Kristendom Foto: Jake.

Presentasjon om: "Kristendom Foto: Jake."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kristendom Foto: Jake

2 Spor av kristendommen rundt oss
Korset: Gud er overordnet kongens makt Løven: Styrke Bilde på Jesus Kronen: Lån fra landets «evige konge» Olav den hellige Øksa: Olav den hellige falt med to øksehogg. Ble helgenkongens og kirkens merke

3 Ord og uttrykk med korset
Bank i bordet! (touch wood, Holz anfassen, touchez du bois) To pinner i kors (Hun fikk en god karakter uten å ha lagt to pinner i kors): avverge noe vondt med korstegnet. Å krysse fingre (forme et kors til hjelp i vanskelige situasjoner)

4 Alf Prøysen Julekveldsvisa der juleevangeliet er plassert midt inn i en norsk virkelighet Jørgen Hattemaker og Kong Salomo

5 Jostein Gaarder «Julemysteriet»
«I et speil i en gåte» Tittelen er hentet fra Paulusbrevene. Handler om en dødssyk jente som får besøk av engelen Ariel.

6 Kristendom Kristendommen er den religionen som har flest tilhengere Man regner med at det er om lag to milliarder kristne mennesker i verden. Kristendom er den religionen i verden med flest tilhengere og mest størst utbredelse i antall land. Per dato regner man med at om lag to milliarder mennesker på et eller annet vis bekjenner seg til kristendommen. På alle verdens kontinenter har kristendommen et betydelig antall tilhengere, og i Europa og Amerika er den dominerende. Kartet viser kristendommens utbredelse i verden i dag, prosent kristne per land. Kartet viser kristendommens utbredelse i verden i dag.

7 Kristendom Kristendommen består av en rekke kirkesamfunn.
De aller fleste kristne hører til den katolske kirke (ca. en milliard). Paven er den katolske kirkes overhode. Protestantisk – og ortodoks kristendom har også mange tilhengere. Kristendommen består av en rekke kirkesamfunn som på ulikt vis tolker og forstår sitt trosgrunnlag. Det er altså slik at det som begynte som en religion for snart år siden i dag er oppdelt i mange forskjellige retninger. De tre hovedretningene er katolisisme, ortodoks – og protestantisk kristendom. De aller fleste kristne (1,1 milliard) i dag hører til den katolske kirke. Dette er en samlebetegnelse på de kristne kirker som har paven som sitt overhode. Ortodoks kristendom har de fleste av sine tilhengere i Øst-Europa, mens protestantismen har størst utbredelse i sentrale – og nordlige deler av Europa. I tillegg finnes det et stort antall mindre kirkesamfunn som på ulikt vis forholder seg til religionen. I våre dager er karismatiske kirkesamfunn i sterk vekst. Historisk sett hadde paven i Roma i lang tid en særstilling ovenfor alle kristne, men på 1000-tallet skjedde det en splittelse som følge av blant annet religiøs uenighet. Kirken ble derfor splittet, og den i østlige delen, som hadde sitt hovedsete i Konstantinopel, oppstod ortodoks kristendom. Mot slutten av det 1500-tallet oppstod det nye stridigheter innenfor den katolske kirke. Dette førte til at protestantismen oppstod i de nordlige delene av Europa. Foto: Alberto Luccaroni Vet du hvilket kirkesamfunn de fleste mennesker i Norge hører til?

8 Kristendom I Norge tilhører de fleste kristne den norske kirke
Mange er medlem pga. tradisjon Kommer til syne i dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse

9 Kristendom Kristen tro sier at Gud er én. (monoteistisk)
Gud kan vise seg som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Innenfor kristen tro er det en vanlig oppfatning at man anser Gud for å være én, selv om han viser seg på ulike måter. Gud kan vise seg som ”Faderen” som i skapelsesberetningen, som ”Sønnen” i Jesus Kristus og som ”Ånd” i Den Hellige Ånd som gjør Gud levende for menneskene kirken. Opp gjennom historien har menneskene således blitt kjent med Gud på forskjellige måter. Vi har altså en treenighetslære som sier at Gud har ett guddommelig vesen, men at han viser seg som tre personer som hører sammen i én guddom. Trekanten er derfor et mye brukt symbol innenfor kristendommen. Den symboliserer tre selvstendige sider som må til for at hovedformen trekant skal kunne dannes. Innenfor kristendommen er det altså en vanlig oppfatning at Jesus er en side av Gud, men han er også et menneske. Jesus ble som kjent født av mennesket jomfru Maria, og da dette skjedde, var det altså Gud selv som kom ned til jorden for å ta opp kampen mot ondskapen i verden. Disse tre sidene av Gud kalles for Den hellige treenighet.

10 Kristendom Troen på Gud er felles med jødedommen og islam
Gud er evig og usynlig Monoteistiske religioner Nåde betyr at Gud møter mennesker med kjærlighet og tilgivelse

11 Kristendom Jesus fra Nasaret var frelseren som israelfolket hadde ventet på. Jesus fortalte menneskene hvordan de skulle leve. Han sa også at alle som trodde på ham skulle komme til Himmelen. Menneskene blir frelst gjennom hans liv, død og oppstandelse Jesus var Gud på jorda. Gud ble menneske. Han levde som et menneske I lys av israelfolkets åk under andre regimer, forstår vi altså at man lengtet etter en person som kunne befri dem fra deres underlegne posisjon. Profetier sa sågar at en Messias skulle komme og frelse folket. I en slik sammenheng trådte Jesus fra Nasaret trådte fram i lyset. Ikke som en militær konge som kunne befri israelfolket fra romerne, men snarere et menneske som hevdet å være Guds sønn, en menneskenes frelser og en forkynner av sannheten. Jesu liv i offentligheten ble ikke langvarig. I det lengste tok det kun noen få år fra han trådte fram i lyset til han ble korsfestet. Likevel døde ikke hans forkynnelse med ham, for det ble fortalt at han stod opp fra de døde, og at han viste seg for sine tilhengere. Etter dette forlot Jesus disiplene, men disse trodde nå at han alltid ville være med dem. Disiplene ble oppsøkt av Den Hellige Ånd, de begynte å forkynne Jesu budskap, og de første kristne kirkesamfunnene ble dannet. I sin samtid ble Jesus sett på som Messias av sine tilhengere, en frelser som man lenge hadde ventet på innenfor jødedommen. Etter hvert utviklet kristendommen seg til en religion for alle mennesker, ikke bare jøder. Sånn sett kan vi si at det som i utgangspunktet var en sidegren innenfor jødedommen senere ble en egen religion.

12 Kristendom Kristendommen sier at Den Hellige Ånd er virksom omkring menneskene til enhver tid. Den Hellige Ånd gir menneskene kraft og mot til å fortelle andre om Jesus. Vi har nå sett at Faderen og Sønnen er to av delene i treenigheten som til sammen utgjør Gud. Den siste delen er Den Hellige Ånd, og denne har en helt spesiell plass innenfor det kristne fellesskapet som oppstod etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart. Dette fellesskapet kalles for den kristne kirken, et fellesskap som oppstod i den første pinsen etter Jesu oppstandelse. Den Hellige Ånd kom da til apostlene og gav dem både kraft og mot, munn og mæle til å forkynne Jesu budskap til alle mennesker uansett hvilket språk de talte eller hvilket folkeslag de hørte til. På denne måten oppstod det kristne fellesskapet, og siden den gang for om lag to tusen år siden, har det kristne samfunnet vokst i omgang. Den Hellige Ånd har opp gjennom historien gitt menneskene kraft og mot til å fortelle andre om Jesus, og i følge kristen tro er det slik fremdeles. Kristendommen sier at Den Hellige Ånd virker omkring menneskene til enhver tid. Den er som vinden; vi kan ikke se den, men vi ser resultatet av den når trær bøyer seg eller blader faller til bakken. Denne ånden arbeider for det gode, for at menneskene skal søke mot Gud og at de skal leve sine liv på etter den forkynnelsen som Jesus gav. Der rettferdigheten seirer, der tilgivelse og forsoning finner sted, der kjærligheten blomstrer – der har Den Hellige Ånd i følge kristendommen vært virksom. Symboler for Den Hellige Ånd er ofte en due eller ild. Foto: Hickory Hardscrabble Man tror også at Den Hellige Ånd hjelper menneskene til å gjøre gode gjerninger.

13 Kristendom Trosbekjennelsen: Gud fader: skaperen (julen)
Jesus Kristus: frelseren (påsken) Den Hellige Ånd: Guds usynlige nærvær (pinsen)

14 Kristendom Kirken er kristendommens gudshus.
Hit kommer kristne mennesker for å ta del i gudstjenesten. I kirken feires høytidene gjennom året Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse finner også sted i kirken. En kirke er et kristent gudshus, et sted hvor kristne mennesker kan utøve sin religion. Til kirken kommer kristne mennesker for å ta del i gudstjenesten. Her finner også rituelle handlinger som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse sted. Selve ordet kirke kommer fra gresk, og betyr i utgangspunktet ”Herrens hus”. Presten er nok den personen i kirken som man i størst grad legger merke til i kirken. Presten leder som sagt gudstjenesten og rituelle handlinger. Ved å stå på denne forhøyningen kan presten høres og sees av alle som er tilstede i kirken. Når man går inn i en kirke, er det god skikk å ta av seg hodeplagg. I utgangspunktet gjelder denne regelen for gutter og menn, men det er også vanlig at jenter og kvinner gjør det samme. Det å ta av seg hodeplagg symboliserer at man viser respekt for Gud og kirken. Det er også vanlig at det er en avventende stillhet inne i kirken før gudstjenesten tar til. De første århundrene etter Kristus fantes det få kirkebygg. Snarere var det slik at mennesker som bekjente seg til den kristne tro utøvde sin religion i hjemmet. De første kirkene så dagens lys på begynnelsen av 300-tallet etter Kristus. Årsaken til dette kan forstås når vi vet at kristendommen lenge var ansett som forbudt innenfor det mektige Romerriket. I Norge finnes det kirker i nesten alle bygder og byer. Noen av dem er fra middelalderen, men de aller fleste er likevel satt opp i løpet av de siste 300 år. Mange norske kirker er fra 1800-tallet, og disse er ofte bygd i tre, stein eller murstein. Foto: Melbu kirke i Nordland. Foto: Jens-Petter Salvesen Det er prestens oppgave å lede gudstjenesten og de rituelle handlingene.

15 Kristendom Gjennom bønn kan kristne mennesker komme i kontakt med Gud.
Man kan be alene eller sammen med andre mennesker. Bønnen anses for å være en samtale med Gud. En grunnleggende del av kristendommen er måten man henvender seg til Gud på. Bønnen står i så måte sentralt, og denne kan forekomme på en rekke ulike måter. Under gudstjenester kan bønnen ha en fast og formell form som alle som er tilstede tar del i. Vi kjenner blant annet til at de ortodokse kirkene og den katolske kirke har en rekke høytidelige seremonier og gamle tradisjoner. Annerledes kan det være innenfor ulike protestantiske kirkesamfunn. Her kan gudstjenesten være friere og mer løssluppen, og den kan med det gi seg utslag i tungetale og relativt sterke følelser. (Se bilder på neste side.) Bønnen kan også utøves individuelt i hjemmet eller et annet sted hvor man ønsker det. I en kristen bønn legges det vekt på at det er toveis kommunikasjon. Mennesket kan altså samtale med gud. Da kan man ta opp tanker og følelser man bærer på, enten det er sorg eller glede, sinne, frykt eller takknemlighet. Innenfor en del kirkesamfunn er det vanlig å tenne lys i forbindelse med bønnen. Lyset skal i så måte symbolisere Jesus Kristus, verdens lys. Noen steder er det vanlig å tenne lys i forbindelse med bønnen. Foto: Mr. T in DC

16 Kristendom De fleste kirkesamfunn har sakramenter (hellig handling)
Protestantisk kirke: dåp og nattverd Katolsk og ortodoks kirke: dåp, nattverd, konfirmasjon, ekteskapsinngåelse, ordinasjon, skriftemål og salving av syke,

17 Kristendom Ingen religiøs lov (Paulus opphevde de jødiske lovene)
Mange kristne mener man må leve livet på rett måte. Jesu liv og lære er et forbilde for mange kristne. Man skal elske sin neste som seg selv. Barmhjertige samaritan Arvet de ti bud fra jødedommen Foto: Hickory Hardscrabble Kristendommen handler ikke bare om å ha den rette tro, men også om å gjøre rette gjerninger og handlinger. Mange kristne mener at troen og gjerningene går hånd i hånd. En kristen tro uten gode gjerninger blir dermed en død tro. Dette fører oss inn på den kristne etikken. Sentralt innenfor kristen etikk står De tid bud som vi finner i Det gamle testamente. Likeledes framheves Jesu liv og lære som forbilledlig for mennesker som ønsker å leve sitt liv på rett måte. I kort form kan dette sammenfattes til nestekjærlighet. Man skal elske sin neste som seg selv, men det stopper ikke der, for i følge Jesu forkynnelse skulle man også elske sin fiende. Videre er det kjent at tilgivelse er en høyt ansett dyd innenfor kristen etikk. Vi ser altså at altruismen er en viktig del av kristendommen. Man skal være uselvisk og villig til å ofre seg ovenfor andre mennesker. Bilde av Nelson Mandela, en mann som må kunne sies å leve opp til kristendommens etikk i sin ytterste konsekvens. Mandela arbeidet mot apartheid-regimet i Sør-Afrika, og satt som en følge av dette fengslet fra 1964 til Etter blant annet internasjonalt press ble Mandela løslatt, og han deltok i arbeidet og forhandlingene med å avskaffe regimet i Sør-Afrika. Mandela ble valgt til landets president, og han har arbeidet for en fredelig sameksistens mellom Sør-Afrikas svarte- og hvite befolkning. Mandela fikk Nobels fredspris i 1993. Foto: South Africa The Good News Tilgivelse er en viktig del av kristen etikk. Man skal tilgi andre mennesker når de har gjort noe galt.

18 Kristendom Mennesket er skapt i Guds bilde Har evnen til å vise omsorg
Det kan skille mellom rett og galt. Ta ansvar for naturen Mennesket kan selv bestemme om det vil følge Guds vilje. Når man gjør noe annet det Gud sier er rett, synder man. Som vi tidligere har vært inne på, sider kristendommen at mennesket er skapt av Gud. Mennesket er derfor en skapning som har tatt imot livet fra sin Gud. Bibelen sier at mennesket er skapt av de samme materialer som andre levende skapninger, men at det likevel er satt til herske over jorden. Det fortelles at Gud skapte mennesket av jordens materialer, og at han pustet liv i det. Kristendommens menneskesyn kjennetegnes videre av likeverdi. Det vil si at alle mennesker har samme verdi, uansett hvem man er og hvilken bakgrunn man har. Alle er skapt av Gud, og Gud elsker alle like høyt. I følge kristen tro består mennesket av en helhet. Kropp og sjel er ikke to atskilte deler, men snarere to deler av helheten. Når kristendommen snakker om frelse og evig liv, er det altså ikke bare sjelen, men også kroppen som skal leve til evig tid. Hele mennesket skal stå opp fra de døde. Mennesket har som sagt en særstilling i skaperverket, og dette kommer også til uttrykk gjennom at det har evnen til å skille mellom rett og galt. Dette medfører videre at menneskene er ansvarlige for sine handlinger. Mennesket kan således gjøre handlinger som strider mot Guds vilje, og det er dette som kalles synd. For å få sin frelse og evig liv, må menneskene befri seg fra sine synder. Man må bli forsonet med Gud, og denne frigjøringen finner man som tidligere nevnt i Jesu liv og lære. Foto: Carole A Finnes det andre skapninger enn mennesket som kan skille mellom rett og galt?

19 Kristendom Man lever forskjellig ut fra:
Hvor man bor. (krig, fred, fattigdom) Noen kristne grupper følger bibelen strengt (ikke drikke alkohol, ikke danse, ikke ha sex før ekteskapet) Munker og nonner (katolsk og ortodoks) har daglige religiøse plikter Forskjellige bibelsyn

20 Tre måter å lese bibelen på:
Å lese bibelen bokstavelig Å lese bibelen historisk og kritisk Å lese bibelen som Guds ord og menneskers ord

21 Å lese bibelen bokstavelig skriv ned faktasetninger sammen med sidemannen 1 minutt
Følger guds ord til punkt og prikke Tar ikke hensyn til at samfunnet har endret seg Bibelen er guds ord. Orden er hvisket inn i øret til forfatteren Alt som står i bibelen er sant Godtar ikke Darwin

22 Har dere eksempler fra andre religioner på at det å lese hellige skrifter bokstavelig kan få negative konsekvenser? diskuter med sidemannen i 1 minutt

23 Å lese bibelen historisk og kritisk
Samfunnet har forandret seg Opptatt av bibelforskning og resultatet av det Tilpasser reglene ut fra samfunnet Mennesker sine ord

24 Å lese bibelen som Guds ord og menneskers ord
Ordene i bibelen er både menneskelige og gudomelige Guds ord som er skrevet av mennesker ut fra deres forutsetninger. Leter det som er viktig i teksten og hva det kan bety for deres liv.

25 Kristendom I følge kristen tro ble verden skapt av Gud.
Skapelsen tok seks dager. Til sist skapte Gud mennesket som skulle herske over jorden. I følge kristen tro ble verden skapt av Gud, og den var i utgangspunktet god. Alt som er til ble skapt fordi Gud ville det. Det var altså en viljestyrt skapelse som oppstod. Ingenting ble til noe gjennom Guds vilje. I Bibelen fortelles det at skapelsen tok seks dager. Til å begynne med skapte Gud himmelen og jorden, dag og natt. Han skapte videre land – og havområder, og det oppstod gress og planter, trær og frukter. På himmelen skinte solen om dagen, mens månen og stjernene lyste om natten. Videre fortelles det at Gud skapte alle levende vesener. Fuglene dominerte luftrommet, mens fisker levde i havet. På landjorden skapte Gud en rekke ulike dyr som levde i ulike miljøer om områder. Til å herske over jorden skapte Gud mennesket, både mann og kvinne. Dette skjedde den sjette dagen. I Bibelen står det så at Gud hvilte på den sjuende dagen. Han så at alt han hadde skapt var bra. Den sjuende dagen hvilte Gud. Foto: Acbo

26 Kristendom De første menneskene levde i harmoni i Edens hage.
Gud hadde forbudt Adam og Eva å spise frukt fra Kunnskapens tre. Menneskene brøt Guds forbud, og de måtte derfor forlate hagen. I følge kristendommen ble verden altså skapt av Gud. De første menneskene, Adam og Eva, levde i harmoni i Edens hage, et paradis hvor de ikke manglet noe. Likevel var det slik at Gud hadde forbudt menneskene å spise fruktene fra Kunnskapens tre. Å overholde dette forbudet ble for vanskelig for menneskene. Det fortelles at slangen i Edens hage lurte Eva til å plukke – og spise frukt fra treet, og at hun også gav noe til Adam. Nå var uskylden tapt, man hadde fått kunnskap om godt og ondt. Menneskene ble fikk på seg klær før de ble forvist fra hagen. Det fortelles også at Gud stengte inngangen til hagen.

27 Kristendom I Bibelen fortelles det at Gud inngikk en pakt med israelfolket. Dette folket skulle få leve i fred i sitt eget land dersom de levde etter Guds lover. Senere fortelles det at Gud valgte seg ut israelfolket som sitt utvalgte folk. Med dette folket inngikk Gud en pakt om at så lenge de levde etter hans bud, skulle de få leve og bli tallrike i sitt eget land. Imidlertid gikk det ikke slik man hadde håpet, for israelfolkets kongedømme falt fra hverandre og folket ble sendt bort i eksil til Babylon. Borte fra sitt eget land møttes israelfolket for å trøste hverandre og å be til Gud. Profeter advarte på sin side folket mot å leve et liv som ikke var i samsvar med den pakten man hadde inngått med Gud. Etter hvert vendte israelfolket tilbake til sitt land, men noen stor storhetstid oppstod likevel ikke. Landet ble okkupert av det mektige Romerriket, og israelfolket hadde derfor et håp om at Gud ville sende en frelser som kunne gjenreise den jødiske storhetstiden. Maleriet viser romersk erobring av israelfolkets by, Jerusalem. Det fortelles at israelfolkets kongedømme gikk i oppløsning, og at man ble underlagt andre og mektigere riker. Nå ventet man på en frelser som kunne befri dem.

28 Kristendom Korset er det viktigste symbolet innenfor kristendommen.
Jesus døde på korset, men han seiret over døden da han stod opp på den tredje dagen. Foto: Benson Kua Korset er det viktigste symbolet innenfor kristendommen, noe vi kan forstå siden Jesus Kristus ble korsfestet og døde som en følge av det. Korsfestelse var en vanlig henrettelsesmetode i Romerriket for år siden, og vi kan godt tenke oss at det nok måtte virke skremmende på folk å se slikt. Korsfestelsene hadde nok således en funksjon med tanke på å skremme folk fra å gjøre kriminelle handlinger. Innenfor kristendommen symboliserer imidlertid korset ikke bare død, men også liv. Jesus døde på korset, og det så således ut som om verdens onde krefter seiret. Imidlertid seiret Jesus over døden da han stod opp på den tredje dagen. Således forstår vi at korset er et håp om at døden ikke er evig, men at alle mennesker kan seire over den og at man samtidig kan bli fri for sine synder ved å gå veien gjennom Jesus Kristus. Korset symboliserer at alle mennesker kan få forlatelse for sine synder og seire over døden ved å gå veien gjennom Jesus Kristus.

29 Kristendom Bibelen, kristendommens viktigste skrift, består av 66 bøker. Bøkene er fordelt mellom Det gamle – og Det nye testamente. Foto: Pål Berge Bibelen er kristendommens viktigste skrift. Bibelen består av 66 bøker som gir grunnlag den kristne tro. Her finner vi Det gamle testamente (39 bøker) og Det nye testamente (27 bøker). Rent tekstmessig inneholder Bibelen en rekke forskjellige sjangere. Her finnes både fortellinger, lyrikk, poesi og sakprosa. Samtidig kjennetegnes Bibelen også av at dens ulike deler er skrevet av forskjellige personer. Ikke alle bøkene i Bibelen blir ansett som like viktige. Innenfor kristendommen vektlegges gjerne fortellingene om Jesus Kristus - hans liv og lære - som finnes i evangeliene i Det nye testamente. Rammeverket er Jesu liv og virke, samtidig som samtaler og forkynnelse forteller oss om Guds rike og fellesskapet mellom Gud og mennesker. Viktige anses også brevene etter Paulus for å være. Disse ble skrevet i løpet av det første hundreåret etter Jesu død, og de gir et bilde av hvordan kristenlivet utviklet seg i sin tidlige fase. Bibelen kalles for øvrig for Bøkenes bok, den er verdens mest solgte bok, og den er oversatt til språk . Innenfor kristen tro er fortellingene om Jesus ansett som de viktigste delene av Bibelen.

30 Kristendom Foto: Richardmasoner Bønn og gudstjeneste kan foregå på svært forskjellig vis innenfor ulike kirkesamfunn. Over: Bilder fra Pinsebevegelsen. Under: Bilder fra den katolske kirke. Foto:bph Foto: James Bradley

31 Kristendom Fadervår er den mest kjente kristne bønnen.
Bønnen brukes av de fleste kirkesamfunn. Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. Fadervår, også kalt Herrens bønn, er den mest kjente og viktigste kristne bønnen. Det hevdes at Jesus lærte disiplene denne bønnen, selv om det også sies at deler av bønnen er tilføyd senere. Bønnen blir brukt av de fleste kristne kirkesamfunn og i en rekke sammenhenger, deriblant i gudstjenester og privat bønner. Det finnes en rekke versjoner av Fader vår på norsk, siden den rent språklig har blitt endret en rekke ganger. Under gjengis noen utgaver. 1976 – Bokmål: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. 2005 – Bokmål Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. 2005 – Nynorsk Vår Far i himmelen! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen. Gjev oss i dag vårt daglege brød,og tilgjev oss vår skuld,slik vi òg tilgjev våre skuldmenn. Og før oss ikkje ut i freisting,men frels oss frå det vonde. For riket er ditt,og makta og æra i all æve. Foto: Prakhar Amba