Nybegynnerkurs i birøkt

Presentasjon om: "Nybegynnerkurs i birøkt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nybegynnerkurs i birøkt
Dagens tema: Dronningproduksjon Innføring av dronning Sverming og svermhindringsmetoder

2 Naturleg dronningavl Under naturlige omstendigheter blir det bare produsert dronninger under følgende omstendigheter: Sverming: Naturlig formeringsprosess for bier. Stille dronningskifte: Når gamledronninga ikke tilfredsstiller bienes krav, og det ikkje ligger til rett for sverming blir gamledronninga parallelt erstattet med ei ny dronning. Stille skifte fører ikkje til sverming. Nødceller: Når gamledronninga har gått tapt blir det lagd nye dronninger av de nyeste egga i yngelleiet. Nødceller kan føre til sverming.

3 Omlarving Omlarving: Det er flere metoder å produsere dronningceller til dronningavl. Men det er stor enighet om at omlarving er den metode som er best egnet til yrkesretta dronningproduksjon.

4 Larve I løpet av 6 dagar aukar larven sin vekt med 500%.
A andingshull, V vengeanlegg, F framtarm, M mellomtarm, Ã endetarm (framleis ikkje knytte til mellomtarmen), S spinnkjertel, N nyrekanalar.

5 Dronninga Äs eggstokkar, Äl eggleiarar, Sä sædblæra, Sl skjede, Ä endetarm, G brodd.

6 Drona T testiklar, Sl sædledarar, Sk slimkjertlar, Sp sprutkanal, P penis, A endetarm. Penis (p) klemt ut av drona. Sæd (s) og slim (m). Når fargen er lysoransje er drona kjønnsmoden.

7 Paring Paring: Paring finner stad når det er lite vind , >20 C, tidleg på ettermiddagen, når det er paringsdyktige droner (>12-14 døgn gamle) og paringsklare dronningar (>6-7 døgn gamle) i lufta. Møtet finner stad på ”Dronesamlingsplassar”, om lag 5-20 m. over bakken. Dronninga flyg til vanleg ikkje lengre enn 2 km. frå kuba, droner flyg opp til 5 km. frå kuba. Dronene døyr straks etter paringa har funne stad. ”Det er fullbyrdet”.

8 Paring Dronningar som ikkje er para i løpet av dei første 4 veker etter dei har krype vil byrja å leggje u-befrukta egg. For å sikre nok sæd og genetisk variasjon i avkommet bør dronninga pare seg gonger med eit utval av droner i løpet av kortast mogleg tid. Sæden samlar seg i dronninga sin sædblære og skal vare livet ut (3-5 år). Dronninga byrjar å leggje egg om lag 2 døgn etter paringa.

9

10

11

12

13

14

15 Norges Birøkterlags avlsmateriale
Avl på krainer og brune bier Leverer gratis dronninger til bruk i fylkene (omlarving) Bruk av NB’s avlsmateriale gir bier med godt gemytt, lav svermetrang og høyt honningutbytte

16 Dronninginnføring Krav for å kunne innføre ny dronning:
Bifolket skal være absolutt uten ”gammel” dronning eller dronningceller (sjekk også skattekassene). Ved tvil kan en benytte: Eggtavle-metoden. Sile bifolket gjennom et dronninggitter. Vær obs. for 2 dronninger ved stille dronningskifte. Det er en fordel med høytrykk og godt trekk.

17 Innføringsmetoder Burmetoden (produksjonsfolk): Parekasett
Fjern gamledronninga i produksjonsfolket og plasser sendeburet (utspisingsbur), helst med para dronning (uten følgebier), ved yngelleiet. Ved innføring av dronning i produksjonsfolk er denne metoden relativt usikker. Parekasett Fjern gamledronninga i produksjonsfolket, plasser en parekassett med åpen bunn og bier med ny dronning på et perforert avispapir over hullet i toppdekselet. I løpet av noen dager har dronninga som regel gått ned i produksjonsfolket. Om ikke må en sjekke nøye om det kan være igjen en annen dronning i produksjonsbifolket. Metoden kan være bra ved gode vær- og trekkforhold.

18 Innføringsmetoder Forening (produksjonsfolk):
En slår sammen en yngelavlegger med ny dronning med et produksjonsfolk (avispapir/dobbel dronninggitter) og fjerner i etterkant den dronninga som skal byttes samt dronninggitteret (mye sikker metode). Direktemetoden (yngelavlegger): Å slippe nydronninga løs i en yngelavlegger med nyfora bier (dusje sukkerlake på tavlene) kan gi godt resultat. En vil likevel anbefale å nytte utspisingsbur som ved produksjonsfolk.

19 Yngelavlegger Å lage en yngelavlegger:
Vent helst til en finværsperiode og gode trekkforhold. Plasser en 3-deler eller vanlig kube med små flyhullsåpning i nærheten av den kube/de kuber du skal hente tavlene i fra. Plasser 1-6 tavler fra 1 eller flere bifolk med lukket yngel og påsittende bier i avleggerkuben. Rist ekstra ungbier i avleggeren. Trekkbiene flyr tilbake til morfolket (vær sikker på at dronninga ikke følger med). De gjenværende bier i avleggeren må kunne varme yngeltavlene i avleggeren. Avleggeren må få fôr i form av en fôrtavle eller innskuddsfôrer. Tilsett nydronninga i form av krypeferdig dronningcelle, ved hjelp av utspisingsbur eller direktemetoden. En kan og tilsette en krypeferdig dronningcelle. Yngelavleggeren er ferdig.

20 Avispapirmetoden Avispapirmetoden: Enkelt og mest vanlig.
Gjennomføres helst om kvelden. Ta toppbrettet vekk frå nederste kube, legg et perforert avispapir i mellom, og plasser kube nr. to uten bunnbrett oppe på nederste kube. Når det er dronning i begge kuber, eller når det er usikkerhet om dette, bør en legge avispapiret mellom to dronninggitter. Etter få timer er avispapiret gnaget bort og bifolkene går over i hverandre. For å unngå at biene flyr tilbake ditt de kom fra kan det være en fordel å nytte pleksiglasmetoden eller flytte biene noen km. vekk til de har orientert seg på ny.

21 Sammenristingsmetoden
Samenristingsmetoden: Kan anvendes når en har 2 kuber som står nær hverandre (helst ikke over 0,5-1 m. frå hverandre). En plasserer 1 tom bikube mellom kubene og tar en og en tavle fra hver kube og rister dem ned i kuben. Tavlene kan plasseres inn i det nye folket. (en må følge med på ev. aggresjon i starten). Forsikre deg om at bare en dronning kommer i det nye sammenslåtte bifolket. Metoden kan med fordel nyttes mens mange bier er ute og flyr.

22

23 Fôring i sommertiden Pollen: Sukker el. honning:
Ved ensidig f.eks. lyngtrekk kan det være en fordel å fôre med pollenerstatning om våren og utover sommeren. Sukker el. honning: Bifolk må til enhver tid ha noen kg med fôr tilgjengelig (derfor skal en heller aldri høste et bifolk helt tomt for honning). Når et bifolk p.g.a. ensidig trekk (sommertrekk el. lyngtrekk), eller trekkpause, mangler fôr kan en fôre med ”skraphonning” (bare fra egen bigård) i fôringskaret eller tørr farin (masksukker) i innskuddstavle. En kan i krisetilfeller hente fôrtavler fra andre bifolk med nok fôr. En skal for en hver pris unngå at fôring med sukkerlake, noe som fører til honningforfalskning.

24 Svermeutfordringen Svermingen er en av hovedutfordringer for birøkteren: Sverming og svermingsmekanismene er kompliserte, og vanskelig å kontrollere Sverming skaper mye merarbeid Sverming reduserer honningutbyttet sterkt (vi kan tape halve avlinga) Svermlysten øker for hver generasjon hvis vi avler videre på svermedronninger Svermer er ofte til irritasjon for naboene

25 Det biologiske grunnlaget
Sverming er naturlig: Måten biene sprer sine gener på Sverming er arvelig: Det er stor genetisk variasjon Påvirkes av trekkforholdene Påvirkes av bifolket styrke Påvirkes sterkt av bifolkets utviklingsstadie (forholdet mellom antall ammebier og yngel. Når egglegginga avtar, og trekket er dårlig vil det økende antallet av ”arbeidsledige” ammebier skape ”stress” i bifolket) Styres av dronningas ferromonproduksjon (skiller ut et hormon som bl.a. hindrer bifolket å gå inn i en generativ fase, et svermemodus) Teori: Sverming blir utløst av at dronninga produserer for lite feromonter (feromonteorien), og stress i bifolket som følger av opphopning av arbeidsledige ungbier i bifolket (stressteorien) Hvor godt forklarer teoriene det vi opplever i praktisk birøkt?

26 Praktisk erfaring viser at
Svermelysten er arvelig Plassmangel utløser sverming Gamle og dårlige dronninger utløser svermelyst Et lengre trekkavbrudd (3 – 5 dager) i hovedtrekket kan utløse sverming Svermeimpulsen øker kraftig nå bifolket har kommet i naturlig svermemodus, nærmer seg max styrke Det er glidende overgang mellom stille dronningskifte og sverming Svermelysten er arvelig (Derfor innebygde, naturlige svermeutløsende mekanismer i bifolket. Se nedenfor) Plassmangel utløser sverming (STRESSTEORIEN: Opphoping av ammebier, HORMONTEORIEN: Redusert egglegging fører til nedgang i hormonproduksjonen) Gamle og dårlige dronninger utløser svermelyst (HORMONTEORIEN: Gamle dronninger har svak hormonproduksjon) Et lengre trekkavbrudd (3 – 5 dager) i hovedtrekket kan utløse sverming (HORMONTEORIEN: Redusert egglegging gir svakere hormonproduksjon, STRESSTEORIEN: Opphoping av arbeidsløse ungbier) Svermeimpulsen øker kraftig nå bifolket har kommet i naturlig svermemodus, nærmer seg max. styrke (HORMONTEORIEN: Redusert egglegging, STRESSTEORIEN: Opphoping av arbeidsledig ammebier) Det er glidende overgang mellom stille dronningskifte og sverming (HORMONTEORIEN: Svak egglegging, STRESSTEORIEN: Arbeidsledige ungbier)

27 1. Utvidelse av plassen i kuben
Metode Virkemåte 1. Utvidelse av plassen i kuben Hindrer opplevelse av overbefolkning – stress Gir dronninga mer plass (ikke honning i yngelrommet 2. Enkel yngeloppflytting Gir dronninga plass til egglegging Fjerner ungbier fra yngelrommet 3. Dronninga i nytt yngelrom Fjerner ungbier fra det yngelrommet dronninga går i 4. ”Snellgrove” Reduserer kuben styrke i den ”farligste tida” 5. Oppdeling av bifolket Reduserer bistyrken 6. Yngelutjevning Svekker sterke bifolks styrke i den svermefarlige perioden

28

29 Sverming Reduserer honningutbyttet Merarbeid Irriterer omgivelsene
Arvelig

30

31 Sverming Den normale delingsprosessen av bisamfunn:
De 2 fasene i forbindelse med naturlig sverming: Forsverm (gammeldronninga reiser ut med ca. halve det opprinnelige bisamfunnet) Ettersverm (nykrøpne dronninger rømmer kuba med svermar som perler på ei snor) Innfanging av svermer:

32 Hovedårsaker Naturlig formering Arvelig (raser og stammer) Plassmangel
Lav feromonproduksjon (gamle dronninger, dårlige dronninger) Lengre trekkavbrudd (stopp i egglegging – lav feromonproduksjon, ”arbeidsledige”arbeidere) Maksimal bistyrke – naturlig svermetidspunkt

33 Forebygging Yngelutjevning
Første skattekasse når yngelrom fylles – ny skattekasse ca hver 8 dag Yngeloppflytt Nytt yngelrom Dronningcellesjekk

34 Utvidelse av Plassen 2 1 1 2 Dr. Dr.
eller Viktig å utvide i rett tid – heller for tideleg enn litt for seint. Skattekasse nr 2 kan en sette på toppen. Men har det alt blitt mye honning, og det er godt trekk, er det betre å sette den i mellom.

35 Utbygging av byggevoks
1 1 2 2 Fôringskar Fôringskar Dr. Dr. Nokre yngeltavler + nokre tavler byggevoks Fra venstre: På forsommeren kan byggevoks bygges ut i utvida yngelrom. På forsommeren kan byggevosk bygges ut i nederste skattekasse. Yngelavleggere kan få tilført en del tavler med byggevoks. Ved utbygging av byggevoks under innvintring bygger biene rent arbeidsbygg. Yngelavlegger Utvidet yngelrom Innvintring Nederste skattekasse = Byggevoks

36 Kontroll av morfolk Dei 3 typer naturlige dronningceller:
Svermeceller Nødceller Stille dronningskifte Når ein finner ombygde arbeiderceller i direkte tilknyting til yngelleiet, skyldes det et brått tap av dronninga (blokkering / knust dronning m.m.) Ca 1-5 dronning-celler, høyt plassert på tavlene. Stille dronningskifte oppstår når biene velger å skifte dronning uten å sverme. Gamledronninga kan lenge gå side om side med nydronninga. I alt ca 5-20 dronningceller langs sidene og nedst på tavlene. Svermeceller er en følge av den normale delingsprosessen i bisamfunnet..

37 Biens udvikling Dronning Arbejder Drone Egg 3 3 3 Larve 6 6 7
Forseglet Totalt

38 Forsverm Svermetrang oppstår pga arv (plassmangel for bier/yngel/dronningens egglegging, overrepresentasjon av bygge- og mamebier, og eller miljø [gammel dronning, dårlig trekk – viktig faktor], plassmangel, ventilasjon/ overoppheta kube) Bisamfunnet forbereder seg på å deles opp, og 5-20 dronningceller bygges ytterst langs sidene og nedre del av tavla. Biene blir passive, og samler seg nede i kuba. Når første dronningcella er forsegla, og det er pent vær, reiser gamledronninga ut med forsvermen og etablerer seg på nytt.

39 Tiltak mot forsverm Forebyggende tiltak: Strakstiltak:
Bruk unge dronningar med lav svermetrang Sikre stort nok plass i kubane Fôre i trekksvake perioder Lage avleggere når du har for sterke bifolk Plasser kubene i halvskygge Strakstiltak: Fjerne svermeceller (1. omgang), utvide plass, flytte yngel over dronninggitteret, fôring om det er svak trekk i svermetida, lag avlegger / mellomavlegger og ev. legge dronninggitter nede i kuba

40 Ettersverm Tiltak mot ettersvermer:
Bisamfunnet har over kort tid lagd 5-20 dronningceller. Når første dronninga har krøpet (piping) og høyrer at det er flere på gang(kvekking), og det er pent ver. Så er sjansen stor for at hun stikker av med en sverm. De der påfølgende dronningene kan følge henne som perler på ei snor. Om været ikke egner til sverming blir det kamp inne i kuba, og ei vil bli igjen. Ettersvermer har upara dronning. Tiltak mot ettersvermer: Fjern alle dronningceller og innfør ny dronning, eller sett att den største dronningcella til kryping. Reduser morfolket for trekkbier.

41 Blokkeringssverm Oppstår når det er godt trekk og for lite lagerkapasitet for honningen Tomme celler i yngelleia blir fylt med honning, og dronninga får ikke lagt flere egg Dronninga rømmer brått med en sverm, og morfolket må bygge nødceller for å skaffe seg ny dronning Tapet av dronninga og sverm er en realitet Blokkeringssverme kjem i tillegg til boka.

42 Tiltak mot blokkeringssverme
Unngå at det blir blokkering ved å følge godt med når det er godt trekk. Når det er optimale forhold under f. eks. bringebærtrekket kommer det inn ekstremt store mengder fersk honning, og en må sikre bifolket store nok tavleareal for lagring/ tørking av honningen. En kan og høste ferdigfylte tavler (minst 2/3 del forsegla), utvide yngelrommet og/ eller flytte fulle yngeltavler opp i skattekassa, eller flytte de over til avleggare/ svake bifolk, og fylle etter med nye utbygde tavler (det er ikke tid til utbygging)

43 Svermekontroll – en skal ha kontroll
Ukontrollert sverming medfører svake bifolk, reduserer honningproduksjonen og gir meirarbeid Bare i første omgang når en finner svermeceller kan en forsøke å fjerne dronningceller (lite effektivt) En kan lage en avleggjer/ mellomavlegger, ev. fjerne alle dronningcellene unnatt den største