Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller.

Presentasjon om: "Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller

2 Lønn (1) Lønnen er den betalingen du mottar fra arbeidsgiveren for den jobben du gjør. Lønnen avhenger av en rekke faktorer. Eksempel: Alder, utdanning, arbeidstid og arbeidsoppgaver

3 Lønn (2) Tilbyderne av arbeidskraft er de som jobber eller ønsker å jobbe (arbeidstakerne). Etterspørrerne er de bedriftene (arbeidsgiverne) som ansetter arbeidskraften. Dersom det er mange etterspørrere som konkurrerer om den samme typen arbeidskraft, og mange arbeidstakere som tilbyr denne, vil lønnen bli bestemt som i et frikonkurransemarked. Se figuren på neste bilde.

4 Lønn (3)

5 Lønn (3) Frikonkurranselønnen er den lønnen som gir likevekt mellom tilbudet av arbeidskraft og etterspørselen etter arbeidskraft. Eksempel: Hvis lønnen er høyere enn frikonkurranselønnen, vil den høye lønnen føre til at det blir flere som ønsker å jobbe, dvs. at tilbudet av arbeidskraft blir større. Samtidig vil bedriftene ansette færre, og etterspørselen avtar. Over tid vil dette føre til at lønnen synker ned mot frikonkurranselønnen.

6 Hvorfor er lønnsforskjellene så store? (1)
Ut fra vanlig markedsteori er det lett å skjønne hvorfor det kan oppstå store forskjeller i lønningene. Noen ganger kan vi forklare lønnsforskjeller med at det er store forskjeller i etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft. Se figuren på neste side

7 Hvorfor er lønnsforskjellene så store? (2)

8 Hvorfor er lønnsforskjellene så store (3)
Vi må også ta hensyn til tilbudet av arbeidskraft. Høy lønn gir økt tilbud av arbeidskraft, som fører til at lønnen faller. Se figur på neste side.

9 Hvorfor er lønnsforskjellene så store? (4)

10 Kompenserende lønnsforskjeller (1)
Teori som forklarer ulikheter i lønn som en kompensasjon for andre forskjeller, som fordeler og ulemper ved enkelte yrker. Eksempel: kostnader ved lang utdanning, ugunstig arbeidstid, høy risiko osv. gir vanligvis høyere lønn Høyere lønn kan også være kompensasjon for høyere produktivitet.

11 Kompenserende lønnsforskjeller (2)

12 Markedsmakt og lønnsforskjeller (1)
Mange arbeidstakere er medlem av fagforeninger. Fagforeningene jobber for å ivareta arbeidstakernes interesser, blant annet i lønnsforhandlinger. Dersom arbeidsgiveren og fagforeningen ikke blir enige i lønnsforhandlingene, vil fagforeningen vanligvis gå til streik. Dette er kostbart for begge parter.

13 Markedsmakt og lønnsforskjeller (2)
Jo mer kostbar en streik er for en arbeidsgiver, jo høyere lønn er arbeidsgiveren villig til å betale for å få slutt på streiken. Eksempel: I petroleumsvirksomheten vil en streik innebære meget store økonomisk kostnader for arbeidsgiveren. Dermed kan fagforeningene oppnå høye lønninger i denne bransjen.

14 Markedsmakt og lønnsforhandlinger (3)
Ved streiker som innebærer fare for liv og helse, kan myndighetene stoppe streiken ved bruk av tvungen lønnsnemd. Tvungen lønnsnemd betyr at Rikslønnsnemnda avgjør konflikten (dvs. bestemmer hva lønnen skal bli).

15 Effektivitetslønn I noen jobber kan høy lønn føre til at de ansatte jobber mye mer effektivt. I så fall kan det lønne seg for bedriften å betale høyere lønn enn det som er nødvendig for å få tak i arbeidskraft, slik at de ansatte jobber mer effektivt. Eksempel: Bilarbeidere har tradisjonelt hatt høyere lønn enn andre industriarbeidere. Dermed blir bilarbeiderne ekstra ivrige til å unngå feil, og feil er ofte svært kostbart i bilfabrikker.

16 Hvordan fastsettes lønningene i Norge? (1)
I Norge er 52 % av lønnsmottakerne fagorganiserte. Det vil si at de er medlemmer av en fagforening eller fagforbund. Fagforbundene er igjen organisert i arbeidstakerorganisasjoner. Tariffavtaler (kollektive avtaler) er avtaler som blir inngått mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon.

17 Hvordan fastsettes lønningene i Norge? (2)
De viktigste arbeidstakerorganisasjonene: LO (Landsorganisasjonen, som er størst) Unio (utdanningsgrupper som lærere, …) YS (mange ulike typer arbeidstakere) Akademikerne (langvarig utdanning) Viktige organisasjoner på arbeidsgiversiden: NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) Virke, tidligere HSH (Handel og service) NAVO (helseforetak, teatre, Vinmonopolet) KS (kommunene) Staten

18 Hvordan fastsettes lønningene i Norge? (3)
Frontfagsmodellen: Frontfaget er det avtaleområdet som forhandler først Vanligvis er dette Fellesforbundet og Norsk industri. Frontfaget fungerer som en retningslinje for etterfølgende oppgjør. Hensikten er at lønnsveksten i hele økonomien skal bli bestemt av hvor høy lønnsvekst konkurranseutsatt sektor kan tåle Industrien har utenlandske konkurrenter, og er dermed en viktig del av konkurranseutsatt sektor

19 Hvordan fastsettes lønningene i Norge? (4)
Mange arbeidstakere får lønnstillegg både ved tariffoppgjørene og i lokale forhandlinger. Presentasjonslønn innebærer at lønnen til de ansatte er direkte knyttet til innsatsen deres. De fleste industriland har lovfestet minstelønn, som forbyr arbeidsgivere å betale under minstenivået. Norge har ingen allmenn lovfestet minstelønn. Men vi har minstelønn i noen sektorer, som byggeplasser og jordbruket

20 Er lønnsforskjellene for store? Eller kanskje for små?
Hvis det er mangel på en type arbeidskraft, vil lønnen for disse vanligvis øke. Høyere lønn vil føre til at flere utdanner seg til slike jobber. Lønnsforskjeller kan også gi motivasjon til å jobbe mer, for å kunne få høyere lønn eller bli forfremmet.

21 Er lønnsforskjellene for store? Eller kanskje for små?
Lønnsforskjeller som skyldes markedsmakt er ineffektivt for samfunnet. Eksempel: I Norge har heismontørene hatt en sterk forhandlingsmakt . Dette bidrar til at det blir dyrt å installere heis, og dermed blir det også færre bygninger som har heis. Det er dermed ikke noen entydig sammenheng mellom lønnsforskjeller og effektivitet