Samarbeids- og sameieavtaler mellom sykehus og universitet

Presentasjon om: "Samarbeids- og sameieavtaler mellom sykehus og universitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeids- og sameieavtaler mellom sykehus og universitet

2 Mål med dagens presentasjon
Status for arbeidsgruppa Forankre mandat veien videre ressursbruk

3 Samarbeids- og sameieavtaler mellom sykehus og universitet
Bestilling fra Felles ledermøte: «Gruppens mandat skal baseres på styrevedtaket om at infrastruktur skal driftes og eies i fellesskap. Arbeidsgruppen skal se på hvilke avtaler det er nødvendig å etablere og hvordan disse kan utformes». Arbeidsgruppe: Janne Østvang (leder), Sissel Hovland Nordaune, Kjell Ivar Svaan, Espen Henriksen ««Støttefunksjoner og infrastruktur knyttet til utdanning, forskning og innovasjon skal ivaretas i fellesskap».

4 Tolkning av oppdraget Arbeidsgruppen skal
finne ut hvilke type avtaler vi har mulighet til å sette opp se på hva slags prinsipper som skal ligge til grunn. kartlegge behov for avtaler. lage mal for avtaler lage en plan for innføring lage en plan for oppfølging Ut fra gjennomgang av styrevedtak oppfatter vi mandatet slik:

5 Hva skal vi ha avtaler på?
Forskningsinfrastruktur som begge organisasjoner ønsker å bruke. Herunder forskningsinfrastruktur som skal gjøres tilgjengelig for forskere utover egen organisasjon. Forskningsinfrastrukturen kan også være en del av undervisning eller brukes i behandling. Med forskningsinfrastruktur menes: vitenskapelig utstyr storskala forskningsfasiliteter og nasjonale infrastrukturer elektronisk infrastruktur (eInfrastruktur) vitenskapelige databaser og samlinger Definisjon av forskningsinfrastruktur er adaptert fra Verktøy for forskning – Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ).

6 Lover og regler* Statsstøtteregelverket Regelverket for offentlige anskaffelser Merverdiavgift Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (rundskriv F-07-13) Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr Plan- og bygningsloven Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern mv (Arbeidsmiljøloven) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvernets redningsoppgaver (Brann og eksplosjonsvern) Lov om forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Kulturminneloven Lov om strålevern og bruk av stråling (Strålevernloven) Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven). Lov om statlig tilsyn av helse Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Lov om personopplysninger Lov om matproduksjon og mattrygghet Lov om vern mot smittsomme sykdommer Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om apotek (apotekloven) Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) Lov om luftfart (luftfartsloven). Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Lov om vern mot smittsomme sykdommer [smittevernloven] Lov om offentlige anskaffelser * Ikke uttømmende liste

7 Mulige modeller for avtaler
En part eier og drifter (drifts- og bruksavtaler) Brukes når eierskapet er tydelig avklart vi ønsker å synliggjøre fleksibel tilgang på infrastrukturen To (eller flere) parter eier og drifter sammen (Sameieavtale) Brukes når vi kjøper noe i fellesskap begge parter har høy aktivitet - Kan innebære kjøp/salg av instrumenter begge parter ønsker felles, langsiktig strategi både for utvikling av felles prosjekter og av nødvendig forskningsinfrastruktur Kan innebære kjøp/salg av instrumenter Husk å nevn at det kan gjelde et utsyr eller en felles «pot» av utstyr.

8 Mulige modeller for avtaler
A. En part eier og drifter (drifts- og bruksavtaler) Felles strategi (kommer tilbake til dette) Etablere leiested i hht TDI-modellen Bidrar til felleskapet ved å betale for bruk til eier Bergen har flere gode sambruksavtaler Juridiske betenkninger Husk å nevn at det kan gjelde et utsyr eller en felles «pot» av utstyr.

9 Leiestedsmodell NTNU Teknikerpris per time =
Inngangspris per time til leiested (lab/verksted område) Fri bruk (blå) Tilleggspris for bruk (rød) Teknikerpris per time = lønnskostnader + indirekte kostnader 1628 Tilleggspris for ekstra teknisk bistand (timepriser)

10 Mulige modeller for avtaler
B. To (eller flere) parter eier og drifter sammen (Sameieavtale) Juridiske betenkninger!! NTNU har mal som kan tilpasses sameie mellom sykehus og universitet Partene fastsetter pris for sin andel basert på sine totale kostnader og sin eierandel Ingen fakturering for bruk av infrastruktur mellom partene før bruk overstiger eierandel (= bruksrett) Begge parter dokumenterer og har risiko for økonomisk aktivitet på sin andel Innkjøp/eierskap til infrastruktur må være konsistent med sameiebrøk Husk å nevn at det kan gjelde et utsyr eller en felles «pot» av utstyr.

11 Sameiebrøk = eierandel = bruksrett = kostnadsfordeling
Eksempel 1 Laboratorier / verksteder Arealkostnader belastes hver partner etter sameiebrøk (uavhengig av hvem som eier lokalet). Utstyr / maskiner / fartøy Partnerne må eie sin andel av hver utstyrsenhet i hht. sameiebrøk (avskrivninger) Felles driftsmidler Kjemikalier, materiell, vedlikeholdskontrakter, etc. deles i hht. sameiebrøk (så fremt de inkluderes i leiestedspris) Teknisk støttepersonell – til klargjøring av leiested Lønn + sosiale kostnader + indirekte kostnader deles i hht. sameiebrøk. Alternativt kan NTNU ha tekniker og fakturere SINTEF for sin andel. Kostnadene fordeles 50/50. Partnerne kan benytte hele leiestedet, 50 % av kapasiteten (Fakturering kun utover eierandel) Hver part passer på økonomisk aktivitet på sin andel.

12 Skape felles kultur og forståelse for forskningsinfrastruktur - hvor alle parter bidrar til felleskapet

13 Krever tydelig felles mål for forskningsinfrastrukturen
retningslinjer fra ledelsen om hva som skal samarbeides om Felles koordinering og strategi Felles kjøreregler Organisering TDI/leiested Optimalisering av bruk Prioritering Kulturendringer

14 Forslag til videre arbeid
Kjøre piloter med utgangspunkt i NTNU og Bergen mal En driftsavtale (AKM?) En sameieavtale (MR?) Planlegges også nasjonalt Krever juridisk kompetanse (Hanne Sørgjerd og Viktoria Dahl) Krever involvering av vitenskapelig ansatte rådgivere (Janne, Espen, Sissel, Kjell Ivar + økonom NTNU?) Ønsket utfall – to oppdaterte maler tilpasset forskningssinfrastruktur som deles mellom sykehus og universitet Resultat tas inn i nasjonalt samarbeid om gode avtaler rundt forskningsinfrastruktur

15 Milepæler

16 Oppsummering Arbeidsgruppen har
funnet hvilke type avtaler vi har mulighet til å sette opp sett på hva slags prinsipper som skal ligge til grunn. (lage en plan for innføring) Arbeidsgruppen skal kartlegge behov for avtaler. lage mal for avtaler lage en plan for oppfølging

17

18 Tilleggsinfo fra SINTEF/NTNU prosess
Utstyr som ble anskaffet med finansiering fra Forskningsrådet til felles bruk for SINTEF/NTNU, kan så vidt jeg har forstått overdras vederlagsfritt mellom partene, men NTNU må gjøre opp momsregningen for sin eierandel (som for NORTEM). Salg av hvert enkelt utstyr (eksempel her er med 50 % eierandel fra leiestedet, men eierandelen kan være det man blir enig om (x %)) NTNU selger hvert enkelt utstyr 50% til Sintef. NTNU utsteder faktura til Sintef for salg av 50% på hvert enkelt utstyr. NTNUs anleggsregister oppdateres med eierandel og verdi (knyttes til aktivanummer). Sintef selger 50% av sitt spesifikke utstyr til NTNU. Sintef utsteder faktura til NTNU med utgående merverdiavgift for salg av utstyr. NB: Moms på faktura fra SINTEF. Hvert enkelt utstyr med verdi over 30 000 NOK (dvs verdi av NTNUs andel) og med gjenværende levetid på minst 3 år, aktiveres i anleggsregisteret til NTNU med 50 % (eierandel). Merk at når NTNU kjøper utstyr med gjenværende levetid under 3 år (uansett kostpris) og utstyr med kostpris under NOK, skal kostnaden utgiftsføres på art 6xxx (ingen aktivering i anleggsregisteret). Kostpris inkluderer merverdiavgift.  Verdivurdering ved salg/kjøp av utstyr: Det lages en utstyrsliste for enheter som skal inngå i sameiet. Man kan bruke en «takstmann» internt fra Sintef og NTNU for å bli enig om en verdi på hver enkelt utstyr i utstyrslista som skal selges. For utstyr som har en restverdi i anleggsregisteret skal verdi fastsettes slik at den er høyere eller lik restverdien.