Utviklingen av norsk yrkesutdanning

Presentasjon om: "Utviklingen av norsk yrkesutdanning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utviklingen av norsk yrkesutdanning
Håkon Høst, NIFU Utviklingen av norsk yrkesutdanning Konferanse om karriereveiledning Vestfold 3. mai 2017

2 Yrkesutdanningens utvikling
Ulike tradisjoner og stor heterogenitet Forholdet til allmennutdanningen Institusjonaliseringen av utdanningsnivåene Reform 94: Felles modell for yrkesopplæringen Fagopplæringens vekst og utvanning Endres i topp-/bunntekst

3 Ulike tradisjoner Norsk yrkesopplæring bygger på ulike sektorers tradisjoner: håndverk og industri, handel og kontor, landbruk, sjøfart, husstell Yrkesopplæringen vokste fram i skjæringsfeltet mellom arbeidsliv og utdanning Formell utdanning lite verdsatt i privat sektor. Arbeid først, deretter opplæring og utdanning Gradvis fikk vi også yrkesutdanning før inngang i arbeid Endres i topp-/bunntekst

4 Institusjonaliseringen av yrkesutdanningen
1945: egen lov om yrkesutdanning. AP pådriver 1950: Lærlinglov 1970-tallet: Felles lov om videregående opplæring Nordisk fenomen: yrkesutdanning en del av velferdsstaten Lærlingordningen utenfor - styrt av arbeidslivet Endres i topp-/bunntekst

5 Yrkesutdanning og allmennutdanning
Endres i topp-/bunntekst

6 Institusjonaliseringen av utdanningsnivåene
1965: 25 prosent i gymnas, resten i ulike yrkesutdanninger Yrkesutdanning (uten artium) på 1960-tallet omfattet også lærerutdanning, ingeniør, sykepleie, handel og kontor (øk.ad) Disse migrerte opp til høyere utdanning på 1970 og 80-tallet Langt flere utdanninger fikk allmennfaglig videregående som opptakskrav. Studieforberedende økte etter hvert til 50 prosent Endres i topp-/bunntekst

7 Reform 94-modellen - del av europeisk trend
Diagnose: Varige strukturelle endringer i arbeidslivet Ungdom kommer ikke inn uten utdanning Norge: Lærlingordning som bro inn i alle deler av arbeidslivet : Dobling av åringer i arbeidslivet Endres i topp-/bunntekst

8 Nye lærekontrakter årlig etter 1970
Endres i topp-/bunntekst

9 Stor økning, men bare 2 av 3 får læreplass
Fortsatt voksne som konkurrerer om plasser i en del fag Geografisk og faglig mismatch Mismatch henger sammen med dimensjonering, men også fagenes attraktivitet Endres i topp-/bunntekst

10 Ett system, men ulike tradisjoner lever videre
Lærlingordningen hadde før 1994 fotfeste innen håndverk og deler av industrien I andre områder hadde man andre rekrutterings- og opplæringstradisjoner Skolebasert yrkesopplæring Bedriftsintern opplæring Slik er det fortsatt – 20 år etter Reform 94 Endres i topp-/bunntekst

11 Lærlingordningen universell og utvannet
Lærlingordningen opprinnelig rekruttering og opplæring til arbeid Fra 1994 en del av utdanningssystemet Normen om rekruttering svekket Fortsatt god på å integrere ungdom i arbeidslivet, men store ulikheter mellom fag Endres i topp-/bunntekst

12 Nye kontrakter etter sektorer
Endres i topp-/bunntekst

13 Nye områder i lærlingordningen ekspanderer
Endres i topp-/bunntekst