-7) samt 9-17 (5-22). For meg er det tilstrekkelig å peke på at når det gjelder tilsidesettelse av regler som er vesentlige for at aksjeeiere skal kunne ivareta sine interesser på generalforsamlinger, må det oppstilles en sterk presumsjon for at feilen har hatt betydning Frist på 3 måneder jf. § 5-23 Utvidet rettskraft jf. § 5-24 brudd på innkallingsregler – ubetinget ugyldighet jf. § 5-23 Angitte personer – andre med rettslig interesse jf. tvisteloven

65 ERSTATNINGSANSVAR - ANSVARSGUNNLAG
Alminnelig culpaansvar Omfatter styremedlemmer, aksjeeier, daglig leder mfl. Asl. § 17-1 første ledd, suppleres av ulovfestede prinsipper Domstolene foretar gjerne en toleddet vurdering Foreligger brudd på en aksjerettslig plikt (objektiv vurdering) Er det utvist uaktsomhet i den forbindelse (subjektiv vurdering) Medvirkeransvar Asl § 17-1 annet ledd Kan gjelde aksjeeier som opptrer uformelt, rådgivere, familiemedlemmer Paralleller til profesjonsansvar, ikke helt det samme – normalt høye forventninger Vanlig å si at ansvaret har en objektiv og en subjektiv side, pliktovertredelse + klanderverdig. Kompetanse og ansvar henger sammen. Må gå gjennom pliktene– er det overtredelse av en plikt. Forarbeidene – regler som skal avbøte på uheldige virkninger av ansvarsbegrensningene for deltakerne Økt praktisk betydning, sterk økning i antall saker. Særlig kontraktsparter/kreditorer som lider tap, går på selskapet i stedet.

66 UAKTSOMME HANDLINGER Styremedlemmers uaktsomhet Aksjeeiers uaktsomhet
Handler i strid med plikt i lov eller vedtekter Presumsjon for uaktsomhet Opptrer i strid med lojalitetsplikten Setter egne interesser foran selskapets Mislighold av taushetsplikt Skal mye til før feilslått forretningsmessig risikovurdering er uaktsom Aksjeeiers uaktsomhet Stemme for ulovlig eller skadelig vedtak Manglende overholdelse av andre aksjerettslige plikter Daglig leders uaktsomhet

67 HR A (HÅHELLER) (i) Ektepar overførte kontraktsforpliktelser til AS Selskapet oppfylte ikke kravene i asl § 3-4 Og kunne heller ikke "ha noen rimelig forventning om å oppnå dette innen overskuelig framtid« Dissens 4-1 Høyesterett bekrefter at pliktbrudd utgjør presumsjon for uaktsomhetjf § 17-1 Ansvar for hustruen som enestyre Uaktsomt å påta seg en kontraktsforpliktelse selskapet ikke kunne oppfylle Kontraktsmotparten ble eksponert for tap Ansvar for ektemannen som medvirker

68 HR-2016-1440-A (Håheller) (ii)
Ansvar for hustruen som 100 % aksjeeier Avsnitt 81: «Å overdra leieavtalen til et åpenbart underkapitalisert selskap, hvor Lærdals burde ha skjønt at selskapet ikke ville kunne oppfylle avtalen, og på den måten kvitte seg med det personlige ansvaret, innebærer et misbruk av aksjeselskapsformen.» Den uaktsomme handlingen må være både å stifte selskapet med det formål å overta kontrakten, og overdra den Ansvar for ektemannen som medvirker Bygger på en forutsetning om at han har deltatt i beslutningen om å overføre kontrakten

69 ERSTATNINGSANSVAR – HVEM KAN FREMME KRAV
Selskapets krav basert på asl § 17-1 Selskapet kan fremme krav hvis selskapsinteressen er rammet Ikke hvis bare en enkeltkreditor er rammet, men kreditormassen generelt Rt s (Ytternes) Tredjemenn som har lidt tap kan fremme krav etter § 17-1 Krav som utgjør andel av selskapets tap, står tilbake for selskapets krav (§ 17-6) aksjeeiere kan fremme krav på selskapets vegne (§ 17-4) Ytternes Om Stiansen: Når det er opprettet et aksjeselskap, har aksjeeierne skilt ut en del av sin formue, som deres ansvar som aksjeeiere er begrenset til, og som på den annen side selskapets kreditorer har fortrinnsrett til. Kreditorenes interesse i å ha selskapsformuen som dekningsobjekt, er også en selskapsinteresse. …Det avgjørende for om erstatningskravet kan reises av konkursboet må, slik jeg ser det, være om ansvarsgrunnlaget er knyttet til selskapet, og om erstatningen skal gå inn i boet til fordeling blant kreditorene etter konkurs- og dekningslovens regler. Det er da fortsatt tale om selskapets tap, og om selskapets krav. Praktisk med tredjemann hvis selskapet ikke er ansvarlig, jf. Reglene om tegning f.Eks brudd på handleplikten – rammer alle kreditorene, ikke særskilt 1. Selskapet vil også ha et krav Medvirkeransvar

70 16. Mislighold og ugyldighet i ANS

71 ANSVARLIGE SELSKAPER Selskapet ANS Deltaker A Deltaker B Styret
50% 50% Selskaps-møtet Styret (x, y, z) Selskapet ANS Kreditor Daglig leder Økonomi-ansvarlig Saksbe-handler Revisor

72 16.1 GRUNNLAG FOR MISLIGHOLD
Lovpålagte forpliktelser Konkurranseforbud i sel. § 2-23 Alminnelige prinsipper – lojalitetsplikten Selskapsavtalen Tolkes i samsvar med alminnelige prinsipper, merk lojalitetsplikten står sterkt Avtaleloven § 36 gjelder Enklere, ikke nødvendigvis innskudd

73 16.2 løsningsalternativer og sanksjoner

74 UTLØSNING AV DELTAKER ETTER EGET KRAV
Oppsigelse med 6 måneders frist – sel. § 2-32 (1) Ingen krav til grunn Kan fravikes i avtale – kan sensureres Utløsning på særlig grunnlag – sel § 2-32 (2) Øyeblikkelig virkning – krav innen rimelig tid tre alternative vilkår – vanskelig å fortsette samarbeidet Virkninger Får ut en andel av selskapets verdi Hefter overfor kreditorer, med mindre fritak Regressregler overfor andre deltakere Altså en regel som ikke finnes i aksjeloven – kun i misligholdstilfeller, her gjelder det generelt. Oppsigelsesrett Hvis fraveket i selskapsavtalen, kan bli aktuelt med rimelighetssensur Ligner heving – vesentlig mislighold Labogas, halvannet år, for sent ND

75 UTLØSNING PÅ SELSKAPETS INITIATIV
Fire alternative vilkår – tungtveiende grunner Selskapsmøtet treffer vedtak, evt. fremmes krav overfor domstolene Ugyldighetssøksmål mot vedtak er mulig

76 OPPLØSNING AV SELSKAPET
Enstemmighet på selskapsmøtet Sel § 2-37 (2) Krav fra en deltaker – vesentlig mislighold, tungtveiende grunner Avviklingen sel §§ 2-38 – 2-41 Forpliktelser betales eller sikres Campingplass-saken LB De to eierne, ikke adgang til å overdra andeler, heller ikke til familie Den ene nærmet seg pensjonsalder, ville overdra til sønnen, ikke aktuelt for den andre. Han ønsket å oppløse selskapet, den andre svarte med utløsning. Ikke fullgodt, innebar at den andre ville få sitte med selskapet, kunne så overdra til sin sønn. Ikke rimelig LR la vekt på drift i hele yrkeskarrieren, burde komme likt ut selv om en nådde pensjonsalder før en annen og derfor oppløsnig.

77 HEVING OG UGYLDIGHET Alminnelige obligasjons- og avtalerettslige regler Få begrensninger Avtaler – herunder selskapsavtalen følger alminnelige prinsipper Vedtak: Ingen regler som asl § 5-22 – likevel ikke tvilsomt at selskapsmøtets beslutninger kan kjennes ugyldig (eks campingplass)

78 ERSTATNINGSANSVAR For selskapet For andre – sel. § 2-43
Lite praktisk, bedre å gå på deltakerne For andre – sel. § 2-43 deltakerne styret/daglig leder Hvis bemidlet selskap, naturligvis aktuelt Enklere her, ansvarsbegresningen skaper ikke forventninger om skadesløsholdelse – kan fremme krav mot deltakerne


Laste ned ppt "v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google