Alkoholbruk blant unge i Agder

Presentasjon om: "Alkoholbruk blant unge i Agder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Alkoholbruk blant unge i Agder
Ingvild Vardheim KoRus-Sør, Borgestadklinikken Da skal jeg si litt om hovedfunnene fra det tredje dypdykket vårt. Det handler om rusbruk, nærmere bestemt alkohol.

2 1. Gjennomgang av resultater
2. Dypdykk: Sosial ulikhet Mobbing Utdanningsmotivasjon Psykisk helse Alkoholbruk

3 Andelen ungdommer som har drukket seg beruset én gang eller oftere
«Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset?» I går så viste Asle en graf så var ganske lik denne. Spørsmålet her er hvor mange ganger ungdommene har vært beruset i løpet av det siste halvåret. Vi ser at dette øker ganske betydelig på hvert klassetrinn, og særlig i overgangen fra 10. klasse til første klasse på videregående. Øker dette med nesten 20 %. Og vi eller jeg da, har sett litt nærmere på disse talla, og undersøkt om vi kan bruke andre spørsmål i Ungdata til å forstå alkoholvanene til ungdommene. Altså hva er det som har betydning hvor hvordan ungdommene svarer på dette spørsmålet. Andelen ungdommer som har drukket seg beruset én gang eller oftere

4 Hva er det som påvirker variasjonene i ungdommenes alkoholbruk?
Er det de samme faktorene som påvirker alkoholbruk på de ulike klassetrinnene? Hvordan varierer påvirkningsfaktorene mellom kommunene i Agder? Det vi da har sett er som følger. På samme måte som Asle og Geir gjorde i sine analysen så har vi gjort en generell analyse der vi ser på sammenhenger i Ungdata-materialet. Hva er det som påvirker variasjonene i ungdommenes alkoholbruk? Altså, kan vi finne MØNSTRE som forklarer hvorfor noen ungdommer drikker oftere enn andre? Er det de samme faktorene som påvirker alkoholbruk på de ulike klassetrinnene? Vi lurer altså på om det som påvirker ungdommenes bruk av alkohol, endrer seg etter hvert som ungdommene blir eldre og det blir vanligere og også litt mer tilfeldig hvem som drikker og ikke? Her har vi altså gjort en analyse for hvert klassetrinn. Hvordan varierer påvirkningsfaktorene mellom kommunene i Agder? Det kommer jeg så vidt innpå, men vi skal se på én av disse her.

5 Egenskaper ved familien?
«Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset?» Egenskaper ved familien? Forholdet til foreldrene Regler for bruk av alkohol Foreldrenes alkoholbruk Sosioøkonomisk status Venner og nærmiljø? Trivsel i nærmiljøet Har du minst en god venn? Bruk av fritid? Organisert eller uorganisert? Sosiale med venner eller alene/med foreldre? Skole? Problematferd på skolen Skoletilknytning (trivsel) Personlige egenskaper? Selvbilde Fremtidstro Kjønn? Alder? Hvis vi da ser på den første problemstillingen, den mer generelle analysen: Det spørsmålet vi har studert er det samme jeg viste helt først: Hvor ofte har du drukket deg beruset i løpet de siste 6. månedene? Så har vi målt dette opp mot flere forhold som vi tror kan ha en sammenheng med hvor ofte ungdommene drikker. I alt er det vel 16 variabler vi har plukket ut. Disse er knyttet til både familie, skole, personlige egenskaper og det sosiale miljøet rundt ungdommene. Egenskaper ved familien: Foreldrenes verdier og holdninger vet vi har stor betydning for hvordan ungdom har det og hva de gjør og ikke gjør. Dette med god oppfølging og tydelig grensesetting blir ofte trukket frem som viktige beskyttelsesfaktorer. Vi har tatt med hvorvidt ungdommene får lov å drikke alkohol av foreldrene, hvordan de vurderer forholdet til foreldrene, hvor ofte foreldrene selv drikker. Vi har også med sosioøkonomisk bakgrunn. Sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og alkohol har de blitt forska mye på, men først og fremst blant voksne. Resultatene er litt sprikende, men mange finner det at Folk med høy sosioøkonomisk status kanskje drikker litt oftere, men at det med et såkalt problematisk drikkemønster er vanligere i familier med lav sosioøkonomisk status. Drikker de mest i ressurssvake familier eller ikke ressurssterke familier? Mange ser ut til å være enige i at folk med sosioøkonomisk drikker oftere, men at et problematisk drikkemønster som det heter, er mer vanlig i familier med lav sosioøkonomisk status. I Ungdata er det for eksempel langt flere av ungdommene fra familier med dårlig økonomi som svarer at de har sett foreldrene fulle. Så har vi tatt med variabler som måler hvor sterke vennerelasjoner ungdommene, og hvordan de bruker fritiden sin. Er de organisert eller uorganisert? Er de sosiale emd venner eller sammen med foreldrene? Tilknytning til skolen og personlige egenskaper. En modell som dette er selvfølgelig veldig forenkla,  og det er mange andre forhold som kan tenkes å påvirke ungdommens alkoholvaner. Sammenhengene kan også gå begge veier! Men hensikten her er mer å løfte fem noen interessante s sammenhenger, mer enn å sette to streker under et svar.

6 Resultater - Styrken på sammenhengen
Den viser resultatene, altså styrken på sammenhengen mellom variablene. Fordelen med regresjonsanalyse er at vi kan sammenligne effekten av flere variabler samtidig. Jo lengre strek, jo sterkere effekt. Strek mot høy betyr positiv sammenheng, altså oftere alkohol, mens strek mot venstre viser negativ sammenheng. Jeg tenkte ikke gå gjennom absolutt alle funnene, men peker på de mest interessante: Vi ser fort at det er tre funn som skiller seg ut. Det første er ikke overraskende alder, vi har allerede sett at det er en sterk sammenheng mellom alder og bruk av alkohol. - De to andre som skiller seg ut er det jeg har kalt alkoholregler. Det er altså hvorvidt ungdommene får lov til å drikke av foreldrene sine eller ikke. Her svarer de som får lov til å drikke av foreldrene, drikker klart oftere enn de som ikke får lov til å drikke. Og så er det denne som kalles skoleproblemer. Måler de som har skulket, vært innkalt til rektor eller kranglet med lærer drikker oftere enn de som ikke har opplevd dette. Jo oftere man har opplevd dette, jo oftere drikker ungdommene. Av andre resultater her ser vi at forholdet til foreldrene har en del å si: Jo dårligere forhold, som er det vi måler her, jo oftere alkohol. Utslag på disse som måler fritid: Disse ungdommene som er sosiale enten med venner eller, drikker mest, mens de som er organiserte eller bruker mye tid alene er de som drikker minst. Viser at drikking er en sosiale greie i ungdomstida. Man drikker ikke alene. Kjønn – denne er negativ , betyr her at gutter drikker signifikant sjeldnere enn jenter. Det interessante her er at hvis vi kun ser på sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og alkoholvaner så er det en negativ sammenheng, altså jo bedre sosioøkonomisk bakgrunn desto sjeldnere alkohol. Men denne sammenhengen forsvinner nesten helt når vi også tar høyde for alle disse variablene som måler egenskaper ved familien. Sammenhengen ser altså ikke ut til å være reell. Det forstår vi sånn at sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og alkohol egentlig kan forklares ved at disse ressurssvake familier også har dårligere familierelasjoner, og mer liberale holdninger til alkoholbruk for eksempel, og det er i realiteten det som forklarer denne tilsynelatende sammenhengen mellom familieressurser og alkoholbruk.

7 Hvordan varierer påvirkningsfaktorene med alder?
«Vår hypotese er at faktorene knyttet til ungdommenes nærmeste omgivelser, det vil si familien, har stor betydning for særlig de yngste ungdommene. Etterhvert som ungdommene blir eldre og mer selvstendige, antar vi at de i mindre grad påvirkes av relasjonene til foreldrene eller foreldrenes regler for alkohol. Tilsvarende forventer vi at forhold utenfor hjemmet, som vennerelasjoner og bruk av fritid, får økende betydning jo eldre ungdommene blir».

8 Hovedfunn: Vennerelasjoner og fritidsvaner har størst betydning blant de eldste ungdommene Egenskaper ved familien, særlig foreldrenes regler for bruk av alkohol, får sterkere betydning jo eldre ungdommene blir Forskjellene mellom kjønn blir større med alder: Jenter drikker seg signifikant oftere beruset enn gutter i 10. klasse og i VG1. Dårlig tilknytning til skolen ser ut til å representere en mer stabil risiko for økt alkoholforbruk, uavhengig av alder.

9 Andel elever i VG1 som får lov å drikke av foreldrene sine

10 Hva betyr dette? Foreldrene som rollemodeller og deres sosiale kontroll er vel så viktig for de eldre ungdommene som for de yngre!