Pasienten er den viktigste behandleren

Presentasjon om: "Pasienten er den viktigste behandleren"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pasienten er den viktigste behandleren
Pasienten er den viktigste behandleren. Hvordan snakker vi med dem om det? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, PhD, Somnolog Bjørgvin DPS, Tertnes Allmennpsykiatrisk Poliklinikk Institutt for Psykologisk Rådgivning (

2 Hvordan kan vi gi hjelp til selvhjelp?

3 Psykologi Læren om hvorfor mennesker tenker, føler og handler slik de gjør

4 Tanker Hva er en tanke? Kan man forandre tankene sine? Kan man stoppe de? Kan man styre de?

5 Følelser Hva er følelser? Hva er meningen med følelser? Kan man endre følelser?

6 Atferd/handling

7 Konsekvenser? Blant annet psykiske lidelser
Depresjon 50 % økt forekomst av depresjon og ca 25 % økt risiko for depresjon sammenlignet med en frisk befolkning (Berge LI, 2012) Angst Ca 40 % økt forekomst av angst ved diabetes (Grigsby AB, 2002) Spiseforstyrrelser 2-3 ganger økt forekomst ved diabetes (Wisting L, 2013; Mannucci, 2005)

8

9 Behandlingsmål Tidligere mål (frem til 2009):
HbA1c ≤ 7.5% Totalkolesterol ≤ 5.0 mmol/l Systolisk blodtrykk ≤ 140 mm Hg Eksisterende mål (fra april 2009): HbA1c ≤ 7.0% (<18 år mål 7.5%) Totalkolesterol ≤ 4.5 mmol/l Systolisk blodtrykk ≤ 135 mm Hg

10 Hvordan går det med behandlingsmålene?
Kun 20% av dem med diabetes i landet nådde alle tre i 2000 (T1 & T2) Fra nådde kun 7% de nye målene (T1 & T2) (Claudi og medarbeidere, 2008) Dette er likevel en bedring i diabetesbehandling etter fastlegeordningen ble innført i 2001 82 % med diabetes type 1 når ikke HbA1c-målet (Cooper og medarbeidere, 2013) I allmennmedisin når 13% med diabetes (N=271, 88% T2D) alle tre mål (1 mål: 55%, 55%, 59%) (Mouland, 2013) ROSA- 3 N= 6892, 6% T1

11 Det ER psykologisk utfordrende å ha diabetes
Vi har gode nok medisiner og utstyr til at det er mulig å nå behandlingsmålene - hva er det da som gjør som at så mange ikke når dem? Og er det konstruktivt å snakke om behandlingsmålene det på den måten når det heller er regelen, enn unntaket, at de ikke nås? Hva gjør dette med dem som har diabetes? Hva gjør dette med det deg som behandler?

12

13 Nye nasjonale diabetesretningslinjer 2016 Helsedirektoratet
Kapittel 3: Kommunikasjon, mestring og motivasjon ved diabetes Ane Wilhelmsen-Langeland (fagredaktør) Bjørg Karlsen Victoria Telle Hjellset Ingrid S. Følling Harriet Selle

14 Hva er nytt? Kommunikasjon er satt på agendaen i retningslinjene i en annen grad enn tidligere, på tvers av behandlingsområder og uavhengig av ”psykisk helse” og «psykiske lidelser» Allostatisk belastning – læren om hvordan en pasients selvbiografi/historie påvirker både sentrale fysiologiske- og psykologiske faktorer ligger som et bakteppe (kommunikasjonsgruppen) (McEwen, 1998, 2003) Kunnskap om mestring og sosial støtte som middel for å nå behandlingsmålene for hver enkelt pasient «Å spørre, lytte og anerkjenne – er en intervensjon i seg selv» (Fellitti & Anda, 2014)

15 Bakgrunn for kapittelet
Hva styrer menneskers valg? Psykologi er kunnskapen om hvorfor mennesker tenker, føler og handler slik de gjør Manglende måloppnåelse er mer regelen enn unntaket! Handler diabetesomsorgen mest om å hjelpe mennesker til å handle annerledes? Individuelle mål er nødvendig Pasienten må være aktiv i behandlingen og oppleve eierskap til målene som blir satt Vi prioriterte følgende problemstillinger: Kan god kommunikasjon gi god helse? Hvilke barrierer finnes for måloppnåelse og god mestring? Hvordan kan man styrke behandlingsrelasjonen i en medisinsk setting? Har pasientaktiverende intervensjoner effekt (på ulike utfallsmål)? Hvordan kan kommunikasjon med fremmedspråklige og bruk av tolk øke måloppnåelse og opplevelse av mestring for pasientene?

16

17

18

19 Hva er viktig i behandlingen av kronisk syke personer, som opplever psykologiske vansker?
Grunnleggende menneskelige psykologiske behov (Deci & Ryan) Autonomi Kompetanse Tilhørighet

20 «Styggen på ryggen» Vi hare ALLE en «styggen på ryggen» i mer eller mindre grad; hvordan kan du som behandler få et innblikk i hva den enkeltes «styggen» sier? Vis frem til ca1:17 MIN styggen på ryggen sitter nå og sier: Ane, helt alvorlig, hvorfor sa du ja til dette?? Her sitter flere hundre av Norges smarteste ungdom, du er en av de første de treffer på NHH. Disse menneskene skal bli økonomer, de skal lede store bedrifter, de skal opptre på Uken og sikkert løpe mange marathon i løpet av de neste årene. Hva kan du si til dem som de kan ha nytte av? Ja, hva KAN du egentlig??? Mest sannsynlig driter de i hva du sier! De er nok mer interessert i å se etter en de kan flørte med i kveld……eller kanskje de håper de kan få en «gratis psykologtime»….men kanskje er det noe her som faktisk også er interessert i dette temaet, kanskje kan du gi noen få av disse mange hundre noen gode tanker og idéer de kan ta med seg videre. Alle har en styggen på ryggen. Jeg skal innrømme enda en ting og det er at jeg er nervøs. Heldigvis, så vet jeg at det å være nervøs, aktivert, kjenne hjertet banke, kjenne styggen på ryggen snike seg fem, kanskje til og med litt svette piple ut – det er ikke farlig!

21 Kognitiv terapi Utfordre tankene
Sigrid har siden hun fikk diabetes type 2 hatt en holdning om at hun skal gjøre alt hun har i sin makt for å få minst mulig symptomer på sykdommen og minst mulig senkomplikasjoner (holdning). Det skal hvert fall ikke stå på henne! (leveregel) Når det likevel melder seg behov for endring av medisinering og diskusjon om å starte med insulinbehandling, blir Sigrid så frustrert og sint på seg selv at hun er på vei til å «gi opp». Hun sier til seg selv at hun ikke har vært flink nok, hun burde jobbet hardere, det er hennes feil. Sigrid har en slags logisk brist i sine holdninger eller en «tankefeil», vi vet at diabetes type 2 er en progredierende sykdom, uansett hva den som har det gjør. Med Sigrid sine holdninger, vil alle tegn på at sykdommen utvikler seg, tolkes som at hun ikke har gjort en god nok jobb. For det første er dette ikke sant og for det andre vil ikke slike holdninger og tanker om seg selv, gjøre det noe lettere for henne å drive egenbehandling (heller tvert imot!). Se sammenhengen mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd (ABC-modellen/den kognitive diamant) Restrukturere tanker og holdninger  «Gagner dette meg?»

22 Emosjonsfokusert terapi
Å være vennlig mot følelsene sine, ønske dem velkommen, sette ord på dem og få dekket det følelsesmessige behovet – gjør at vonde følelser blir mindre ubehagelige! Nils er stadig lei seg fordi han har diabetes type 1 og synes reguleringsoppgaven er en stor utfordring. Han ønsker ikke å belaste sin kone med sine bekymringer, hun bekymrer seg nok som det er for barna og sin egen noe usikre jobbsituasjon. Når Nils er lei seg, vil han ikke vise det eller snakke om det og blir da ofte irritabel og sint. De andre i familien synes han bør ta seg sammen. Fordi Nils så ofte blir sint, har barna og konen begynt å unngå ham. Dette er også vondt for Nils. Nils er trist og har behov for omsorg og støtte, men viser irritasjon/sinne. Irritasjon/sinne driver de andre bort fra ham, motsatt av det han har behov for, for å ha det bedre. Se film: ”Alfred og Skyggen” Fokuseringsøvelse

23 Marit Brevik-stil eller Trefilov-stil?
Hvordan behandler pasienten seg selv når han føler deg stresset, engstelig eller nedfor? Marit Brevik-stil eller Trefilov-stil? Foto: NTB Scanpix

24 Ha fokus på egenomsorg i diabetesbehandlingen
Å behandle seg selv med omsorg; hvordan snakker du til deg selv? Akseptere allmennmenneskelige tema; alle gjør feil! Leve her og nå (hva retter du oppmerksomheten din mot?) Minn deg på det med alarm på mobilen!

25 Anbefal pasientene å søke støtte i andre
Sosial støtte er kanskje den fremste beskyttende faktoren for god helse!