Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Changemaker sin klimakampanje heter ekspedisjon grønnpolen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Changemaker sin klimakampanje heter ekspedisjon grønnpolen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Changemaker sin klimakampanje heter ekspedisjon grønnpolen.

2 Hvorfor ekspedisjon, og hva mener vi med grønnpolen?
Å legge ut på ekspedisjon handler om å sette seg mål, forberede seg og gjennomføre. Det handler om å gå dit ingen har gått før. Det krever mot, ansvarsfølelse og besluttsomhet. Vi har en historie fylt av Nordmenn som har lagt ut på vanvittige ekspedisjoner hvor ingen har vært før. Folk tenkte at det var umulig, men de viste at det ”umulige” for noen kan bli mulig dersom man satser alt! Fritjof Nansen sa en gang: ”Selv de høyeste drømmer over skyene er av liten verdi, hvis de ikke fører til handling.” Changemaker er lei av den evige praten om det grønne skiftet og lavutslippssamfunnet. Nå må vi begynne å handle for å komme oss dit vi vil! Vi trenger å legge ut på ekspedisjon! Og destinasjonen? Lavutslippssamfunnet? Har vi valgt å kalle Grønnpolen. Norske politikere må finne tilbake polfarergenene sine og tørre å satse på en grønn framtid.

3 Klimaendringene: Et urettferdighetsproblem
Bakgrunnen for kampanjen, og hvorfor Changemaker ønsker å ha en slik kampanje er at klimaendringene i bunn og grunn er et urettferdighetsproblem. Klimaendringene er i ferd med å ødelegge Jorden vår, og rammer alle, men de fattigste i verden blir rammet hardest. De er dårligst rustet til å håndtere disse endringene som kommer gjennom mer ekstremvær: tørke, flom. Norge har tjent seg rike på fossil energi, og vi har derfor et stort ansvar for å ta en lederrolle i venne oss av oljeavhengigheten og være først ute med et grønt skiftet til lavutslippssamfinnet. Det er vittig at dette er noe som også bør sees på som en mulighet!

4 Kravene Ha det bra fossil energi Hei på deg grønn industri
Dette er kravene våre i hovedtrekk: Vi ønsker at Norge skal flytte risikoen de tar i petroleumsnæringen og de investeringene de gjør gjennom oljefondet i fossil energi, og flytte den over til grønne næringer, teknologi og infrastruktur.

5 Ha det bra fossil energi
Fjerne støtteordninger som gjør petroleumsnæringen kunstig stor Leterefusjonsordningen Gunstige avskrivningsregler Kutte skitne oljefondsinvesteringer petroleumsnæringen er subsidiert av staten. Subsidier er ”et finansielt bidrag fra en regjering som utgjør en fordel”. FN-rapporten ”New Climate Economy” peker på fossil-subsidier som et av de største hindrene for å holde oss under 2 graders målet. Dette er ikke forenelig med den klimapolitikken Norge fører. Dersom vi skal holder oss innenfor togradersmålet må vi si farvel til denne næringen, og da kan vi starte med disse ordningene som stimulerer til vekst. Høy protroleumsaktivitet hindrer høy aktivitet i andre mer framtidsrettede næringer. Dette er norges støreste kilde til klimagassutslipp og dermed er vi med på å skape klimaproblemet som rammer de fattigeste i Sør hardest! LETEREFUSJONSORDNINGEN Leterefusjonsordningen innført av Stortinget i 2004 for å øke letevirksomheten Går ut på at både selskaper som går med overskudd og selskaper som går med underskudd vil få tilbakebetalt 78% av kostnadene ved leting etter olje og gass Dette innebærer likebehandling av selskaper i og utenfor skatteposisjon. Den skal redusere barrierer for nye selskaper i å komme inn på markedet Dette oppmuntrer selskaper til å holde et kjempehøyt letetempo. Det gjør det langt mer lukrativt å lete etter fossile ressurser enn det normalt ville vært, fordi staten tar store deler av risikoen for letingen. AVSKRIVNINGSREGLER Alle bedrifter i Norge kan få tilbake penger de har investert i maskiner og utstyr. Man kan “skrive det av” på skatten ved at man kan skrive det årlige verditapet til driftsmiddelet av på skatten Vanligvis får man tilbake investeringene like i løpet av en periode som er like lang som det man tror at maskinene kommer til å vare. Avskrivningsregler handler om at bedrifter sine investeringer i driftsmidler skal gjenspeile den reelle kostnaden, både prisen i nåverdi, men også kostnader som følge av verditap, som slit og bruk, over tid. I oljebransjen er pussig nok denne “avskrivningsperioden” langt kortere (6 år) enn i andre bransjer. den reelle levetiden til anleggene er kanskje opptil år. I andre bransjer har man en avskrivningstid på ca år. Gunstigere avskrivningsregler fører til at lønnsomheten av et prosjekt målt i nåverdi, øker. Det fører også til at selskapene får tilgang på midler tidligere. OLJEFONDSINVESTERINGER Mesteparten av pengene vi tjener på olje og gass i Norge investeres i selskaper over hele verden, gjennom Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland). Vi har i dag rundt 7000 milliarder norske kroner i det som er verdens største statlige investeringsfond. Det er med andre ord det aller største fotavtrykket Norge setter på verden. Mens 42 mrd. kroner i dag investeres i fornybar energi, investeres hele 244 mrd. i klimaverstinger som driver med olje, kull og gass. Stortinget har allerede vedtatt at Oljefondet skal ut av kull. Det er ingen grunn til å ikke ta med olje- og gasselskapene i samme slengen.

6 Hei på deg grønn industri
Styrke miljøteknologiordningen Opprette et statlig fornybar energiselskap 5% av oljefondet i fornybar energi For at vi skal få andre økonomiske ben å stå på - grønne ben i en grønn framtid - trenger vi å investere i de. Vi må investere i de næringer som skal være grunnmuren i framtidsnorge. MILJØTEKNOLOGIORDNINGEN Miljøteknologiordningen er en tilskuddsordning for bedrifter som utvikler miljøteknologi, for å sette gode ideer ut i livet. Miljøteknologi er alle teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet, som for eksempel teknologier som begrenser forurensning, mer miljøvennlige produkter og mer effektiv ressurshåndtering. Det blir bevilget mye penger til forskning og utvikling av miljøteknologi. Likevel er det mange bedrifter som sliter med å komme til de siste fasene i utviklingen av ny teknologi til markedet og å få sin teknologi på banen, og dermed ikke klarer å komme seg inn på markedet. Som petroleumsbransjen, trenger også fornybarbransjen de rette verktøyene for å kunne vokse seg stor og utvikle seg. Vi trenger en stat som aktivt prioriterer miljøteknologi, og støtter miljøteknologiselskapenes eget ønske om 1 milliard i året til denne ordningen. STATLIG FORNYBAR ENERGISELSKAP Opprettelsen av det statlig eide selskapet Statoil var avgjørende for utviklingen av norsk olje- og gassindustri på 1970-tallet. Nå trenger vi et tilsvarende selskap innen fornybar energi og miljøteknologi som kan drive fornybarbransjen fremover på best mulig måte. Det vil skape tilgang på risikokapital for å satse på de riktige prosjektene i oppstartsfasen. De eksisterende selskapene Statoil og Statkraft er ikke egnet til å drive fram fornybar energiutviklingen. De satser hovedsaklig på henholdsvis petroleum og vannkraft Vi trenger en finansiell tung pådriver som kan tilføre industriell kapital Per dags dato er det et behov for et større marked for fornybar energi og miljøteknologi, og et stort selskap som kan skape dette. Dette kan bli et nytt statlig industrieventyr for norsk næringsliv og en satsning på klima som viser retningen for Norges framtidige utvikling. Et statlig fornybart energiselskap er et nødvendig element for å nå et berekraftig samfunn fordi man trenger å etablere et stort marked for fornybar energi og et slikt selskap kan bidra til det. OLJEFONDET – FORNYBAR ENERGI 5 prosent — det høres ikke så mye ut? Samtidig tilsvarer det 350 mrd kroner (åtte ganger mer enn i dag), og vil være et viktig signal til resten av verden om at vi er villige til å satse fornybart. Det vil vise at vi tar klimautproblemet på alvor, og vi kan være med på å hjelpe andre bedrifter verden over til å utvikle miljøteknologi og finne løsninger på hvordan vi kan begrense klimagassutslipp. Konkret går dette ut på at man går frå investeringer kun i aksjer, til å bruke Oljefondets penger direkte på prosjekter som bidrar til fornybar energi og grønn infrastruktur

7 Klar? Ferdig! GÅ Changemaker ønsker med denne kampanjen å si at vi er
KLAR for den omstillingen som trengs! vi er klar for å sette i gang! vi er ferdigsnakket om den omstillingen som trengs og ferdig med den søndagsturen politikerne har pakket for. Changemaker har pakket FERDIG sekken me det som behøves for å nå målet! Det vi har gått igjennom nå er det vi anser som det som trengs for å nå helt fram til lavutslippssamfunnet - som vi kaller Grønnpolen. Nå må vi bare gå. Vi har gått ekspedisjoner før. Vi har vært på nordpolen, sørpolen - det er klart for at vi legger ut på ekspedisjon Grønnpolen! KLAR - FERDIG - GÅ!!!

8 Informere om at ved å skrive under får en billett, så man er med på ekspedisjonslaget
Man kan lese mer på grønnpolen.no


Laste ned ppt "Changemaker sin klimakampanje heter ekspedisjon grønnpolen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google