VELKOMMEN TIL REVHEIM SKOLE.

Presentasjon om: "VELKOMMEN TIL REVHEIM SKOLE."— Utskrift av presentasjonen:

1 VELKOMMEN TIL REVHEIM SKOLE

2 Velkommen Informasjon fra rektor Informasjon fra PPT Klassevise møter
PROGRAM: Velkommen Informasjon fra rektor Informasjon fra PPT Klassevise møter

3 Skoleåret 2016/17 – Dag 14 av 190 Kommet godt i gang
God stemning – mye latter og smil Klassene er i ferd med å etablere seg Nye relasjoner er i ferd med å etablere seg Ennå vil justeringer av timeplaner skje Ennå vil justering av ressurser forekomme

4 Ungdomsskolen gjennom 8 punkter

5 1. Nye fag På ungdomstrinnet får elevene nye fag: Språkfag
Utdanningsvalg: Informasjon og forberedelse til videregående skole (fra 9. trinn). Valgfag

6 2. Karakterer En av de store endringene fra barne- til ungdomstrinnet er at elevene nå får karakterer. De går på en skala fra 1–6 der 1 er dårligst og 6 er best. Det kan også være at skolen gir vurderinger av elevenes arbeid uten karakterer, men elevene skal ha vurdering med karakterer to ganger i året (til jul og til sommeren). Orden og oppførsel blir også vurdert. Alle karakterer på 8. trinn er underveisvurdering

7 3. Friminuttene På barneskolen lekte man i friminuttene, men hva gjør man på ungdomsskolen? Er det barnslig å leke? Kan man spille fotball? Dette er spørsmål mange elever har før de begynner. Svaret er at det nok er slutt på leken, men ballspill, skating etc. er aktiviteter mange driver med også på ungdomsskolen. Det er lov å være inne i gangene, men ikke å forlate skolen.

8 4. Foreldreengasjement Foreldrene er like viktig som på barneskolen. Selv om barna blir større og mer selvstendige, må foreldrene ikke gi slipp på skolegangen. Ungdomsskoleelever trenger fortsatt støtte, hjelp og oppmuntring hjemmefra. Vær nysgjerrig på det ungdommene lærer på skolen.

9 5. Følg med Foreldre bør følge med på arbeidsplanen og ha oversikt over innleveringer og prøver. Selv om dette nå er elevens hovedansvar, er det mange som trenger hjelp, dytt og påminnelser hjemmefra for å få lest til prøver og levert oppgaver i tide.

10 6. Etabler nettverk og pass på hverandres ungdommer
Hvis man får til et godt foreldrenettverk, er det mulig å bli enige om felles regler for ungdommen om f.eks. innetider og annet. Man kan også bli enige om å varsle hverandre hvis det skulle være noe, spesielt med tanke på rusmidler eller mobbing/utestenging. Vær ekstra oppmerksom på de mest sårbare ungdommene slik at de også inkluderes i fellesskapet.

11 7. Snakk positivt om skolen
Snakk positivt om skolen, skolearbeid, lærere og ledelse. Det vil støtte opp under elevens inntrykk av skolen. Hvis det skulle oppstå misnøye med f.eks. enkelte lærere, er det bedre å ta dette opp med skolen enn å snakke negativ om det hjemme. Hvis det er noe dere stusser på, så ta kontakt med skolen og spør.

12 8. Du er ditt barns første og viktigste lærer!
Er foreldrene engasjert, gjør barnet det bedre på skolen. Når du bryr deg, blir barnet mer motivert og trives bedre på skolen. Foreldre må ha tro på at egen rolle er viktig og mulighet til å påvirke er viktig for barnet ditt. Har du et godt forhold til skolen, påvirker det barnets resultater.

13 Noen andre ting…

14 Prosjekt Bedre Læring i ungdomsskolen
Hver enkelt elev får utdelt en digital dings (Chromebook) It’s Learning og Microsoft Office fases ut og Google Apps for Education overtar Hva dette betyr for hver enkelt fag er ulikt

15 Ungdomstrinn i utvikling
Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved Revheim skole

16 Bakgrunn

17 Klasseledelse som satsingsområde
Klasseledelse handler om evnen til å skape et positivt læringsmiljø hvor elevene kan konsentrere seg og bli motiverte for læring og utvikling Alle elever skal møte en klasseleder som er dyktig og som har blikk for den enkelte Velg dette lysbildet dersom skolen din har valgt klasseledelse som satsingsområde Bakgrunnsnotater som kan brukes i arbeid med manus Hva er god klasseledelse? Klasseledelse handler om evnen til å skape et positivt læringsmiljø hvor elevene kan konsentrere seg og bli motiverte for læring og utvikling. Det handler om å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring. Alle elever skal møte en dyktig og raus klasseleder med blikk for den enkelte. Komponentene i god klasseledelse er å: Forstå sitt lederansvar Forskning viser at god klasseledelse er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Dyktige lærere forstår sin lederposisjon, inngår i gode relasjoner med elevene og bidrar til å utvikle gode læringsmiljøer. Slik ledelse er komplisert og krever god kompetanse til å analysere og forstå for å kunne handle proaktivt i forhold til det som skjer i klasserommet. Klasseledelse vil dermed måtte innebære en asymmetrisk relasjon mellom elev og lærer der elevene etter hvert trekkes med og gis ansvar tilpasset alder og utvikling. En relasjon som ikke er likestilt, men den bør være likeverdig. Læreren må utøve en form for myndighet eller ha en viss kontroll samtidig som læreren må være støttende, anerkjennende og nær den enkelte elev. Ha innsikt i klassen som et sosialt system, - skjer mye på ulike nivåer - mange hendelser skjer samtidig - hendelser skifter raskt - hendelser tar ofte uventede vendinger -mange tilskuere til hendelsene - alt som skjer danner en historie/felles forståelse som følger lærer og elevgruppe Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Forskning viser at lærer–elev-relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd. En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling. Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen. Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap En positiv læringskultur oppmuntrer til læring. Elever må oppleve at det er lov å prøve og feile, og å gjøre sitt beste på skolen. I enhver klasse vil det utvikle seg normer for hva som er viktig, hvordan man skal forholde seg til medelever og lærere, og hvilken arbeidsinnsats som forventes eller er akseptabel. Læreren leder klassen og vil med sine valg og handlinger ha sterk innvirkning på utviklingen av de normene og verdiene som skaper læringskulturen i klasserommet. Etablere struktur, regler og rutiner Struktur, regler og rutiner er virkemidler for å fremme læring og trivsel på skolen. Oppgaven til læreren er å styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier som skaper oversikt og gir struktur både for elevene og for læreren selv.  Ha tydelige forventinger og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Læreren må ha tydelige positive forventinger til elevenes faglige og sosiale utvikling og støtte dem i læringsarbeidet. Det er viktig at læreren tydeliggjør hensikten med aktivitetene for elevenes læringsutbytte. Ved å vise til hensikten med aktiviteten og samtidig klargjøre forventninger, får elevene en metarefleksjon på sin egen læring. En integrert kompetanse Klasseledelse består ikke av enkeltfaktorer. Det er hvordan enkeltfaktorene utøves sammen, som har betydning. Det er en integrert kompetanse. God klasseledelse krever en lærer som er årvåkent til stede, som forstår klasserommets dynamikk, og som har ferdigheter til å løse hendelser på en måte som bidrar til å skape en mestringskultur med fokus på læring, trivsel og helse for alle elevene. I Ungdomstrinn i utvikling vil lærerne få veiledning fra høgskole/universitet for å øve på å bli bedre klasseledere på sin skole. Hva som blir vektlagt vil variere utfra hva skolen ser som sitt behov. De fleste benytter observasjon og veiledning og/eller kollegaveiledning som metoder for å øve seg. For å endre praksis er det ofte nødvendig med et annet blikk for å se hva som fungerer bra og hva som kan bli bedre.