Rektornettverket - Tønsbergregionen

Presentasjon om: "Rektornettverket - Tønsbergregionen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rektornettverket - Tønsbergregionen
Fylkeshuset 28. mars 2017

2 Agenda Status - samarbeid om digitalt pedagogisk arbeid i kommuner og fylkeskommunen (RPHO) (15 min) Profesjonsnettverk i matematikk (60 min) - Erfaringer med utprøving i 2016 av profesjonsnettverk for hele opplæringsløpet (RPHO) - Utfordringene i matematikk i et helhetlig opplæringsløp. - Arbeidsgruppens arbeid med (2 møter): hensikt mulige modeller for organisering mandat faglig opplegg - Diskusjon – veien videre Benstrekk Elevsentrert skoleledelse v/ Annette Schømer (70 min)

3 Utprøvingen med profesjonsnettverk
Filmen først….. …deretter noen evalueringsmomenter

4 Utfordringene er ofte de samme på alle nivåer
På hvilke måter har deltakelse i profesjonsnettverket gitt deg ny innsikt om helheten i det gjennomgående faget (norsk eller matematikk) i opplæringsløpet? Utfordringene er ofte de samme på alle nivåer Får fram helt konkret hva elevene opplever som utfordrende Kompetansemålene henger mer sammen enn jeg trodde Har fått innsikt i hvordan man jobber i hele opplæringsløpet Vi kan lære mye av hverandre når det gjelder metodikk, og prinsipper for læring og den gode praksis er den samme uansett nivå Har sett hvor viktig første del av opplæringsløpet er, basis er grunnsteinen i faget

5 Hvilke andre temaer utenom fag ville vært viktig for deg å reflektere om sammen med deltakerne i et profesjonsnettverk? TPO Elevmedvirkning – hvordan skape/få det til? Pedagogikk (hvordan lærer vi)- didaktikk – metodikk Relasjonskompetanse for lærere Styrkebasert læring (SMART) Vurderingspraksis/VFL Klasseledelse Organisering av opplæringen innenfor skolens handlingsrom (lov og forskrift

6 Forts andre tema Hvordan få til samarbeid i praksis? Om overganger og overlevering Tverrfaglig samarbeid Hvordan få til en delingskultur internt i egen virksomhet og mellom skoler/nivåer Arbeid med elevens sosiale kompetanse på ulike nivåer Dybdelæring Undervisning uten lærebøker

7 Begrunn om du ville anbefalt profesjonsnettverk som samhandlingsarena for andre
Anbefales!

8 Hvordan bør det evt være organisert?
Tydelig hensikt med nettverket Tydelige krav til deltakerne Ledelsen må ha en tydelig og aktiv rolle og være faglig kompetente Rom for gode samtaler og refleksjon Et nettverk for Hele løpet Samme trinn og fag Mellom skoleslag knyttet til avgiver-/mottakerskole Tverrfaglig samarbeid Må arbeides systematisk med over tid Flere fra samme skole i samme nettverk. Kan rullere på deltakelse

9 Utfordringene Ref. rektornettverket Presentasjonen Inger Therese Fjeld.

10 Utfordringer - barnetrinn
Første problemer oppstår 5.-7.trinn Ufullstendig tallforståelse, ineffektive regnestrategier Vanlig i hele opplæringsløpet at lærere legger skyld nedover i skolesystemet.. Sett utenfra kan det virke som om de første problemene oppstår på 5.-7.trinn - ofte basisferdigheter herfra elevene mangler når det går galt på ungdomstrinnet eller videregående opplæring Grunnskolelærere som t!ar påbygging matematikk til 60 stp. bør få viktig posisjon i begynneropplæring

11 Utfordringer - ungdomstrinn
Hovedutfordring = enormt spenn i kunnskaper og ferdigheter Ingen andre fag i har slik fordeling Eksamen 10.trinn 2013 Fag Karakteren 1 og 2 Karakteren 5 og 6 Matematikk 37% (hhv. 12% og 22 %) 16% Engelsk 11% 25% Norsk 17% 13% Norsk sidemål 22% 10% 2 i standpunkt på ungdomstrinnet krever ingen kunnskaper fra ungdomstrinnet i det hele tatt (kun godt grep om barnetrinnets matematikk) Det betyr at 40% har dårlige forutsetninger for å mestre vgs-matematikk Kan ikke forklares ut fra elitistisk undervisning – Norge har få elever på høyeste prestasjonsnivåer (TIMMS) Redsel for differensiert undervisning i Norsk skole? LUDVIGSEN – påpeker for øvrig også dårlige overganger mellom læreplaner

12 Noen tall fra vår region
Tendensen i vår region er at : ca. 20% av elevene fra ungdomsskolen har karakteren 1 eller 2 i standpunkt i matematikk ca 20% av elevene på vg1 – yrkesfag får også 1 eller 2 i standpunkt i matematikk (1PY), i tillegg viser resultatet fra 2015/16 at ca.10% får ikke vurdert eller blir fritatt i faget.

13 Utfordringer - yrkesfagene
Lav relevans for elevene, undervises adskilt fra yrkesfagene Matematikk er utformet slik at det skal være lett å bygge på til generell studiekompetanse Opplæringen bør begrunnes ut fra yrkesfagets behov I dag: Samme læreplanmål for alle yrkesfag er et HINDER FOR YRKESRETTING.

14 Utfordringer - studieforberedende
Problemer fra ungdomsskolen forplanter seg UDIR: Mer enn 50% av elever som ikke fullfører Vg1, stryker/ mangler matematikk Eksamenskarakter 1P varierer, men: snitt 1P rundt 2-tallet, strykprosent omkring 20. snitt 1T nedre halvdel 3-tallet, strykprosent rundt 10. (Matematikk i norsk skole, 2014)

15 Manglende basisferdigheter fra mellomtrinnet Tekst til matematikk
På hvilke områder mangler for mange Vg1-elever grunnleggende ferdigheter – våre erfaringer: Manglende basisferdigheter fra mellomtrinnet Dagligliv, Brøk og prosent, Geometri Tekst til matematikk Trekke informasjon ut av tekst og bruke matematisk språk Problemløsning, åpne oppgaver Arbeidsvaner Oppsummering – tilbake til tittelen på foredraget: Definisjon av basisferdigheter = ferdigheter elevene må inneha for å ha mulighet for å tilegne se ny kunnskap på det nivået de befinner seg. Vi opplever at mange har manglende forståelse for sammenhenger og evne til refleksjon. Kan bl.a. knyttes til problemer med å omsette tekst til matematikk (jfr. Score på emnene Dagligliv, Prosent, Likninger i Kartleggingstestene

16 Mens vi venter på neste reform
Profesjonsnettverk – kunnskap på tvers av skoleslag Direkte samarbeid mellom skoler (felles planleggingsdag?) Øke kompetanse om metoder og didaktikk Mer fokus på språk (diskusjon av problemstillinger, begrepsbruk) Neste reform: Antar (håper) at 2P forsvinner og at overgang mellom fagene fra skoleslag til skoleslag blir bedre (mer sammenheng i læreplaner) Direkte samarbeid mellom lærere – øke kunnskap om innhold og metoder i læreplaner på ulike trinn i opplæringen

17 Arbeidsgruppens forslag og diskusjoner
hensikt mulige modeller for organisering mandat faglig opplegg

18 Hensikt Formålet med de faglige nettverkene er å bidra til at lærere i hele opplæringsløpet får bedre kunnskap om hverandres profesjonsutøvelse. Langsiktig satsing. Gjennom samhandling og læring mellom profesjonsutøvere skal den enkelte eleven oppleve god progresjonen og god læringsutvikling i faget i hele opplæringsløpet. Elevene skal oppleve god sammenhengen i alle overganger mellom skoleslag og forvaltningsnivåer. Profesjonens samhandling skal primært dreie seg om læringsarbeidet for gitte elevgrupper og hva som fremmer læring og kvaliteten på opplæringen.

19 Mulig organisering «Spredningsmodellen» 2. «Alle-med modellen»
Sone eller geografisk avgrensede nettverk rundt en videregående skole, en ungdomsskole og «tilhørende» barneskoler og barnehager. Begrenset antall nettverk 1 til 2 (eller flere ?) representanter fra realfagkollegiet representerer skolen Deltakerne sammen med ledelsen sprer kunnskap og erfaringer tilbake og jobber med hele realfagskollegiet om felles oppgaver i nettverket. 2. «Alle-med modellen» Hele realfagskollegiet ved skolen er med og fordeler seg på det antallet nettverk som kan organiseres i kommunen etter naturlig soneinndeling kommunen. 3. «Larvikmodellen» Nettverk i overgangene mellom skoler som deltar i realfagsatsingen Prøver ut helhetlige nettverk med skoler som er med i realfagsatsingen pluss barnehager og Thor Heyerdahl (20-30 deltakere) + ledere Noen fellessamlinger (Eksterne ressurser ref ) Drift og faglige opplegg for de helhetlige nettverkene ledes av egne ressurser

20 Mulig modell for organisering
1. «Spredningsmodellen» (Tønsbergregionen) Re kommune Tønsberg kommune PROFESJONSGRUPPEN R1 T1 T2 T3 T4 T5 Videregående skole (2 delt.) Re vgs Greveskogen vgs Færder vgs Ungdomsskole (2 delt) Revetal Ringshaug Presterød Byskogen Vear Kongseik Barneskole (3delt) Kirkevoll (1) Rigshaug (2) Presterød (1) Træleborg (2) Sem (2) Eik (2) Ramnes (1) Volden (1) Husvik (1) Byskogen (1) Vear (1) Barkåker (1) Røråstoppen (1) Sandåsen (1) Barnehage (2delt) Revatal (1) Ilebrekke (1) Tolvsrød (1) Knapløkka (1) Semsbyen (1) Kongseik (1) TB: 9 barnehager ikke med Vivestad (1) Ringshaug (1) Trudvanglia (1) Hogsnes (1) Eik Vestre (1) RE: 7 barnehager ikke med Tjøme kommune Nøtterøy kommune TJ1 N1 N2 Nøtterøy vgs Tjøme Borgheim Teigar Lindhøy (3) Oserød Teie Torød Vestskogen/Herstad Brattås Føynland Pytteberget (1) Oserød (1) Teiehøyden (1) TJ: 1 barnehage ikke med Tjøme (1) Torød (1) Vestskogen (1) Nø: 4 barnehager ikke med

21 Mulig modell for organisering
2. «Alle – med» (tenkt eksempel i Re kommune) Re kommune PROFESJONSGRUPPEN R1 R2 R3 R4 R5 Videregående skole (2 delt.) Re vgs Ungdomsskole (2 delt) Revetal Barneskole (3delt) Kirkevoll Ramnes Røråstoppen Kirkevoll (1) Ramnes (1) Røråstoppen (1) Barnehage (2delt) Vivestad Brekkeåsen Brår Fon RE: 4 barnehager ikke med

22 Mulig modell for organisering
3. «Larvikmodellen» Overgangsnettverk møtes minst 2 ganger i året Helhetsnettverk møtes minst 4 ganger i året Vil vurdere å utvide ordningen med helhetsnettverk.

23 Mandat Det må defineres krav og forventninger til deltakerne
(litt avhengig av organisering) Hva skal vi oppnå ? Hvordan skal det måles? Hvordan skal nettverkene ledes og driftes?

24 Faglig opplegg Samles 2 hele dager i året i skoleåret 2017-18
Uke 42 og uke 10 (forslag) Praktisk arbeid på skolen i mellomperioden Tilrettelegging for hospitering i mellomperioden for deltakerne i nettverket Faglig ressurs, Mona Røsseland, det første året

25 Økonomi Kostnader: Faglig ressurs 2 dagsamlinger
Drift og ledelse fra år nummer to Inndekning: Realfagskommuner Tilskudd fra udir ? (dialog opprettet) Kommunale/fylkeskommunale utviklingsmidler ? Spleiselag

26 Realfagstrategi