Stoisismen og kristendommen

Presentasjon om: "Stoisismen og kristendommen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Stoisismen og kristendommen
På mange måter passet stoisismen og kristendommen godt sammen, selv om de også er svært forskjellige. Atle Sævareid: Stoisismen og kristendommen

2 Beslektede synspunkter i stoisisme og kristendom (1)
Troen på at det finnes allmenngyldige morallover i verden… altså grunnleggende normer og verdier som er gyldige for alle mennesker… … uansett tid, sted og kultur. De viktigste verdiene er de indre verdiene… … som har med menneskenes personlighet og holdninger å gjøre. Eksempler: Rettferdighet, frihet, fred, visdom, mot, selvbeherskelse. Det advares gjerne mot å satse på ytre verdier som makt, prestisje og materiell nytelse. Atle Sævareid: Stoisismen og kristendommen

3 Beslektede synspunkter i stoisisme og kristendom (2)
For å kunne realisere den indre friheten og rettferdigheten i sitt liv… … gjelder det å gjøre seg kjent med de moralske livslovene og arbeide med å bygge opp sin karakter. Det er derfor viktig med vilje og utholdenhet. Å leve i samsvar med livslovene er å leve i samsvar med sin natur. Alle mennesker har del i denne menneskelige naturen. De er derfor likeverdige, med de samme rettigheter og plikter. Ut av dette vokser tanken om naturretten. Atle Sævareid: Stoisismen og kristendommen

4 Like holdninger, men ulik begrunnelse (1)
Stoikernes oppfatning av de moralske livslovene bygget på filosofisk tenkning: Teorier om at den indre menneskelige naturen er identisk med den ytre naturen, og at både mennesket og naturen derfor er styrt av de samme universelle lover, hvor fornuften, Logos, er det bærende prinsippet. Atle Sævareid: Stoisismen og kristendommen

5 Like holdninger, men ulik begrunnelse (2)
De kristne bygget ikke primært på filosofi, men på det de oppfattet som åpenbaring fra Gud: morallovene fra GT og Jesu ord og eksempel. Utgangspunktet for de kristne: skapertroen som de hadde fra jødedommen, slik vi finner den i GT: Det finnes bare én Skaper, han har skapt hele universet, naturen og alle mennesker, og han opprettholder fremdeles livet i verden. Hans naturlover og moralske livslover er derfor allmenngyldige, og alle mennesker står ansvarlige overfor ham. Atle Sævareid: Stoisismen og kristendommen

6 Realisering av indre verdier
Praktisk stoisisme var et selvforbedringsprosjekt. Prosjektet bygget på moralsk erkjennelse, selvkontroll og viljestyrke. Egentlig et prosjekt for de mer vellykkede og harmoniske blant oss… … selv om selvsagt alle kan forbedre seg. Sentralt i de kristnes prosjekt var tanken om at troen ikke minst er for syndere, som vi jo alle er, ifølge Bibelen. Syndserkjennelse og -bekjennelse – som leder til tilgivelse – var et viktig utgangspunkt. Dessuten regnet de kristne med Den hellige ånds hjelp. Atle Sævareid: Stoisismen og kristendommen

7 Kristendom og stoisisme, hånd i hand
Siden kristendommen og stoisismen har mange felles holdninger, fant de hverandre lett. Når de kristne skulle fremme sitt budskap, var det nærliggende for dem å henvise til stoisismens bruk av det greske logos-begrepet: Det er egentlig Skaperen, slik de kristne kjenner ham, som er Logos. At Logos ble identifisert med Skaperen, underbygget stoikernes tro på en verdensfornuft og allmenne livslover. Atle Sævareid: Stoisismen og kristendommen

8 Atle Sævareid: Stoisismen og kristendommen
Felles opphav? Når vi støter på beslektede tanker hos ulike kulturer eller filosofiske retninger… … er det naturlig å tenke at den ene har påvirket den andre, eller at de har påvirket hverandre gjensidig. Men det finnes også eksempler på at beslektede tanker har vokst frem i ulike kulturer som ikke har påvirket hverandre. Den jødiske skapertro er så gammel at den ikke kan være et resultat av kjennskap til stoisismen. Heller ikke synes stoisismen å ha vokst frem av jødedommen. Atle Sævareid: Stoisismen og kristendommen