Jødedom Foto: I en synagoge. Foto: David Lisbona.

Presentasjon om: "Jødedom Foto: I en synagoge. Foto: David Lisbona."— Utskrift av presentasjonen:

1 Jødedom Foto: I en synagoge. Foto: David Lisbona

2 Jødedom Jødedommen er en av de store religionene i verden.
Det finnes om lag 13 millioner jøder i verden i dag. Canada Europa USA Asia 50 000 . Israel Afrika Jødedommen er en av de store verdensreligionene. Man regner med at jødedommen har i overkant av 13 millioner tilhengere, og de fleste av disse lever i Israel, USA, Canada, Vest-Europa og Sør-Amerika. Tidligere har det også levd et stort antall jøder i Øst-Europa og Nord-Afrika, men tallene har her blitt redusert betydelig de siste tiår. Også i Asia og Oseania lever det jøder, men da i et relativt lite omfang. I Norge lever per dato i underkant av jøder. Sør-Amerika Oseania Størsteparten av jødene lever i USA og i Israel.

3 Jødedom Jødisk tro sier at det finnes én Gud som har skapt jorden.
Troen går år tilbake i tid. Da inngikk jødenes stamfar, Abraham, en pakt med Gud. Jødedommen er en monoteistisk religion. Det vil at man tror at det kun finnes én Gud. Jødedommen kan spores om lag år tilbake i tid, da Abraham i følge troen inngikk en pakt med Gud om å være trofast mot hans lære og lover. Gud lovet på sin side at Abraham og hans kone skulle få en sønn, og at deres etterkommere skulle bli like mange som det er stjerner på himmelen. Videre lovet Gud at etterkommerne etter Abraham skulle arve landet Israel. Abraham regnes således som jødenes stamfar. Abrahams etterkommere skulle følge Guds lover og arve landet Israel.

4 Jødedom Hvem er en jøde? Noen mener at for å være jøde må man ha jødisk mor eller ha studert jødedommen nøye. Andre mener at det er nok at en av foreldrene er jødisk. Innenfor jødedommen finnes det en rekke forskjellige trosretninger og tanker om hva det vil si å være jøde. Jødene lever som tidligere nevnt spredt over store deler av verden, og kanskje kan også dette ha vært med på å gjøre at religionen har utviklet en rekke ulike sidegreiner. Det er nemlig slik at går man jødedommen nærmere i sømmene, vil man se at tilhengerne ikke er en homogen gruppe med like meninger om hva det vil si å være jøde. Noen mener for eksempel at for å være jøde må man ha jødisk mor eller ha studert jødedommen inngående. Andre kan på sin side hevde at man er jødisk dersom man godtar jødisk tro og levevis, og at alle kan bli jøder dersom man retter seg etter disse forpliktelsene. Atter andre mener at man er jøde dersom en av foreldrene hører til religionen. Man mener altså at det holder at kun faren til barnet er jøde. Innenfor jødedommen er det for øvrig strengt forbudt å aktivt rekruttere nye medlemmer gjennom misjonering. Foto: Yoavelad Noen mener at man er jøde dersom man godtar jødisk tro og levevis.

5 Jødedom Jødene mener man hører til et folk som har inngått en helt spesiell avtale med Gud. Folket har rett til landet Israel, og de har pliktet seg til å leve etter Guds lære. Til tross for diverse ulikheter har alle jøder en felles grunnplattform. Man mener at man hører til israelfolket, et folk som har inngått en helt spesiell avtale med Gud. Avtalen - også kalt pakten - medfører at folket har rett til landet Israel, mens det jødiske folket på sin side har pliktet seg til å leve etter den læren som Gud har gitt dem. Avtalen innebærer imidlertid ikke at jødene er mer verdt enn andre folkeslag. Jødene tror at Guds lover og bud ble åpenbart slik som de står i Toraen – en del av den jødiske Bibelen. Jødene tror at dersom man lever etter lovene, vil rettferdigheten spre om seg i verden. Man tror videre at Messias vil komme til jorden, og at en perfekt verden innføres. Guds lover og bud finner vi i den jødiske Bibelen. Foto: Reuvenk

6 Jødedom Jødenes bibel kalles for Tanak.
For jødene er Toraen den viktigste delen av Bibelen. Man tror at Moses mottok Toraen på Sinaifjellet. Jødenes bibel kalles for Tanak. Bibelen består av de tre delene Tora, Neviim og Ketuvim. For jødene er Toraen, som inneholder Mosebøkene, den viktigste og helligste delen av Bibelen, siden denne ble nedskrevet av Moses som en følge av en direkte guddommelig åpenbaring. Historien skal nemlig ha det til at Moses, som hadde ført israelfolket ut av Egypt, mottok Toraen på Sinaifjellet. Her mottok han også De ti bud på to steintavler. I Toraen kan en blant annet lese om hva som er rett og galt, hvilke dager som er hellige, regler for bespisning, ofring, tempeltjeneste og presteskap. Neviim er den andre hoveddelen i Tanak. I følge jødisk tro er denne delen skrevet av profeter som har fått sin inspirasjon av Gud. I Neviim kan man lese forutsigelser om hva som skal skje. Ketuvim, på norsk kalt skriftene, omfatter resten av den jødiske Bibelen. Her finner vi salmer, ordspråk, fortellinger og dikt. Av andre viktige jødiske skrifter finner vi Talmud som inneholder tolkninger av Toraen, skikk og bruk, forklaringer, fortellinger, visdomsord og legender. Bildet viser Moses som holder en av de to steintavlene med de ti bud. Man tror også at Moses mottok de ti bud på to steintavler på dette fjellet.

7 Jødedom I Toraen står det beskrevet hvilken mat jødene kan spise.
Maten som man kan spise kalles for kosher. Man skal bare spise mat fra rene dyr. Innenfor jødedommen finner vi regler knyttet til mat. I Toraen står det beskrevet hvilken mat som er kosher (ren) og treif (uren). En hovedregel er at kun kjøtt fra såkalt rene dyr er tillatt. I denne kategorien finner vi dyr som har kløvede hover og som tygger drøv. Eksempler på slike er storfe, får, geiter og hjortedyr. Eksempler på dyr man ikke skal spise er hest, svin, kamel og kanin. Videre er fisk som har finner og skjell som lett kan fjernes regnet som kosher. Fjærkre kan man også spise, men ikke rovfugler eller åtselsfugler. Krypdyr, insekter og småkryp er forbudt, mens honning regnes som et blomsterprodukt og er følgelig tillat. Egg og melk fra kosherdyr er tillat å spise, men man skal ikke spise samme produktene fra ikke-kosherdyr. Når man skal spise kjøtt, er det viktig at dyret har blitt slaktet etter jødisk lov. Dyret skal være nøye undersøkt, og man skal ha tømt det helt for blod. Videre er det også en regel at kjøtt – og melkeprodukter ikke skal blandes. I et hjem som praktiserer kosher-reglene strengt, vil man derfor ha to typer servise. Ett for kjøtt og ett for melkeprodukter. Noen kan sågar ha to oppvaskmaskiner, to sett med bestikk og to sett med kjøkkenutstyr. Det skal likevel sies at det varierer i hvor stor grad kosher-reglene praktiseres. Noen følger dem nøye, mens andre har et mer avslappet forhold til dem. Foto: SteveFE Over ser du bilder av noen dyr som man i følge jødedommen kan spise.

8 Jødedom Når gutter fyller tretten år, er de ansett som gamle nok til å overholde Guds lover. Man sier da at gutten har nådd bar mitzva. Jenter er tolv år når de har sin bat mitzva. Livsritualer preger alle religioner, og slik er det også med jødedommen. To ritualer knyttet til barndom og oppvekst er omskjæring og Bar/Bat Mitzva. Omskjæring av gutter er et viktig ritual som gjennomføres åtte dager etter fødselen. Omskjæringen blir foretatt av en kyndig person med spesiell kompetanse. Jenter omskjæres ikke. Årsaken til at man omskjærer gutter, er at man ved denne handlingen viderefører og bekrefter jødenes pakt med Gud. Når gutter blir tretten år gamle, er de ansett som voksne nok til å overholde lovene Gud har gitt menneskene. Man sier da at gutten har nådd bar mitzva. For jentene er alderen tolv år. Man sier da at jentene har nådd bat mitzva. Ofte er det slik at gutter skal lese fra Toraen i synagogen når de har blitt bar mitzva. Det hender også at jenter gjennomgår det samme ritualet i synagogen, men dette kan variere fra sted til sted. Etter ritualet i synagogen er det vanlig at man holder et festmåltid i hjemmet. Selv om barna blir ansett som gamle nok til overholde Guds lover, blir man ikke ansett som voksne nok til giftemål eller til å flytte hjemmefra. bar mitzva og bat mitzva handler først og fremst om at barna nå er voksne nok til å være ansvarlige for sine handlinger. Etter et ritual i synagogen, er det vanlig at man holder et festmåltid i hjemmet. Fotos: Sagie Maoz

9 Jødedom Synagogen er jødenes gudshus.
I synagogen møtes man til bønn og studier. I synagogen kan man også feire fester som bryllup. Synagogen er jødenes gudshus. Her samles man til bønn og studier. I noen synagoger foregår gudstjenesten ved at familier sitter samlet i bønn, mens det andre steder er slik at kvinner og menn er atskilt. Kvinnene befinner seg da på et eget sted i synagogen, gjerne på galleriet eller bak en skjerm. I en synagoge kan bønnene bli ledet av en rabbiner (skriftlærd), en kantor (bønneleder) eller av en vanlig person. Et viktig trekk er det at synagogen og menigheten alltid skal vende mot Jerusalem. Inne i synagogen finnes det en forhøyning, og fra denne leses det fra Toraen. Mot frontveggen av synagogen finner vi arken, et skap hvor de hellige torarullene oppbevares. Torarullene er for øvrig håndskrevet av spesielt utdannede mennesker. I dag kan synagogene inneholde både kurs – og møtelokaler. Det er i synagogen man feirer bestemte fester, som for eksempel bryllup. Foto: Iwona Erskine-Kellie Synagogen og menigheten skal alltid vende mot jødenes helligste by, Jerusalem.

10 Jødedom I følge jødisk tro har alle mennesker mulighet til å forsone seg med Gud. Det betyr at enhver kan få tilgivelse for sine synder. Man kan når som helst forsone seg med Gud. I følge jødisk tro har alle mennesker en mulighet til å forsone seg med Gud. Man mener at alle mennesker gjennom livet synder. Vi foretar med det valg som avviker fra det Gud egentlig ønsker og sier at vi skal gjøre. Likevel er det slik at man mener at det finnes en vei til Guds nåde dersom man bekjenner sine synder og dersom man er villig til å sone for dem. Forsoningen kan i utgangspunktet finne sted når som helst, men man har likevel bestemte tidspunkt som er spesielt tilpasset forsoning. Denne dagen kalles Jom Kippur – også kalt forsoningsdagen. Under Jom Kippur må menneskene granske sine gjerninger og finne ut på hvilken måte man har forholdt seg til Guds leveregler. Via bønn og gode gjerninger kan man bøte på sine synder og oppnå en forsoning med Gud. Oppgaven med forsoning er det enkelte menneskes eget ansvar. Her finnes det ingen prest som automatisk kan tilgi ens synder. En må selv erkjenne og bekjenne sine synder ovenfor Gud. Samtidig er det også slik at dersom en har spesielle problemer ovenfor andre mennesker, må en løse opp i disse flokene. Uvennskap og ufred skal forsones. På Jom Kippur er for øvrig fastedag for alle som er i stand til det, og som er over 12/13 år. Foto: Ron Almog Jom Kippur : Det er helt stille i gatene i Israel. Jom Kippur er navnet på en dag da forsoning med Gud er spesielt viktig. Da gjør man gode gjerninger, man ber og man faster.

11 Jødedom Sabbaten er den viktigste jødiske helligdagen.
På denne dagen skal både mennesker og dyr hvile. Sabbaten starter hver fredag ved solnedgang, og den varer i ett døgn. Den viktigste jødiske helligdagen er sabbaten. På denne dagen skal både mennesker og dyr hvile, slik det står beskrevet i de ti bud. Dersom en ikke har et arbeid av livsnødvendig art, er det forbudt å jobbe. Innenfor jødedommen ser man det slik at dersom Gud kunne ta en hviledag fra arbeidet sitt med skapelsen, må også menneskene kunne gjøre det samme. Ordet sabbat betyr å hvile. Sabbaten begynner fredag kveld, like før solnedgang, og den varer i et døgn. Man tenner to lys som skal symbolisere glede og hellighet. Man pynter huset og serverer god mat. Ofte inviterer man gjester som tar del i bønn og måltid. En tur til synagogen hører gjerne også med til sabbaten. Noen jøder praktiserer sågar et besøk i synagogen både fredag og lørdag. Sabbaten avsluttes lørdag kveld etter at solen har gått ned og når man kan se stjerner på himmelen. En ny uke har med det begynt. Pynting av hus, god mat og besøk i synagogen hører gjerne med til sabbaten. Foto: Gilabrand

12 Jødedom Pesach er navnet på den jødiske påsken.
Da feirer man utgangen fra Egypt. Under pesach skal huset være tømt for mat som kan gjære. Pesach er blant de mest kjente av de jødiske helligdagene. Pesach er den jødiske påsken, og i denne høytiden feirer man utgangen fra Egypt. Høytiden finner som regel sted i begynnelsen av april, og den varer i åtte dager (sju dager i Israel). I de to første – og de to siste dagene av Pesach er det forbudt å arbeide. I den midtre delen av høytiden kan man imidlertid arbeide som normalt. Siden høytiden skal minne jødene om utgangen fra Egypt, er det viktig at det ikke finnes hevet brød i huset. Fortellingen fra Egypt sier at kvinnene ikke rakk å la brødene heve før man måtte flykte, og denne praksisen holdes i hevd under høytiden. Huset må derfor være tomt for alle matvarer som kan gjære, enten det dreier seg om brød eller kaker. Et annet viktig trekk er at alle førstefødte menn skal faste dagen før pesach. Dette minner jødene om at Gud unnlot å drepe de førstefødte jødiske sønnene under landeplagene som herjet i Egypt. De to første kveldene i pesach kalles sederaften. Da følger man regler for hva som skal spises, og man leser salmer og ber – alt i en helt bestemt rekkefølge. Maten man spiser, som blant annet egg, kylling og urter, representerer ulike deler av jødenes opplevelser i egyptisk fangenskap. Fotos: Brian Johnson Forbudet mot mat som kan gjære skyldes at man skal minnes at man ikke rakk å heve brødene før man måtte flykte fra Egypt.

13 Jødedom Jerusalem er jødenes helligste by.
Her finnes vi Vestmuren, jødenes aller helligste sted. Hit kommer det en jevn strøm med mennesker som ber. Jerusalem er jødenes helligste by. I denne byen lå jødenes hellige templer i gamle dager. Restene etter templene kalles i dag for Vestmuren (også kjent som Klagemuren). Dette er det aller helligste stedet for jødene. Til Vestmuren kommer det til enhver tid en jevn strøm med mennesker. Disse ber og dytter små papirlapper med bønner inn i muren. Området foran muren er for øvrig delt med en skjerm slik at kvinner og menn er skilt fra hverandre. I Jerusalem finner vi også Oljeberget, den mest hellige jødiske gravplassen. Etter jødisk tro vil Messias vekke de døde som ligger begravet i Oljeberget når han kommer til jorden. De døde vil dermed bli de første som følger Messias inn i Guds rike. Jerusalem er for øvrig ansett som hellig for både kristne, muslimer og jøder, noe som gjør at byen er svært omstridt. Mange dytter små papirlapper med bønner inn i muren.

14 Jødedom Jerusalem er en hellig by for både jøder, kristne og muslimer.
Noen bilder fra Jerusalem som viser at byen er hellig for ulike religioner: Til venstre: Vestmuren, hellig for jødene. I midten: Den hellige gravs kirke, hellig for kristne, da kirken etter legenden inneholder graven hvor Jesus ble lagt etter sin død. Til høyre: Klippedomen, hellig for muslimer. Foto: Samantha Foto: Paolo Massa Vestmuren Den hellige gravs krike Klippedomen

15 Jødedom Hebraisk er et språk som brukes av syv millioner jøder.
De fleste som bruker hebraisk bor i Israel. Toraen er skrevet på hebraisk. Over ser du ordet Shalom skrevet på hebraisk. Det betyr fred, og brukes også når man skal si hei og ha det bra. Jøder bor og lever over hele verden, så man kan trygt si at de snakker ulike språk. Imidlertid har man også et felles språk som alle jøder kan ta del i gjennom lesing av Toraen. Dette språket, som kalles hebraisk, snakkes også i Israel. Det hebraiske alfabetet består av 22 bokstaver, og skriften leses fra høyre og mot venstre. Et annet språk som er særegent for jøder, er jiddisch. Dette er en form for tysk som har blitt blandet sammen med hebraisk. Jiddisch snakkes av om lag 3,5 millioner mennesker. På bildet ser du hvordan det kjente hebraiske ordet shalom skrives. Shalom betyr fred, og brukes også som hei og ha det bra. Det hebraiske alfabetet består av 22 bokstaver, og skriften leses fra høyre og mot venstre.

16 Jødedom Davidsstjernen er et kjent symbol på jødedom og staten Israel.
Davidsstjernens seks tagger skal symbolisere at Gud arbeidet med skapelsen i seks dager. Davidsstjernen står som et symbol på både jødedom og staten Israel. Davidsstjernen har seks tagger, noe som symboliserer at Gud under skapelsen arbeidet i seks dager før han hvilte på den sjuende. De seks taggene sammen med midten blir til sammen sju, et hellig tall innenfor jødedommen. Davidsstjernen er ikke noe gammelt, jødisk symbol. Tidligere var en sjuarmet lysestake mest brukt som symbol på skapelsen, men i dag har altså stjernen overtatt denne posisjonen. Davidsstjernen finner vi for øvrig i Israels flagg, samt i det som tilsvarer Røde Kors i Israel – Røde Davidsstjerne. Davidsstjernen finner vi blant annet i Israels flagg.

17 Jødedom Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside
Abraham Jødiske barn Bibel Sabbat Moses Pesach Synagoge Jom Kippur Den hellige gravs k. Klippedomen Vestmuren Shalom Flagg Røde Davidsstjern Ku Sau Geit Rådyr Sjuarmet L. Bar Mitzva