Visjon: Et mangfoldig læringsfellesskap der vi gjør hverandre gode

Presentasjon om: "Visjon: Et mangfoldig læringsfellesskap der vi gjør hverandre gode"— Utskrift av presentasjonen:

1 Visjon: Et mangfoldig læringsfellesskap der vi gjør hverandre gode
Velkommen til Ås videregående skole Visjon: Et mangfoldig læringsfelleskap der vi gjør hverandre gode Ås videregående skole Visjon: Et mangfoldig læringsfellesskap der vi gjør hverandre gode

2 Utdanningsprogrammer
Studieforberedende utdanningsprogrammer Yrkesfaglige utdanningsprogrammer SSP – Studiespesialiserende Realfag Språk/samfunnsfag/økonomi TIP- Teknikk og industriell produksjon KD -Kunst, design og arkitektur EL- Elektrofag IF - Idrettsfag DH- Design og håndverk IB- International Baccalaureate Vg2-3 HO- Helse og oppvekstfag TO- Alternativ opplæring

3 Vg1 VIP makkerskap Makkerskap handler om å gi elevene en trygg overgang fra ungdomsskole til videregående skole, der de lærer å se hverandre og selv opplever å bli sett. Makkerskap handler ikke om at lærerne skal tvinge fram vennskap, men om å være en god kollega.

4 Vg1 VIP makkerskap skal bidra til:
en mykere overgang fra ungdomsskole til videregående skole at elevene skal bli kjent med flere i klassen et tettere og tryggere klassemiljø tidlig å øke elevers sosiale kompetanse å skape gode arbeidsrelasjoner som øker læringstrykket

5 Elevenes skolemiljø Kapittel 9a
”Alle elever i grunnskoler og videregående skole har krav på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”. Skolen har en aktivitetsplikt for å fremme et godt miljø blant elevene.

6 Ungdata – Ås kommune

7 Ungdata - nasjonalt De fleste har det bra, lever aktive liv der vennskap, familie, trening og digital fritid er sentralt. Dagens tenåringer fremstår som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. En økt orientering mot skole og utdanning Nedgang i problematferd, dette knyttet til vold, mobbing og lovbrudd. I forhold til rus er ikke endringene så store.

8 Ungdata - nasjonalt Samtidig er det negative utviklingstrekk knyttet til mindre trivsel, ensomhet og vennskap blant jenter. Mange opplever også en del bekymringer og stress i hverdagen. Rapporten viser også at ungdommer sliter med helseplager. Hodepine, magevondt, smerter i nakke og skuldre. Andre sliter med symptomer på stress, og tenker «alt er et slit». I forhold til mobbing er det største flertallet ikke involvert i dette, verken som offer eller utøver. Tallene har økt fra 6 til 8 % siden ungdataundersøkelsene startet.

9 Her kommer noen utsagn om hvordan du vil beskrive forholdet ditt til foreldrene dine
8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3 Antall svar Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritida 99 96 97 94 90 88 1 276 Foreldrene mine kjenner de fleste av vennene jeg er sammen med i fritida 93 92 84 79 1 272 Foreldrene mine kjenner foreldrene til vennene mine 82 81 70 57 52 39 1 264 Jeg krangler ofte med foreldrene mine 21 15 25 22 18 1 259 Jeg liker å være sammen med foreldrene mine 87 86 89 1 267

10 Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn om hvordan du har det på skolen? (Prosentandel som har som har svart 'helt enig' eller 'litt enig') 8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3 Antall svar Jeg trives på skolen 96 95 90 91 92 1 293 Lærerne mine bryr seg om meg 89 87 84 1 281 Jeg føler at jeg passer inn blant elevene på skolen 79 83 82 1 282 Jeg kjeder meg på skolen 59 63 74 64 56 66 1 287 Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen 16 22 23 26 19 24 1 289 Ingen kjønnsforskjell på usk

11 Mobbing Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Antall svar 1264

12 Psykiske helseplager, vgs
Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? (Prosentandel som har svart 'ganske mye plaget' eller 'veldig mye plaget')

13 Rusmidler, usk Hvor mange ganger har du gjort noe av dette det siste året (de siste 12 månedene)? (Prosentandel som har svart '1 gang' eller fler)

14 Rusmidler, vgs Hvor mange ganger har du gjort noe av dette det siste året (de siste 12 månedene)? (Prosentandel som har svart '1 gang' eller fler)

15 Ungdata – Hva kan vi gjøre?
En av de store utfordringene både nasjonalt og lokalt er ungdoms psykiske helse. Her ser vi dessverre en liten økning i negativ retning, og det er urovekkende at så mange som 16 % er plaget av depressive symptomer. Alt for mange rapporterer om problemer med søvn, ensomhet, stress og bekymringer. Også her er jentene i flertall, men vi er bekymret for mørketall blant guttene. Til tross for oppløftende tall på mange områder er det viktig å huske at et en liten gruppe ungdommer fortsatt opplever at hverdagen kan være vanskelig. Vi må derfor fortsette å jobbe for at også disse skal få det bedre. Og her har vi alle et ansvar, enten vi er elev, foreldre eller ansatte på skolen.  Opplæringsloven kap. 9a - aktivitetsplikten.

16 Formålet - fraværsregelen
Økt tilstedeværelse i undervisningen og dermed økt læring Redusere skulk

17 Fraværsgrense i fag Elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag vil som hovedregel ikke få karakter i faget. Eleven må legge frem relevant dokumentasjon for å få fravær unntatt fra fraværsgrensen. Rektor vil kunne bruke skjønn slik at elever i spesielle tilfeller kan ha inntil 15 prosent udokumentert fravær og likevel få karakter. Dette er en snever unntaksbestemmelse for elever i en vanskelig livssituasjon.

18 Sykdom Det er normalt å være syk.
Eleven trenger ikke ha legeerklæring for korte sykefravær, forkjølelse, influensa etc. Når fraværet nærmer seg 10 % fravær, bør eleven ha legeerklæring på fraværet. 10 % fravær er hele 19 dager.

19 Hva omfattes av fraværsgrensen?
Alt fravær skal telle med (unntatt møte med rådgiver/helsesøster, PPT, elevrådsarbeid som er forhåndsgodkjent) Noe fravær kan unntas – inntil 10 dager, må dokumenteres Helse- og velferdsgrunner Arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid og hjelpearbeid Lovpålagt oppmøte Representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå Inntil to dager for religiøse høytider

20 Ferie? Ferier o.l. regnes som udokumentert fravær selv om dine foresatte søker om at du får fri. Ikke nødvendig å søke om permisjon. Eleven melder fra om at han/hun blir borte til kontaktlærer.

21 Fravær og bestått/fullført

22 Viktig informasjon ITL Skolearena Hjemmeside, Brosjyre

23 Oppfølging Leksehjelp hver mandag Høstskole i matematikk
Grunnleggende ferdigheter vektlegges i alle fag: Regne, lese, skrive, engelsk, ikt

24 Vurdering Underveisvurdring Halvårsvurdering med karakter
Sluttvurdering IV – ikke vurdert Varsel om fare for IV Karakter i orden og atferd

25 1 eller IV 1 eller IV i et eller flere fag kan føre til at eleven ikke blir flyttet opp et nivå.

26 Karakter i orden og atferd
Skolereglementet er grunnlaget for å sette karakter i orden og atferd. Hensikten er at eleven skal ha god orden i sitt skolearbeid og være hyggelig og omgjengelig overfor de voksne og elevene i skolesamfunnet. Standpunktkarakterer settes i klassemøter.

27 Standpunktkarakterer
SSP Vg1 – elevene får sluttvurdering i naturfag, engelsk, matematikk, geografi og samfunnsfag. Vg1 KDA og IF – elevene får sluttvurdering i naturfag, engelsk og matematikk.

28 HØSTEKSAMEN Alle som har fått 1 i standpunkt eller til eksamen har rett til ny prøve om høsten. IV i standpunkt- privatisteksamen Dokumentert fravær på eksamen- utsatt prøve – nytt trekk

29 Ås videregående skole – norsk SF, vg1 2017-18
Prosjekt Karakterfri Ås videregående skole – norsk SF, vg

30 Vårt mål: Elever skal lære mer.
Elever skal kunne gjøre feil, og rette opp feil. Vi mener det er mye læring i å gjøre feil. Elever skal bli bedre til å vurdere eget arbeid. Elever skal få mindre karakterpress. Lærere skal gi færre karakterer, men vurdere mer med bruk av ord. Lærere skal ta aktivt del i elevenes læringsprosess.

31 Hvordan skal vi få dette til?
Elevene får terminkarakterer to ganger i året. Jul og sommer. Norskfaget gir tre karakterer: Norsk hovedmål, norsk sidemål og muntlig. Elevene vurderes kontinuerlig, men uten karakter. Elevene velger hvilke elevarbeid i hver termin som skal være terminens hovedarbeid. Et arbeid i hver fagdisiplin. Eleven må begrunne sine valg ved å levere inn en egenvurdering. Frist er 1. desember og 1. juni. Bruk av OneNote classroom.

32 Matte undervisning Ås vgs
5 1T mattegrupper og 3 1 P mattegrupper. Elever som har valgt 1P starter undervisning i 1P ved skolestart. Elever som er usikre på om de ønsker 1P eller 1T starter undervisning i 1T matematikk. Oppstartkartleggingsprøve mandag 21.8 Matteprøve onsdag 13.9 i uke 37. Elevene velger/deles etter det inn i 1T og 1P matte etter vurdering og samtale med lærer. Bytting av gruppe etter delingen skjer kun i spesielle tilfeller, ved fare for stryk.

33 Velge 1T eller 1P?

34 1P Praktisk matematikk og enklere enn 1T.
Noe overlappende med ungdomsskolen, en del nye ting. Mindre pensum enn 1T, noe mer tid til repetisjon. I 1P lærer du grunnleggende om tall og algebra, om geometri, økonomi, sannsynlighetsregning og funksjoner. 1P gir generell studiekompetanse, som betyr at du kan velge studier senere som ikke krever matematikk programfag. Spør rådgiver ved skolen for mer info.

35 1T Teoretisk matematikk. Mer krevende enn 1P.
I 1T lærer du mer videregående om tall og algebra, trigonometri, funksjoner, sannsynlighetsregning og derivasjon (funksjonsanalyse). 1T gir generell studiekompetanse, og her legges grunnlaget for matematikkfagene som gir spesiell studiekompetanse (S1, R1, S2 og R2). Flere studier krever nå fordypning i R1 og R2. Snakk med rådgiver dersom du lurer på dette.

36 Ent3r tilbudet NMBU

37 Foreldresamarbeid i videregående skole
Foreldremøte Samtale med kontaktlærer Varsling om fravær Varsling om fare for ikke å få karakter i fag Varsling om fare for karakteren N eller L i orden og/eller atferd Møter etter behov