Forelesninger i familierett Våren 2017 Professor Tone Sverdrup

Forelesninger i familierett Våren 2017 Professor Tone Sverdrup
Velkommen ! Forelesninger i familierett Våren 2017 Professor Tone Sverdrup Første gang gjennomgås: ”Familieretten” fram til side 121 med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

Kunnskapskrav (JUS1211) Studenten skal ha god kunnskap om:
Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer. Fastlegging av eierforhold i ekteskap og samboerforhold Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler. Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør Studenten skal ha kunnskap om: Vilkårene for ekteskapets inngåelse og oppløsning samt reglene om ektefellers underholdsplikt Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett) Hovedreglene om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett

Hovedlitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten, 8. utgave 2016 Følgende avsnitt vil, sammen med utdraget fra Parkinsons bok, dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § Patrick Parkinson, Family Law and the Indissolubility of Parenthood, Part Six: The Future of Family Law, Cambridge University Press, 2011 (s ).

Familierett – fem sentrale lover
Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) Familierett – fem sentrale lover Grunnloven § 102 (familieliv) og § 104 (barn) EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) BK (FNs barnekonvensjon)

Andre aktuelle lover: Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.)
Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.) Avtaleloven 31. mai 1918 nr. 4 (avtl.)

Rettskildebildet ellers
Lovforarbeider Rettspraksis Litteratur Reelle hensyn

Ekteskap og samboerskap
To selvstendige individer som lever i et fellesskap Hva er problemet? Kan de ikke ha atskilt økonomi? Begge har jo gjerne inntekt

Inntekt = forbruk + investering/sparing

Et par utgjør et forbruksfellesskap
Peder 400’ spart Marte 300’ forbrukt forbrukt Marte tjener kr. per år, Peder tjener kr. etter skatt De dekker forbruksutgiftene, kr, med en halvpart hver. Etter fem år: Peder har spart seg opp en halv million kr. Marte har ikke spart opp noe. De spiser samme mat, samme ferier, samme bolig og barn. Kunne Marte ha gjort noe annerledes?

Et annet problem Partenes arbeidsinnsats kan være like stor på et hvilket som helst gitt tidspunkt, likevel oppstår ulikheter over tid fordi den enes arbeidsinnsats konsumeres, mens den andres også investeres.

Arbeids- og utgiftsfordeling i familien
Inntekt IDEALET Hus- og omsorgsarbeid Forbruksutgifter Eien-deler Eier ca. like mye Konsumert Investert

Arbeids- og utgiftsfordeling i familien
Inntekt REALITETEN (?) Hus- og omsorgsarbeid Forbruksutgifter Eien-deler Blir eier av lite? Konsumert

Norge: Indirekte bidrag kan gi medeiendomsrett
Muliggjør den andres inntekt Inntekt Hus- og omsorgsarbeid Eien-deler Forbruksutgifter Muliggjør den andres investeringer Kan bli eier av like mye Konsumert

Trenger vi lovgivning? Mot: For:
De lever i et arbeids-fellesskap: Hvis en tar mer av hjemmearbeidet, kan den andre kan gjøre mindre. Og i et forbruksfellesskap – (må spise samme mat osv.) Og er en investeringsenhet: Hvis den ene eier bolig fra før, vil den andre ofte ikke legge seg opp så mye. Staten har et ansvar for å utjevne de forskjellene i formue som dette fører til De er to selvstendige individer Begge har inntekt De bør selv ha ansvaret for sin egen økonomi og egen sparing De kan inngå avtaler hvis det trengs Staten bør derfor ikke blande seg inn i hvordan ektepar/samboere ordner seg økonomisk ved opphør

Under samlivet Hvem skal betale gjelden?
To motstridende hensyn: Hensynet til at de er to selvstendige individer, og hensynet til det fellesskapet de har sammen

Hvordan skal de dele formuen når de går fra hverandre?

Ett problem: De utgjør også et investeringsfellesskap:
Ikke dele noe? Dele etter innsats? Dele likt det som er skapt under ekteskapet? Ett problem: De utgjør også et investeringsfellesskap: Marte arver hus og hytte Lars flytter inn, de får to barn og bor der i 21 år. Så vil Marte skilles. Det meste av inntekten deres har gått til forbruk – de hadde jo «basisgodene» Lars er nå blitt 56 år og eier nesten ingen ting. Likedeling av det som er skapt under ekteskapet? I så fall: Hva skulle Lars ha gjort annerledes?

Et par utgjør et forbruksfellesskap, et arbeidsfellesskap og en investeringsenhet
Samtidig er de to selvstendige individer som må ha et ansvar for egen økonomi og egen skjebne

Null-sum spill og bare én person å inngå avtale med.
Kan de selv løse problemene ved å inngå avtaler, slik at lovgivning er unødvendig? I markedet trengs avtalen for å få utvekslet ytelser. Ikke slik i parforhold, hvor avtalen ikke er nødvendig for forholdets eksistens Oppgjørs-avtaler er nullsum-spill – en viss «kake» skal deles: en må vinne og en må tape Det er vanskelig å forhandle seg frem til en løsning: De er som to personer på en øde øy. Null-sum spill og bare én person å inngå avtale med.

Felleseie-ordningen Autonomien ivaretatt under ekteskapet:
Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld formue formue Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld formue formue 1/2 1/2

NORGE har fått skjevdelingsregelen
I dag: Ved ekteskapets opphør NORGE har fått skjevdelingsregelen SVERIGE, DANMARK, FINLAND , ISLAND Ektefelle B’s felleseie Ektefelle B’s felleseie Ektefelle As felleseie (giftorättsgods) Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld gjeld gjeld gjeld gjeld 1/2 Arv, gave, eide før Arv, gave, eide før 1/2 1/2 1/2 Samlet nettoformue 1/2 Skapt under ekteskapet 1/2 1/2 1/2 1/2

Hva er et ekteskap? En forbindelse mellom to personer som inngås i bestemte former (kalt vigsel) og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger

Felles ekteskapslov for heterofile og homofile vedtatt i 2008
Ekteskapsloven § 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Partnerskapsloven ble opphevet Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden Bestående partnerskap fortsetter – regulert av el. § 95 Partnerskap kan - ved enighet - omgjøres til ekteskap, § 95 fjerde ledd

Vilkår for å inngå ekteskap
Materielle vilkår: Eksempler: § 1a (18 år), § 3 (ikke nær slekt), § 4 (bigami) § 5a (lovlig opphold) Formelle vilkår: § 11 og § 12 (krav til vigselen) Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse materielle vilkårene ikke er oppfylt. Kap. 1, 2 og 3 i ekteskapsloven

§ 16. Ugyldighet Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet. Etter begjæring fra en av partene kan ekteskapet likevel godkjennes som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Departementet fastsetter hvilke fylkesmenn som skal behandle slike begjæringer. Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse. Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises innen seks måneder etter vigselen. § 28 første ledd, jf tredje ledd gjelder tilsvarende. En verge kan reise søksmål på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne.

Ugyldige ekteskap § 16 Formelt ugyldige: § 16.1
Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3, (jf. § 1a) Rettslig handleevne: § 16.5 Ugyldige ekteskap ”oppløses” ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor heller ingen deling av formuen.

§ 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4 .
Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4 . Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes. En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4 . Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

Oppløsning av ekteskapet
Ekteskapet kan oppløses på tre måter: dødsfall skilsmisse oppløsning etter el. § 24.1 og 2. ledd (har samme virkninger som skilsmisse) Nummeret henviser til disposisjonen

Vilkår for skilsmisse Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19:
etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21 etter samlivsbrudd (to år) § 22 direkte etter § 23 (overgrep, tvangsekteskap) direkte etter § 24 tredje ledd

Virkningene av skilsmisse
Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt Hvis ikke forutgående separasjon: de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

Separasjon - § 20 også kalt legal separasjon må kreves (av den ene eller begge) Merk: Ingen begrunnelse nødvendig ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører Bortfall av separasjon: § ”uten rettsvirkning” hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk o.k.

§20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. §21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Sentrale virkninger av separasjon
Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § 21. Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § bokstav a. Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8, jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § ledd. Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2 Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet". Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd. Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

Mer enn bare fraflytting: brudd i selve forholdet
§22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting: brudd i selve forholdet

Sentrale virkninger av samlivsbrudd
Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke med i delingsgrunnlaget, § 60.1 Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet" Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. § 79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd. Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

Autonomihensyn ivaretatt under ekteskapet:
FELLESEIE-ORDNINGEN Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene på 1920-tallet: Autonomihensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensyn ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2

I dag: Systemet det samme, men begge regler modifisert:
Under ekteskapet – mer fellesskap: Peders felleseie Martes felleseie 1975 Husmordommen Ved opphør – mindre fellesskap: 1991 Skjevdeling

skjevdelingsregel: Felleseie-ordningen har en
Peders felleseie /brutto rådighetsdel Martes felleseie/brutto rådighetsdel gjeld gjeld gjeld Arv, gave, eide før Arv, gave, mv 1/2 Bare det som er skapt under ekteskapet, blir igjen til likedeling 1/2 1/2

Familierettslige begreper Formuesrettslige begreper
Formuesordning Felleseie Særeie Sameie Eneeie Rådighetsdel (brutto og netto) Boslodd Delingsgrunnlag Familierettslige begreper Formuesrettslige begreper

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie
Alm. formuerett Bare i ekteskap Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

Felleseie betyr: Nettoformuene skal i utgangpunktet likedeles ved opphør Noen formuesposter deles normalt ikke – blant annet arv og gave – men de er likevel ”felleseie”

Netto (NR1) + Netto (NR2) : 2
Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn 0 Netto (NR1) + Netto (NR2) : 2 = Halvpart på hver

Det finnes bare to formuesordninger, ”felleseie” og ”særeie”
Lovens normalordning er felleseie (§ 58) – særeie må avtales eller bestemmes av giver/arvelater

Hva er særeie?

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. …

Særeie Formuen «unntatt fra deling», § 42.1 Eieren beholder sin eiendom (og sin gjeld) dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

EKTEPAKT «Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.»

- Vet vi ut fra denne ektepakten hvem som eier hytta på Geilo?

Hva vil det si at en eiendel er i sameie?

Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige
Felleseie Særeie X X Sameie Eneeie X X

unntatt fra likedeling
Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING unntatt fra likedeling

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD
FORMUESORDNING

Eierforhold og formuesordning
Eierforhold: Hvem eier hva? Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel Formuesordning: Om formuen kan likedeles eller ikke ved opphør Felleseie: Formuen/tingen deles (dvs. likt) i utg.pkt. Særeie: Formuen deles ikke, dvs. hver tar sin eiendom

Definisjonen av særeie i el. § 42 første ledd:
“Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”. Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie, alltid må gå til den ene av ektefellene?

Særeiebolig i sameie verdt 6 mill kr.
Ektemannen eier 1/3 Kona eier 2/3 Særeie betyr oppgjør etter eiendomsgrensene - hver beholder sitt: Kona beholder 2/3 av boligen = 4 mill kr. Ektemann beholder 1/3 av boligen = 2 mill kr.

Netto (NR) + Netto (NR) : 2
Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn 0 Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

NR + NR = Sum : 2 = Halvpart på hver (boslodd) § 58.1
MARTE PEDER Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = Delingsgrunnlaget - Gjeldsavleggelse § 58 = Netto rådighetsdel (NR) Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = Delingsgrunnlaget Gjeldsavleggelse § 58 = Netto rådighetsdel (NR) NR + NR = Sum : 2 = Halvpart på hver (boslodd) § 58.1

Begreper Brutto rådighetsdel (BR): All formue som en ektefelle eier som er felleseie Netto rådighetsdel (NR): En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra ved skifteoppgjøret Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten halvparten av de to netto rådighetsdelene, eller det hver av dem får totalt på skiftet)

Underholdsplikt under ekteskapet § 38
Penger og hjemmearbeid er likeverdige former for forsørgelse Yter etter evne Bare under samlivet, jf. § 79

Underholdsbidrag etter samlivet § 79 flg.
Behovet må normalt skyldes ekteskapet, § 79 Utmåles etter evne og behov, § 80 Normalt tidsbegrenset, til 3 år, § 81

Neste gang tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold
Takk for i dag ! Neste gang tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

Velkommen Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold
Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

Felleseie-ordningen Autonomien ivaretatt under ekteskapet:
Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld formue formue Fellesskapet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld formue formue 1/2 1/2

EKTEPAKT Landstedet på Stord skal være særeie.

Vet vi ut fra denne avtalen hvem som eier landstedet på Stord?
må det være eid av den ene?

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie FORMUESORDNING
EIERFORHOLD FORMUESORDNING

Ektefellers råderett over eiendeler
Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, el. § 31.1 Unntak: Krav om samtykke, el. §§ 32 og 33

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett.
Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Jf. § 32 og 33.

Autonomihensynet ivaretatt under ekteskapet:
FELLESEIE-ORDNINGEN Autonomihensynet ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2

§32 Råderetten over felles bolig
En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

Tolke «felles bolig» El. § 34

§ 33. Råderetten over vanlig innbo m v.
En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

Uttrykk som kan tolkes ”råde” = disponere faktisk og rettslig ”felles bolig” = ekteparets faste tilholdssted ”eiendom” som brukes = hele gårdsbruket omfattes ”vanlig” innbo = både et objektivt og et subjektiv element

Gjelder §§ 32 og 33 bare for eiendeler som er felleseie, eller også for de som er særeie?

§ 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner.
Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

Merk Samtykkereglene i § 32 og § 33 gir bare regler som begrenser en ektefelles rettslige råderett over egen eiendom, men gir ikke rett til å råde rettslig over den andres eiendom. Derfor: Fristene i § 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

Ansvar for gjeld – to former:
Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. § 40 og § 41 Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal dekke gjelden)

Autonomien ivaretatt under ekteskapet:
Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld

Gjeldsansvaret utad Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, § 40 Suppleres av dekningsloven 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Representasjonsregelen i § 41

§ 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.
En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Jf. § 41

Dekningsloven § 2-2 Hovedregel om beslagsretten:
”Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger”. Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59

Dvs. ansvaret overfor kreditor
§ 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar. En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. Dvs. ansvaret overfor kreditor

§ 41 - ”representasjonsregelen”
Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp av varer, håndverkertjenester, husleie.. Merk § 41 gjelder bare ansvaret utad - dvs. overfor kreditor gjelder bare direkte kredittgivning, dvs. hvor den som yter varen/tjenesten også yter kreditten (og ikke banken ) heller ikke ved kredittkort forskjell på rett og legitimasjon, jfr. annet ledd

Gjeldsansvaret innad Dvs. hvem av ektefellene som skal dekke gjelden i forholdet mellom dem

Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag”
Lov Avtale Saml. § 9 Forbrukslån: Rt s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Rt. 1990 s. 1226 (Lastebilforretningsdommen)
Mannen hadde tatt opp lån og undertegnet gjeldsbrevet alene. Lånet var benyttet til hans lastebilforretning og felles forbruk. Lånet var sikret med pant i felles bolig som kona eide. Hun hadde undertegnet i rubrikken for ”skyldner” på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt. Var hun medansvarlig innad for lånet?

Flertallet fant at begge var ansvarlige innad:
Ektefellene hadde hatt en felles økonomi - de hadde ”dradd lasset sammen”. Lånet hadde også vært benyttet til ”å betale ektefellenes løpende felles utgifter”. Ved låneopptakene ”må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap”. Merk: Ikke et helt rent tilfelle, pga konens underskrift på pantobligasjonen (Mindretallet kom til at bare mannen var ansvarlig innad, de fant at han hadde hatt hånd om økonomien og at hun bare hadde skrevet under på det han ba henne om.)

Rt s. 1666 Faktum: Mannen hadde tatt opp lån for å avslutte rehabilitering av det felles hjem som de eide med en halvpart hver. Høyesterett kom enstemmig til at konen innad var ansvarlig for halvparten av lånet, og fremholdt bl.a: hun var kjent med at lånet var nødvendig for at rehabiliteringen kunne bli ferdig, og hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin egen eierandel, og hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av en verdistigning.

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?
Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad Er tilbakebetalingen basert på begges innsats? Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? ...

Eierforhold Hvordan eierforholdet fastlegges til de enkelte tingene
- i ekteskap og i samboerforhold

Når er det nødvendig å fastlegge eierforholdet?
I prinsippet har eierforhold stor betydning også når ektefellene har felleseie, jf. el. § 31.1 I praksis er det ikke alltid nødvendig å finne ut hvem som eier hva:

For eierforholdet har ofte ingen økonomisk betydning ved skifte av felleseie
ettersom netto rådighetsdeler skal legges sammen og deles på to - uansett hvem som eier gjenstandene

Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

Men hvis det blir underskudd i rådighetsdelen når et bestemt eierforhold legges til grunn, kan eierforholdet bli økonomisk avgjørende ved delingen. Eksempel: Marte har mer gjeld enn formue Dess mer hun eier av boligen, dess mer kan hun beholde til dekning av gjelden sin. og dess mindre går til deling fra henne Hun kommer med andre ord bedre ut økonomisk, dess mer hun eier

Oppgjør etter eiendomsgrensene
Eierforhold har størst betydning: ved særeie i samboerforhold kreditorbeslag, Oppgjør etter eiendomsgrensene jf. dekningsloven § 2-2

Eierforholdet har også betydning for
Rådigheten under ekteskapet, § 31.1 Naturalutleggsretten el. § 66 Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Skjevdeling, § 59.1, ”hadde da ekteskapet ble inngått” Verdsettingstidspunkt § 69.2 Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”

- to viktige utgangspunkter:
Fastlegging av eierforholdet - to viktige utgangspunkter: De reelle eierforhold er avgjørende Men de formelle eierforhold (hjemmel, registrering mv.) har også betydning, bl.a. som ett av flere bevismomenter for avtale Avtalefrihet om eierforholdet Men gave mellom ektefeller kan kreve ektepakt

HVIS DE IKKE HAR UTRYKKELIG AVTALE:
Eiendeler ervervet ved kjøp o.l.: Alminnelig utgangspunkt: Avtaleparten er eier Hvis den andre har bidratt direkte ved kjøpet: Har de avtalt eierinnskudd? lån? gave? Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet Presumsjon for avtalt sameie hvis eiendelen er til felles personlig bruk Eks. husmordommene, jf. el. § 31 tredje ledd

Vi får tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie:
Bestemmelse fra tredjeperson (gave mv.) Avtale mellom partene «Partenes ervervsbidrag» Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.

Men hva hvis avtalen ikke er uttrykkelig?
Et avtalt eierforhold går altså foran stiftelsesgrunnlaget «partenes ervervsbidrag» Men hva hvis avtalen ikke er uttrykkelig? Prinsipp: Dess større forskjell det er mellom det eierforholdet som ville følge av partenes ervervsbidrag og det som ville følge av den påståtte avtalen, dess større krav må stilles til bevisene for at en slik avtale er inngått, sml. Rt s. 666.

Nærmere om «Partenes ervervsbidrag» som stiftelsesgrunnlag

Rt 2006 s. 833 Mannen skyter inn 10% oppsparte midler Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen tar opp boliglånet 85%, nedbetaler halve lånet i 22 års samliv Kvinnens inntekt (halvdag) gikk til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Kvinnen har bidratt, men hvor mye? Hvorfor kom HRs flertall til at hun var medeier? Hvor stor eierandel har hun?

Fastlegging av eierforholdet
I ekteskap § 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Prinsippet om selvstendig råderett Fastlegging av eierforholdet

Takk for i dag Neste gang fortsetter med eierforholdet, og gjennomgår også ”Familieretten” §13 og § 14

Velkommen Vi fortsetter med eierforhold, og deretter ”Familieretten” §§ 13, og 14.

Lovfesting av husmordom-mene
§ 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Lovfesting av husmordom-mene

El. § 31. 3 lovfester Rt. 1975 s. 220 ”Husmordommen”
Mannen hadde bygget boligen, delvis som selvbygger, tatt opp boliglån og nedbetalt boliglånet. Kona var hjemme med små barn. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s ).

Stiftelsesvurderingen (HR-praksis)
To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte Hjemmearbeid §31.3 indirekte Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering av bidragenes størrelse og graden av fellesprosjekt

Ved samboerforholdets opphør
Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Eierforholdet avgjør Indirekte bidrag relevant i følge Høyesterett

Rettslig grunnlag i samboerforhold
Sitat Rt s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og Graden av fellesskap rundt ervervet Samboerdommer om eierforhold: Rt s. 1352, Rt s. 497, Rt s Indirekte bidrag vurdert i alle sakene I hovedsak samme vurderinger som i ekteskap.

Karakteristiske trekk
Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk I hovedsak samme vurdering ved felleseie, særeie og i samboerforhold Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opphør Det skal ”atskillig til” for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie, Rt s. 177.

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett.
Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

Rt s. 553 Faktum: Hus bygget på tomt ektemannen hadde fått av foreldrene som gave. Hun hadde hatt heldagsstilling hele tiden, og tatt det vesentlige av arbeidet i hjemmet. Han var den formelle eier, og betjent lånene. Resultat: Boligen var eid av begge ektefellene Sitat fra begrunnelse: ”Jeg er enig med lagmannsretten når den etter en konkret vurdering er kommet til at fru A har ytet medvirkning til anskaffelse av fellesbolig. I dette tilfellet har hustruen foruten en omfattende virksomhet i hjemmet…. hele tiden stått i inntektsgivende heldagsarbeid. Hennes lønnsinntekter har gått til familiens fellesutgifter. Hun har hele tiden samlivet varte, administrert familiens økonomi, og i byggeperioden førte hun byggeregnskap. Det er videre godtgjort at hun har utført en viss medvirkning i forbindelse med byggearbeidet.” (s. 556)

Indirekte bidrag – grunntanken:
En ektefelle har bidratt (medvirket) hvis hun/han frigjør tid eller kapital for den andre ved å ta mer enn sin del av familiens konsumoppgaver, og denne frigjorte innsatsen har kommet anskaffelsen til gode.

Indirekte bidrag i praksis
Først klarlegge hvem som har ytet de direkte bidragene Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid eller mer enn sin del av forbruksutgiftene En skjønnsmessig – og ikke en regnskapsmessig – vurdering

Eksempel I: Boligen er fullt ut lånefinansiert
Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen betaler hele boliglånet med inntekten sin kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte

Kvinnen har muliggjort nedbetalingen
Eksempel I forts. Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannen betaler hele boliglånet med inntekten sin kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lån Kvinnen har muliggjort nedbetalingen Mannen har reelt bidratt med 50% Kvinnen har reelt bidratt med 50%

Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån
Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet med inntekten sin Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen:20 % arv Mannen har bidratt 100 % direkte

Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån
Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet med inntekten sin Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 40 % Mannen:20 % arv Kvinnen: 40 % Mannen har reelt bidratt med 60% Kvinnen har reelt bidratt med 40%

Hvis høy inntekt og kostbar bolig:
eller hvis barna er over skolepliktig alder: følger det av forarbeider/rettspraksis at hun muliggjør mindre enn halvparten av inntekten hans

Graden av fellesprosjekt:
Hvorvidt sameie er stiftet avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av Graden av medvirkning Graden av fellesprosjekt: Fellesskapet rundt planlegging, anskaffelse og bruk

Eierandelens størrelse
Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag, jf. Rt s. 1403 Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens § 2. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid høy inntekt og kostbare eiendeler

Rt 2006 s. 833 HR kom til at hun var eier ”for en del”
Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannens låneopptak 85% han betaler halve lånet under samlivet (22 år) Kvinnens inntekt (halvdag) går til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier ”for en del” Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Hvor mye skal hun godskrives når bare halve lånet er nedbetalt?

Hvem skal godskrives den lånefinansierte delen av boligen
Hvem skal godskrives den lånefinansierte delen av boligen? Tre typetilfeller: A. Hele lånet er nedbetalt Nedbetalingen – og medvirkningen til denne – vil normalt bli avgjørende for hvem som er eier. At bare den ene er ansvarlig utad for lånet kommer i bakgrunnen, sml. husmordommene.

B. Hvis lånet står ubetalt når tvisten kommer opp :
Det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag til anskaffelsen (hvis ikke samsvar, blir det gave) Gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag – typisk avtale Stilltiende og forutsetningsvise avtaler er akseptert av HR

Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag”
Lov Avtale Saml. § 9 Forbrukslån: Rt s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?
Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? mv..

C. Hva hvis lånet er delvis nedbetalt?
”Alt eller intet”: Skal avdragene godskrives den som ikke er låntaker, må vedkommende også bli medansvarlig innad for restgjelden i motsatt fall blir det «flytende eierbrøk» eller et urimelig resultat hvis eiendelen endrer verdi Lødrup og Sverdrup, Familieretten, 8. utg. s , Holmøy/Lødrup/Asland s. 224 og Sverdrup, Stiftelse av sameie s

Rt s. 833 En ektepakt bestemte at boligen skulle være mannens særeie. HR uttalte at hvis kvinnen ville vært medeier uten avtalen, ville lemping etter el. § 46.2 være nærliggende. Mannen skjøt inn ca. 10 prosent ved kjøpet, tok opp lånene og betalte avdragene. Halvparten av lånet var nedbetalt når tvist kom opp. Fikk tomt billig av kommunen Kona arbeidet halv dag, og utførte det vesentlige av hus- og omsorgsarbeidet. Hennes inntekt gikk til familiens forbruk Ekteskapets varighet var 17 år pluss 5 år som samboere. Ett barn. HRs flertall kom til at boligen ville ha vært i sameie mellom dem hvis ikke det var bestemt i ektepakt at den skulle være mannens. Avtalen ble derfor lempet – hun fikk kr. Mindretallet uttalte at hennes arbeidsinnsats i hjemmet har ikke hatt et slikt omfang at hun kan anses for medeier.

HVEM EIER HUSET? Et par med ett barn får billig tomt av kommunen
Mannen skyter inn sparepenger 10% (vi vet ikke når de var oppspart) Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen tar opp lån for resten: 85% 10% Han betaler halve lånet med sin inntekt Kvinnen inntekt (halvdag) går til familiens forbruk og hun tar hus- og omsorgsarbeidet (en sønn)

Hvor store eierandeler har de ?
Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn – 22 års samliv HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Kanskje hun har bidratt her? 50% Mitt forslag: Kvinnen har indirekte bidratt med noe under halvparten til mannens avdragsbetaling, og blir ansvarlig for restlånet med tilsvarende del. Boligkjøp og låneopptak var et fellesprosjekt Hvor store eierandeler har de ? Alt mellom 30% og 50 % eierandel for kvinnen kan være aktuelt – alt etter forutsetningene

Saksforhold – gjeldsansvar innad
Peder og Marte bodde hjemme hos sine respektive foreldre, da Marte ble gravid. De flyttet sammen i en leilighet som ble anskaffet i Peders navn. Leiligheten ble fullfinansiert for lån, og Peder sto som eneste låntaker. Etter tre år flyttet de fra hverandre. Da hadde boligen sunket i verdi til under lånesummen. Begge hadde inntekt, men Peder tjente noe mer enn Marte. Peder hadde betalt avdragene så langt, mens Martes inntekt gikk til dekning av forbruksutgifter. Var Marte medeier i boligen og medansvarlig for lånet innad?

Lagmannsrettens begrunnelse:
Svar: Se RG 1996 s. 138 (Eidsivating) – gjaldt ekteskap: Kvinnen (Marte) ble ansett for medansvarlig innad for boliglånet, og medeier for en halvpart i leiligheten. Lagmannsrettens begrunnelse: De hadde ikke inngått noen uttrykkelig avtale om gjeldsansvaret innad, men lagmannsretten fant at "det må ha vært forutsatt at begge skulle hefte for gjelden”. Retten la vekt på at boliganskaffelsen skjedde på begges initiativ — og at det i noen grad berodde på tilfeldigheter eller praktiske årsaker at mannen sto som eier (lengst OBOS-ansiennitet) og låntaker (mannens kunde- og ansettelsesforhold i banken). Retten la til grunn at "begges økonomi ble vurdert i forbindelse med kjøpet”. Både formålet med kjøpet og partenes forklaringer tilsa at dette var et "fellesforetakende", hvor de også skulle være sammen om å dele forpliktelsene. Retten la ikke avgjørende vekt på at mannen hadde betalt låneavdragene i løpet av samlivet, men så dette som utslag av en praktisk ordning. Kvinnens inntekt gikk til dekning av husholdningsutgifter.

Familierettslige avtaler

Hva er forskjellen på felleseie og særeie?
Felleseie: Lovens normalordning: verdiene kan deles ved opphør Særeie: Eieren beholder sin formue og sin gjeld ved opphør Under ekteskapet: Så godt som ingen forskjeller (litt i el. § 34 og § 37)

Økonomiske avtaler Rene formuerettslige avtaler
Eks: kjøpsavtaler, gaver , leie.. Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (kap. 9) Avtaler om skifteoppgjøret (§65) Avtaler om underholdsbidrag …

Familierettslige avtaler
Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) el. kap. 9: Avtaler om skifteoppgjøret, el. § 65: Bundet i form og innhold Avtalefrihet mht. form og innhold Spørsmål Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør, hva er da forskjellen på de to avtaletypene?

Kap. 9 § 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. ”Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret.”

El. kapittel 9: Avtaler om formuesordningen er bundet i form og innhold.
forhåndsavtaler om delingsoppgjøret ved hypotetisk brudd/opphør Loven angir uttømmende de alternative formuesordninger som kan avtales, og avtalene må ha ektepakts form.

Avtaler om formuesordningen (dvs. avtaler om særeie mv.)
Lovens normalordning: Felleseie, dvs. likedeling av nettoformuen skapt under ekteskapet (§ 58.1, jf. § 56) Særeie må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48) Formuesordningen har i praksis bare betydning ved det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap

Ekteskapslovens alternativer
§ 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie jfr. al. § 26 § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 første og tredje ledd § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt

Bør ektefeller kunne avtale alternativer til lovens normalordning?
Forskjellige delingsregler ved skilsmisse og død? Argumenter for og imot en omfattende avtalefrihet Gjeldende rett – grunnsynspunkter I dag: Stor frihet, men innen visse hovedspor/modeller

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

§ 42 1. ledd Hovedregelen om særeie – helt (fullstendig) særeie
Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie….) Tidsbegrenset særeie, Rt s. 874: gradvis nedtrapping, dvs. «trapp» tillatt Betinget av ingen livsarvinger 3. ledd Særeie i live, felleseie ved død: ”skilsmissesæreie”

Beløpssæreie Et bestemt beløp, eller verdier over/under et beløp av en ektefelles formue skal være felleseie eller særeie Tilsvarende beløpsgrenser innenfor en bestemt eiendel

Men forskjeller mellom særeie og skjevdelingsordningen:
Er særeie nødvendig? Dersom de bare vil at ”inngangsformuen” og senere arv/ gave beholdes udelt, er det kanskje tilstrekkelig med felleseie, pga. skjevdelingsregelen i el. § 59 første ledd. Men forskjeller mellom særeie og skjevdelingsordningen: Rett til uskifte med skjevdelingsmidler, men ikke med særeie (med mindre avtalt), al. § 9 Uskifte innebærer at skjevdelingsverdiene deles likt når uskifteboet skiftes el, § 77. Unntaket i § 59 annet ledd kan føre til likedeling av skjevdelingsverdier forts.

Forskjeller forts. Hvis ektefellen var insuffisient da ekteskapet ble inngått, avskjæres i utgangspunktet skjevdelingsretten for aktiva som forelå ved ekteskapsinngåelsen. Ingen slik begrensning hvis eiendelene er gjort til særeie Ved gjeldsbelagte aktiva kan bare en forholdsmessig del av verdistigningen holdes utenfor delingen, jf Rt s Ved særeie hele. Hvis skjevdelingsaktiva er forøket pga innsats under ekteskapet, er den andre sikret likedeling av verdiøkningen etter el. § 59 første ledd. Ved særeie må veien gå om vederlagskrav - § 63 og 73. En viss betydning for det gjenstandsmessige oppgjøret (§§ 66 og 67 – kontra § 74).

Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død
Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie i § 42.3

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

Eksempel på særeie kombinert med gave:
Mannen gir boligen til sin kone og gjør den til særeie for å unngå at hans særkullsbarn arver den. (Lite heldig løsning). Hvis mannen ønsker å beskytte seg mot sine kreditorer - er det da nødvendig å gjøre gaven til konas særeie for å unngå kreditorbeslag?

Hvem passer særeie best for?
Ektepar med særkullsbarn – fordi man ønsker at egen formue – ev. til slutt – skal gå til egne barn. M gift med K 3 særkullsbarn Hvis de har felleseie og M dør: K kan sitte i uskifte også med M’s skjevdelingsverdier, jf. al. § 9 2 barn sammen Hvis K deretter skifter, får hun halvparten av hans skjevdelingsverdier, el § 77.1. Ektefelle med bedrift eller store inntekter - fordi man ikke ønsker å dele likt det som er skapt under ekteskapet.

Kan man sitte i uskifte med særeie?
I utgangspunktet NEI iflg. arveloven § 9 men det kan avtales, jf. el § 43

§ 43. Rett til uskifte med formue som er særeie.
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

Særeie med uskifte - § 43 Må avtales særskilt etter § 43
Formuen deles etter forholdet mellom partenes særeier da uskiftet tok til, jf. al. § 26 annet ledd. Eks.: M’s særeie 1 mill, K’s særeie 5 mill ved starten. M’s arvinger får 1/6 av boet, K’s arvinger får 5/6.

Et ønske om mer likedeling: § 44
Prinsippet Kan avtale at de tre skjevdelingspostene skal likedeles – helt eller delvis Merk: Avtaler etter § 44 kan bare gi mer likedeling enn normalordningen, aldri mindre.

§44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger. Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Peder og Lars gifter seg. Peder har mye formue, mens Lars ikke eier noe. De inngår denne ektepakten:
Alt vi eier og senere erverver skal være den enkeltes særeie, bortsett fra boligen i Brobekkveien 107, som skal være felleseie. Boligen i Brobekkveien er verdt 7 mill kroner, og Peder eide den før han giftet seg. Skal verdien av boligen deles likt ved en senere skilsmisse ?

Rt s. 769 Ektemannen hevdet at unntak fra skjevdelingsretten (jf. § 44), måtte innfortolkes i ektepakten. Han fikk ikke medhold: (avsnitt 50) ”En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt.” …. (avsnitt 51) ”Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning.”

Rt s. 401 Ektemannens påstand om at ektepakt var ugyldig på grunn av bl.a. uriktige og bristende forutsetninger, ble ikke tatt til følge. (Lite prinsipielt nytt i denne dommen) Rt s. 874 Retten uttaler at gradvis nedtrapping av særeie med flere tidsgrenser er tillatt, jf. § 42 annet ledd. (Merk at avtalen i saken ikke gjaldt en slik trapp.)

Formuesordninger som ikke kan avtales – eksempler blant mange…
Ikke at den enes eiendom skal bli den andres særeie ved ekteskapets opphør, jf. § 42.1 Ikke én særeiebrøk av ektefellenes samlede formuer Ikke det motsatte av § 42.3 – dvs. felleseie i live/ særeie ved død Ikke et tidsbegrenset felleseie (det er bare særeie som kan være tidsbegrenset etter § 42.2). Gjenstandsmessig fordeling (naturalutlegg) av bolig, og antakelig også andre eiendeler, Rt s. 168.

Rt s. 168 Faktum: Mannen hadde i ektepakt fått rett til å kjøpe tilbake konas eierandel i særeieboligen til en lav pris ved ekteskapets opphør. HR kom til at en slik tilbakekjøpsrett ikke var hjemlet i el. kap. 9: Den faller ikke ”inn under noen av de alternative formuesordninger ekteskapsloven kapittel 9 oppstiller”. Kap. 9 hjemler ikke rett til å fordele eiendelene ved forhåndsavtale, og her var det dessuten snakk om å få en bolig til pris langt under markedsverdi

”skilsmisse-særeie”, § 42. 3
Skreddersy ektepakt Marte og Peder er enige om at hver av dem skal beholde det de eier ved skilsmisse, men at Marte skal ha mest mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Peder har særkullsbarn. Hvordan bør ektepakten se ut? EKTEPAKT Martes formue skal være særeie Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først ”skilsmisse-særeie”, § 42. 3

Fortsettelse - Skreddersy ektepakt
Kan det gjøres noe mer for å sikre Marte ved Peders død? EKTEPAKT Martes formue skal være særeie Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først, TESTAMENT Marte skal arve alt jeg råder fritt over ved testament. og i så fall skal Peders skjevdelingsmidler også deles likt. el. § 44

Takk for i dag! Neste gang: Fortsetter med lemping og gaver,”Familieretten” §§ 14,15, og 24. og deretter skifteoppgjøret, §§ 17 og 18.

Velkommen I dag fortsetter vi med lemping og gaver, ”Familieretten” §§ 14,15 og 24 og deretter skifteoppgjøret §§17 og 18.

Oversikt - en ektefelles formue
Hovedregel: Fri rådighet over alt, el. § 31.1 Kreditorene kan ta beslag i alt, deknl. § 2-2, el. § 40 Felleseie Særeie Forlodds §61 Skjevdelt §59 Gjeld §58 Likedeles Deles ikke Rett til uskifte etter loven, al. § 9 Ikke uskifte, men se el. § 43. Copyright Peter Lødrup

Lemping av avtaler Avtaler om formuesordningen: el. § 46.2
Skifteavtaler: el. § 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. § 36 Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og for skifteavtaler.

§ 46. Omgjøring og lemping av avtaler.
Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

§ 46.2 ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtaleloven § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt s. 718 HVA ER MÅLESTOKKEN? HR: En ektepakt som bare omgjør felleseie til særeie (mao uten at verdier overføres), skal det ”helt spesielle forhold til” for å sette til side, Rt s. 718 og Rt s. 833 Mao: Målestokken/standarden ved urimelighetsvurderingen, er partenes rådighetsdeler, og ikke det de ville fått etter lovens delingsregler.

Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

Rt. 1999 s. 718 Faktum Rettens vurdering Resultat
Ekteparet avtalte særeie etter 15 års ekteskap: Hun fikk boligen og bil som sitt særeie, og han fikk fritidsbolig, biler og aksjer. Ved samlivets opphør to år senere, var hans formue ca 23 mill. og hennes 3,5 mill. Rettens vurdering Hver av partenes antatte rådighetsdeler er omgjort til særeie, og da skal det «helt spesielle forhold» til for å sette avtalen til side. Resultat Ikke lemping etter el. § 46.2

Rt s. 833 Spørsmålet var om en ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, kunne lempes etter § 46 annet ledd. Konen sto uten nevneverdige midler etter 22 års samliv. HR dissens 3-2 Flertallet: Konen tilkjent kr etter § Sentralt for flertallet: Ektepakten overførte verdier mellom dem, da boligen ville ha vært i sameie dersom avtalen om eneeie for mannen ikke var inngått.

Rt 2006 s. 833 HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2)
Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn – 22 års samliv HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Kvinnen bidratt her Kanskje bidratt her

§ 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.
Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig”
Samme vurderingstema som etter avtaleloven § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Rt s. 716: Dobbelt målestokk/standard for urimelighet: Både se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene) Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt s (fått boligen 30 % under takst)

Disposisjoner som krever ektepakt
Avtaler om formuesordningen §§ 42 – 46.1 Gaver, § 50 Skjerpet særeie, § 37 Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie, § 49

§ 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

§ 55. Tinglysing. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Tinglysning av ektepakt
Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf. § 54.3. Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. § 55. Dobbelt tinglysning kreves ved fast eiendom mv., jf. § 55.2 Ektepaktblankett (se bakerst i Familieretten) må brukes ved tinglysning

Gaver mellom ektefeller
Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Gaver mellom ektefeller
Formkrav i el. § 50.1 Hovedregel: Krav om ektepakt Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el. § 50.2 Gi bort fremtidig erverv Hva er en gave ? Formuesforskyvning i den hensikt å berike mottakeren. Rt s (avsnitt 44): Poenget med gavehensikts-kravet er å skille gaver fra bl.a. forretningsmessige transaksjoner Derfor nok at det er en gavmildhetsakt, trenger ikke å oppvise noen giverglede. Flere motiver godtas

Rt s. 1248 Var overføring av boligeiendom fra mor til sønn en gave som sønnen kunne skjevdele etter el. § 59 første ledd? Faktum: Moren (83 år) overførte boligeiendommer til sønnen i 2002 mot en borett tiltenkt i en ny leilighet som han skulle kjøpe. Hun fortsatte imidlertid å bo i boligen til hun kom på sykehjem i 2005. Høyesterett kom til at de to vilkårene for gave var oppfylt: Formuesforskyvning? Ja. Det var et klart misforhold mellom verdien av boligen og verdien av morens bruksrett på overdragelsestidspunktet Gavehensikt? Ja. Poenget er å skille gaver fra bl.a. forretningsmessige transaksjoner. Nok at det er en gavmildhetsakt – mangel på giverglede og morens motiv om nytt bosted ikke til hinder. Ikke avgjørende at forholdet mellom mor og sønn var svært dårlig. Det lå i kortene at sønnen, som eneste barn, ville arve eiendommene. Konklusjon: Sønnen fikk skjevdele 60 prosent av boligens nåverdi, fordi 20 prosent var påkostninger under ekteskapet og 20 prosent tilsvarte verdien av morens bruksrett.

§ 50. Gaver. Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Gaver – hva kan kreditor gjøre?
Rettsvernsreglene i el. § 55 – krav om tinglysning Tilbakesøking av det overførte: el. § 51 og § 52 Omstøtelse: - særlig deknl. § 5-2

§ 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller.
Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

Konkursloven § 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

Dekningsloven (8. juni 1984 nr. 59 )
§ 5-2 Gaver Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet. …. ……….

Skifteoppgjøret Skifte betyr deling (dvs. likedeling), derfor er det bare felleseie-midler som kan være gjenstand for et ”skifteoppgjør”

Skifteoppgjørets to elementer
1. Hvor store verdier? (§ 60, § 69) § 61, § 59, § 58, § 63 2. Hvilke eiendeler? § 61, § 66, § 67, § 71 + - Avregning § 70.1 § 61 er eneste felles paragraf

Avregning § 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på. Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende. …..

Når kan en ektefelle kreve deling?
Etter at de er separert, jfr. § 57 første ledd bokstav a. Husk at det er avtalefrihet på skiftet, § 65 196

I. Det verdimessige oppgjøret
Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldsfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

særeie særeie

NR + NR = Sum : 2 = Halvpart på hver, § 58.1
MARTE PEDER Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = Delingsgrunnlaget - Gjeldsavleggelse § 58 = Netto rådighetsdel (NR) Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = Delingsgrunnlaget Gjeldsavleggelse § 58 = Netto rådighetsdel (NR) NR + NR = Sum : 2 = Halvpart på hver, § 58.1

Finne størrelsen på hver av ektefellenes brutto rådighetsdel
Ikke nok å vite hva ektefellen eier, må også vite: Skjæringstidspunkt: Tidspunktet for hvilke eiendeler og gjeld som skal med: § 60 Verdsettelsesprinsipp: § 69 første ledd Verdsettelsestidspunkt: § 69 annet ledd

Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde
§ 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

§ 69. Verdsettelsen. Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt. Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Rt s. 627: bindende avtale, men hva skal til? Rt s. 360: den formelle utlodning Rt s. 360: omfatter også avtaletilfellene

Rt s. 360 gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte. Her fant Høyesterett at: § 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene uttrykket ”utlodningstidspunktet” betyr den formelle utlodning/delutlodning Rt s. 627 Her uttaler Høyesterett (om avtaletilfellene) at: utrykket ”bestemt” vil si når ”avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen, er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres”. Uklart hvor mye som skal til i praksis

Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ) : 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

§ 61. Særskilte unntak fra delingen.
Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

Forlodds uttak etter § 61?

§ 61. Særskilte unntak fra delingen.
Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

Takk for i dag Neste gang: Skjevdeling, «Familieretten» § 19

Velkommen I dag gjennomgår vi skjevdeling, «Familieretten» § 19

Skjevdeling Hva er det? Hva er begrunnelsen?

§59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

Fellesskapshensyn begrunner likedeling
Økonomisk samvirke: Solidaritet: Innsats- og bevishensyn Behovshensyn begrunner skjevdelingsregelen

SKJEVDELING - § 59 FØRSTE LEDD TO HOVEDVILKÅR:
1. Ektefellen må ha hatt midler - da ekteskapet ble inngått, - eller senere ervervet ved arv - eller ved gave fra andre enn ektefellen 2. Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene.

Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død
Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død. Men ikke ved skifte av et uskiftebo, jfr. el. § 77 første ledd Verdiregel – det er et pengebeløp (ikke gjenstander) som unntas fra deling etter § 59 Må utøves i egen rådighetsdel, jfr. Rt s. 1434 Nettovurdering  opprinnelig gjeld trekkes fra ved beregning av skjevdelingsposten

200 000 kr skjevdelings-midler
Nettokrav Eksempel 1 Kona arver et hus til 1 mill. kr. mot å overta pantegjelden på kr. Skjevdelingskravet er da på kr (dvs. opprinnelig gjeld på kr trekkes fra) kr skjevdelings-midler kr er da likedelingsmidler

Nettokrav Eksempel 2 Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen:
Leilighet (nedbetalt) verdt kr En forbruksgjeld på kr Skjevdelingsposten blir da kr

Eksempel 3 på nettovurdering
Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr En forbruksgjeld på kr Skjevdelingskravet blir da på 0 Men hvis leiligheten senere stiger i verdi til mer enn kr , vil det overskytende antakelig kunne skjevdeles. Men uavklart de lege lata.

Rt s. 1248 Var overføring av boligeiendom fra mor til sønn en gave som sønnen kunne skjevdele etter el. § 59 første ledd? Faktum: Moren (83 år) overførte boligeiendommer til sønnen i 2002 mot en borett tiltenkt i en ny leilighet som han skulle kjøpe. Hun fortsatte imidlertid å bo i boligen til hun kom på sykehjem i 2005. Høyesterett kom til at de to vilkårene for gave var oppfylt: Formuesforskyvning? Ja. Det var et klart misforhold mellom verdien av boligen og verdien av morens bruksrett på overdragelsestidspunktet Gavehensikt? Ja. Poenget er å skille gaver fra bl.a. forretningsmessige transaksjoner. Derfor nok at det er en gavmildhetsakt : mangel på giverglede og morens motiv om nytt bosted ikke til hinder. Ikke avgjørende at forholdet mellom mor og sønn var svært dårlig. Det lå i kortene at sønnen, som eneste barn, ville arve eiendommene. Konklusjon: Sønnen fikk skjevdele 60 prosent av boligens nåverdi, fordi 20 prosent var påkostninger under ekteskapet og 20 prosent tilsvarte verdien av morens bruksrett.

Kriteriet ”kan føres tilbake til”
I utgangspunktet gir dette uttrykk for et ombytningsprinsipp (og ikke en abstrakt differanse-vurdering) Hvis Marte har brukt opp arven, hjelper det altså ikke å hevde at formuen hennes ville ha vært mindre dersom hun ikke hadde arvet.

TYPETILFELLER a. De opprinnelige verdiene er i behold
Rett til skjevdeling b. De opprinnelige verdiene er ombyttet eller blandet sammen med andre midler I utgangspunktet rett til skjevdeling, men identiteten som skjevdelingsmiddel kan være tapt, Rt s.710 (Da også oftere tvil om faktum, slik at bevis kravet «klart» ikke er oppfylt). c. Skjevdelingsmidlene er forbrukt Ikke rett til skjevdeling, Rt s

Rt s. 710 Ektemannen eide en leilighet ved ekteskapsinngåelsen. Den ble leiet ut noen år før den ble solgt. Netto salgssum ble satt inn på en aksjehandelskonto (Nordnet), som mannen i flere år brukte til kjøp og salg av aksjer på daglig basis - såkalt «day trading». Spørsmålet var om gjenstander som var finansiert fra denne kontoen «klart kan føres tilbake til» leiligheten, jf. el. § 59 første ledd. Høyesterett kom til at verdien av leiligheten og leieinntektene hadde tapt sin «økonomiske identitet» som skjevdelingsmidler av to grunner: gjennom mannens arbeidsinnsats (investeringsvirksomheten), ble de opprinnelige skjevdelingsmidler gradvis fortrengt (avsnitt 48-49) Lånte midler var skutt inn slik at Nordnet- kontiene vekslet mellom positive og negative saldoer (avsnitt 50) Mannen fikk derfor ikke medhold i sitt skjevdelingskrav.

Sitat Rt s. 710 (avsnitt 33): «Vurderingstemaet ved slike ombyttings- og sammenblandingstilfeller må være om de formuesgodene som kreves skjevdelt, har tilstrekkelig økonomisk identitet med de opprinnelige skjevdelingsmidlene.»

Rt s (avsnitt 52) : «Både låneopptakene og sammenblandingen med likedelingsmidler gjør at det heller ikke i saken her er mulig å påvise noen direkte overføring av verdiene fra det opprinnelige innskuddet i Nordnet-kontoen til de verdier som nå kreves skjevdelt. En beregnet eller indirekte verdimessig sammenheng er etter mitt syn ikke tilstrekkelig til å konstatere at skjevdelingsmidlenes økonomiske identitet er i behold» Høyesterett slår her fast at skjevdelingsretten kan være tapt selv om det er mulig å regne seg frem til et beløp som i prinsippet må være i behold – beløpet er nemlig ikke lenger i behold som skjevdelingsmiddel, jf. også Rt s

Eksempel på ombytting og sammenblanding:
Arvet hytte kan ha tapt sin identitet som skjevdelingsmiddel, Rt s. 710 Arvet hytte . Arbeid med oppgradering Selv om vi kan beregne et beløp som må være i behold fra hytta, er ikke dette alltid tilstrekkelig Lønn

d. Skjevdelingsmidlene er benyttet til å nedbetale lån
(1) Lånebeløpet skutt inn i gjenstander (2) Lånebeløpet er forbrukt Skjevdelingsretten er i behold, jf. Rt s. 769 Skjevdelingsretten er tapt e. Avkastning av skjevdelingsmidler – eks. renter, aksjeutbytte o. l. Skal skjevdeles, jf. Rt s. 710

Passiv og aktiv avkastning
Rt s. 710 (avsnitt 41): «….. Det må imidlertid trekkes en grense mellom avkastning og aktiv kapitalforvaltning. Dette gjelder også for leieinntekter avhengig av hvor stor egeninnsats utleien er forbundet med.» En flytende overgang fra passiv avkastning, til aktiv kapitalforvaltning hvor arbeidsinnsats har hatt betydning Tre eksempler Arvet hus leies ut, kan leieinntektene skjevdeles fullt ut? Arvet aksjeportefølje hvor det senere skjer kjøp og salg Arvet næringsvirksomhet hvor ektefellen arbeider i bedriften? Det er i prinsippet et bevisspørsmål i hvilken grad avkastning kan føres tilbake til arven eller også til arbeidsinnsats

Bevisbyrden - ”klart” Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdier som er i boet i dag, faktisk stammer fra arv, gave m.v. Tvilen om faktum går altså ut over den som krever skjevdeling – det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt, Rt s og Rt s. 710 Antakelig en bevisbyrde av middels styrke

Sitat NOU 1987:30 s. 83, gjengitt i Rt. 2001 s. 1434:
”Hvor det hersker uklarhet omkring de faktiske forhold, eller hvor en rekonstruksjon av eiendelenes skjebne ikke lar seg gjennomføre, må man falle tilbake på likedelingsregelen eller en skjønnsmessig skjevdeling.” Tre eksempler Arv og lønn settes inn på samme konto, som så delvis forbrukes. Hva er igjen på kontoen? Leieinntekt inn på lønnskonto og penger ut igjen til nedbetaling av boliglån (Rt s. 710) Arv brukes til å betale lån som i sin tid finansierte både investering og forbruk (Rt s. 1434)

KAN VERDISTIGNING PÅ EIENDELENE SKJEVDELES?

eller det kan skyldes prisstigning i markedet
Verdiøkning kan skyldes ektefellenes innsats av arbeid og kapital eller det kan skyldes prisstigning i markedet

I. Verdiøkningen skyldes innsats under ekteskapet
f.eks. påkostninger og restaureringer Kan slik verdiøkning ”føres tilbake til” arv, gave? Nei – derfor ingen rett til skjevdeling, jfr. Rt s. 1434, og Ot.prp. s. 121 Verdier som skyldes vanlig vedlikehold kan likevel normalt skjevdeles, NOU 1987:30 s. 83.

II. Verdiøkningen skyldes markedet
a. Hele gjenstanden mv. er finansiert med skjevdelingsmidler Hele verdistigningen kan klart føres tilbake til arv, gave m.v. og kan derfor skjevdeles. b. Gjenstanden er kjøpt for arv og inntekt under ektesk. Forholdsmessig del av eiendelens verdi skjevdeles c. Gjenstanden bringes inn/arves med påhefte av gjeld En forholdsmessig del av eiendelens nåverdi skal skjevdeles iflg. Rt s Forholdet mellom egenkapital og gjeld ved ekteskapsinngåelsen/arvefallet

Rt. 2002 s. 1596 Skjevdeles Resultat: Likedeles 48,3 % 51,7 %
Tvisten: Skal denne delen av verdistigningen skjevdeles? Verdi- stigning Resultat: Likedeles Skjevdeles Egenkapital ved ekteskapsinng. Lånefinansiert ved ekteskapsinngåelsen 48,3 % 51,7 % Ved ekteskapsinngåelsen var 48,3 % av boligen nedbetalt.

Hvor stort er hennes skjevdelingskrav?
Spørsmål 1 Ved ekteskapsinngåelsen eide Marte en bolig verdt 1 mill. kroner og boliggjelden var da på kroner Huset har nå steget til 1,6 mill kroner Hvor stort er hennes skjevdelingskrav? Trenger vi å vite om boliglånet er nedbetalt under ekteskapet, eller ikke, for å besvare dette spørsmålet?

Huset har nå steget til 1,6 mill kr, hvor mye kan hun skjevdele?
Verdistigning: Skjevdeles Likedeles Opprinnelig verdi: 1 mill 200’ av 1 mill = 20% innbrakt gjeldfritt 80% av nåverdi= kr er likedelingsmidler 20 % av nåverdi på 1,6 mill. kroner = kr skjevdeles

Spørsmål 2 Samme faktum, men kona hadde også et forbrukslån på kr , da hun giftet seg. Hvor stort blir skjevdelingskravet da?

Skjevdelingskravet Boligen 20 % av 1,6 mill. kr 320 000
- Forbrukslånet kr Skjevdelingskrav § kr Forbrukslånet går antakelig ikke inn i denne brøken, men trekkes bare fra med nominelt beløp, dvs. med kr Dog uavklart de lege lata: For: Ingen grunn til at hun skal få mindre av verdistigningen på boligen bare fordi hun hadde et studielån Mot: Rettstekniske hensyn: Komplisert å finne ut hva lånene ble benyttet til å finansiere

d. Skjevdelingsmidler brukt til nedbetaling av gjeld som i sin tid finansierte en eiendom
Eksempel: Gammelt boliglån nedbetales med arvemidler. Kan senere verdistigning på en tilsvarende del av boligen skjevdeles? Rt s. 769: NEI verdistigningen på boligen ville vært like stor uavhengig av hva slags type midler som brukes til nedbetalingen (derfor unntak når lån bare forskutterer arven) Men arvebeløpet som ble brukt til nedbetaling kan inflasjonsjusteres, iflg. dommen.

Verdifall Bare nåverdien av eiendelen finnes igjen på ektefellens rådighetsdel, jfr. § 69.1 Hvis eiendelen er delvis finansiert med arv: Verdifallet fordeles forholdsmessig, sml. Rt s

Unntakene i § 59 annet og tredje ledd

Innskrenket skjevdelingsrett etter § 59 annet ledd
"åpenbart urimelig” resultat = snever unntaksregel, jf. Rt s. 177, Rt s. 1596, Rt s. 769 og Rt s. 1248

Det økonomiske resultatet av oppgjøret sett i relasjon til:
Ekteskapets varighet Nevnt i loven. Rt s. 177 uttaler retten at ekteskapets varighet på 10 år ikke kan ha betydning i noen retning. Innsats Nevnt i loven Behov (ligger dels innbakt i selve kriteriet) Ektefellenes behov for midler i fremtiden - deres økonomiske fremtidsutsikter, jf. Rt s *** Arvingene må tåle unntak i større grad enn gjenlevende ektefelle, jfr Ot.prp. nr. 28 s. 69 Arv og gave kort tid før ekteskapets oppløsing taler mot å gjøre unntak.

Noen "urimeligheter" er mer permanent innbygget i første ledd:
Den ene får holde utenfor delingen verdier som stammer fra den andres innsats i samboerperioden før giftemålet. Ingen formuesoppbygging under ekteskapet, fordi den ene brakte med seg bolig inn i ekteskapet, og derfor liten foranledning til å spare/investere under ekteskapet. Tilfeldig om arven forbrukes eller investeres. Eksempel: nedbetaler studielån og ikke boliglån med arven.

Utvidet rett til skjevdeling i § 59 tredje ledd
hvis "sterke grunner" foreligger Det skal nok enda noe mer til enn etter annet ledd, Rt s. 1596 Noen typetilfeller: Den enes midler deles, den andres ikke. Ektefellen kan vanskelig forsørge seg og den andre holder pensjonsrettigheter utenfor delingen. Den ene får trekke fra stor studiegjeld fra før ekteskapet Kapitalen er bundet i næringsvirksomhet, se NOU s

Takk for i dag Neste gang: Gjeldsavleggelse, vederlag mv. «Familieretten» §§ 20, 21 og 22

Velkommen I dag gjennomgår vi, gjeldsavleggelse, vederlagskrav og fordelingen av gjenstander, «Familieretten» §§ 20, 21 og 22.

Gjeldsavleggelse el. § 58

Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldsfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ) : 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

§ 58 Likedeling og gjeldsfradrag.
Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Gjeldsavleggelse - § 58 Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) betyr at ektefellen får holde tilbake felleseiemidler, som ellers ville gått til deling, til dekning av gjelden sin. Omfatter både forfalt og uforfalt gjeld. Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omtales i paragrafen.

§ Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Utad, solidarisk ansvarlige
§ 58 første ledd ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.” Utad, solidarisk ansvarlige ansvaret innad Merk: Denne regelen gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58:
Dekningsprinsippet: Ikke en krone går til likedeling fra en ektefelle før all gjeld er dekket opp i det ektefellen eier (Unntaksfritt prinsipp) Finansieringsprinsippet: Gjelden føres til fradrag i den hovedtypen av midler som lånet er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

Det første veiskillet i § 58:
En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd

§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles
§ 58 annet ledd Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld

Gjelder dette også lån som er brukt til å kjøpe en pensjonsforsikring som holdes utenfor delingen etter § 61 b?

For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Ja, følger av ordlyden. Selve pensjonsrettigheten er allerede trukket fra etter § 61b og skal altså ikke benyttes til gjeldsavleggelse. Men vederlagskrav etter § 63 da kan være aktuelt

Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldsfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ) : 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

Finansieringsprinsippet i § 58 tredje ledd:
Er gjelden benyttet til å finansiere eiendeler som likedeles? bokstav a: ikke deles? bokstav b: Trekkes fra på skiftet Ikke med på skiftet Eller er det ”annen gjeld”? bokstav c Så sant særeie/ skjevdelingsmidlene strekker til

Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som skjevdeles:
§ 58 tredje ledd § 58 tredje ledd bokstav a: Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles § 58 tredje ledd bokstav b: Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden. Det samme gjelder gjeld ved erverv av pensjonsrettigheter med videre, jf. § 61 b og c, og ved utilbørlig adferd.

§ 58 Ektefellenes En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller ”Tilsvarende” viser til at gjelden kan trekkes fra i særeie/skjevdelingsmidlene. Selve pensjonsrettigheten skal altså heller ikke benyttes til gjeldsavleggelse etter 3. ledd

Unntak: Lån benyttet til alm. vedlikehold av arvet hus
Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler: Gjelden er jo allerede trukket fra før skjevdelingskravet beregnes Derfor: gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § bokstav a, for den lånefinansierte delen av hytta er likedelingsmidler. Unntak: Lån benyttet til alm. vedlikehold av arvet hus

Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling
Marte arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr Skjevdelingskravet er da på kr (opprinnelig gjeld trekkes fra) i skjevdelingsmidler kr er da likedelingsmidler Restgjeld på skiftet trekkes fra etter § a

200 000 skjevdeles Likedelingsmidler 800 000 - Gjeld § 58.3. a 350 000
Marte: Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill Opprinnelig gjeld på huset nedbetalt restgjeld på skiftet 20 % 80 % Gjeldsavleggelse , , § a skjevdeles Likedelingsmidler - Gjeld § a = Netto rådighetsdel

Vi ser av eksempelet at gjeld har relevans på to helt forskjellige måter:
Opprinnelig gjeld må bringes på det rene for å finne ut størrelsen på skjevdelingskravet etter § 59 – det er jo et nettokrav 2. Restgjelden på skiftetidspunktet har betydning for hvor mye som skal trekkes fra etter § a

Oppsett skifteregnskap
Marte Brutto rådighetsdel - Skjevdelingskrav § - Gjeldsavleggelse § 58 3.a = Netto rådighetsdel Peder Brutto rådighetsdel …………… - Skjevdelingskrav § 59 ………… - Gjeldsavleggelse § 58 …………. ……….. = Netto rådighetsdel ………….

§ 58 tredje ledd bokstav c:
”Annen gjeld” eks.: studielån som har gått til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. netto likedelingsmidler (før bokstav c-gjeld) netto likedelingsmidler (før bokst. c-gjeld) + netto særeie+ skjevdeling

Poenget med brøken Forbruksgjelden skal belastes rettferdig mellom midler som likedeles og midler som holdes utenfor delingen Da må vi vite hvor stor brøk likedelingsmidlene utgjør av alt ektefellen eier – i nettoverdier Det er bare denne brøkdelen av forbruksgjelden som trekkes fra i likedelingsmidlene på skiftet

Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c
Peder eier: Bolig som er felleseie (ikke skjevdeling): kr (netto) Hytte som er særeie: kr (netto) Studielån (til forbruk) kr = 8 = 2 dvs. kr av studielånet kan trekkes fra på skiftet Kr x

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61
I. Det verdimessige oppgjøret Marte Peder Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto Netto NR aldri mindre enn 0 (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

Eksempel skifteregnskap ark 1
Marte Brutto rådighetsdel - Forloddskrav § - Skjevdelingskrav § - Gjeldsavleggelse § 58.3a = Netto rådighetsdel = : 2 = til hver Peder Brutto rådighetsdel - Forloddskrav § - Gjeldsavleggelse § = Netto rådighetsdel

Eksempel på skifteregnskap – ark 2
Hvor mye får Marte totalt på skifte? Forlodds Skjevdeling Gjeldsavleggelse Ved likedelingen Sum

Vederlagskrav i ekteskap

VEDERLAGSKRAV I EKTESKAP
Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til å øke eget særeie mv. § «kreve» Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § «rimelig» «Utilbørlig» reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsretter mv. § 61 b/c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie, § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Ubetinget rett Skjønn Skjønn Skjønn Skjønn

Spørsmål 1 Både regelen i § og i § 73 gjelder tilfeller hvor ektefellen øker særeiet – hva er forskjellen på de to reglene?

§ 63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.
Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Spørsmål 2 Hva er årsaken til at ektefellen har ubetinget rett til vederlag etter § , men ikke etter § 73?

§ 63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.

Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til å øke eget særeie mv. § «kreve» Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § «rimelig» Skjønn (Rt s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § Skjønn Rt s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsretter mv. § 61 b/c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt s. 1127

§63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.

Brukt felleseie til å øke særeie, § 63.1
EKSEMPLER: Bygge på sin særeiebolig ved hjelp av lønn som er felleseie Nedbetale gjeld på sin særeie-eiendom med felleseiemidler, f.eks. lønn

Justere for vederlagskrav: § 63 (og § 61)
Delingen av felleseiet – det verdimessige oppgjøret Peders felleseie Martes felleseie Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto rådighetsdel Netto rådighetsdel Netto rådig. skulle vært større NR aldri mindre enn 0 (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Justere for vederlagskrav: § 63 (og § 61)

Begunnelse for regelen
Når ektefellen betaler boliglån, bygger på sitt særeiehus mv. med felleseie-midler, da øker verdien av eget særeie men særeie krever ektepakt, dvs. enighet, el. § 42 likevel tillatt, for ektefellen har fri rådighet over egne midler, el. § 31.1 Vederlag sikrer reell likedeling, § 63.1 Merk Hvor særeie på en gjenstand er bestemt av giver etter § 48, kan det tenkes at bare gavedelen er særeie (og ikke den lånefinansierte delen), sml. Rt s Da blir det ikke behov for noe vederlagskrav for særeiet har ikke økt.

”brukt felleseiemidler” i § 63.1
Omfatter ikke felleseiemidler som ville blitt holdt utenfor delingen etter el. § 59 (skjevdeling) Omfatter også gjeldsavleggelse på skifte (bl.a aktuelt der særeie/skjevdelingsmidlene ikke strekker til, § 58.3.b) Omfatter også bruk av løpende inntekt Ordlyden taler mot at bruk av arbeidskraft omfattes Nedre grense for bruken, selv om ordlyden er taus Lødrup/Sverdrup 2016 s [2011: s. 283]: minstevilkår om at bruken ikke er uvesentlig, Holmøy og Lødrup s. 434: vilkår om vesentlig bruk.

Ubetinget rett til vederlag hvis lovens vilkår er oppfylt i § 63. 1. 1
Ubetinget rett til vederlag hvis lovens vilkår er oppfylt i § «kreve» Men skjønnsmessige elementer i flere vilkår: Nedre grense for bruken Ektepakten kan tolkes slik at vederlag er avskåret Indeksregulering en mulighet Hvis skjevdelingsmidler er brukt, kan det være aktuelt med unntak etter § 59 annet ledd, og da også vederlag

Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til å øke eget særeie mv. § «kreve» Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § «rimelig» Skjønn (Rt s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § Skjønn Rt s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt s. 1127

El. § 63 annet ledd: ”Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.” utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, Rt s. 648. utviklingen går i liberal retning – det skal stadig mer til for at noe er utilbørlig

Rt s. 648 Høyesterett kom til at ektemannens handel med opsjoner knyttet til OBX-indeksen på Oslo Børs ikke var ”utilbørlig”. Partene var enige om at handelen hadde svekket delingsgrunnlaget med kr og at denne reduksjonen var ”vesentlig”  ektefellene satt igjen med en samlet netto felleseieformue på noe under kroner. Retten la vekt på at satsing på børs må anses som forretningspreget virksomhet, selv om han hadde en annen jobb. Risikoen for tap heller ikke var ekstraordinær stor. Retten peker på at hustruen ikke hadde gitt klart uttrykk for at handelen måtte opphøre, og at ektemannen hadde vist åpenhet overfor henne. Det var av vesentlig betydning at ektemannen avsluttet handelen da det avsatte beløpet på ca kr og gevinstene fra tidligere år var brukt til å dekke tapene.

”utilbørlig” – typetilfeller
Gaver, Rt s. 856, RG 1973 s RG 1982 s. 987 Betydelig personlig forbruk, Rt s. 193 (ikke tilkjent vederlag). Tilkjent i RG 1986 s. 680. Erstatningsansvar overfor tredjemann RG 1986 s. 782 (Kragerø) Vanskjøtsel av økonomien, Rt s. 648 – ikke tilkjent vederlag

Utmåling av vederlaget etter § 63
Ikke uttrykkelig lovfestet, men formålet med § 63 gir oss svaret: Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon. Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen: en halvering av dette beløpet Kravet faller bort hvis ikke dekning på skiftet, § 63.4 Kan betales i avdrag, § 63. 5

Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til å øke eget særeie mv. § «kreve» Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § «rimelig» Skjønn (Rt s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § Skjønn Rt s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsretter ol. § 61 b /c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt s. 1127

El. § 63 ”Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig” …… El. § 61 Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. …. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

Vederlag for pensjonsrettigheter mv.
To vederlagsregler aktuelle § 63 første ledd annet punktum: Dekker bare pensjonsrettigheter mv. som er anskaffet av ektefellen, jfr. ordlyden ”brukt felleseiemidler”. § 61 bokstav b annet punktum: Dekker alle former for pensjonsrettigheter mv. som den andre ektefellen tar ut forlodds. Altså delvis overlapping mellom § 61b og § 63.1: Terskelen er nok noe lavere for få vederlag etter el. § 63, jf. ordlyd og rettspraksis

Skjønnstema i § 63 første ledd annet punktum
Kan kreve vederlag «i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig» Ordlyden tyder på et skjønnstema begrenset til utgiftene, men forarbeider tilsier en bredere rimelighetsvurdering ut fra ektefellens kår og omstendigheter for øvrig. Ikke tilsiktet realitetsendring fra tidligere vederlagsregel i 1927-loven § 19 som hadde bredere skjønnstema, iflg NOU 1987: 30 s. 134 annen spalte og Ot. prp. nr. 28 s. 123. Rt s. 988 som ble avgjort etter vederlagsregelen i 1927-loven § 19 har derfor fortsatt relevans.

Kompensasjon etter § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”
Hvor mye har hver av ektefellene å leve av i alderdommen? Langvarig ekteskap? Har innsats for barn og hjem forhindret opptjening av egen pensjon?

Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til å øke eget særeie mv. § «kreve» Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § «rimelig» Skjønn (Rt s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § Skjønn Rt s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsretter mv. § 61 b/c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt s. 1127

Forøkelse av den andres særeie

§ 73 Skjønnsmessig vurdering: ”kan… tilkjennes”
Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket Ytre ramme for vederlaget: samlet verdiøkning, Rt s.1127

Rt s. 1127 Ektemannen ble tilkjent vederlag på kr for påkostninger/nedbetaling av gjeld på konas bolig som var særeie.

Rt s. 1127 Eiendommen var konas særeie og ble kjøpt for 2 millioner kroner i dels ved felles låneopptak. Ektemannen foretok betydelige oppussingsarbeider og betjente alene renter og avdrag på lånet. Da ektefellene ble separert var boligen steget til 6,5 millioner kroner. Retten tok hensyn til senere verdistigning på mannens direkte utlegg, og kom til at han totalt hadde bidratt med mellom 1.8 og 1. 9 mill kr. Siden midlene ellers ville vært felleseie, var halvparten – ca kr. – utgangspunkt for fastsettelsen av vederlaget. Beløpet ble redusert under henvisning til at eiendommen var bolig for kona og de to yngste barna. På den annen side ble det lagt vekt på at mannens medvirkning, bl.a. ved at han sto ansvarlig for lån, hadde vært nødvendig for å få ervervet eiendommen. Vederlaget ble satt til kroner

”medvirket til å øke” Direkte bidrag: Betale utbedring og nedbetale lån på den andres særeie-eiendom, Rt s. 1147 Indirekte bidrag: Arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter. Omfatter antakelig også stell og pleie som ikke øker formuen (men forhindrer at den blir mindre)

Momenter i vurderingen - § 73
Medvirkningens art og omfang Rt s. 1127: de verdiene i boligen som kunne tilbakeføres til mannens enkelte bidrag. Verdijustert Partenes behov, jfr. Rt s (Rt s. 1226) Årsaken til at særeie ble opprettet (Rt s. 1226) Partenes forhold for øvrig, deres forutsetninger, ekteskapets varighet mv. Har ektefellen benyttet felleseiemidler til forøkelsen, må vederlagskravet normalt halveres, jf. Rt s

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61
I. Det verdimessige oppgjøret Marte Peder 1 mill. kr. Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto Netto Marte får totalt: = (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver : Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

II. Fordeling av eiendeler
§ 66 Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.

§ 67 Særregler om felles bolig og innbo.
Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Rt s. 1630: 1.Ingen høy terskel, men grunner «som skiller seg fra det helt alminnelige». 2.Et ønske om salg i markedet er ikke en relevant grunn. 3. Når de eier boligen sammen, blir spørsmålet hvem som er nærmest til å få eiendommen utlagt til seg. Rt s. 1637: 1.Gjelder ikke der bare tomten er arv/gave 2. Gjelder ikke bolig som er kjøpt for et gave-/arvebeløp 3. Tar ikke sikte på tilfeller der boligen er ervervet i fellesskap.

Norges Høyesterett - Rt. 2013 s. 1630
Instans Norges Høyesterett - Dom. Dato Publisert HR A Stikkord Ektefelleskifte. Naturalutlegg. Særlige grunner. Sammendrag Under felleseieskifte fikk hustruen den tidligere felles bolig utlagt til seg i medhold av ekteskapsloven § 67 første ledd bokstav a. Høyesterett viste til at retten til naturalutlegg beror på en skjønnsmessig vurdering der kravet til «særlige grunner» ikke kan strekkes særlig langt. Det ble ved avgjørelsen lagt vekt på at det bare var hun som ønsket å overta eiendommen, og at hun hadde sterk tilknytning til stedet. Mannens interesse i å få eiendommen solgt på det åpne marked fremfor å motta oppgjør på grunnlag av skiftetakst kunne ikke tillegges betydning.

Norges Høyesterett – Rt. 2013 s. 1637
Instans Norges Høyesterett - Dom. Dato Publisert Rt s. 1637 Stikkord Ektefelleskifte. Naturalutlegg. Slektstilknytning. Sammendrag Et ektepar hadde oppført felles bolig på tomt som var utskilt fra hustruens familiegård. Tomten var en gave fra hennes foreldre. Høyesterett kom til at gaveunntaket i ektefelleloven § 67 første ledd bokstav a ikke hindret mannen i å kreve eiendommen utlagt til seg på felleseieskiftet. Det ble blant annet vist til at tomt som er mottatt med tanke på utbygging, ikke omfattes av gaveunntaket. Partene sto likt med hensyn til behov og interesser. Høyesterett kom til at hustruen skulle få eiendommen utlagt til seg. Det ble lagt avgjørende vekt på at tomten var utskilt fra og lå i tilknytning til familiegården, som hun nå også var eier av. Saksgang Nordhordland tingrett TNOHO Gulating lagmannsrett LG Høyesterett HR A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom.

Avregning § 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på. Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende. …..

II. Fordeling av eiendeler
§ 71- salg Naturalutlegg § 66 – «fullt ut eller for det ves. eier» Forloddskrav § 61 Naturalutlegg § 67 - bolig/innbo hvis «særlige grunner»

Takk for i dag Neste gang gjennomgår vi: Særeie (§ 16) Samboerforhold (§ 27 og 28) Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

Velkommen I dag gjennomgår vi Særeie (§ 16) Samboerforhold (§ 27 og 28) Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

SÆREIE

Rettslige grunnlag for særeie
Avtalt særeie, el. § 42 Bestemmelse av giver eller arvelater, el. § 48, jf. arveloven § 31 Avkastning og surrogater (ombytning), el. § 49.

§ 48. Bestemmelse av giver eller arvelater.
En giver eller arvelater kan bestemme en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren. § 49. Ombytning og avkastning av formue som er særeie. Det som trer i stedet for eiendom som er særeie, blir særeie hvis ikke ektefellene ved ektepakt har bestemt noe annet, eller det er fastsatt av giver eller arvelater. Det samme gjelder avkastning av slik eiendom.

Særeie – UNDER ekteskapet
Er det noen forskjeller mellom felleseie og særeie under ekteskapet?

OPPGJØRET ved SÆREIE Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42 To modifikasjoner: Vederlagskrav ved forøkelse av den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, § 74.1 Eierforholdet avgjør hvor mye hver får Gjeldsansvaret innad avgjør

Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie
Vi vet ikke ut fra denne avtalen hvem som er eier av boligen: Den kan godt være i sameie. FORMUESORDNING

Her har de avtalt at Marte er eneeier av boligen
Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING Her har de avtalt at Marte er eneeier av boligen

OPPGJØRET ved SÆREIE Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42 To modifikasjoner Vederlagskrav ved forøkelse av den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, § 74.1 Eierforholdet avgjør hvor mye hver får. § ledd gjelder

§ 74. Rett til bolig og innbo.
Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

SAMBOERFORHOLD Ingen generell ”samboerlov” i Norge
Ingen legaldefinisjon i lovverket, men kjernen er: To personer som lever i ekteskapslignende forhold, de utgjør mao. et par hvor siktemålet er samliv av lengre varighet. Også av samme kjønn? I familieretten – ja. MERK: Ekteskapsloven kan normalt ikke brukes analogisk på samboerforhold

Merk at det er en begrenset arverett samt en uskifterett for samboere med felles barn:
Kapittel III A i arveloven: Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap (trådte i kraft 1. juli 2009)

Samboerforhold – UNDER samlivet
I utgangspunktet regulert av alminnelige formuerettslige prinsipper: En samboer råder fritt over det vedkommende eier En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre

Hvordan fastlegges eierforholdene?
I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som i ekteskap, se samboerdommene i Rt s. 1352, Rt s. 497, Rt s. 1102, og NOU 1999: 25 s. 129, s.182. Indirekte bidrag vurdert i alle sakene – i hovedsak samme vurdering som i ekteskap Sitat Rt s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble vurdert i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og fellesskapet rundt ervervet

Samboerforhold – UNDER samlivet
Ingen samboerlov, derfor alminnelige formuerettslige prinsipper: En samboer råder fritt over det vedkommende eier En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre Ved gjeldsansvar innad: Hvilke krav stilles til avtaleinngåelsen?

Gjeldsansvar innad krever et
særskilt rettsgrunnlag også i samboerforhold Lov Avtale Saml. § 9 Forbrukslån: Rt s (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av bolig:Rt s (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

ved samboerforholdets opphør
Gjeldsansvar innad avgjør Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld To modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt s. 1168, Rt s og Rt s. 1089 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45) Eierforholdet avgjør - ”husmordommene” gjelder

Vederlagskrav i samboerforhold
Bakgrunnen: Betydelige verdier kan skifte hånd uten at partene har tenkt på konsekvensene ved samlivets opphør Ikke alltid så naturlig for samboere å inngå avtale Men: Fordi indirekte bidrag stifter medeiendomsrett er det ofte ikke behov for vederlag

– bare unntaksvis, Rt. 2011 s. 1168 (avs. 31).
Det alminnelige utgangspunkt er at verdioverføringer i samboerforhold ikke skal kompenseres – bare unntaksvis, Rt s (avs. 31). Ikke tilkjent i Rt s. 1176, Rt s. 539 og Rt s. 497. Tilkjent kr i Rt s (Stell- og pleie) Ville ha blitt tilkjent maksimalt kr i Rt s. 1168, men samboeravtale inngått ved oppgjøret avskar kravet.

Hovedtrekk i vurderingen
(1) Samboeren må ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, Rt s. 1168 Den økonomisk fordelen utgjør det maksimale omfang av vederlagskravet, Rt s og Rt s. 1168 (2) Vederlag tilkjennes bare – og så langt – rimelighetshensyn samlet sett krever at det skjer en korreksjon. Rt s. 1168, Rt s. 1089

Rt s. 1168 Samboerne eide så godt som intet da samlivet startet. De fikk to barn sammen. Da samlivet tok slutt etter 16 år eide kvinnen fremdeles ingen verdier, mens mannen hadde nedbetalt bolig og firma, tilsammen ca. fem millioner kroner. Høyesterett viste til at hun hadde muliggjort deler av denne formuesoppbyggingen og fant at et vederlag på kroner ville vært rimelig. Men kvinnen hadde inngått en samboeravtale ved oppgjøret som ga henne noe mindre enn dette, og det var ikke grunnlag for å sette den avtalen til side etter avtaleloven § 36.

Rt. 2011 s. 1168 Samboerne levde sammen i 16 år. To barn
Ved samlivets start: Begge var uten midler, men mannen eide bolig som var nær fullt lånefinansiert Under samlivet: Kvinnens inntekt gikk til familiens løpende forbruk. Mannens inntekt gikk til familiens forbruk og nedbetaling av boliglånet Ved samlivets slutt: Mannen eide verdier for ca. 5 millioner kr: Nedbetalt bolig og firma. Kvinnen eide intet Kvinnen innsats: : Hjemme med små barn :Tjente nær det dobbelte av ham : Deltid, arbeidssøkende og eneansvar for barn mens mann utenlands Mannens innsats: Lønnsarbeid. 1995 – 2007: Eget firma. Særlig fra 2003 var han i utlandet i perioder

Rt s (forts.) Samboerne hadde inngått en avtale i forbindelse med oppgjøret som ga henne 112 800 kr samt usikret lån på 200 000 kr. Kvinnen krevde avtalen lempet etter avtaleloven § 36 Høyesterett satte opp følgende problemstilling (avs. 21): 1. Ville hun hatt krav på vederlag uten avtalen? 2. Hvis svaret er ja, er det urimelig å gjøre avtalen gjeldende? jf. avtaleloven § 36? HR: Hun hadde tilført ham en økonomisk fordel på kr, og hun kunne tilkjennes et vederlag på maksimalt kr. HR: Ikke så store avvik mellom vederlagskrav og avtalen at lemping var aktuelt – (og heller ikke hvis vederlagskravet hadde vært kr)

Høyesteretts vurdering av den økonomiske fordelen i Rt. 2011 s
Høyesteretts vurdering av den økonomiske fordelen i Rt s. 1168: [A= kvinnen, B= mannen] (35) ”Jeg forstår lagmannsretten slik at den først og fremst knytter As bidrag til det forhold at B har kunnet disponere sin inntekt slik at han fikk betale renter og avdrag på boliglånet, og at hun dessuten gjorde det mulig for ham å bruke tid på å bygge opp egen næringsvirksomhet. Med hensyn til boligen antar jeg at det har hatt avgjørende betydning at denne var henimot fullt ut belånt da partene flyttet sammen, og at gjelden - omkring kroner - ble nedbetalt under samlivet. Lagmannsretten har formentlig sett det slik at A, ved å dekke mer enn halvdelen av de løpende forbruksutgiftene, har gjort det mulig for B å nedbetale boliglånet.”

1. Beregning av økonomisk fordel
Direkte og indirekte bidrag til den andres formuesoppbygging Indirekte bidrag: hjemmearbeid og betaling av forbruksutgifter Senere verdistigning på formue skal ikke med i beregningen, Rt s avsnitt Stell og pleie og andre ytelser, Rt s. 1089 HR: Må ha dekket mer enn halvparten av «familiens felles forbrukskostnader». Men omfatter neppe boligutgifter, Rt s (avsnitt 30 og 40).

Jeg er uten videre enig med lagmannsretten i at et bidrag fra A på kroner må anses som en vesentlig økonomisk fordel for B. Spørsmålet blir etter dette om, og eventuelt i hvilken utstrekning, rimelighetshensyn samlet sett krever at dette kompenseres. Det som særlig har betydning her er at samlivet varte i 16 år, og at A gjennom disse årene investerte det meste av sin tid og økonomi på familien. Hun bidro derved til oppbygging av Bs formue, mens hun selv ble stående tilbake uten nevneverdige midler da samlivet opphørte i En hel del av formuesforøkelsen skyldes sterk prisutviklingen på fast eiendom siden 1992, en utvikling som A ikke får noen del i. Det må samtidig tas hensyn til verdien det hadde for A å kunne bo i Bs hus i 16 år uten å ha egne kostnader knyttet til selve eiendommen. Med utgangspunkt i lagmannsrettens bevisvurdering legger jeg til grunn at A ved samlivets opphør hadde kunnet gjøre gjeldende et vederlagskrav mot B. Etter omstendighetene tar jeg ikke stilling til den nøyaktige utmålingen - men antar at kravet i hvert fall ikke hadde oversteget kroner.

Sitat avsnitt 40: «….Det må samtidig tas hensyn til verdien det hadde for A (kvinnen) å bo i Bs hus i 16 år uten å ha egne kostnader knyttet til selve eiendommen.» Boligen var nær fullt ut lånefinansiert da samlivet startet. Hvis kvinnen (A) først ble ansett for å frigjøre midler for mannen når hun var blitt belastet halvparten også av løpende bokostnader (boliglånsrenter, vedlikehold, husleie) har hun ikke bodd «uten egne kostnader» dvs. vederlagsfritt, men tvert om bidratt på like fot med mannen til bo-utgiftene. Derfor kan førstvoterende ikke ha inkludert bokostnadene i «familiens felles forbrukskostnader» som ifølge ham skal belastes likt. Det er altså ikke noe rent «halvpartsprinsipp» som førstvoterende gjør seg til talsmann for. Pass på at løpende boutgifter ikke tillegges vekt to ganger!

Samme dommerpanel som Rt. 2011 s. 1168
Likheter i faktum i de to sakene: Ved samlivets start eide mennene lånefinansiert bolig som ikke var nedbetalt. Under samlivet gikk kvinnenes inntekter til familiens forbruk Kvinnene sto uten midler ved samlivets slutt. Forskjeller: I Rt s. 1176 tjente kvinnen langt mindre enn mannen (antakelig ca en 25/75 - fordeling) var det ingen barn. 7 års samliv var bare deler av boliglånet nedbetalt under samlivet

Rt s (forts.) Retten fant at kvinnen hadde bidratt med i overkant av 10 000 kr per måned til partenes samlede kostnader, og at det var enighet om at mannen hadde betalt vesentlig mer (avsnitt 23) Høyesterett konkluderer med at beløpet på kr per måned ikke oversteg det som var nødvendig for å dekke hennes eget forbruk. Hun hadde da ikke har tilført mannen noen økonomisk fordel, og det var da ikke grunnlag for noe restitusjonskrav.

Rt. 2000 s. 1089 (Stell- og pleiedommen)
Kvinnen ble tilkjent kr i vederlag for omfattende stell og pleie av mannen i 5 år. Dødsboet var totalt på kr, og vederlaget gikk på bekostning av mannens arvinger etter loven - to halvsøstre. Retten uttalte bl.a.: ”Konkret må sykdom, skade eller andre forhold har medført at det foreligger et særlig sterkt og mer langvarig behov for omsorg, stell og pleie. Vederlag framstår i slike tilfeller som rimelig når samboers innsats er ekstraordinær i omfang og varighet.” … ”Samboerskapets varighet, samboernes inntekter, boets netto formue, den lange varighet av den ekstraordinære omsorg, stell og pleie og de meget store fysiske og psykiske belastninger for ankemotparten, er vesentlige momenter. Etter de opplysninger som foreligger var det [mannens] ønske at ankemotparten skulle arve ham. Dette underbygger at han var innforstått med at hun skulle få økonomisk kompensasjon for sin omsorg. Det må skjønnsmessig også tas hensyn til ankemotpartens reduserte inntekter i årene 1993 til 1998 som følge av omsorgsarbeidet, og at hennes innsats har trådt i stedet for det offentlige hjelpeapparat og omkostningene ved å nytte leid hjelp”.

2. Rimelighetsvurderingen av om vederlag skal tilstås
Høy terskel for vederlag Momenter: Samboernes innsats: Hvor stor er den økonomisk fordelen? Også i egen interesse? (Rt s. 539, Rt s. 497) Hvor nødvendig var innsatsen? (Rt s. 1089) Ytelser motsatt vei? (eks. gratis bolig, Rt s. 1168) Partenes stilling - deres behov for midler Samboerforholdets varighet Om innsatsen har medført inntektstap Partenes forutsetninger

Lemping av avtaler – avtl. § 36
Avtaleloven § 36: En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Rt s. 1168, avsnitt 19 «… Selv om ekteskapsloven § 65 er utformet etter mønster fra avtaleloven § 36, bør det etter mitt syn kreves noe større grad av urimelighet for at en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere skal settes til side som stridende mot avtaleloven § 36, enn tilfellet er for lemping av skifteavtaler mellom ektefeller etter ekteskapsloven § 65.»

Terskelen for lemping ligger altså høyt,
Rt s. 1168 (20)… Det er de klarere tilfeller av urimelighet man skal til livs, typisk hvor det har skjedd en betydelig og ubegrunnet formuesoverføring. (20).. Avtaler der det kan påvises at en part har utnyttet et skjevt styrkeforhold eller har opptrådt illojalt, står i en særstilling. (20)… Oppgjørsavtaler som går ut på at hver av partene beholder sine eiendeler, vil det på den andre siden, etter mitt syn, bare helt unntaksvis være aktuelt å sette til side. Se til en viss sammenligning Rt avsnitt 48.

I Rt. 2011 s. 1168 konkluderer Høyesterett:
(43) Etter avtalen fikk A [kvinnen] ettergitt gjeld med kroner, og B ga henne et usikret topplån på kroner, med åpning for ettergivelse på nærmere - ikke helt klare - vilkår. Lånet gjorde det mulig for A å etablere seg i egen bolig etter samlivsbruddet. Med utgangspunkt i det jeg tidligere har sagt om terskelen for lemping av avtaler om det økonomiske oppgjøret ved opphør av samboerskap, finner jeg det klart at det ikke er rom for lemping. A har derfor ikke ytterligere krav mot B. Jeg legger til at løsningen etter mitt syn måtte ha blitt den samme selv om man hadde kommet til at As vederlagskrav var så høyt som kroner.

ved samboerforholdets opphør forts.
Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld To modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt s. 1168, Rt s og Rt s. 1089 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven
Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner” Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 ”sterke grunner” Merk Omsetningsverdi må betales, husfskl. § 2.2 og § 3.4

BARN OG FORELDRE Foreldreansvaret Hvem barnet skal bo hos etter brudd
Samværsrett Barneloven: lov 8. april 1981 nr. 7

MOR, FAR og MEDMOR «Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet», bl. § 2. Som far til barnet skal reknast den mann som mora er gift med ved fødselen, bl. § 3 Som medmor til barnet skal reknast den kvinna som mora var gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga, bl. § 3 Hvis mor er ugift: Farskap eller medmorskap ved erklæring eller dom (§ 4, § 5).

§ 9 Vilkåra for å seie dom i farskapssak.
”Dersom ein mann blir utpeikt som far etter DNA-analyse, skal dom seiast for at han er faren”. ……… Er det utført assistert befruktning på mora, og ektemann eller sambuar har gitt sitt samtykke til dette, skal det seiast dom for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved assistert befruktning. ……

§ 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane
Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka. Det er altså ikke lenger tidsfrister for å reise sak. (Ved lovendring 17. juni 2016 ble de tidligere tidsfristene fjernet.)

Hvem har foreldreansvaret?
Hva er foreldreansvar? Hvem har foreldreansvaret? § 30 Omsorgsplikt Bestemmelses-rett

§ 30 Innhaldet i foreldreansvaret.
Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova [22. april 1927 nr. 3.] 26. mars 2010 nr. 9

Foreldreansvarets innhold, bl. § 30
Omsorgsplikt i personlige forhold. Økonomiske forhold faller utenfor: Forsørgelsesplikten har foreldrene uavhengig av om de har foreldreansvaret, se bl.§ 66. Bestemmelsesrett og plikt i personlige forhold Økonomisk bestemmelsesrett har vergen, se vergemålsloven § 17 (men normalt er vergen den som har foreldreansvaret, vergemålsl. § 16).

§ 66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.
Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

Foreldreansvaret begrenses av (1) barnets medbestemmelse og (2) barnets selvbestemmelse

Grunnloven § 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd
Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Barnets rett til selvbestemmelse, bl. § 33, jfr. § 32
§ 33. Barnet sin sjølvråderett. Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. § 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar. Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

A. Hvem har foreldreansvaret?
Når foreldrene er gift, bl. § 34.1: Begge Ugifte foreldre som bor sammen har begge foreldreansvar, bl. § 35.2 Når foreldrene ikke er gift og heller ikke bor sammen: bl. § 35.1: moren, men § 35.3 (avtale) eller § 56 (reise sak). Barnets beste avgjør, jf. § 48 og ingen presumsjon om felles ansvar, (slik som etter samlivsbrudd,) jf. Rt s. 216 og Rt 2011 s. 1572

§ 34 Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte
Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

§ 35 Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.
Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine. Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine. Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

B. Hvem har foreldreansvaret etter et brudd?
Hvis gift, bl. § 34.2 (felles ansvar inntil annen avtale) og § 56 (reise sak) Hvis ikke gift: som før, inntil avtale eller sak reises, jf. bl. § 35. C. Foreldreansvar ved død: § 38 og § 63

§ 39 Melding om foreldreansvar mv.
Avtale eller norsk avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita, er ikkje gyldig. Dersom farskap eller medmorskap er fastsett, og foreldra er folkeregistrerte på same adresse her i landet eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman her, skal folkeregistermyndigheita registrera at foreldra har foreldreansvaret saman. Ei avtale etter første stykket må vere inngått i samsvar med norsk rett mellom foreldra og gjelde felles barn.

§ 56 Vilkår for å reise sak Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvar, kven barnet skal bu fast saman med, eller samvær, kan kvar av dei reise sak for retten. Sak om flytting med barnet ut av landet kan reisast av forelder med foreldreansvar eller av forelder som samstundes reiser sak om foreldreansvar. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde. Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.

Tre spørsmål ved brudd, § 56
Hvem skal ha foreldreansvaret? Hvem skal barnet bo fast hos? Hvordan blir samværsretten? ”barnets beste” § 48, jf. Grl. § 104.2 For alle tre spørsmål: Avtalefrihet, og ingen offentlig kontroll med avtalen

Grunnloven § 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

§ 48. Det beste for barnet Avgjerder om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

Nærmere om foreldreansvar etter brudd
Avtalefrihet, § 34.2 og § 35.3 Barnets beste avgjør hvis det blir sak, § 48, jfr. § 56 Hvis sak: Rt s. 35: Fortsatt felles foreldreansvar, med mindre ”særlige grunner” foreligger. Selv om bare den ene (unntaksvis) hadde ansvar før bruddet: Barnets beste tilsier ofte felles foreldreansvar etter bruddet Innholdet i foreldreansvaret etter brudd: § 37, § 40, § 41 (§ 42 a: varslingsplikt ved flytting)

§ 36 Kvar barnet skal bu fast
Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Hvem barnet skal bo fast hos
Avtalefrihet, § 36.1 Retten kan bestemme delt bosted mot den enes vilje, § 36.2 Barnets beste (§ 48) avgjør hvis sak, jfr. § 56 Momenter: Personlige egenskaper hos foreldre og barn Barnets tilknytning til foreldrene Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt Risikoen ved miljøskifte Hvem kan gi det mest stabile hjem? Barnets mening, jfr. bl. § 31. mv… Hensynet slo ikke gjennom i Rt s. 216: skadevirkninger for barnet på kort sikt

Samværsrett Barnets rett til samvær, § 42
Foreldrenes samværsrett, § 43: Avtalefrihet, § 43.1 og 2. ”barnets beste” avgjør hvis sak, § 48 og § 43.1 og § 43.3 Høy terskel for nektelse av samvær Tvangsmulkt § 65.2 v/ brudd på foreldrenes samv.rett Eksempel på nektelse i Rt s hvor far ikke fikk samvær med fem år gammel datter.

To menneskeretter i konflikt: Retten til familieliv og barnets beste

Retten til respekt for familieliv mv.
Grunnloven § 102 første ledd: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.» EMK Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Prinsippet om barnets beste
Grunnloven 104 annet ledd: Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. FNs barnekonvensjon Art 3 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. …. Se også Grunnloven § 89 (prøvelsesretten) § 92 (respekt og sikring av menneskerettighetene) EMK og BK (FNs barnekonvensjon) er inkorporert i norsk rett med forrang, jf. menneskerettsloven1999, jf. §§ 2 og 3.

Typiske saksforhold i foreldretvister som innklages for EMD
Mor/far får ikke foreldreansvar, og hevder at det skyldes urettmessig forskjellsbehandling pga. religion, homofili mv., EMK art. 8 og art. 14. Hoffmann mot Østerrike (krenkelse av mor som var Jehovas vitner) og Mouta mot Portugal (krenkelse av far som var homoseksuell) Far vil ha foreldreansvar, EMK art. 8, i saker hvor: mor ønsker å adoptere bort barnet ved fødselen, Görgülü mot Tyskland mor er død, og stefar har fått foreldreansvaret. C mot Finland Mor/far får ikke samvær, art. 8, Süss mot Tyskland, Skugor mot Tyskland Manglende sanksjoner, liten fremdrift i sakene og saksbehandlingsfeil, jf. også EMK art. 6 (rettferdig rettergang). Høyesterett vurderte barnets beste og forholdet til EMK art. 8 i Rt s.1439

Rt. 2011s.1439 Saken gjaldt foreldreansvar og fast bosted for en syv år gammel datter etter at moren døde, jf. bl. §§ 38 og 63. Tvist mellom barnets far og stefaren. Høyesterett fant at barnet skulle bli boende hos sin stefar. Stefaren hadde vært en nær omsorgsperson siden barnet var to år gammelt. Retten uttalte at biologisk tilknytning bare er ett av flere momenter i en totalvurdering av barnets beste, og viste til uttalelser i EMD-sakene Görgülü mot Tyskland og C mot Finland (EMD ) avsnitt 43: « Article 8 requires that the domestic authorities should strike a fair balance between the interests of the child and those of the parents and that, in the balancing process, particular importance should be attached to the best interests of the child which, depending on their nature and seriousness, may override those of the parents.»

Takk for meg!

Forelesninger i familierett Våren 2017 Professor Tone Sverdrup

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Forelesninger i familierett Våren 2017 Professor Tone Sverdrup"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Forelesninger i familierett Våren 2017 Professor Tone Sverdrup

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Forelesninger i familierett Våren 2017 Professor Tone Sverdrup"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding