Universitetet i Bergen

Presentasjon om: "Universitetet i Bergen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Universitetet i Bergen
Her kan du skrive enhet/tilhørighet. Sett blank hvis dette ikke er aktuelt. Innhold i dette feltet styres her: Meny -> Sett inn (Mac=Vis) -> Topptekst og bunntekst Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Hav, liv, samfunn

2 Det er syv fakulteter ved UiB, og totalt 16 300 studenter.
KORT INTRODUKSJON Universitetet i Bergen (UiB) er et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. Faglig mangfold og høy kvalitet er for oss grunnleggende verdier, og våre prioriteringer er en del av et nasjonalt ansvar for utvikling av fagområdene: grunnforskning, forskerutdanning og forskningsbasert utdanning. Vi er stolte av å kunne si at UiB er det universitetet i Norge som er mest sitert i vitenskapelige tidsskrifter. Det er syv fakulteter ved UiB, og totalt studenter. Vel ti prosent (10%) av universitetets studenter er utenlandske. Vi har ansatte og våre ph.d.-kandidater er vitenskapelig ansatt, noe som gjør en doktorgrad ved UiB spesielt attraktivt for kommende talenter. Om lag en av tre leger uteksaminert ved UiB kommer fra land utenfor Norge. Universitetet i Bergens tre satsningsområder er klima og energiomstilling, marin forskning og globale samfunnsutfordringer. (Foto: Marianne Røsvik)

3 Universitetet i Bergen
HISTORIKK Universitetet i Bergen er Norge nest eldste universitet, grunnlagt i 1946 og offisielt åpnet i 1948. I europeisk sammenheng er Universitetet i Bergen et ungt universitet, men de vitenskapelige og institusjonelle røttene går dypere. Det har i lang tid foregått vitenskapelig virksomhet og undervisning ved Bergens Museum, etablert allerede i 1825. 1825: Bergen Museum blir etablert på initiativ av stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie. 1865: Den nye bygningen til Bergen Museum åpnes. I dag er dette hoved­bygningen ved Universitetet i Bergen. 1948: Universitetet i Bergen blir offisielt åpnet med tre fakulteter: Det humanistiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet. (Foto: Fotograf Atelier KK, Billedsamlingen, UiB) 1970: To nye fakulteter etableres: Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det odontologiske fakultet. Sistnevnte ble slått sammen med Det medisinske fakultet i 2008. 1980: Ytterligere to fakulteter åpnes: Det juridiske fakultet og Det ­psykologiske fakultet. I dag er det syv fakulteter ved UiB. 2015: Åpning av den nye aulaen ved Universitetsmuseet i Bergen. Den nye aulaen vil bli en møteplass mellom universitetet og Bergen by. 2017: Et nytt fakultet med mål om utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og formidling innen kunst, musikk og design ble opprettet 1. januar 2017. 

4 Om UiB OM UiB

5 Byuniversitet Byuniversitet
UiB er et byuniversitet der universitetsområdet ligger i sentrum av Bergen, med unntak av det medisinske fakultet og fakultet for kunst, musikk og design - men stadig i gangavstand til sentrum av byen. Vår urbane beliggenhet har en spesiell tiltrekning for mange studenter som ønsker å studere i Bergen. Den skaper en levende atmosfære og universitetet blir i stor grad en del av dagliglivet i byen. Bergen er den nest største byen i Norge, med nærmere innbyggere, og har vært et senter for handel i Skandinavia i nesten ett tusen år. Geografisk er byen plassert inne mellom de pittoreske fjordene i Vest-Norge, og byen er omgitt av «de syv fjell», som ofte brukes til fotturer både av innbyggere og tilreisende. Et av UiBs mål er å nå ut til både privat- og offentlig sektor i Bergen og andre kommuner i regionen, en region som er kjent for sine naturressurser. Bergen er ikke bare nær oljefeltene i Nordsjøen, men regionen huser også mange store aktører i norsk fiskerinæring - En næring med lange tradisjoner i området, forsterket i de siste årene takket være vekst i havbruk. Forskere ved UiB samarbeider tett med både olje- og havbruksnæringen. Dette gjør det naturlig at marin forskning er ett av UiBs kjerneområder. (Foto: Eivind Senneset) Byuniversitet Byuniversitet

6 Det medisinske fakultet Universitetsmuseet i Bergen
1 10 2 5 6 8 4 3 9 7 BELIGGENHET (Foto: Eivind Senneset) Det medisinske fakultet Universitetsmuseet i Bergen Fakultet for kunst, musikk og design Det samfunnsvitenskapelige fakultet Media City Bergen Det humanistiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet Studentsenteret Det juridiske fakultet

7 Universitetet i Bergen
Fakta Syv fakulteter Rundt 50 institutter og sentre studenter 3 700 ansatte Ca. 250 doktorgrader hvert år Ca akademiske publikasjoner årlig Ca får en grad ved UiB hvert år FAKTA

8 Universitetet i Bergen
ORGANISASJONSKART

9 Universitetets ledelse
Universitetet i Bergen Universitetets ledelse Universitetsstyret er universitetets høyeste organ og har ansvaret for all virksomhet ved institusjonen Styret kan delegere beslutningsmyndighet, men alle beslutninger truffet av andre skjer likevel på styrets ansvar Rektor velges og er styrets leder Når rektor velges, skal universitetet ha en universitetsdirektør som tilsettes på åremål av universitetsstyret UNIVERSITETETS LEDELSE

10 Universitetet i Bergen
UNIVERSITETETS LEDELSE Fra venstre: Robert Bjerknes (Viserektor for tverrfaglig virksomhet og store satsinger) Margareth Hagen (Prorektor) Dag Rune Olsen (Rektor) Oddrun Samdal (Viserektor for utdanning ) (Foto: Eivind Senneset) Universitetet i Bergen

11 Universitetet i Bergen
UiB oppfyller 120 strenge miljøkrav innen: avfall, innkjøp, transport, energi, HMS-systemer, arbeidsmiljø MILJØFYRTÅRN Som ledende kunnskapsorganisasjon er Universitetet i Bergen forpliktet til å ta miljøhensyn i all sin virksomhet. Våre studenter og ansatte er veldig engasjerte i dette. I 2016 ble hele universitetet sertifisert som Miljøfyrtårn, som det første store universitetet i Norge. For å bli Miljøfyrtårn har universitetet jobbet systematisk for å oppfylle rundt 120 strenge miljøkrav innen avfall, innkjøp, transport, energi, HMS-systemer og arbeidsmiljø. For eksempel har vi innført strengere miljøkrav ved innkjøp, lagt til rette for sykling til jobben og innført lysstyring i bygninger. Miljøfyrtårn-statusen er et bevis på at vi tar miljøet og vårt samfunnsansvar på alvor. Vi vil fortsette dette arbeidet og bli enda mer miljøvennlige i årene som kommer.

12 Verdigrunnlag, hovedoppgaver og strategiske mål

13 Kunnskap som former samfunnet
Universitetet i Bergen Kunnskap som former samfunnet Universitetet i Bergen er et internasjonalt forskningsuniversitet hvor all aktivitet er basert på akademisk frihet og nysgjerrighetsdrevet forskning Våre oppdrag er å bidra med kompetanse til samfunnet gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon Fakultetene og Universitetsmuseet representerer våre viktigste kunnskapsarenaer Vi skal vise frem relevansen av forskning og utdanning. Meningsbryting og kunnskapsformidling er en forutsetning for å utvikle akademia og et demokratisk samfunn. KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET (Verdigrunnlag)

14 (Foto: Thor Brødreskift)

15 Universitetet i Bergen
Hovedoppgaver Vi utforsker Vi utdanner Vi utvikler Vi utfordrer HOVEDOPPGAVER VI UTFORSKER: Forskere og studenter ved Universitetet i Bergen utforsker grunnleggende spørsmål – helt fra universets opprinnelse, via menneskehetens historie til jordens fremtid. VI UTDANNER: Gjennom et bredt spekter av studieprogrammer utdanner vi kandidater som er rustet for å bidra til et samfunn basert på kunnskap, kompetanse og demokratiske verdier. VI UTVIKLER: Gjennom et sterkt og tett samspill med omverden - globalt, nasjonalt og lokalt – skal vi medvirke til et samfunn bygget på kunnskap, ferdigheter og holdninger. Våre ansatte og studenter skal være attraktive deltakere i internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. VI UTFORDRER: Forskning, utdanning og innovasjon gir kunnskap og kompetanse som er avgjørende når det skal tas viktige beslutninger. Våre forskere og studenter skal bidra med innsikt og formidling av kunnskap i den offentlige debatten.

16 Universitetet i Bergen
Strategiske mål 2016–2022 UiB skal utvikle flere ledende forskningsmiljøer UiB skal utdanne Norges mest attraktive kandidater UiB skal være en ettertraktet kompetanseinstitusjon UiB skal bidra i det offentlige ordskiftet og til den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen STRATEGISKE MÅL 2016–2022 UiB skal utvikle flere ledende forskningsmiljøer. Innen 2022 skal alle våre fakulteter ha fagmiljøer i verdensklasse og flere fagmiljøer av høy internasjonal standard. UiB skal utdanne Norges mest attraktive kandidater. Innen 2022 skal 85 prosent av kandidatene ha relevant jobb to år etter fullført utdanning. UiB skal innen 2022 være en ettertraktet kompetanseinstitusjon som har styrket sine langvarige relasjoner med myndigheter, næringsliv, kulturliv og samfunnsliv. UiB skal bidra i det offentlige ordskiftet og til den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen gjennom god formidling og dialog med omverdenen. Innen skal vi være ledende i Norge på digital formidling.

17 Foto fra Sea Lice Research Centre
Senteret har totalt ni samarbeidspartnere, både fra akademia og næringsliv: UiB, Havforskningsinstituttet, Norges Veterinærhøgskole, UNI Research AS, PatoGen Analyse AS, Novartis Animal Health AG, Marine Harvest ASA, Ewos Innovation AS og Lerøy Seafood Group ASA. (Foto: Eivind Senneset)

18 Forskning FORSKNING

19 Hovedsatsingsområder
Universitetet i Bergen Hovedsatsingsområder HOVEDSATSINGSOMRÅDER Globale samfunnsutfordringer Universitetet i Bergen har en lang historie med forskning som støtter opp om en global bærekraftig utvikling. Utfordringer innenfor helse, miljø, demokrati, likeverd og en rettferdig samfunnsutvikling krever utstrakt samarbeid på tvers av disipliner og på tvers av ulike deler av verden. Forskningen er aktuell for å forstå bakgrunn, sammenhenger og endringsprosesser i de store utfordringene vi møter nå og i fremtiden. Forskning på de globale samfunnsutfordringene foregår ved alle fakulteter, de fleste institutter og ved flere spesialiserte sentre, ofte i samarbeid med internasjonale institusjoner. Marin forskning Den marine tradisjonen på Universitetet i Bergen strekker seg helt tilbake til 1800-tallet og havforskningen som ble gjort på Bergen Museum. Universitetet i Bergen er Norges største marine universitet, med høy internasjonal kvalitet på forskning og utdanning og med flere forskningsmiljø i verdensklasse. Bergensregionen har til sammen Europas største konsentrasjon av marine forskningsmiljø, og er den 13. største marine byen i verden målt i antall vitenskapelige publikasjoner. Klima- og energiomstilling Klimaforskningen ved Universitetet i Bergen (UiB) har røtter helt tilbake til starten av 1900-tallet, da Vilhelm Bjerknes grunnla bergensskolen i meteorologi. Denne gjorde moderne meteorologi og klimaforskning til en eksakt vitenskap. I dag bærer Bjerknessenteret for klimaforskning navnet til Bjerknes. Men forskning på klima- og energiomstilling finner i økende grad sted på tvers av alle UiBs fakulteter, fra språk- og samfunnsvitenskap til juss og realfag. (Foto: Frode Ims (Globale samfunnsutfordringer), Eivind Senneset (Marin forskning), Colourbox (Klima- og energiomstilling) ) Globale samfunnsutfordringer Marin forskning Klima- og energiomstilling

20 Senter for fremragende forskning
Universitetet i Bergen Senter for fremragende forskning Birkeland Centre for Space Science Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health Centre for Cancer Biomarkers Centre for Geobiology Centre for Early Human Behaviour SENTER FOR FREMRAGENDE FORSKNING (SFF) Globale samfunnsutfordringer, marin forskning og klima- og energiomstilling er UiBs satsningsområder, men det er et mangfold ved UiB som går langt utover denne kjerneforskningen og som spenner over alle seks fakulteter. Bredden i UiBs forskning gjenspeiles i de forskningsgruppene som har fått status som Senter for fremragende forskning (SFF) av Norges forskningsråd. De første SFF’ene ble etablert i UiB fikk midler til tre slike sentre for en ti års periode : • Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) • Senter for middelalderstudier (CMS) • Senter for integrert petroleumsforskning (CIPR) I ble forskningsmiljøet ved UiBs Senter for geobiologi (CGB) også tildelt SFF–status, og i 2013 UiB fikk midler til tre nye SFF’er: • Birkeland Centre for Space Science ( ) • Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health ( ) • Centre for Cancer Biomarkers ( ) Vi har også to sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) : • Sea Lice Research Centre ( /19) • The Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology (2007,2015)

21 Foto fra Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO)
Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO) er ett av to nye sentre for fremragende forskning (SFF) ved det medisinske fakultet ved UiB. Senteret arbeider med nye kreftmarkører og målrettet behandling og fokuserer særlig på mekanismer knyttet til hvordan kreftceller påvirkes av mikromiljøet i svulstene, og den betydning dette har for kreftspredning og dårlig prognose.  Senterleder er professor Lars A. Akslen, Klinisk Institutt 1. (Foto: Ingvild Festervoll Melien)

22 Universitetet i Bergen
ERC Grants Anna Nele Meckler (A focus on climates past) Saket Saurabh (Algorithms and graph theory) Andreas Hejnol (Reconstructing the evolutionary history) Noel Keenlyside (Future super model) Bruce Kapferer (Equality in crisis) Pål Rasmus Njølstad (Solving Diabetes) Nikolai Østgaard (Space is the place) Kenneth Hugdahl (Revolutions in psychology) Kerim H. Nisancioglu / Eystein Jansen (Climate change in the Arctic) Daniel Lokshtanov (Pareto-Optimal Parameterized Algorithms) Marit Skivenes (DISCRETION) John Birks (HOPE) Fedor Fomin (PREPROCESSING) Frede Tingstad (Microbial Network Organisation) Christopher Henshilwood (TRACKSYMBOLS) ERC GRANTS Det europeiske forskningsrådet (ERC) lyser ut stipender til fremragende forskere innen fire kategorier: ERC Starting Grants, ERC Consolidator Grants, ERC Advanced Grants, ERC Proof of Concept. En femte kategori, ERC Synergy Grants, har vært utlyst enkelte år. Et ERC-stipend er en av de mest prestisjefylte utmerkelsene en forsker kan få. Starting Grants, Consolidator Grants og Advanced Grants er de mest sentrale, mens Proof of Concept-kategorien blir utlyst som en tilleggsbevilgning for forskere som har mottatt ERC-stipend tidligere. ERC Starting Grant: Daniel Lokshtanov, institutt for informatikk: PaPaAlg. Pareto-Optimal Parameterized Algorithms - Vil arbeide med å revidere grunnlagene av parameterized complexity feltet Forsker Nele Meckler, institutt for geovitenskap: C4T. Climate change across Cenozoic cooling steps reconstructed with clumped isotope thermometry - Arbeider med rekonstruksjoner av fortidsklima ved å bruke sedimenter fra havet og stein fra huler (stalagmitt) som arkiver  Professor Saket Saurabh, institutt for informatikk: PARAPPROX. Parameterized Approximation  - Skal forske på hvordan man kan løse problemer raskest mulig på en datamaskin ERC Consolidator Grant: Marit Skivenes, institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap: DISCRETION. Discretion and the child´s best interests in child protection - Skal forske på barnevernsystemet og skjønnsutøvelse i ulike land Forsker Andreas Hejnol, Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi: EVOMESODERM. The evolution of mesoderm and its differentiation into cell types and organ systems - Skal se på hvordan menneskets muskler, blodkar og nyrer oppsto ved å studere dyrefoster til dyr som slimormer, pølseormer, hjuldyr og flatormer Professor Noel Keenlyside, Geofysisk institutt/Bjerknessenteret for klimaforskning: STERCP. Synchronisation to enhance reliability of climate prediction - Prosjektet fokuserer på forbedring av klimaprognoser. Ved å kople ulike klimamodeller sammen til en supermodell, vil man oppnå mer presise prognoser av de endringene i klimaet som vi må forberede oss på i framtida. ERC Advanced Grant: John Birks, institutt for biologi: HOPE. Humans on planet Earth - long-term impact on biosphere dynamics Vi veit at menneska har endra jorda dei siste 8000 åra, gjennom jordbruk, erosjon, vassressursar og så vidare. HOPE prosjektet skal hjelpe å forstå om menneska for lenge sidan påverka dei store økologiske prosessane. Kenneth Hugdahl, institutt for biologisk og medisinsk psykologi: ONOFF. Perception of voices that do not exist: Tracking the temporal signatures of auditory hallucinations Kenneth Hugdal er hjerneforsker med særlig fokus på hjerneasymmetri og hvordan denne kan anvendes i forståelsen av dysleksi og språkrelaterte problemer, samt for å forstå hørselshallusinasjoner ved schizofreni VOICE. From cognition to brain systems - VOICE prosjektet bidrog til å avdekke hvilke prosesser i hjernen som gjør at pasienter med schizofreni opplever å høre stemmer i fravær av en ytre kilde. Med bruk av funksjonell magnet resonans avbildning (fMRI) av hjernen, fant forskerne spesifikke områder i hjernen med abnormal aktivitet som kan årsake stemmehøring. Professor Bruce Kapferer, institutt for antropologi: EGALITARIANISM. Egalitarianism: Forms, Processes, Comparisons - Med prosjektet utfordrer sosialantropologen tankene om likhet slik vi kjenner dem fra Rousseau, Marx og andre samfunnsfilosofiske gudfedre. Selv kaller han det "geriljaantropologi". Kapferer skal se nærmere på egalitære strukturer, prosesser og verdier. Prosjektet baserer seg metodisk på analyse av tekstlig materiale, samt feltarbeid i stuasjoner der kriser i likhet og ulikhet kommer til syne i Europa og andre steder. Nikolai Østgaard, institutt for fysikk og teknologi: TGF-MEPPA. Terrestrial Gamma Flashes-the Most Energetic Photon Phenomenon in our Atmosphere - Nikolai Østgaard skal lete etter gammaglimt i tordenskyer. Østgaard tror at gammaglimtene har noe med lynene å gjøre, og han ønsker å finne ut hvor ofte disse gammaglimtene skjer.Han leder forskningssenteret Birkeland Centre for Space Science (BCSS) ved Institutt for fysikk og teknologi. BCSS er også et Senter for Fremragende forskning (SFF), utpekt av Norges forskningsråd.  Professor Pål Rasmus Njølstad, Klinisk institutt 2: SELECTionPREDISPOSED. Novel Tools for Early Childhood Predisposition to Obesity - Hvilken rolle spiller kosthold og genetikk i utviklingen av fedme og diabetes? Dette er et av spørsmålene Njølstad forsøker å finne et svar på, basert på hans studier av barn og mødre i Norge. Undersøkelsen er basert på biologisk materiale og spørreskjemadata fra over svangerskap.  Fedor Fomin, institutt for informatikk: PREPROCESSING. Rigorous Theory of Preprocessing - Bruker du en søkemotor for å finne byens beste restaurant? Lar du bilens GPS fortelle deg hvor du skal kjøre til venstre for å komme til parkeringshuset? Bekymret for om pengene dine er trygge når du bruker nettbank? Høyst sannsynlig er det en algoritme som hjelper deg. Fedor Fomin leder et prosjekt som skal utvikle nye matematiske teorier for bedre algoritmer, slik at datamaskiner kan gjøre "bedre" valg. Christopher Henshilwood, institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap: TRACKSYMBOLS. Tracing the evolution of symbolically mediated behaviours within variable environments in Europe and southern Africa Målet for prosjektet TRACSYMBOLS var å undersøke hvordan viktige atferdsmessige innovasjoner oppstod blant Homo Sapiens og Homo Neanderthalensis i det sørlige Afrika og Europa, og undersøke om og hvordan miljømessige variasjoner påvirket denne utviklingen i to ulike faser av steinalderen. Co-PI var Professor Francesco Dérrico, Université de Bordeaux. Frede Tingstad, institutt for biologi: MINOS. Microbial Network Organisation - Dagens næringsnett i havet kan ses på som resultatet av et 4 milliarder år gammelt våpenkappløp der dagens ulike organismene sameksisterer i en balanse mellom ressurstilgang, konkurranse og forsvar.  MINOS har bidratt til eksperimenter og til å utvikle modeller for hvordan denne balansen både kan brukes til å forstå mekanismene som gjør enkelte arter dominerende, hvordan det marine næringsnettet struktureres og hvordan økosystemet i Polhavet fungerer.  ERC Synergy Grant: Professor Kerim Hestnes Nisancioglu / Professor Eystein Jansen, institutt for geovitenskap: ICE2ICE. Arctic Sea Ice and Greenland Ice Sheet Sensitivity - I forskningsprosjektet vil professorene undersøke hva som skjer med isen på Grønland dersom sjøisen i Norskehavet forsvinner

23 (Foto: Eivind Senneset)

24 Kandidatproduksjon (2011–2016)
Universitetet i Bergen Kandidatproduksjon (2011–2016) KANDIDATPRODUKSJON (2011–2016)

25 Utdanning UTDANNING

26 Utdanningstilbudet ved UiB (2016)
Universitetet i Bergen Utdanningstilbudet ved UiB (2016) 78 bachelorprogram 107 masterprogram og profesjonsstudium Mer enn emner Utdanner ca. 250 ph.d.-kandidater i året 40 forskerskoler på ph.d.-nivå UTDANNINGSTILBUDET VED UiB (2016)

27 Forskningsbasert utdanning
Bruke og videreutvikle universitetets fortrinn som forskningsuniversitet som utgangspunkt for god utdanning Studentene skal undervises og veiledes av aktive forskere - Lik tid til forskning og utdanning - Tid til forskning også viktig ressurs for kvalitet i utdanning Studentaktiv forskning Akademisk dannelse Foto fra Centre of Excellence in Biology Education (bioCEED) ved Universitetet i Bergen (Foto: Eivind Senneset) Forskningsbasert utdanning

28 Studenter per fakultet (2016)
Universitetet i Bergen Studenter per fakultet (2016) Fakultet for kunst, musikk og design Det samfunns- vitenskapelige fakultet Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Totalt ca Det psykologiske fakultet Det juridiske fakultet STUDENTER PER FAKULTET (2016) Diagram som viser de siste tallene for antall studenter fordelt på de ulike fakultetene. Vel ti prosent (10%) av universitetets studenter er utenlandske. UiB har gode samarbeidsavtaler om studentutveksling med anerkjente forskningsuniversiteter fra ulike deler av verden, og oppfordrer sine studenter til å søke internasjonale erfaringer. Det medisinske fakultet Det humanistiske fakultet

29 (Foto: Eivind Senneset)

30 Internasjonal profil INTERNASJONAL PROFIL

31 Universitetet i Bergen
Internasjonal profil 33% av vitenskapelig ansatte er utenlandske 37% av ph.d. kandidatene er internasjonalt rekruttert 12% av studentene er utenlandske 741 studenter på utveksling Internasjonalt samarbeid er fokus i alle forskningsmiljø Vi prioriterer aktiv deltakelse i internasjonale nettverk 48 prosjekter i Horizon2020 INTERNASJONAL PROFIL UiB har studenter fra 160 land (2015) UiB har 25 masterprogram utlyst for internasjonale studenter (Høst 2016) 30 % av de uteksaminerte kandidatene har vært på utveksling (2015)

32 Universitetet i Bergen
Europeiske nettverk Arktisk forskning Kontor i Brussel og Tokyo BERGEN Tyske studenter Gjeste- forsker- program Shanghai, Kina India WUN Makerere University, Uganda INTERNASJONALISERING Studenter og ansatte ved UiB er i økende grad rekruttert i utlandet, og møtes i globale- og tverrfaglige nettverk. Våre forskere publiserer sine resultater via internasjonale publiseringskanaler og mottar forskningsmidler fra internasjonale organer, som for eksempel det europeiske forskningsrådet. Våre forskere og studenter er attraktive deltakere i internasjonale forsknings- og utdanningsprosjekter. Arktisk forskning: The University of the Arctic er et nettverk av universiteter, høgskoler og andre organisasjoner som er engasjert i høyere utdanning og forskning i nord. Gjesteforskerprogram: Det har eksistert et gjesteforskerprogram med en særlig vekt på ph.d. utveksling mellom University of Washington, Seattle og UiB i mer enn 30 år. WUN: UiB er medlem av Worldwide Universities Network (WUN) som består av 19 forskningsintensive institusjoner og spenner over seks kontinenter. UiBs rektor Dag Rune Olsen er medlem av WUN’s styringsgruppe. Europeiske nettverk: UiB er medlem av Coimbra Group og Utrecht Network. Dette er europeiske nettverk som både er avgjørende for vår forskning og vårt utdanningsarbeid på kontinentet og i resten av verden. Tyske studenter: Av de utenlandske studentene som studerer ved UiB i dag, er rundt 230 fra Tyskland. Ingen andre land sender så mange studenter til UiB. SANORD: UiB er en av grunnleggerne av det Cape Town-baserte SANORD, som består av 42 universiteter fra land i det sørlige Afrika og Norden. Makerere University, Uganda: I 2013 feiret UiB 25 års samarbeid med Makerere University i Kampala, Uganda. Dette samarbeidet er et av våre viktigste internasjonale institusjonelle partnerskap. India: The Nordic Centre i India er et konsortium av ledende universiteter og forskningsinstitusjoner fra de nordiske landene, og viktig for UiBs arbeid i India. Kina: The Nordic Centre ved Fudan University i Shanghai er en viktig del av UiBs formidling i Øst-Asia. I 2013 innførte UiB et nytt bachelorstudium i kinesisk. SANORD

33 Kunnskapsklynger KUNNSKAPSKLYNGER

34 2 3 6 4 5 1 KUNNSKAPSKLYNGER Å etablere kunnskapsklynger er en av flere arbeidsmetoder for å oppnå UiBs mål om å utvikle fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer. Klyngene baseres på tverrfaglig samarbeid for å løse komplekse tema. (Foto: Eivind Senneset)

35 (Foto: Berndt Fischer, Gettyimages)

36 Universitetet i Bergen