Videreutvikling og systematisering av aktiv omsorg for eldre i sykehjem/omsorgsbolig Saken ble første gang beh i kom. 26/10 da Ut ble valgt som saksordfører.

Presentasjon om: "Videreutvikling og systematisering av aktiv omsorg for eldre i sykehjem/omsorgsbolig Saken ble første gang beh i kom. 26/10 da Ut ble valgt som saksordfører."— Utskrift av presentasjonen:

1 Videreutvikling og systematisering av aktiv omsorg for eldre i sykehjem/omsorgsbolig
Saken ble første gang beh i kom. 26/10 da Ut ble valgt som saksordfører. Status på arbeidet, og saken er planlagt behandlet i komiteemøte i mai. Brukerundersøkelser med tilbakemeldinger fra beboere og pårørende viser at det er ønskelig med en større satsning på aktiviteter på individ-og gruppenivå. Behandles i helse-og omsorgskomiteen 3.5. Aktualiseres med Kvalitetsreformen "leve hele livet". "Leve hele livet" skal omhandle mat, aktivitet/fellesskap, helsehjelp og sammenhengende tjenester, i presentasjonen nevnes mye som er aktualisert i Asker eks. hverdagsrehabilitering, kvalitetsindikatorene, "aktiv omsorg" m.m.

2 Hva er aktiv omsorg Definisjon: «En tilpasset prosess som bidrar til optimalisering av helse, deltagelse og sikkerhet, hvor formålet er opprettholdelse av livskvalitet for den enkelte i hele livsløpet» Senter for omsorgsforskning Aktiv omsorg er mer enn bare fysisk aktivitet. Begrepet rommer også tiltak innen kunst, kultur, velvære, trivsel, mat, dagliglivets aktiviteter og eksistensielle behov. En forutsetning for aktiv omsorg er at nødvendig og god helsehjelp allerede er ivaretatt.

3 Hvorfor aktiv omsorg Sentrale føringer gjennom flere stortingsmeldinger, Dette aktualiseres nå med lansering av den nye kvalitetsreformen «Leve hele livet», som skal omhandle blant annet mat, aktivitet, fellesskap og aktiv omsorg Det pågår i dag mange forskjellige aktiviteter i kommunens sykehjem og omsorgsboliger, men tilbudet er veldig ulikt. Brukerundersøkelser med tilbakemeldinger fra beboere og pårørende viser at det er ønskelig med en større satsning på aktiviteter på individ - og gruppenivå i Asker. Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg, beskriver mangel på aktivitet og dekning av psykosoiale behov som en av utfordringene i fremtiden. Det ble i 2012 utarbeidet åtte prinsipper for gode omsorgstjenester, der helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak fremheves som et av prinsippene. Kultur, måltider, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For å utvikle en framtidsrettet og god omsorgstjeneste er det behov for større vektlegging av aktivisering både sosialt og fysisk og økt oppmerksomhet på brukeres sosiale, eksistensiale og kulturelle behov (Helse-og omsorgsdep. 2012).

4 Målgruppe Alle som bor i sykehjem og omsorgsbolig.
Har et omfattende hjelpebehov. De fleste har høy alder og flere diagnoser. Det anslås at cirka 80 % av beboere i sykehjem i Asker har en kognitiv svikt: Svikt i evne til å huske, lære nytt, være oppmerksom, planlegge, tenke logisk, skrive/regne/tegne, vise dømmekraft, forstå og bruke språk, ta initiativ, utføre handlinger. Tiltaksløshet, utagering, vandring, angst.

5 Arbeidsgruppens oppgave
Foreslå en modell som sikrer struktur og kontinuitet i aktiv omsorg på gruppe- og individnivå. Utarbeide kriterier for å styrke og videreutvikle et helhetlig omsorgstilbud.

6 Arbeidet så langt Arbeidsgruppe bestående av :
Brukerrådsrepresentant og likeperson Pårørende Sykepleier Virksomhetsledere Politikere Kulturkonsulent Workshop - bred involvering Flere møter i arbeidsgruppen Møter mellom leder av arbeidsgruppen og saksordfører Kirsten Koht (eldrerådet) Trygve Lia (eldrerådet) Kari Kongshaug (sykepleier ABOS) Torill Fjellseth (virksomhetsleder) Sidsel Eidsvold (pårørende) Anne-Lise Frogner (pårørende og likeperson) Ohna Melbye (virksomhetsleder) Hilde Kirkerud (kulturkonsulent Gullhella bo-og aktivitetssenter) Solveig M. Onstad (rådgiver FOU-enheten helse og omsorg)

7 Resultater av workshopen
Det gjennomføres mange felles gruppeaktiviteter Personavhengig Lite samarbeid på tvers av institusjonene Lite engasjement hos pårørende Informasjon en utfordring Ikke noe system som koordinerer frivillige ressurser Komme med eksempler på aktiviteter

8 Suksesskriterier Koordinering og samarbeide på tvers av virksomhetene for å spre gode erfaringer, løse utfordringer sammen, jobbe med informasjonsarbeid, trekke inn, koordinere og følge opp frivillige og andre bidragsytere i nærmiljøet. Ansvarlige personer i hver virksomhet som bidrar med å planlegge, legge til rette for varierte aktiviteter, bidrar i gjennomføring av aktiviteter. Er med å bygger opp kompetanse, gode holdninger, trygghet og kontinuitet i virksomheten. Aktivitets- og frivillighetskoordinator Aktivitør i alle virksomhetene Organisert kontakt med frivillighetstjenesten, nærmiljø, pårørende

9 Kriteriene 1. Virksomheten legger til rette for at beboeren har mulighet til å ivareta sin egenomsorg og mestrer egen hverdag mest mulig selvstendig. Dette sikres ved at… 2. Virksomheten legger til rette for at ansatte har kjennskap til beboerens interesser og bakgrunn slik at de i størst mulig grad kan tilrettelegge for individuelle aktiviteter. 3. Virksomheten legger til rette for et godt samarbeid og samspill med pårørende. 4. Virksomhetene legger til rette for samarbeid og samhandling med skoler, barnehager, nærmiljø, næringslivet og kulturelle- og frivillige organisasjoner. Bygd opp over samme lest som kvalitetshåndboken.

10 5. Virksomhetene legger til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidene og sikrer at beboernes ernæringsfysiologiske behov er ivaretatt. 6. Virksomheten legger til rette for tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter både inne og ute og benytter mulighetene som ligger i tradisjoner, årstider og merkedager.

11 Å leve hele livet, ikke halve og ikke halvveis.
Hensikten er først og fremst økt livskvalitet for den enkelte beboer Sikre en enhetlig standard. Ikke for å redusere det som allerede gjøres som er bra, men å sørge for at det spres til alle.