Skranker i arbeidslivet

Presentasjon om: "Skranker i arbeidslivet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skranker i arbeidslivet
Sissel C. Trygstad Einar Lier Madsen Nordlandsforskning Skranker i arbeidslivet En problemfokusert studie av lederes hverdag i åtte norske kommuner

2 Hovedproblemstilling
Hvilke skranker møter kommunale ledere i utøvelsen av sitt daglige personal- og arbeidsgiveransvar? Definisjon av skranker: Opplevde og reelle forhold som virker begrensende inn på utøvelsen av lederrollen.

3 Metodisk tilnærming 69 ledere i åtte norske kommuner er intervjuet, hvorav 27 kvinner og 42 menn. Spørreskjemaundersøkelse besvart av samtlige ledere som deltok i intervjuene. Gjennomgang av kommunenes ulike interne styringsdokumenter, samt av sentralt lov- og avtaleverk som styrer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i kommunal sektor.

4 Ulike skrankeområder I hvilken grad kan skranker relateres til den ledelsespraksis vi finner i kommunene, og hvordan påvirker de opplevde skrankene i så fall ledernes arbeidssituasjon og selvfølelse? Ytre forhold: I hvilken grad opplever ledere dagens lov- og avtaleverk som rigid, og hva kan etter deres mening gi større grad av fleksibilitet i utøvelsen av lederrollen? Politikk/administrasjon: I hvilken grad finner vi skranker som kan relateres til ulik grad av politisk og administrativ delegering? Arbeidsgiverpolitikk: Opplever ledere skranker som har sammenheng med den arbeidsgiverpolitikk som føres i kommunene?

5 Ytre forhold -hovedfunn
14 prosent av lederne betrakter det sentrale lov- og avtaleverket som beskrankende. Vi finner at det særlig er Arbeidsmiljølovens begrensninger av midlertidige ansettelser, og bestemmelser som regulerer arbeidstiden som av ledere omtales som for rigid i sin nåværende form. Det er også ledere som opplever Hovedtariffavtalen som en skranke. den forbindelse etterlyser ledere bl.a større lokal pott. I flere kommuner opplever man at forholdet til lærerorganisasjonene er en skranke. Det hevdes at det er problematisk å få til fruktbart samarbeide med lærerne og deres organisasjoner. Det er imidlertid mange ledere som mener at lov- og avtaletekstene er vel så beskrankende som selve innholdet. Mer brukervennlige tekster med fokus på de viktigste punktene etterlyses. Det er også flere ledere som ønsker mer opplæring i forhold til sentralt lov- og avtaleverk.

6 Politikk/administrasjon - hovedfunn
11 prosent av lederne opplever forholdet til politikerne som beskrankende. Lederne mener at rådmannen har fått delegert tilstrekkelig med fullmakter fra politikerne. I to kommuner etterlyser man imidlertid større innflytelse over blant annet ansettelses- og lønnsspørsmål. Ledere mener politikere i for stor grad bygger opp urealistiske forventninger hos kommunens innbyggere.

7 Arbeidsgiverpolitikk - hovedfunn
Flere ledere etterlyser diskusjoner omkring temaer som lønnspolitikk, oppfølging av arbeidsmiljø og sykefravær og rekrutteringsproblemer. Vi finner at: 33 prosent av lederne opplever skranker relatert til rekrutteringsproblemer. 30 prosent av lederne opplever kommunens lønns- og personalpolitikk som beskrankende. Forholdet til tillitsvalgte er svært varierende.

8 Intern delegering - hovedfunn
Generelt opplever ledere å ha stor innflytelse over arbeidsgiverrelaterte spørsmål, med unntak av lønnsfastsettelse. Ledere er positive til den økte delegeringen, men mener nye oppgaver uten merkantil støtte, drar tid og ressurser bort fra viktige ledelsesoppgaver. 56 prosent av lederne opplever uklare ansvars- og beslutningsstrukturer som en skranke, og flere stiller spørsmålstegn ved hvor reell den delegerte beslutningsmyndigheten egentlig er. Skranker relatert til administrativ delegering synes å skyldes praksis, snarere enn formelle delegeringsregler og prosedyrer

9 Organisering av ledelse -hovedfunn
Ledere mener de får arbeidet for lite med strategisk ledelse. Diskusjoner om ledelse og lederrollen etterlyses. Manglende diskusjoner påvirker ledernes evne til å prioritere viktige oppgaver, og vanskeliggjør et helhetlig perspektiv på kommuneorganisasjonen.

10 Ulikheter mellom kommuner
Vi finner klare forskjeller mellom kommuner i forhold til organisering av ledelse. Ledere i de resultatenhetsorganiserte kommunene synes å bruke mer tid og ressurser på utvikling av lederrollen. Lederfora er etablert, både på topp- og mellomledernivå. Lederne framstår som mer tilfredse i de resultatenhetsorganiserte kommunene. Organisatorisk struktur, kombinert med ledelsesstil, synes å påvirke lederes opplevelser av skranker.

11 Konklusjon De mest virksomme skrankene befinner seg innenfor kommuneorganisasjonen. Det er en generell oppfatning om at man har et handlingsrom som i flere kommuner ikke utnyttes godt nok i dag. I de kommuner der man særlig opplever skranker, er man også mindre fornøyd med hvordan ledergruppene fungerer. Det er en klar oppfatning om at mer avsatt tid til ledelsesdiskusjoner vil kunne bedre ledernes hverdag.