Økt gjennomføring i vgo

Presentasjon om: "Økt gjennomføring i vgo"— Utskrift av presentasjonen:

1 Økt gjennomføring i vgo
Tall og tiltak Nasjonalt og i Vestfold 2.nov 2016 Rådgiversamlingen Erla Jonsdottir

2 Regjeringens storoffensiv…..
NyGIV ble til Ungdomstrinn i utvikling i kommunene (til 2017) Program for bedre gjennomføring i fylkeskommunene (ut 2016) med flere underprosjekter: FYR – yrkesretting og relevans i fellesfagene Mentorprosjektet på 3 folkehøyskoler bl a Skiringssal NAV veileder i skolen /Færder vgs og Nøtterøy og Tbg kommuner Forskning i regi av KD: 40 mill….. Mentorprosjektet: elever som har sluttet – prøve å motivere dem til å gå tilbake til skole/opplæring og fullføre

3 De fire store… I regi av KD gjennomføres 4 store forskningsprosjekter:
Utprøving av ulike modeller for intensivopplæring i matematikk på 8. trinn og i Vg1 studieforberedende Utprøving av modell for intensivopplæring i matematikk i Vg1 innen yrkesfag Prøver ut to modeller rettet mot å forbedre det psykososiale læringsmiljøet, for å se om det kan gi elevene bedre psykiske helse, bedre skoleprestasjoner og redusere frafallet Gjennomfører en modell for identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO) av elever i risikosonen basert på «Akershusmodellen» SSB og Oslo kommune SØF og Nordland, Rogaland, S-Trøndelag og V-Agder UiB og Hordaland, Nordland, Sogn og fjordane ot Troms HiOA i Samarbeid med Akershus, A-Agder, Hedmark, N-Trøndelag og Oppland

4 Vestfold: Opplæringskoordinatoren
Utprøving av en ny rolle/funksjon (HU midler) Skolenes økte ansvar for hele den fireårige opplæringen på yrkesfag – fram mot sluttkompetanse Skolens hovedrolle som opplærings-institusjon og fylkeskommunens ansvar for hele opplæringsløpet Den røde tråden er oppfølgingen av elevens/lærlingens /lærekandidatens opplæringsløp og progresjon Skal overvåke og kvalitetssikre at ikke elever faller igjennom ….der det største frafallet skjer: Overgangen Vg2-Vg3 En systemrolle med individfokus Vant ikke fram i konkurransen om forskningsmessig gjennomføring av Opplæringskoordinator, i samarbeid: Finnmark, Rogaland, Hedmark, Østfold og Vestfold Overgangen Vg2 – Vg3, der flest faller igjennom

5 Opplæringskoordinator…
Prøves ut inneværende skoleår på Færder og Sandefjord vgs Målgruppe: yrkesfagelever som startet på Vg2 Høst 2016 Målsetting: Sikre at flere unge får en god overgang Vg2-Vg3. Sikre at ved oppstart Vg3/høst 2017 har alle YF-elevene en opplæringsplass å gå til: Læreplass Lærekandidatplass Vg3 fagopplæring i skole Yrkesfaglig Vg3 i skole Påbygg Kvalifiseringskurs, læreplasskurs etc Ha oversikt – Komme inn i forkant - Lage planer - Ha tiltak klare – Samarbeid eksternt og internt - Brukerstemmen

6 Lokal storoffensiv RPHO Fireårsløpet
Arbeide med kvalitet Arbeid med overganger Samhandling og læring Statistikk og analyse Fireårsløpet De vg skolene har fått økt ansvar for hele yrkesfagopplæringen: i skole og bedrift OT har økt sin tilstedeværelse på skolene Raskt og tett på og snu dem i døra Psykisk helse i skolen – PPT utviklet en veileder

7 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp - RPHO
Karrierenettverkene Rektornettverkene Overgangene Profesjonsnettverkene….

8 En blid og fornøyd utdanningsdirektør

9

10 73,4% - det høyeste fra målinger startet
Landsgjennomsnittet: 72,7% Gjennomføringstallene nasjonalt (og i Vestfold) har vært stabile i mange år I årets SSB tall skjer det en plutselig positiv endring. Gjelder ungdomskullet som avsluttet 10. trinn i og startet sin vg opplæring Elevene har vært i vg opplæring i inntil 5 år Hva kan være årsaken til denne endringen. Hva har skjedd i det enkelte fylke som kan forklare denne forbedringen? Innsats over tid….

11 Gjennomføring Vestfold (SSB tall)
Alle utdanningsprogrammer Bestått alle fag 67,9 73,4 Fortsatt i opplæring 5,5 4,8 Stryk/ IV i ett elle flere fag 8,6 6,4 Sluttet underveis 18,1 15,4

12 Gjennomføring Vestfold (SSB-tall)
Studieforberedende Bestått alle fag 82,8 87 Fortsatt i opplæring 1,3 1,9 Stryk/IV i ett eller flere fag 9,3 6,6 Sluttet underveis 6,8 4,4 Yrkesfag 51,5 57,6 10 8,2 8 6,1 30,4 28,1

13 Hvorfor – hva har skjedd?
Kan dette forklares i forbedringer i kommunene i det enkelte fylke? Kan det ha noe å gjøre med overgangen mellom ungdomsskolene og videregående? Kan det forklares i endringer i arbeidet i videregående opplæring? Noe høyere inntakspoengsum fra 10. klasse Mye jobbet med overgangen fra usk – vgs

14 Grunnskolepoeng og gjennomføring vgo
Fire hovedkjennetegn på ungdom som slutter: Skoleprestasjoner fra grunnskolen Ungdommens bakgrunn - familiebakgrunn: sosioøkonomisk, lavt utdanningsnivå, sosiale problemer, sykdom, rus Identifikasjon og tilpasning til skolen Forskjell på fylker

15 Grunnskolepoeng og gjennomføring

16 SINTEF v/Solveig Ose Utfordringer med ungdomssatsingen i S-Trøndelag i et system- og individperspektiv Spurte 5 NAV-kontorer, 5 vg skoler og unge klienter i NAV – «Hvilke forhold påvirker/bidrar til at du ikke er i jobb eller utdanning»

17 SINTEF v/Solveig Ose MESTRINGSPROBLEMER…….

18 Hvorfor sluttet du uten å fullføre?

19 En internasjonal utfordring og oppgave
NEET: Young people neither in educaation, employment, or training Økende problem i vestlige land – årsak i den økonomiske situasjonen som skaper høy arbeidsledighet VIKTIG skille mellom: Konjunkturledig ungdom Ungdom som faller utenfor (nesten) uavhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet

20 Solveig Ose sier: Kanskje burde alle som falt utenfor skole og arbeidsliv bli kommunenes ansvar. Det er i dag ikke kommunene som får konsekvensene for manglende oppfølging av unge, heller ikke fylkeskommunene. Det er NAV / statlig del. Insentivene til å forebygge er derfor i dag ikke sterke nok til at kommunene for eksempel å forsterke grunnskoleopplæringen eller skolehelsetjenesten. En kommune- og oppgavereform der for eksempel store kommuner tar over fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring, vil kunne være et riktig steg på veien for mer helhetlig tenkning. Men trygdeordningene må også innrettes slik at de som har virkemidlene for å forebygge også får konsekvensene av manglende forebygging. Dette er nødvendig for å internalisere kostnadene ved at unge faller utenfor og for å skape riktige insentiver på riktig nivå. Om ikke noe gjøres, vil mange unge fortsette å sitte ustøtt på stol etter stol helt til de faller i gulvet. Systemutfordringer – verdt å reflektere over

21 2010: Alle ut prog (gjsn: 73,4%) Kommuner Bestått Fortsatt i oppl
IV/stryk Sluttet Horten 75,7 4,8 14,7 Holmestrand 71,7 1,8 6,2 20,4 Tønsberg 76,6 3,7 13,5 Sandefjord 69,7 5,5 6 18,8 Larvik 73,4 5,4 15,9 Svelvik 74,2 4,3 17,2 Sande 79,4 3,2 12,7 Hof 87,2 5,1 2,6 Re 64 8,2 9 18,9 Andebu 74,9 7,4 1,5 16,2 Stokke 73,9 10,1 Nøtterøy 76,7 8,4 11,7 Tjøme 61 7,8 19,5 Lardal 61,3 12,9 22,6 Tall fra SSB

22 2010: Stud forb ut program Kommuner Bestått Fortsatt i oppl IV/stryk
Sluttet Horten 93 1,8 3,5 Holmestrand 84 - 6 10 Tønsberg 87,3 7,7 3,2 Sandefjord 85,7 2,2 6,9 5,3 Larvik 87,9 1,4 5,4 Svelvik 86,4 6,8 Sande 91,2 Hof 100 Re 83,7 2 10,2 4,1 Andebu 89,3 3,6 7,1 Stokke 81,3 4 9,3 Nøtterøy 87,4 2,3 6,5 3,7 Tjøme 74,4 18,6 4,7 Lardal 76,9 Tall fra SSB

23 2010: Yrkesfaglige utprogram
Kommuner Bestått Fortsatt i oppl IV/stryk Sluttet Horten 59,6 7,7 6 26,8 Holmestrand 61,6 3,2 6,3 28,6 Tønsberg 59,7 6,6 3,9 29,8 Sandefjord 49,8 9,7 5 35,5 Larvik 58,5 9,5 5,5 26,5 Svelvik 63,3 8,2 2 Sande 69,6 4,3 21,7 Hof 75 10 Re 50,7 12,3 28,8 Andebu 65 2,5 22,5 Stokke 66,2 8,1 10,8 14,9 Nøtterøy 52,6 5,3 12,6 29,5 Tjøme 44,1 14,7 2,9 38,2 Lardal 50 - 16,7 33,3 Tall fra SSB

24 Høstrapporten 2016 Lanseres 25. november….. Takk for meg!