Innovasjon Norges Evalueringsstrategi

Presentasjon om: "Innovasjon Norges Evalueringsstrategi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innovasjon Norges Evalueringsstrategi 2017-2020
«Kunnskap og innsikt for bedre utvikling» EVA-forum juni 2017

2 Presentasjonens innhold
Bakgrunn. Erstatte strategi gjeldende fra Forankring DFØ-modellen. Hensynta internasjonale standarder (OECD) Tilpasses INs egen målstruktur, hovedmål og delmål. INs effektmålingsmodell – hvor evalueringsaktiviteten inngår De 14 punktene i ny evalueringsstrategi Sluttprodukt – Evalueringsstrategien (18s.)

3 DFØs flytdiagram for bruker- og samfunnseffekter

4 Innovasjon Norges resultat og effektmålingssystem

5 De viktigste endringspunktene – i hvilken retning går vi:
Støtter opp om det å være en lærende organisasjon i konstant utvikling, det å eksperimentere metodisk, det å tenke helhet og å effektivisere: Bruke evalueringene sterkere inn i det å gi innovasjonspolitiske råd Større helhet – hullene fylles både mht tjenester og faser. Intensivert oppfølging og læring i etterkant. Utforske metodikk, ikke bare kvantitativ, men også kvalitativ, case-studier og storytelling Avklarte roller og mandat i ny organisasjon Økt effektivitet.

6 Evalueringsstrategiens 14 punkter 2017-2020:
1. Visjon – kunnskap og innsikt for bedre utvikling i tråd med INs mål. 2. Mål – fremskaffe ny kunnskap som grunnlag for å gjøre strategiske valg, for faglig utvikling og for å vise hvilke effekter INs arbeider gir og hvordan man kan øke slike effekter - finne suksessfaktorer. 3. Nivå og tema Større helhet; øke bredden, å se aktiviteter mer på tvers. 4. Metaevaluere mer.

7 Evalueringsstrategiens 14 punkter 2017-2020 forts.:
Tematiske innganger skal vurderes (f.eks. bærekraft, digitalisering, internasjonalisering). Fylle hull der vi i dag ikke har effektmålinger. 5. Type evalueringer – Det skal gjennomføres flere før-evalueringer (ex-ante) - før aktivitet iverksettes for å sjekke rasjonalet og om tiltaket kommer til å føre til ønsket mål. Tyngden fortsatt på sluttevaluering – selv om midveis- evalueringer (prosess-/læringsevalueringer) også utgør en del av evalueringsaktiviteten.

8 Evalueringsstrategiens 14 punkter 2017-2020 forts.:
6. Evalueringsprosessen - Roller og ansvar skal revideres og klargjøres i forhold til ny organisasjonsstruktur. Prosessbeskrives. - Planleggingen I. før oppstart av en evaluering skal styrkes. Dette skal gjøres ved en bredere forankring av den bestillingen som legges ut, treffer vi godt nok med de problemstillingene som reises? Får vi som følge av det svar på det vi er ute etter? II. Oppfølgings- og læringsfasen skal styrkes.

9 Evalueringsstrategiens 14 punkter 2017-2020 forts.:
Dette skal gjøres ved økt læring i etterkant av en gjennomført evaluering. Læringen skal ikke bare tilflyte den aktiviteten som per se er evaluert, men gi mest mulig overføringsverdi også til andre aktiviteter. Work-shops i etterkantmed en bredere deltakelse kan være et viktig verktøy i denne fasen: - Systematisere - Handlingsplan for endring

10 Evalueringsstrategiens 14 punkter 2017-2020 forts.:
7. Innhold i evalueringene Næringspolitiske evalueringer har tradisjonelt hatt fokus på rasjonalet, resultater og effekter og organisering og effektivitet. Framover vil også mer bakenforliggende årsakssammenhenger bli inkludert f.eks. egenskaper ved selve gründeren. Generelt er kjernen; Oppfyller tiltaket mål og delmål.

11 Evalueringsstrategiens 12 punkter 2017-2020 forts.:
8. Frekvens – Minimum hvert 4 år. Omfanget av aktiviteter som skal evalueres bør ha et minimum på 10 mill. kroner. 9. Metodeutvikling – Mer vekt på indikatorutvikling, RCT, kvalitativ metode, paneler, story-telling og case. Gjenbruk og tilpasning til internasjonale standarder.

12 Evalueringsstrategiens 14 punkter 2017-2020 forts.:
10. Prosedyre for valg av gjennomføring av evalueringer Det er så langt vært to innmeldingsfrister for gjennomføring av evalueringer, 1. mai og 1. november. Nå går vi for en løpende innmelding. Prioritering i evalueringsfaglig avdeling, ved dissens løftes det til toppledergruppa.

13 Evalueringsstrategiens 14 punkter 2017-2020 forts.:
11. Evalueringskapasitet: IN bør avsette i størrelsesorden 6-8 mill. kroner til sin evalueringsvirksomhet og ha i størrelsesorden 1,5-2 ansatte knyttet til arbeidet. 12. Organisering: En organisering i en egen enhet løsrevet fra tjenester og og aktiviteter som skal evalueres er anbefalt av objektivitets- forankring hensyn. Forankring i ledergruppen er nedfelt i DFØs veileder for evalueringer.

14 Evalueringsstrategiens 14 punkter 2017-2020 forts.:
13. Formidling: Evalueringer er INs viktigste verktøy for synliggjøring av effekter. Det skal være en aktiv ekstern formidling, bare unntaksvis skal evalueringer være unntatt offentligheten. . 14. Valg av evaluatorer: IN skal følge de til enhver tid gjeldende regler for offentlige anskaffelser. I den grad det etter regelverket er mulig, skal IN tilstrebe å spre sine oppdrag slik at bredden i tilbyderkorpset opprettholdes.

15 Problemstillinger: Hvordan sikre at det å ha en Evalueringsstrategi gir ønsket resultat? Hvordan systematisere kunnskap slik at en tar i bruk alt man har og ikke bare enkeltevalueringene? Annet? Diskusjon.