Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven.

Presentasjon om: "Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven."— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven

2 Byggesaksreformen - på vei til bedre bygg?
Etterlevelse av regler - kan bukken passe havresekken? Dr. ing. Vidar Stenstad Byggforsk

3 Evaluering av byggesaksreformen
Prosjekt 1 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering NBI Prosjektrapport 375 og 376 Prosjekt 2 Endringer i byggekvalitet Kvantitativ registrering av byggskadeomfang NBI Prosjektrapport 356 og 379 Foto: Byggforsk

4 Evaluering av byggesaksreformen
Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering Svikt i prosjekteringen kan være årsak til halvparten av byggskadene Byggforskserien Byggforvaltning

5 Byggesaksreformen Hovedvirkemidler (Ot.prp. nr. 39)
Ansvaret for at regelverket er fulgt opp legges som hovedprinsipp på den som faktisk utfører jobben. Godkjenningsordning for utøvere med ansvarsrett. Heving av kompetansen anses nødvendig. Nytt opplegg for kontroll Revisjonen av bygningslovgivningen har hatt sikring av kvalitet som hovedmål

6 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer
Problemstillinger Er nødvendige prosjekteringsoppgaver definert? Er ansvaret for prosjekteringsoppgavene tildelt? Er kontroll av prosjekteringsoppgavene planlagt? Er kontroll av prosjekteringsoppgavene gjennomført?

7 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer
Undersøkte fagområder brannteknikk bygningsfysikk (klimaskall) energibruk inneklima Ansvar for tilfredsstillelse av myndighetskrav Grunnlag for detaljprosjektering Foto: Moss Dagblad Det er ved prosjektering av det helhetlige konseptet at tilfredsstillelse av forskrifter skal dokumenteres.

8 Analyse av prosjekteringsprosessen Grunnlag
Case-studier og intervjuer 3 kommuner ulike størrelser 8 byggeprosjekter (før-etter reformen) 4 større 4 eneboliger 16 foretak arkitekter, tekniske rådgivere, entreprenører, byggmestere Saksgjennomgang Skoler, helsebygg, næringsbygg, boligblokker Til sammen 42 prosjekter 18 kommuner, 13 fylker Spørreundersøkelse Utprøving 5 arkitektforetak/ ansvarlige søkere 759 foretak 181 respondenter (24 %)

9 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer
ANSVAR  KOMPETANSE Brannteknisk prosjektering, tiltaksklasse 3 (121.3) 25 av 42 prosjekter Bygningsfysikk, tiltaksklasse 3 (122.3) 8 av 42 prosjekter Prosjektering av energibruk, tiltaksklasse 3 (125.3) 4 av 42 prosjekter Prosjektering av inneklima, tiltaksklasse 3 (126.3) 2 av 42 prosjekter NB! Fagområder/koder i h.t. Godkjenningskatalogen gyldige til 15. nov. 2003

10 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer
Prosjektering av skolebygg Prosjektering av inneklima eget ansvarsområde i ett av 14 undersøkte prosjekter. Ansvar hos RIB Prosjektering av energibruk eget ansvarsområde i to av 14 undersøkte prosjekter. Ansvar hos hhv. RIB og RIV Foto: Byggforsk

11 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Oppsummering
Ansvar for prosjektering av viktige/kritiske områder er ofte ikke avklart Det brukes i liten grad spesialkompetanse Delvis unntak: Brann Mange viktige/kritiske detaljer prosjekteres ikke

12 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Oppsummering
Oppgave (krav/rammer) Ansvar Kompetanse Kvalitet ? Alt. 1 Alt. 2 Kvalitet

13 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Oppsummering
Bruker mer tid – og er kanskje bedre enn før Vel 50 % av respondentene i spørreundersøkelsen mener kontrollen er bedre enn før Ca. 20 % av de prosjekterende foretakene mener endrede kontrollrutiner gjør at det avdekkes flere feil enn før I stor grad begrenset til operatørkontroll, selv i kompliserte prosjekter Uavhengig kontroll brukes sjelden En liten omskrivning: Den etaten gir en godkjenning gir den også forstand - eller i alle fall en kontrollør

14 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Hovedkonklusjoner
Uklare ansvarsforhold og udekkede ansvarsområder (”som før”) Liten bruk av spesialkompetanse (”som før”) Bedre kontroll (men ofte bare operatørkontroll) Det er sannsynlig at reformen har bidratt til en forbedring av prosjekteringen og dermed av kvaliteten på det som bygges. Dette skyldes primært forbedret kontroll.

15 Endringer i byggekvalitet Kvantitativ registrering av byggskadeomfang
Målbare endringer i byggskader1 ? Prosessforårsakede byggskader Lokal skadegrad Nasjonal skadegrad Eksisterende informasjonskilder Sekundære kilder 1) Omfatter her også feil og mangler som ikke har medført skade

16 Endringer i byggekvalitet Kvantitativ registrering av byggskadeomfang
Benyttede datakilder Befaringsrapporter fra overtakelse og reklamasjonsperioden NBI Prosjektarkiv Støttekilder Spørreundersøkelse Ansvarsforsikring Undersøkte, forkastede kilder Domsavsigelser i rettsvesenet Forbrukerrådet Forsikring m/regressaker

17 Endringer i byggekvalitet Overtakelse og reklamasjonsperioden
OBOS Nye Hjem, Statsbygg, Forsvarsbygg 80 byggeprosjekter (før-etter reformen) Totalt areal m2 (BRA) Tilsvarer 0,41 % av totalt BRA fullførte bygg i perioden Hovedtyngden av prosjektene har BRA < m2

18 Endringer i byggekvalitet

19 Endringer i byggekvalitet Overtakelse og reklamasjonsperioden

20 Predikert endring Større feil og mangler ”Småfeil”

21 Endringer i byggekvalitet NBI Prosjektarkiv
Ca skadesaker totalt ( ) Relevant utvalg før og etter reformen (kjent byggeår 93-02): Ca. 700 saker Utvikling i omfang + skadested, årsak mv. Foto: Byggforsk

22 Endringer i byggekvalitet NBI prosjektarkiv
Tak og yttervegg over terreng (klimaskallet) - mest frekvente skadesteder (ca. 48 %) Betydelig variasjon (35 % ”andre skadesteder”)

23 Endringer i byggekvalitet NBI prosjektarkiv
Fuktrelaterte skader utgjør 76 % Samsvarer med tidligere undersøkelser: 72 – 85 % Fuktrelaterte skader Nedbør ca. 20 % Fukt innenfra ca. 16 % Byggfukt ca. 12 %

24 Konklusjoner Basert på samlet vurdering av alle analyserte kilder/innsamlede data: Omfanget av prosessforårsakede byggskader er redusert som følge av byggesaksreformen (tendens) Usikkerheter og begrensninger i datagrunnlaget gjør at det ikke er mulig å tallfeste den relative reduksjonen Bukken er sannsynligvis blitt noe bedre til å passe havresekken