Barnehager som lærerende organisasjoner

Presentasjon om: "Barnehager som lærerende organisasjoner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnehager som lærerende organisasjoner
Kirsten Stien okt. 2016

2 Innlegget er «organisert» på følgende måte:
Hva skjer med barn når de er i høykvalitetsbarnehager (Holte 2016)? Hvordan skaper vi høykvalitetsbarnehager? Organisasjonslæring Hvordan legger vi til rette for samisk innhold og form i barnehager? Arbeidsform: Summegrupper etter hver del

3 Høykvalitetsbarnehager
Hva er forskjellen på gode barnehager og høykvalitetsbarnehager? Hva er kvalitet? Indre kvalitet: omhandler relasjonell og sosial samhandling i organisasjonen (faglig-pedagogisk eller prosesskvalitet) Med barnehagekvalitet menes barnas, foreldrenes og de tilsattes oppfatninger av og erfaringer med barnehagen og i hvilken grad barnehagen oppfyller faglige og samfunnsmessige kriterier på hva en god barnehager er (Søbstad 2002:17)

4 Høykvalitetsbarnehager/barnehager som lærende organisasjoner:
De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Dette er et hovedfunn i den internasjonale forskningslitteraturen om barnehagekvalitet (St.meld. 24 ( ) Påvirkningsfaktorer: - globalisering, multikulturelle samfunn, digitalisering, målstyring, ekstern kontroll og standarisering

5 Organisasjonslæring:
Organisasjonslæring kan forstås som en planlagt prosess for å tilegne seg kunnskap med store likhetstrekk gjennom dialog og samhandling. En sterk læringskultur forutsetter tillit mellom medarbeidere for å oppnå kunnskapsdeling (Filstad 2010 i Larsen og Slåtten 2014) Forutsetning er individuell læring Bruksteori og uttalt teori – enkeltkrets- eller dobbeltkretslæring Implisitt eller eksplisitt? Gjør ungene som jeg sier eller gjør?

6 Kunnskapsledelse Ledelse av prosesser i den hensikt å utvikle, lagre anvende og dele kunnskap (Irgens 2011:124) Alle ansatte i barnehagen har mye kontakt med og ansvar for barna. Ulikt kompetansenivå blant ansatte i barnehagen vil kreve ulike kompetansetiltak (St.meld. 41: ) Faglige møteplasser vil styrke evnen til resonnement og refleksjoner omkring utfordringer

7 Samisk innhold og form: Searvelatnja (delt/felles rom)
Generasjon Innland/kyst City-Sámi (bysame) – og betydning av formelle organisasjoner; f.eks. BARNEHAGER Eksplisitt eller implisitt konfliktmestring? Den praktiske kunnskapens kjennetegn er at den er noe man må finne ut av hver enkelt gang (Lundestøl 1999:21 i Jensen og Ulleberg 2011)

8 Dobbel kulturtilhørighet - ?
Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoriteter og barna fra etniske minoritetskulturer må få støtte i å utvikle sin doble kulturtilhørighet. Barns møter med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevisstheten om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted (Kunnskapsdepartementet 2011:36 i Sætveit 2012)