Innhold Få oversikt Læringsstil Lag en studieplan Lesetips Notater

Presentasjon om: "Innhold Få oversikt Læringsstil Lag en studieplan Lesetips Notater"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innhold Få oversikt Læringsstil Lag en studieplan Lesetips Notater
Læringsstrategier Husketeknikker Motivasjon Studieverkstedet v/Grethe Moen Johansen

2 Få oversikt Faget Læringsressurser – hvem kan hjelpe deg?
Pensum, krav, arbeidsmåter, eksamen, arbeidskrav = Programplan, emneplan og undervisningsplan. Les læringsutbyttene! Læringsressurser – hvem kan hjelpe deg? Lærerne Medstudenter (mentorer) Studieverkstedet Biblioteket Slekt, venner og bekjente Startpakka og andre nettbaserte ressurser

3 Få oversikt – hva skal jeg lære?
Fag/Emne  TLB1000 Introduksjon til trafikkpedagogikk Hva skal jeg kunne?    Hvordan skal jeg lære meg det?  kan gjengi sentrale deler av lover og forskrifter som gjelder for trafikkopplæringen og forklare trafikkreglene, skiltforskrift og kjøretøyforskrift     MÅL – hva skal læres? Hva er viktigst? Se i programplan, forelesningsplaner, pensum, spør studenter som har kommet lengre i studiet, sjekk gamle eksamensoppgaver……?

4 Få oversikt – hva skal jeg lære?
Fag/Emne  TLB1000 Introduksjon til trafikkpedagogikk Hva skal jeg kunne?    Hvordan skal jeg lære meg det?  kan gjengi sentrale deler av lover og forskrifter som gjelder for trafikkopplæringen og forklare trafikkreglene, skiltforskrift og kjøretøyforskrift  Få tak i lover og forskrifter, lese, diskutere, formulere med egne ord, lage kontrollspørsmål, teste meg i disse, fortelle til andre, ??? MÅL – hva skal læres? Hva er viktigst? Se i programplan, forelesningsplaner, pensum, spør studenter som har kommet lengre i studiet, sjekk gamle eksamensoppgaver……?

5 Læringsstil Når hadde du flyt i læringen sist?
- hva var ingrediensene til at det ble bra? Snakk med den ved siden av deg i 2 minutter om hva som fungerer når du har flyt i læringen.

6 Læringsstiler Hvordan den enkelte konsentrer seg og absorberer, bearbeider og beholder ny og vanskelig informasjon Individets personlige læringspreferanser Hvilke(n) sans(er) fortrekker du å bruke? Se (visuell), høre (auditiv), ta på (taktil), bevege deg (kinestetisk) Hvordan lærte du forskjell på høyre og venstre? Engelske gloser?

7 Læringsstil – hva er lurt å gjøre?
Visuell: Se og skrive Bruke tankekart som notatteknikk, til oppsummering og til oppgaveskriving Auditiv: Gå på forelesning ”Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker før jeg hører hva jeg sier?” (Alice i Eventyrland) – finn deg noen å snakke med Taktil/kinestetisk: Ta på, bevege, bruke kroppen Prat om lærestoffet mens du går en tur Gjøre og erfare, personliggjøre (Kilde: Ragnar Hatlem Effektiv læring) Kjenn deg selv og organiser studiearbeidet deretter

8 Eksempel på tankekart

9 Hva lærer man mest av? 10 prosent av hva de leser
20 prosent av hva de hører 30 prosent av hva de ser 50 prosent av hva de ser og hører 70 prosent av hva de snakker om med andre 80 prosent av hva de bruker og gjør i hverdagen 95 prosent av hva de lærer bort til andre (Biggs 2003:80, K.M. Jonsmoens oversettelse)

10 Få oversikt - lag en plan over semesteret
Dato august september oktober november desember Studiet  20. frist arbeidskrav  13. skoleeksamen i …  4-7. hjemme eksamen i 12. Muntlig framlegg Jobb Familie  Høstferie uke 40  overraske X med 30 års dag! Fritid  langhelg m gjengen uke 38 Skriv ned datoer/frister. Ta fram all info du har fått hittil på studiet.

11 Konkret arbeidsplan for uke 38
Mål Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Rest/ evaluer Fortelle om forskjellene mellom konfluent pedagogikk og instruksjonsmetodikk  til en medstudent lese kap 3 og 4 i bok A og skrive oppsummering og spørsmål Gå på forelesning lese kap 3-5 i Bok B, skrive oppsum og spørsm Repeter det jeg har lest siste 2 dager ved å fortelle til en venn  lese kap 6-7 i Bok B, skrive oppsum. Repeter ved å skrive kontrollspørsmål til meg selv om forskjellene lese kap 5 i bok A skrive oppsum. Se gjennom notater og oppsum. Repeter ved å svare på kontrollspørsmål  Skrive presentasjon av forskjellene Kl. 12 Møte medstudent og fortelle om forskjellene  FRI Planleggneste ukeplan  For høye ambisjoner! Må kutte ut FB Ta oftere og kortere pauser Ikke din stil å lage planer? Skippertak – lage deg flere deadliner Endre vaner – forplikte deg ift andre?

12 Hva gjør du når du skal lese pensum?
Du har en bok eller en artikkel….. Snakk med personen ved siden av deg.

13 Lese for å forstå og huske: 10 tips
Få oversikt over boken. Se gjennom innholdsfortegnelsen. Se på illustrasjoner, og skumles eventuelle sammendrag og spørsmål etter hvert kapittel.  Les overskrifter og tenk: Hva handler denne teksten om? Hva vet jeg om temaet fra før? Hva skal jeg lære her? Filtrer stoffet gjennom å lete etter nøkkelord Slå opp ord du ikke forstår. Eventuelt les lettere litteratur om temaet. Spør spørsmål mens du leser : Hva er nytt? Hvilken praktisk nytte har jeg av dette? Hvilke egne erfaringer har jeg med dette? Visualiser det du leser Marker med egendefinert tegn- og fargesystem Noter i boken: oppsummering, assosiasjoner, spørsmål, ordbetydninger. Sett ord på egen forståelse! Varier lesehastighet i forhold til hvor vanskelig og viktig stoffet er Repeter så snart som mulig etter at du har lest. Snakk om det! Gi link til hjemmesiden 3. Etter å ha sett gjennom Studieplan (krav), snakket med erfarne studenter, fått oversikt over boken – vet du hva som er viktig å lære: nøkkelordene/nøkkelkunnskapen. . Dette er viktige begreper, fagtermer, teorier m.m. som du lar blikket lete etter mens du skummer gjennom teksten. Prioriter tid på å forstå nøkkelordene. Skriv ned din egen forståelse av disse. 6. Lag bilder i ditt hode, i boken eller på eget ark. Knytt den nye kunnskapen til noe du kan i form av levende bilder. Lag tankekart med illustrasjoner og farger, men ikke bland inn flere elementer enn nødvendig. 7. (eks. én farge for definisjoner og en annen farge for viktige eksempler). Det ligger læring i å bestemme seg for hva som skal utheves og hvordan. Det kan dermed være lurt å markere med blyant første gang man skumleser og heller bruke markeringstusj ved 2. gangs gjennomlesing/repetisjon. 8. Eller i egen notatbok 10. Snakk høyt med deg selv eller andre om det du nettopp har lest

14 før du leser Tenk igjennom hva du vil med lesingen Få oversikt ved å bruke innholdsfortegnelse og overskrifter Skumles Still deg spørsmål til teksten og skriv disse ned under lesing Strek under viktige ord Skriv med egne ord viktige deler av teksten Spør deg selv hva det betyr Les om igjen hvis du ikke forstår (bruk leksikon) Besvar spørsmålene etter lesing Tenk igjennom hva har du lest Fikk du svar på spørsmålene? Skriv ned det viktigste av det du har lært. Organisere informasjonen med f.eks. tankekart Repeter ved å se over notater, etter en dag, en uke og en måned Dele denne ut i papirformat

15 Lag deg lesemål Læringsutbytte Lesemål kan gjøre rede for trafikkopplæringens betydning i myndighetenes arbeid for null drepte og hardt skadde i trafikken (null-visjonen) samt struktur og innhold i Læreplan føreropplæring klasse B (heretter: «læreplanen») Hva betyr trafikkopplæring for 0 visjonen? Hva skal trafikkelever lære og i hvilken rekkefølge?

16 Notatteknikk

17

18 Hvordan bruke forelesningene?
Forbered (på egenhånd, les og still spørsmål) Under forelesningen: Vær der, se og hør, logg deg av sosiale medier, vær konsentrert så får du større utbytte Under forelesningen: ta notater, velg ut hovedpunkter, noter og still spørsmål (både til foreleser og til deg selv) Etter forelesning: sammenfatt, se på ditt materiale. Still deg selv spørsmålene du ikke fikk svar på når du forberedte deg, kan du dem nå? Gå gjennom pensumet en gang til. Kilder: Garsjø Studiemetodikk og oppgaveskriving. Wilhelmsen og Manger Effektiv læring

19 Ulike måter å organisere informasjon på
Innholdsfortegnelse Kapitler og avsnitt kan brukes for å få oversikt og organisere notater Spørsmål og svar: hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan osv.? Årsak og virkning: Hvorfor eller hvordan? Historisk (Flow-chart) Noen tema organiseres best med en tidslinje. En tidslinje kan stå alene eller brukes sammen med årsak - virkning. Hierarkisk (trestruktur) Informasjonen kan organiseres i forgreninger fra det sentrale og abstrakte til det perifere og konkrete. Tankekart Gir et visuelt bilde av informasjonen Både møte stoffet på og organisere det på

20 Press skriving Skriv i 3 minutter om hva du husker fra kurset så langt. Var det noe som var uklart?

21 Læringsstrategier Læringsstrategier er forskjeller i måter å lære på:
Overflatestrategi Huske så mye som mulig for å kunne gjengi Dybdestrategi finne meningen, hovedpoengene Begge strategier er nødvendige. De tjener ulike formål (avhengig av lærestoffet) Dybde: elaborering/bearbeiding (knytte det nye til det du kan fra før – bygge bro). Organisering (skape ny og personlig mening ut fra ny kunnskap) Overflate: repetisjon, pugg. Fakta. Snakk sammen: Hva skal dere ha eksamen i? Hva slags lærestoff er det? Hvilke(n) strategi(er) trenger du å bruke?

22 Effektiv læring – 5 faktorer
Ønske om å lære (indre motivasjon) Behov for å lære (ytre motivasjon) Lære gjennom å gjøre/erfare Læring gjennom tilbakemeldinger Læring gjennom forståelse (Race 2005:viii, min oversettelse) Voksne kan noen ganger behøve å lære, men ikke ønske det Lære gjennom å gjøre/erfare – praksis og arbeidskrav – kan dere ‘gjøre’ læringsarbeidet på annen måte? Tilbakemeldinger – hvordan skaffe seg det? Lærere, medstudenter, folk du kjenner, studieverkstedet Forståelse – hvordan få det til? Snakke, formulere muntlig og/eller skriftlig din forståelse

23 Motivasjon Fullfør setningene: Grunnen til at jeg valgte å studere nettopp dette var … Når jeg er ferdig med å studere ser jeg frem til å … I mitt fremtidig yrkesliv gleder jeg meg over … Se på setningene en gang i blant, minn deg selv på den opprinnelige motivasjonen for studiet

24 Skrive Notere under forelesninger (tankekart)
Renskrive notater etter forelesninger (repetisjon og systematisering i feks. tankekart) Referater/oppsummering av det du har lest Logg for refleksjoner Notere gode formuleringer (spare til egne oppgaver) Skrive mens du leser (spørsmål, tanker, assosiasjoner) Forelesningsnotater: ikke hele set. Egen kode. Skrive oppgaver så snart som og mest mulig. Ikke vent med det.

25 Huske Repeter så snart som mulig og jevnlig
Fortell andre hva du har lest og hørt Snakk med deg selv Spør deg selv etter du har lest et kapittel: Hva var det viktigste? Hva var resonnementet? Koble nytt stoff til egne erfaringer og det du kan fra før Mnemoteknikker Assosiasjoner, visualisere Flashcards Akronymer: ROGGBIF – rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo, fiolett – regnbuens farger! Akrostikon – konstruerte setninger- Marinens Vakre Jenter Marsjerte Jublende, Syngende Utover Nedre Plassen – er solsystemet: Merkur, Venus, Jorda, Mars, jupiter, Saturn, uranus, Neptun, Pluto Repetere på kvelden, se gjennom notater, tenk gjennom hva du har lest i det du tar en pause, snakk med deg selv. Bruk læringsutbyttene som sjekkliste

26 Snakke, spørre, tenke, forstå!
Kollokviegruppe eller andre Avtal at de skal spørre deg Presentér stoffet for andre Sjekk ut det du har forstått Spør læreren ( også i pausen) Be om tilbakemeldinger Ikke vær redd for å gjøre feil Et skritt om gangen Vær aktiv og ta ansvar for din egen læring.

27 Press skriving i 3 minutter
Hva husker du fra kurset? Hva kan du bruke? Hva er det første du skal ta i bruk?

28 Hjelp til studiene? Gjøre det bedre?
Skrive oppgaver? Hjelp til struktur, problemstilling, drøfting, innledning m.m. Studieteknikk – kurs og veiledning Hvor? Studieverkstedet i biblioteket på Kjeller eller i Pilestredet 48, 2. et. Når? Onsdager og torsdager kl (Kjeller) tirsdager og torsdager kl og fredager (Pilestredet) Deltidstudenter kan få veiledning via Skype/telefon Guide til oppgaveskriving på Bestill time: eller kom innom i åpningstiden. For mer informasjon; HiOAs nettsider og Facebook