Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Trening og eldre: Use it or lose it!

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Trening og eldre: Use it or lose it!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Trening og eldre: Use it or lose it!
Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, phd

2 Agenda Eldre – hvem er de? Aldring Fysisk aktivitet og trening

3 Kroppslig bevegelse er grunnleggende for menneskekroppen
Kroppslig bevegelse er grunnleggende for menneskekroppen. Hvis vi sitter stille blir vi syke og får vondt. Når vi blir eldre, slik mange med demenssykdom har blitt, så reduserer fysisk form, muskelstyrke, balansefunksjon osv. Da er det enda viktigere å holde seg i gang for å opprettholde funksjon så lenge som mulig. Men blir det lagt nok vekt på fysisk aktivitet og trening på sykehjemmene våre? Use it or lose it – spesielt viktig for demenspasientene

4 Legg år til livet OG liv til årene!
How can we use physical activity and exercise to add years to life, AND life to years

5 Hvem er ”den eldre”? Forskjellene mellom eldre er ufattelig store, og de øker med alderen. Man kan derfor ikke bruke alder som et mål på et menneskes fysiske, psykiske og sosiale ressurser. Kjønnsforskjeller Det er store forskjeller på kvinner og menn. Kvinner lever ca. seks år lenger enn menn. I 1998 var levealderen for kvinner 81,3 år og for menn 75,5 år. Men stort sett har kvinnene dobbelt så mange plager og halvparten så god førlighet som jevngamle menn. Mennene dør, mens kvinnene lever med plager og funksjonssvikt.

6

7 Heterogenitet Fysisk aktivitet kan ikke hindre aldringsprosessen, men den utsetter og reduserer fallet i kondisjon (fig 1). En 60-årig birkebeiner som har trent jevnt hele livet, har omtrent samme kondisjon som en vanlig 25-åring. Fysisk aktivitet reduserer også fallet i muskelstyrke, muskelmasse og musklenes utholdenhet (3, 4, 6). Man kan si det slik at aldringsprosessen forskyves mot høyre i figur 1. Fysisk aktivitet bedrer også balanse og kroppskontroll (3, 8) og reduserer dermed risikoen for fall. Den bedrer også søvnen (9).

8 Aldring Fysiologisk Sosialt Psykologisk
Alderdommen preges av to prosesser som griper inn i hverandre. Den ene er den normale aldringsprosessen, som går sin gang hos alle. Den andre er alderssykdommene, som ikke rammer alle, men flere og flere etter ca. 75 års alder. Livsstilen påvirker begge prosesser i betydelig grad.  Det er legens oppgave å sortere disse prosessene fra hverandre hos eldre pasienter, fordi sykdom, men ikke alder, ofte kan behandles. Jeg tror vi ofte skylder for meget på alderen. Det klassiske eksemplet er 90-åringen som hadde vondt i et kne. Da legen sa at det skyldtes alderen, svarte pasienten: ”Men det andre kneet da, doktor, det er jo like gammelt.” Den psykologiske aldringsprosessen er kjennetegnet ved at man blir langsommere og noe mer glemsk, men ikke dummere, og man beholder evnen til å lære. Andre vanlige trekk er at selvbilde, initiativ, virkelyst og mestringsevne svekkes. Den sosiale aldringsprosessen er kjennetegnet ved en serie tapsopplevelser. Man mister arbeidet, man taper status (inklusive offentlige verv), man mister familie og venner. Kretsen snevres inn. Sosialt Psykologisk

9 Arbeidskapasitet Fysisk arbeidskapasitet
Måles som maksimalt oksygenopptak (VO2 max) Endring i aerob kapasitet og alder Aerob kapasitet reduseres med ca.1% pr år fra midten av 20- årene En 70-åring har mistet omtrent halvparten av sin aerobe kapasitet VO2 max påvirkes av: Lungefunksjonen, Hjerte/karsystemets kapasitet, Muskelmassen Redusert kondisjon er en følge av VO2 max reduseres, Hjertes pumpekapasitet reduseres

10 Muskelmasse og styrke Muskelstyrken er på topp ca 30-års alder, og redusert med 50% ved 75. Reduseres med ca 15% pr tiår i 60- og 70-årene og 30% i 80-årene 50% reduksjon i muskelmasse fra 20 til 90 år. Tap av styrke Muskelmasse reduseres ved hjelp av: Redusert antall muskelfibre Redusert fibres tverrsnitt Styrkes reduseres ved: Intramuskulært fettvev Tap av type 2 fibre> type 1 (vekstfaktorer, Mekanisk stimuli), Reduksjon i antall motoriske enheter

11 Konsekvenser av redusert styrke
Nedsatt ADL-funksjon Svake muskler dårlig leddkontroll  fall Kan påvirke utviklingen av artrose 60-åring ca 25-50% færre motornevroner enn en 20åring

12 Sarkopeni Mindre muskelmasse Mindre muskelmasse
Oppfatning av at det er tungt å bevege seg Mindre fysisk aktivitet

13 Endring i bevegelsesutslag
Reduseres etter midten av 20-årene Vanninnholdet i leddbrusken reduseres Bruskens støtdempende funksjon forringes Brusken blir nedslitt Nedsatt blodforsyning til leddkapselen

14 Balanse Sensoriske signaler Sentral prosessering Muskelaktivitet
Individ Oppgave/ aktivitet Dårligere funksjon i vestibularsystemet Balanse/ postural kontroll krever at et komplekst samspill mellom sensoriske signaler, sentral prosessering og muskelaktivitet fungerer optimalt. Syn, selektiv oppmerksomhet og raske muskelfibre i beina er viktig. Sensoriske signaler: visuelle, auditive, vestibulære, proprioseptive. Omgivelser

15 Endring i beintetthet nordmenn. Hoftebrudd mest alvorlige følgen: 9000 i året. (7 av 10 kvinner). Norge og Oslo i verdenstoppen. Usikker på grunner til dette.

16 Forekomsten av brudd i Norge er blant de høyeste i verden, og årsakene til dette er stort sett ukjente. Klimatiske forhold kan bare forklare deler av den høye forekomsten (Solbakken, 2014). Hoftebrudd er mest alvorlig, og de fleste skjer etter fall innendørs i hjemmet. Om lag 70 prosent av alle hoftebrudd skjer blant kvinner. I 2008 var det 4403 kvinner i aldersgruppen 75 år og eldre som fikk sitt første hoftebrudd, og av disse var 26 prosent døde innen ett år etter bruddet.   Mange brudd skyldes redusert benmasse (osteoporose) kombinert med et fall. Tap av benmasse skjer langsomt og gir ingen symptomer før det oppstår et brudd. Mange vil derfor ha osteoporose uten å vite det.

17 FALL Blant topp 10 dødsårsak. 1 av 3 over 65, 1 av 2 over 80
Risikofaktorer: Tidligere fall Høy alder Dårlig balanse/ mobilitet Dårlig syn Kognitiv svikt Legemidler Fall dødsårsak nr 9 blant menn og nr 7 blant kvinner I 2012 døde 479 personer som følge av fall med påfølgende brudd,  70 prosent var over 80 år Hvert år faller om lag en tredjedel av de som er over 65 år, og halvparten av de over 80 år.

18 Hva er trening? Fysisk aktivitet er enhver aktivitet som øker forbrenning over hvilenivå Trening er fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og gjentas, og som har som mål å bedre eller vedlikeholde fysisk form (Sosial og helsedirektoratet, 2000) Treningsprinsipper: Spesifisitet Belastning og tilpasning Først må man skille mellom ”naturlig” daglig aktivitet og målbevisst trening. Fys ak: Den daglige aktiviteten er først og fremst å gå eller sykle fordi man har et praktisk mål – jobb, et ærend, et besøk eller noe annet som skal gjøres. Det kan også være hagearbeid, vedsaging eller lek med barnebarn. Eldre mennesker bør utnytte slike muligheter. Trening: Målbevisst trening driver man for å vedlikeholde eller bedre fysisk funksjon, dvs. utholdenhet, styrke, koordinasjon (balanse) og bevegelighet. Treningen kan ha to forskjellige mål: – Det ene er å bedre kondisjon og utholdenhet. Da velger man aktiviteter som krever bruk av store muskelgrupper, f.eks. gåing, jogging eller sykling, og man velger varighet og aktivitetsnivå som svarer til formålet – vedlikehold eller bedring – Det andre målet er å bedre muskelstyrken og muskelmassen i bestemte muskelgrupper. Det krever styrketrening mot motstand. Styrketrening har vært lite brukt av eldre, men den kan bedre funksjonen, selv hos skrøpelige gamle (4) og bør få en større plass i forebygging av funksjonssvikt og i rehabilitering for eldre (18).

19 Effekt av trening På fysisk form På risiko for sykdom
Jeg deler effekten av fysisk aktivitet i to: effekten på fysisk form og funksjon og effekten på risikoen for sykdom.

20 FYSISK AKTIVITET – Reduserer risiko
Glukoseintoleranse/ insulineffekt Kroppssammensetning Reduserer blodtrykk, bedrer lipidprofil Gunstig for beinmasse og falltendens Leddlidelser, artrose Enkelte kreftformer Depresjon Demens/ kognitiv svikt Fysisk aktivitet reduserer risikoen for sykdom. Det fremmer glykosetoleranse og insulineffekt og motvirker fedme, spesielt abdominal fedme (3, 4). Det reduserer blodtrykket og gir en bedre lipidprofil. Stort sett halveres risikoen for kardiovaskulær sykelighet og dødelighet (3, 4, 11). Fysisk aktivitet er også gunstig for osteoporose – beinmassen øker (først og fremst tidlig i livet) og falltendensen reduseres (3, 4). Det anbefales også for leddlidelser (4) og for belastningslidelser. Fysisk aktivitet reduserer også risikoen for visse kreftformer, spesielt i tykktarm og bryst (3, 4). Endelig har fysisk aktivitet god effekt på depresjon (12). Og demens

21 Øker fysisk form Styrke Kondisjon Balanse Bevegelighet
Smidighet/ koordinasjon

22 Psykologiske effekter av FA
Positive tanker og følelser (mestring, selvtillit) Reduserer stressresponser (Redusert aktivitet i Hypotalamus-hypofyse-binyreaksen) Bedret fysisk form som påvirker psyken Endorfiner!  Positive endringer i hjernen (kognisjon, volum, signalstoffer) Fysisk aktivitet virker også på sinnet – bedrer humør og mestringsevne og fremmer selvbilde og selvtillit (3, 10). Det er skrevet meget om dette, men skeptikerne peker på at det er behov for gode kontrollerte, randomiserte forsøk (3). Personlig tror jeg at disse virkningene er enda viktigere for eldres livskvalitet enn virkningene på kroppen. Jeg tror det er viktig å fremheve at fysisk aktivitet bedrer den generelle mestringsevnen og selvbildet. Dette er viktig ved alle sykdommer og i alle aldre, men det er spesielt viktig for eldre, for selvbildet svekkes i alderdommen. Derfor kommer mange eldre inn i en ond sirkel som ender i passivitet, depresjon og selvoppgivelse.

23 Sosiale effekter av FA Nye venner Redusere isolasjon
Bredere og bedre nettverk Bevare gamle roller Skape nye roller

24 Inaktivitet 10 dager i senga:  Tap av 1 kg muskelmasse
 Tap av 16% muskelstyrke (Kortebein et al, 2008) Når fysisk aktivitet er så bra, må fysisk inaktivitet være ille. Fysisk inaktivitet påskynder og forsterker aldringsprosessen, øker risikoen for flere alvorlige sykdommer og svekker mestringsevnen. Amerikanske forskere har laget begrepet ”the disuse syndrome” (13, 14) og slagordet ”Use it, or lose it”. Jeg har kalt fysisk inaktivitet ”den glemte risikofaktor” (15), og jeg setter det nå på spissen og sier at inaktivitet seiler opp som den viktigste generelle risikofaktor – viktigere enn høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå – iallfall for eldre. Jeg kan ennå ikke dokumentere denne påstanden, for inaktivitet er vanskeligere å måle enn blodtrykk og kolesterolnivå. Dessuten har forskningen angående fysisk inaktivitet ikke kommersiell interesse og er derfor beskjeden i forhold til forskningen om medikamentell behandling av høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå. Endelig er utfallet mer sammensatt, ikke bare dødelighet, men også funksjon, livskvalitet og mestring. Man kan velge å legge seg på sofaen og satse på at jeg tar feil, men jeg tror det er en høy risiko å ta.

25 Inaktivitet Sitting er den nye røyken. Spesielt viktig for den eldre populasjonen? Inaktivitet på grunn av kronisk sykdom har større påvirkning på funksjon enn sykdommen selv.

26 Inaktivitet øker risiko
Redusert muskelstyrke Redusert utholdenhet Nedsatt sirkulasjon Tap av beinmasse Leddene blir stive Trykksår Redusert hostekraft Tregere fordøyelse Urininkontinens Use it or lose it!

27 Anbefalinger fra Helsedirektoratet

28 40 % lavere risk for død, 5 år ekstra levetid
Å trene lett i mindre enn en time per uke, hadde ingen innvirkning på livslengde. Totalt viste funnene at de som hadde seks 30-minutters treningsøkter per uke (uavhengig av intensitet), hadde 40 prosent lavere risiko for å dø i løpet av de 11 årene studien varte. Det er aldri for sent å begynne å trene. Tvert i mot. For mange eldre vil helsegevinsten være større enn for yngre. Trening kan bremse det aldersbestemte forfallet og hjelpe deg å opprettholde dine evner til å klare dagliglivets oppgaver, noe som fører til en lettere hverdag og en bedre selvfølelse. Norges Idrettshøgskoles kartlegging av fysisk aktivitet og fysisk form, som foregikk fra april 2008 til desember 2008, viser at aktivitetsnivået blant voksne og eldre er relativt stabilt ved økende alder, men at man ser et markert fall etter 70 år. 40 % lavere risk for død, 5 år ekstra levetid I Holme, SA Anderssen. Increases in physical activity is as important as smoking cessation for reduction in total mortality in elderly men: 12 years of follow-up of the Oslo II study . Br J Sports Med 2015; 49:

29 Hvor hardt må det være?! FITT-prinsippet: Frequency Intensity Time
Type Hvor hardt skal man drive? Ekspertenes svar på dette spørsmålet har endret seg. For ca. 15 år siden mente de at aktiviteten måtte være hard nok til å gi treningseffekt , dvs. målbar forbedring av kondisjonen. Resultatet var joggebølgen, og den passet en mindre gruppe i befolkningen, særlig yngre. Etter hvert er det blitt klart at man oppnår det meste av helseeffekten ved fysisk aktivitet på et lavere nivå (fig 3) (19). Derfor er anbefalingene nå at man bør gå en tur på minst 30 minutter, helst hver dag (3). Man oppnår det meste av helseeffekten ved å gå i det tempo som passer. Man kan nok vinne noe mer ved å gå raskere og lenger, men vinningen er forholdsvis liten. Dessuten er det lettere å få mange med på en moderat aktivitet. Det er bedre at mange oppnår ganske meget enn at få oppnår litt mer.

30 Intensitet

31 Fysisk aktivitet og livskvalitet
Observasjonsstudier vs intervensjonsstudier Fokus på: Aktiviteten Mestring Glede

32 Motivasjon Lystbetont Riktig ”nivå” Det sosiale er viktig!
Mål: Å ville gjøre det igjen og igjen og igjen… Motivering – det store problemet Folk flest er lite innstilt på å mosjonere av plikt, selv om de vet at de ville ha godt av det. Derfor gjelder det å finne naturlige og lystbetonte aktiviteter som man driver med av glede og ikke av plikt. 

33 Kan det være farlig? Ustabil angina pectoris Mistanke om hjerteinfarkt
Ukontrollert arytmi/ hjerteblokk Delte meninger om ”medikalisering” av aktivitet Enkelte, kanskje særlig i USA (26), krever full legesjekk og løpende medisinsk kontroll. Andre hevder at dette er en unødvendig medikalisering og at eldre mennesker kan styre aktiviteten selv (27). Alt de bør gjøre, er å ta hensyn til signaler fra kroppen og tilpasse aktiviteten til det de føler seg vel med. Så lenge det ikke finnes klare sykdomstegn, tror jeg legen bør oppmuntre og motivere eldre til fysisk aktivitet, for risikoen er liten og vinningen stor. Etter min erfaring er mange eldre for opptatt av risiko. Det begrenser livsmulighetene og livskvaliteten, og jeg tror at det ofte er riktig å oppmuntre eldre til ikke å være for forsiktige. Poenget er å velge sin risiko med omtanke. Det er en dårlig risiko for en gammel dame å klatre opp på en krakk for å fikse gardinene, men det er en god risiko å gå en tur. Eldre mennesker bør fortsette med det de er gode til, men være forsiktige med uvante aktiviteter som innebærer høy skaderisiko.

34 Konklusjon Eldre har samme effekt av trening som yngre – de blir sterkere og får bedre balanse og kondisjon! Hvert skritt teller - begrens inaktivitet! Det er aldri for sent å starte, men heller aldri for tidlig!

35 Takk for nå! Vi ses etter lunsj!

36 Demens på sykehjem: Effekt av trening
Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, phd

37 Bakgrunn for studien Sykehjemsbeboeren
Forskning på trening og demens i sykehjem Litt om bakgrunnen for studien. Som kjent så blir vi stadig eldre og de eldre blir flere. Med alderdom og lange liv kommer det flere sykdommer og presset på helsetjenestene vil antageligvis øke fremover. Helsemyndighetene har som mål å prøve å holde folk hjemme så lenge som mulig, og tilby tjenester i hjemmet. Det betyr at de som får sykehjemsplass nå er ennå sykere, mer skrøpelige enn før og i dårligere fysisk form. De siste 15 årene har det blitt forsket mye på effektene av trening og fysisk aktivitet for de aller eldste på sykehjem som ofte har flere diagnoser. Studiene viser at denne gruppen har god effekt av trening og kan ha effekt både på styrke, utholdenhet, balanse og ADL-aktiviteter. MEN beboere med demens blir ofte ekskludert fra disse studiene- eller i alle fall ikke aktivt inkludert – og det er problematisk når 80% av sykehjemsbeboere har demens. Aldrende populasjon: Antall over 80 vil stige fra i dag til over i Dette vil legge press på helsetjenestene til eldre… Pga målet om å holde eldre hjemme så lenge som mulig + færre plaser: De som får plass i dag er eldre, sykere og mer skrøpelige. Siste 15 årene mer forskning på effekt av fysisk aktivitet og trening for de skrøpeligste eldre. Studiene viser at de kan ha effekt av trening – både på utholdenhet, styrke, balanse og ADL-funksjon, men i disse studiene har ofte ekskludert pasienter med demens, eller i allefall unlatt å aktivt inkludere dem. Dette er problematisk når 80% av sykehjemsbeboere har demens. Ifølge WHO defineres demens som et syndrom som er kronisk eller progressiv der personen opplever svekkelse i kognitive funksjoner i større grad enn det som er forventet ved normal aldring. Så hva er demens? Diagnostiske kriterier: 1. Svekket hukommelse + svikt i minst én annen kognitiv funksjon. I så stor grad at den påvirker daglig funksjon. 2. Klar bevissthet 3. Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial adferd 4. Vart i minst 6 mnd. Vanligste sykdommer er Alzheimers Disease og Vaskulær demens. I følge WHO mer enn 35mill mennesker i verden, i Norge rett under , noe som kan doble seg til 2030 og triple seg til Førti % av de som har demens i Norge bor på sykehjem, og på sykehjemmet har 80% demens. Demens: Kognisjon: Med kognisjon mener vi de mentale aktivitetene knyttet til tenkning, læring og hukommelse; språk, visuo-spatial evner, oppfatning og kompleks problemløsning. Nedsatt kognisjon påvirker fysisk funksjon: arbeidshukommelse er assosiert med balanse og mobilitet, Delt oppmerksomhet spiller en viktig rolle i gange og multitasking, og nedsatt evne til delt oppmerksomeht øker risiko for fall. Eksekutiv funksjon (problemformulering, planlegging og gjennomføring av oppgaver) er viktig i balansekontrol. Visuospatal funksjon er viktig for å kunne utføre dagliglivets aktiviteter. I tillegg – alle forndringene som skjer som følge av aldring + mer stillesitting på sykehjem. NPS: uro, apati, angst, depresjon. Symptomene er på et eller annet tidspunkt klinisk signifikante i 90% av dem som blir diagnostisert med demens. I sykehjem opplever nesten alle slike symptomer i løpet av halvannet år. Behandles ofte medikamentelt. Medisiner er assosiert med redusert funksjon, nedsatt livskvalitet og økt risiko for fall. Livskvalitet: assosiert md humør og depresjon, men også kognitiv og fysisk funksjon. Bakgrunn for funksjonens forfall: oppfatningen av at beboere med demens ikke kan delta i dagliglivets aktiviteter, 2. omsorgsarbeidernes fokus på å gjennomføre oppgaver 3) sikkerhetsgrunner 4) Adferdsproblematikk. Selv om myndighetene har lagt til rette for en mer aktiv alderdom på sykehjemmene, s blir ikke dette fulgt opp på alle sykehjem. Fysisk funksjon viktig fordi det er en modifiserbar faktor som kan påvirke livskvalitet Balanse Styrke ADL – dagliglivets aktiviteter

38 Livet med demens på sykehjemmet
Livet på sykehjem! Men – det viser seg dessverre at demenspasienten er den minst aktive beboeren på sykehjemmet, og det har blitt rapportert at ca 90% av dem lever en veldig passiv tilværelse. Studier har vist at demenspasienter som kommer på sykehjem mister funksjonen ennå raskere enn det som er forventet mht sykdommen. Det kan komme av forskjellige faktorer – bla annet kan det skyldes antagelsen om at personen ikke kan delta på aktiviteter pga demenssykdommen, pleiepersonalets fokus på å få ting gjort (og dermed glemmer å involvere pasienten) eller så kan adferdssymptomer oppleves utfordrende for deltagelse. Uansett så fører dette til en veldig passiv hverdag med de konsekvenser at den fysiske funksjonen svekkes ennå raskere enn nødvendig selv med demensdiagnose. Da kommer vil til kjernen: Fysisk funksjon er viktig å adressere fordi den er modifiserbar. Det er SÅ mye i livet til disse eldre og syke personene som vi dessverre ikke kan gjøre noe med, men den fysiske funksjonen er det stor mulighet for å påvirke med trening – og kanskje andre funksjoner også. Dette ønsker vi å se nærmere på.

39 Hva er demens? Hukommelsessvikt, især for nyere data + svikt av mist en annen innlært funksjon. Svikten må influere evnen til å fungere i dagliglivet. Mange hjernesykdommer kan føre til det vi kaller demens. Sviktende kontroll av adferd, følelser eller motivasjon Symptomer må ha vart i 6 måneder 50% av MCI utvkler demens Norge minst , nye per år 80% av de i sykehjem

40 Sykdommer som fører til demens
Degenerative hjernesykdommer: Alzheimers (ca 70%) Frontallapp/ pannelapp demens Demens med Lewy legmer Demens ved Parkinson Andre nevrologiske sykdommer Blodkarsykdommer: Hjerneinfarkter/ Hjerneslag (vaskulær) Tinninglapp Sekundær demens etter betennelse, svulst, alkohol…

41 Symptomer ved demenssykdom
Kognisjon Adferds- endringer Så hvorfor er det interessant å undersøke effekten av trening for denne gruppen med sykehjemsbeboere med demens? For å se litt på det så kan vi bruke denne figuren som viser vanlig symptomer ved demenssykdom. Det er velkjent at personer med demens opplever svekkelser i kognisjon og adferd, men de fysiske og motoriske endringene snakkes det ikke så mye om. Personer med demens har ofte redusert balansefunksjon og nedsatt gangfunksjon. Dette påvirker personene i forskjellig grad, men en viktig konsekvens er at fallrisikoen øker betraktelig, noe som kan få fatale konsekvenser for sykehjemsbeboere. Vi vet hvor vanskelig det kan være å ”behandle” de kognitive og adferdsendringer hos personer med demens, men det er nærliggende å tro at vi kan påvirke fysisk funksjon gjennom trening. Det har forskning på lignende grupper vist. Vi vet at bevegelse er grunnleggende for mennesket Kognitive symptomer ved demens: Svekket hukommelse, svekket læringsevne, orienteringsevne, tanke- og planleggingsevne, vurderingsevne, dømmekraft, oppmerksomhet, språkvansker, dyspraksi, visuospatale evner, forståelsesevne Psykiske og adferdsmessige symptomer: Depresjon, angst, vrangforestillinger, hallusinasjoner, rastløshet, motorisk uro Fysiske/ motoriske funksjoner: Muskelstivhet, styringsproblem, balansesvikt, inkontinens Kognisjon: Med kognisjon mener vi de mentale aktivitetene knyttet til tenkning, læring og hukommelse; språk, visuo-spatial evner, oppfatning og kompleks problemløsning. Nedsatt kognisjon påvirker fysisk funksjon: arbeidshukommelse er assosiert med balanse og mobilitet, Delt oppmerksomhet spiller en viktig rolle i gange og multitasking, og nedsatt evne til delt oppmerksomeht øker risiko for fall. Eksekutiv funksjon (problemformulering, planlegging og gjennomføring av oppgaver) er viktig i balansekontrol. Visuospatal funksjon er viktig for å kunne utføre dagliglivets aktiviteter. I tillegg – alle forndringene som skjer som følge av aldring + mer stillesitting på sykehjem. NPS: uro, apati, angst, depresjon. Symptomene er på et eller annet tidspunkt klinisk signifikante i 90% av dem som blir diagnostisert med demens. I sykehjem opplever nesten alle slike symptomer i løpet av halvannet år. Behandles ofte medikamentelt. Medisiner er assosiert med redusert funksjon, nedsatt livskvalitet og økt risiko for fall. Livskvalitet: assosiert md humør og depresjon, men også kognitiv og fysisk funksjon. Sårbar gruppe. Begrensninger i fysisk funksjon er viktig å addressere fordi 1) sammenhengen med livskvalitet, 2) begrenset fysisk funksjon øker risiko for uførhet, fall, brudd og depresjon, 3) økte utgifter Bakgrunn for funksjonens forfall: oppfatningen av at beboere med demens ikke kan delta i dagliglivets aktiviteter, 2. omsorgsarbeidernes fokus på å gjennomføre oppgaver 3) sikkerhetsgrunner 4) Adferdsproblematikk. Selv om myndighetene har lagt til rette for en mer aktiv alderdom på sykehjemmene, s blir ikke dette fulgt opp på alle sykehjem. Fysiske/ motoriske funksjoner

42 Fysisk funksjon og demens
Personer med mild og moderate AD har et raskere forfall mht: Fallrisiko Balanse Mobilitet Stivhet og nedsatt ganghastighet. Nedsatt funksjon på grunn av aldersforandringer, fysisk inaktivitet og kronisk sykdom demens

43 Alzheimer sykdom Gange: ↓hastighet, ↑variabilitet, dual task
Balanse: global svikt Parkinsonisme: Rigiditet, bradykinesi og posturale endringer, lite tremor Apraksi (f.eks. komme seg opp fra gulvet) Redusert finmotorikk Generelt milde funn i tidlig fase, men stor individuell variasjon Pettersson et al 2002 & 2005, Scherder et al 2007, Wilson et al 2000, Suttanon 2012, Tangen 2014, Yan 2008, Castrillo 2015

44 Subjektiv og mild kognitiv svikt Mild grad av Alzheimers demens
Eksempel fra egen studie - på utvikling og individuell variasjon Subjektiv og mild kognitiv svikt Mild grad av Alzheimers demens Moderat grad av Alzheimers demens Tangen 2014

45 Effekt av trening på fysisk funksjon
Bedre ADL-funksjon Mobilitet og balanse (?)

46 Trening og kognisjon Økt hjernevolum (grå masse) RCT
Økt hippokampusvolum (Killgore, 2013) RCT Økt nerveaktivitet i bestemte områder av hjernen (Colombe et al, 2004) RCT Neuroplasticity (rotter og mus) Økt brain-derived neurotrophic factors (BDNF) og Insulin-like growth factor (IGF-1) Viktig i kampen mot hjerneatrofi i aldrende hjerne og neurodegenerativ sykdom (Rotter og mus) Styrketrening: hjernevolum, reduserer homocystein, øker IGF- 1

47

48 Trening, kognisjon og demens
Demens i sykehjem: Uavklart dokumentasjon Hjemmeboende: Trening har effekt. Type trening og intensitet påvirker effekten

49 Trening, demens og adferdssymptomer
Ikke entydig, men tyder på effekt på uro og apati. Trening har ikke vist effekt på depresjon hos sykehjemsbeboere med demens.

50 Hva slags effekt kan trening ha?

51 EXDEM: tre studier Tre studier:
Tverrsnittsstudie som undersøkte sammenheng mellom livskvalitet og fysisk funksjon Reliabilitetsstudie for å undersøke reliabiliteten til de fysiske testene som vi brukte i studien Randomisert kontrollert studie (RCT): Undersøke effekten av trening hos sykehjemsbeboere med demens

52 Deltagerne 170 pasienter fra 18 sykehjem i Oslo, Akershus, Lier, Asker/ Røyken og Oppegård Inklusjonskriterier: Mild eller moderat demens Kunne gi samtykke til deltagelse > 55 år Kunne reise seg, evt. ved hjelp fra én Kunne gå seks meter med eller uten hjelpemidler Eksklusjonskriterier Medisinsk ustabil Psykotisk Store kommunikasjonsproblemer

53 Treningsstudien De 170 deltagerne delt i to grupper (87 + 83)
Intensiv styrke/ balanse-trening vs sosial aktivitet HIFE-program fra Sverige Funksjonelle øvelser Høy intensitet Ledet av fysioterapeuter (3:1) 50 minutter to ganger i uken (begge grupper).

54 Testene Tester: Fysiske: balanse, styrke, ganghastighet ADL-funksjon
Kognisjon Livskvalitet Nevropsykiatriske symptomer Depresjon

55 Hvorfor styrketrening?
Nedsatt muskelstyrke begrenser bevegelse Lettere for dem med nedsatt mobilitet og kondisjon Styrketrening kan ha effekt på balanse Kneekstensjonsstyrke er av stor betydning for beinfunksjoner som gange, forflytninger og påkledning av benklær

56 Styrketrening: gevinster for alle
Ifølge ACSM (2009) kan styrketrening forbedre: Kroppssammensetning Blodsukker-kontroll Blodtrykk Blodlipider Kondisjon Fordøyelse Beintetthet Hjerte og kar-sykdom KOLS Leddsmerter /rygg, hofte, knær Depresjon

57 … i tillegg: Forebygge demens/ forbedre kognitiv funksjon
Bedre søvnkvalitet Bedre balanse og reflekser Bedre bevegelse og fleksibilitet Velvære og energi! Entusiasme og optimisme Sosialt

58 Men er dette viktig på sykehjem??
Livskvalitet! Selvstendighet Begrense medisinbruk Forebygge fall Spreke pasienter er lettere å stelle

59 Konsekvenser av funksjonsfallet

60 Er dette trening?

61 Funksjonell vektbærende trening
Hva er funksjonell trening? Trene i samme eller lignende bevegelsesmønster og posisjon som man har til hensikt å forbedre Hvorfor velge funksjonelle øvelser? Effektivt – påvirker flere fysiske funksjoner Øvelsene er lettere å forstå Progresjonsmuligheter Tilpasningsmuligheter for personer med ulikt funksjonsnivå Krever ikke treningsstudio med apparatpark Følger prinsippene om treningsspesifisitet: spesifisitet!

62 HIFE-programmet The High-Intensity Functional Exercise Program
Utviklet av Håkan Littbrand, Erik Rosendahl, Nina Lindelöf, Lillemor Lundin-Olsson, Yngve Gustafson, Lars Nyberg 41 øvelser 5 kategorier Målsetning: Forbedre beinstyrke, balanse, gang- og forflytningsevne Alt utstyr skal være flyttbart

63 Intensitet

64

65

66

67 Resultater fra tverrsnittstudie
Heterogen gruppe mht livskvalitet og fysisk funksjon Bedre fysisk funksjon assosiert med medre livskvalitet

68 Resultater RCT

69 Hva lærte vi? I den undersøkte gruppen var det en sammenheng mellom fysisk funksjon og livskvalitet. Sykehjemsbeboere med mild og moderat demens kan gjennomføre hard trening regelmessig over en lengre periode (12 uker). Denne gruppen kan motta instruksjoner og utføre øvelsene effektivt og korrekt Styrketrening kan gi effekt både på balanse, styrke og på mentalhelse

70 Tusen takk for meg!


Laste ned ppt "Trening og eldre: Use it or lose it!"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google