Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag fylkeskommune

Presentasjon om: "Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag fylkeskommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag fylkeskommune
Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Miljørettet helsevern – en viktig del av folkehelsearbeidet og et viktig område i det lovpålagte oversiktsarbeidet - Hvorfor og hvordan få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer? Steinkjer 9. februar 2017 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Disposisjon Lovgrunnlaget Hvorfor oversikt? Hvordan få oversikt?

3 Lovgrunnlaget

4 Sundhetsloven av 1860 I Sundhetsloven av §3 ble det stadfestet at sundhetskommisjonen (senere helserådet) skulle «have sin Oppmerksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold og hvad derpaa kan have innflydelse, saasom Renlighed….Urinsteders og Gjødselsbingers Indretning og Rensning, Oplægelse af Gjødsel eller andre Gjenstande, som f. ex, Ben eller Klude, der kunne indvirke skadeligt paa Sundhedstilstanden». Befolkningens helse utvikles og vedlikeholdes i lokalsamfunn der folk bor og lever. Denne innsikten er langt fra ny, og allerede i Sundhedsloven av 1860, ble det stadfestet at «Opmærksomhed» skulle være rettet mot «Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have Indflydelse». I ny folkehelselov er denne tenkningen videreført; innsats skal rettes mot miljø- og samfunnsforhold som bidrar til god helse eller hindrer at sykdom og skade oppstår.

5 Folkehelsearbeidets lovgrunnlag
Folkehelseloven Kapittel 1. Innledende bestemmelser (§§ 1 - 3) Kapittel 2. Kommunens ansvar (§§ 4 - 7) Kapittel 3. Miljørettet helsevern (§§ ) Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar (§§ ) Kapittel 5. Statlige myndigheters ansvar (§§ ) Kapittel 6. Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. (§§ ) Forskrift om oversikt over folkehelsen Plan- og bygningsloven (§ 3-1) Helse- og omsorgstjenesteloven (§ 3-3)

6 Hvorfor oversikt?

7 God oversikt bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid!
Hvilke forhold ved befolkningens helse utgjør sentrale utfordringer for min kommune? Hvilke faktorer påvirker og hva kan kommunen gjøre for å beskytte og bygge opp befolkningens helse? Hvilke faktorer er det i min kommune som truer eller svekker befolkningens helse og hva kan vi gjøre for å forhindre dette? Viktig å ikke hoppe på tiltak uten å vite hvilke utfordringer en står overfor! En dokumentasjon og oversikt over befolkningens helsetilstand vil gi muligheter for en målrettet innsats som også vil bidra til å gi folkehelsearbeidet mening og status i de politiske prioriteringsdebatter. Bildet: Frafall av ungdom fra videregående opplæring – arbeidsledighet, sosiale omkostninger Fagfolk må bistå politikerne med faktakunnskap som sammen med lokalkunnskap kan bedre grunnlaget for kloke politiske beslutninger!

8 Folkehelselovens styringssirkel
Evaluering §30 Oversikt §5 Det systematiske og kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Tiltak §4 og §7 Planstrategi §6 (1) Folkehelselovens styringssirkel tar utgangspunkt i det å skaffe seg oversikt over folkehelsa og de positive og negative faktorer som virker inn på helsetilstanden i befolkningen. Med andre ord: vi starter med å skaffe oss kunnskap som skal inngå som en del av grunnlaget for utarbeidelsen av kommunal planstrategi (som angir hvilke planer kommunen skal ha). Deretter benyttes kunnskapsgrunnlaget fra oversikten til å fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i de kommunale planer (f.eks. kommuneplanens samfunnsdel). Dette munner ut i utvikling og iverksetting av tiltak og tjenester basert på de utfordringer og ressurser som oversiktsarbeidet avdekker og påpeker. Alle tiltak og tjenester må jevnlig evalueres og oversiktsbildet må oppdateres, - vi har da etablert en styringssirkel for det systematiske og kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet! Fastsette mål i planer §6 (2)

9 Hvordan få oversikt?

10 Forskrift om oversikt over folkehelsen
Gir rammene for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med oversikt over folkehelsen Skal bidra til samordning og standardisering av arbeidet med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorene (+/-) Kommuner og fylkeskommuner skal ha oversikt over folkehelsen. Hvert fjerde år utarbeides et samlet oversiktsdokument som grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet BMI-utvikling HUNT 1  3

11 Fastsette mål i planer § 6 (2)
Prosessirkel for systematisk oversiktsarbeid Identifisere og prioritere ressurser og folkehelseutfordringer Drøfte og analysere sammenhenger, utviklingstrekk og tendenser Folkehelselovens styringssirkel for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunen Forskrift om oversikt over folkehelsen Oversikt § 5 Planstrategi § 6 (1) Fastsette mål i planer § 6 (2) Tiltak §§ 4, 7 Evaluering § 30 Faglig vurdering av årsaksforhold og konsekvenser Oversiktsdokument Økonomiplan- og budsjettprosess Samle data og opplysninger om: Til den grønne prosessirkelen: Folkehelselovens styringssirkel tar utgangspunkt i det å skaffe seg oversikt over folkehelsa og de positive og negative faktorer som virker inn på helsetilstanden i befolkningen. Forskrift om oversikt over folkehelsen skal bidra til å gi oversiktarbeidet struktur og innhold. Data og opplysninger samles og systematiseres innenfor seks definerte temaområder. Deretter starter den vanskelige delen av jobben med oversiktsdokumentet: drøftings- og analyseprosessen! Til den blå styringssirkelen: Vi starter med å skaffe oss kunnskap som skal inngå som en del av grunnlaget for utarbeidelsen av kommunal planstrategi (som angir hvilke planer kommunen skal ha). Deretter benyttes kunnskapsgrunnlaget fra oversikten til å fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i de kommunale planer (f.eks. kommuneplanens samfunnsdel). Dette munner så ut i utvikling av tiltak og tjenester, som i siste instans må bli synliggjort i det årlige budsjett- og økonomiplanarbeidet. Årsaker befolkningssammensetning oppvekst- og levekårsforhold fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø skader og ulykker helserelatert atferd helsetilstand Konsekvenser

12 § 3 - Krav til oversiktens innhold
Tema a) Befolkningssammensetning Tolke de øvrige opplysningene d) Skader og ulykker Skader Antall innbyggere Alders- og kjønnsfordeling Sivil status Etnisitet Flyttemønster Trafikksikkerhet Hjemmeulykker Fallregistrering eldre b) Oppvekst- og levekårsforhold Samspill mellom individuelle faktorer og ressurser e) Helserelatert atferd Innvirkning på helseutfall Økonomiske vilkår, forskjeller høy og lav inntekt Bo- og arbeidsforhold – tilknytning til arbeidslivet Sykefravær, uføretrygd Utdanningsforhold andel med høy/lav utdanning frafall i videregående skole Fysisk aktivitet/inaktivitet Ernæring Tobakk Rus Annen risikoatferd c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Folkehelseloven kap. 3 om miljørettet helsevern f) Helsetilstand Forekomst av sykdom som kan forebygges Drikkevannskvalitet, luftkvalitet, antall støyplagede Nærmiljø Tilgang til friområder, sykkelveinett Infeksjonsepidemiologi – Smittevernloven Sosialt miljø: Organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud Psykiske lidelser Hjerte – kar Type 2 diabetes Kreft Kronisk smerte/belastningssykdom Karies (tannhelse) Hvilke områder vet vi mye om og hva vet vi mindre om? Synliggjør det tverrfaglige og tverrsektorielle aspektet! Ingen skal sitte alene å gjøre dette arbeidet, her kreves det tverrfaglig samarbeid! Finnes det mulig korrelasjon mellom temaområder (mellom indikatorer i ulike temaområder)? Korrelasjoner er ofte til stede, men er vi dyktige nok til å få det fram på bordet slik at vi kan drøfte årsaker og konsekvenser?

13 Til slutt …… oversiktsdokumentet; en kontinuerlig prosess
forhold om miljørettet helsevern er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget få etablert en kultur for tverrfaglig oversiktsarbeid fra oversiktsdokument til politikk og plan, og …. fra plan til handling Husk at dette bare er 1. generasjon av oversiktsdokumentet. Det vil naturligvis skje utvikling på dette området! Ambisjon: å gjenfinne noe fra oversiktsdokumentet i planer og budsjett. Alt som er nedfelt i kommunens økonomiplan og budsjett er basert på grunnlagsdata i en eller annen form. Oversiktsdokumentet er grunnlagsdokumentasjon på lik linje med p/o-data, teknisk, skole/oppvekst. De samme prosesser må derfor gjelde for bruken av dette dokumentet som alle de andre!