Bruk av kursmateriellet

Presentasjon om: "Bruk av kursmateriellet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess ” Trygg i myndighetsrollen”

2 Bruk av kursmateriellet
Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven og ulike type planer og planprosesser. Kurset kan presenteres som et heldagskurs eller deles opp i småkurs. Veiledningsmateriellet til kurset kan også brukes til selvstudium. Materiellet kan brukes til opplæring av folkevalgte i kommunestyret, formannskapet og andre utvalg som behandler plan- og byggesaker. Nyansatte, førstelinjetjenesten, servicetorget eller andre som jobber med plan- og byggesaker.

3 Hovedpunkter 1. Plan – og bygningsloven
2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi? 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging Del 1 Gir en kort oversikt over lovens bakgrunn, formål og hovedinndeling. Del 2 Gir en kortfattet oversikt over forvaltningsansvaret for plan- og bygningsloven. Dessuten gir kapittelet en oversikt over de ulike plannivåene fra stortingsmeldinger til kommuneplan, regulerings- plan (områderegulering og detaljregulering). Del 3 Gir en oversikt over hva en kommunal planstrategi er. Del 4 Viser hva er en kommuneplan og hva brukes den til - med eksempler på kommuneplan og kommunedelplaner. Del 5 Gir en oversikt over hva en område- og detaljreguleringsplan er, hva som kan styres med reguleringsbestemmelser og eksempler på reguleringsplaner. Del 6 Er en gjennomgang av planprosessen fra planoppstart til vedtak av planen. Del 7 Viser oversikt over dokumenttyper og veiledere fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det finnes i tillegg veiledere utarbeidet av andre instanser, for eksempel Miljødirektoratet og Riksantikvaren, men slike er ikke tatt med her. I tillegg er det utarbeidet en liste over ord og uttrykk knyttet til arealplanlegging.

4 Hovedpunkter 1. Plan – og bygningsloven
2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi? 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging

5 Plan- og bygningsloven forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet:
Plandelen forvaltes av Kommunal- og moderniseringdepartementet (KMD). KMD har ikke noe plandirektorat, slik at departementets planavdeling har funksjonen. Miljødirektoratet har også oppgaver knyttet til plan- og bygningsloven. Byggesaksdelen forvaltes av Kommunal- og moderniseringdepartementet (KMD). Direktoratet for Byggkvalitet (DibK) er byggesaksdirektorat. Loven består av 2 deler - plandelen og byggesaksdelen. Det er en ulik forvaltningsstruktur på de to delene av loven. Plandelen: Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeider bl.a.: nasjonale veiledere (publikasjoner), mens Fylkesmannen og fylkeskommunen har forvaltnings- og veiledningsoppgaver overfor kommunene. Byggesaksdelen: Direktoratet for Byggkvalitet (DibK) er utøvende direktorat og følger opp forskriftsverket. DiBK har informasjonsansvar og veiledning direkte mot kommunene. Husbanken har også ”direktorats”-funksjoner på boligområdet. Fotnote1: Miljødirektoratet RA Riksantikvaren

6 Plan- og bygningslovens formål
Planlegging etter loven skal: Fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Bidra til samordning av statlig, regionale og kommunale oppgaver Gi grunnlag for vedtak om: bruk og vern av ressurser Byggesaksbehandling skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak Planlegging skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger. Konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives Universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming skal ivaretas i planlegging og det enkelte byggetiltak

7 Plan- og bygningsloven hovedinndeling
Innledende del - Oppgaver og myndigheter - Generelle utredningskrav - Medvirkning Nasjonale planoppgaver Regional planlegging Kommunal planlegging KU etter pbl og KU for andre lover Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel Tredje del: Gjennomføring Fjerde del: Byggesaksdel Femte del: Håndhevings- og gebyrregler Sjette del: Sluttbestemmelser Lovens virkeområde (§1.2) gjelder for hele landet ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Loven er oppbygd på følgende måte: Alminnelige bestemmelser Plandel Gjennomføring Byggesakssdel Håndhevings- og gebyrregler I tillegg finnes en sjette del med sluttbestemmelser Bygningsdelen blir særskilt behandlet i annet kurs/ foredrag, del II Byggesak.

8 Rollefordeling mellom administrasjonen og folkevalgte i kommunen
Administrasjonens rolle – forbereder Folkevalgtes rolle – beslutter Administrasjonen – gjennomfører og iverksetter Rollefordeling Administrasjonen har faglig ansvar og må kvalitetssikre plansakene under utarbeidelsen. De har også ansvar for å holde dialog med forslagsstiller, grunneiere, berørte og regionale myndigheter. De folkevalgte vedtar planene og fatter vedtak om endringer av planene. De kan utøve skjønn i plansaker, men skjønnet må utøves innenfor gjeldende lover, regler og overordnede føringer. Saksbehandlingsreglene må følges. Folkevalgte fatter vedtak i prinsipielle saker. Dispensasjoner fra gjeldende planer er typiske prinsipielle saker. Klagesaker behandles også politisk i mange kommuner, men trenden er at flere kommuner delegerer til administrasjonen å behandle ”ikke-prinsipielle” klagesaker. Bakgrunnen for dette er anbefalinger fra departementet, og den knappe tidsfristen på 6 uker for oversendelse av klagesaker til Fylkesmannen. Dispensasjoner, mindre endringer og vedtak om offentlig ettersyn kan delegeres til administrasjonen etter delegasjonsfullmakt. Behandlinger av klage over et vedtak i det utvalget som behandler plansaker kan ikke delegeres. Det samme gjelder klage over vedtak om dispensasjon der et politisk organ er dispensasjonsmyndighet. Klagen må forelegges det organet som har fattet vedtaket det klages over, jf pbl § 1-9. Planleggingsmyndighet i kommunen Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planlegging. Den oppretter de utvalg og treffer de tiltak som er nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen jf. Pbl §3-3. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse.

9 Rammer for utarbeidelse av arealplaner
Plan- og bygningsloven (pbl) Kommunal planstrategi Planer: Kommuneplan og kommunedelplaner gir rammer for utarbeidelse områdereguleringsplaner og detaljerte reguleringsplaner. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Regionale planer Krav om kartgrunnlag og stedfestet informasjon Kommunale retningslinjer Temaveiledninger og rundskriv Statlige planretningslinjer (SPR), statlige planbestemmelser (SPB) og arealplaner Planer Alt som danner rammer for byggesaksbehandlingen har grunnlag i plan- og bygningsloven. Med hjemmel i loven lages det arealplaner, som sier noe om hva som kan bygges, bl.a: hvilken type bebyggelse som kan oppføres hvor mye av tomta som kan utnyttes hvor høyt det kan bygges hvordan bygningene skal se ut og hvor de kan plasseres på tomta krav til parkering krav til utomhusareal krav til boligstørrelser og antall boliger krav til tilgjengelighet Planene kan også inneholde bestemmelser om rekkefølge for utbyggingen. I tillegg kan det vedtas bestemmelser for den enkelte kommune i form av generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel f. eks. parkering og om skilt og reklame, samt estetikk og universell utforming. (Dette erstatter tidligere lovs kommunale vedtekter). Det er laget flere forskrifter med utfyllende bestemmelser til loven. Tre av dem er spesielt viktige for byggesaksbehandlingen; én om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK), én om godkjenning av foretak for ansvarsrett og én med tekniske krav til byggverk og produkter som benyttes i byggverket (TEK). I tillegg til dette finnes det temaveiledninger fra Direktoratet for Byggkvalitet (DibK) , rundskriv fra departementene og statlige planretningslinjer og Statlige planbestemmelser. Etter pbl § 2-1 skal kommunen sørge for at det foreligger oppdatert offentlig kartgrunnlag til de formål som omhandles i loven. Kommunen skal ha et planregister. Såkalte ”presedenssaker”, dvs. enkeltvedtak som blir retningsgivende i senere, lignende saker, er også en del av rammen for byggesaksbehandlingen.

10 Annet lovverk som må integreres i planleggingen
Vannressurslov Lov om vern av kulturminner Miljøinformasjonslov Forurensningsloven Diskrimineringsloven Vegloven Jordlov Friluftslov Naturmangfoldloven Kommunehelseloven Havne og farvannsloven Myndigheter som forvalter disse lovverk har alle rett til å fremme innsigelser til planen.

11 Statlige planretningslinjer (SPR)
RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) SPR for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging RPR for vernede vassdrag (1994) SPR for klima og energiplanlegging i kommunene SPR for universell utforming Statlig planretningslinjer Staten utarbeider statlige planretningslinjer (SPR) som vil være førende for utarbeidelse av kommuneplaner og reguleringsplaner. Eks. SPR for klima og energiplanlegging i kommunene. Før ny lov var navnet rikspolitiske retningslinjer. I perioden 1989 til 2007 ble det vedtatt en rekke RPR som i hovedsak forsatt er gjeldende.

12 Regionale føringer Eksempler: Rammeplan for avkjørsler
Regionale planer Regionale - fylkesdelplaner for handel, service og sentrumsutvikling, vindkraft, universell utforming mm Samferdselsstrategi i regionen Andre kommunale samarbeid/Interkommunale selskaper (brann, avfall etc.) Regionale føringer Det må tas hensyn til flere regionale føringer ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Tidlig samarbeid og involvering er viktig for tidligst mulig å avklare potensielle konflikter. Det kan utarbeides regionale planbestemmelser som for et tidsrom på 10 år kan bety forbud mot særskilt angitte bygge- og anleggstiltak. Fylkesmann og fylkeskommune har ansvar for å veilede om føringer fra nasjonalt nivå. Fylkeskommune og fylkesmann har også et visst ansvar for å følge opp at kommunene i tilstrekkelig grad ivaretar statlige føringer og bestemmelser. Dette kan skape uenighet mellom forvaltningsnivåene, og i noen tilfeller ender dette opp i innsigelsessaker og mekling i regi av Fylkesmannen. I de fleste tilfeller løses uenigheter før mekling. Der mekling ikke fører fram går ca planer til Miljøverndepartementet til avgjørelse hvert år. Av disse godkjenner departementet kommunens vedtak i ca. halvparten av sakene, mens i resten av sakene får innsigelsesinstansen helt eller delvis medhold. Kapittel 9 i PBL beskriver at to, eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging når det er hensiktsmessig. Kan også pålegges fra departementet, og kan anmodes gjennom regional planstrategi.

13 Hovedpunkter 1. Plan – og bygningsloven
2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi? 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging Planlegging skjer på ulike forvaltningsnivåer: Statlig nivå Regionalt nivå Kommunenivå Kommuneplan/ Kommunedelplaner Område- og detaljreguleringsplaner

14 Planmyndigheter Statlig nivå Regionalt nivå Kommunalt nivå
Stortingsmeldinger Nasjonale forvatninger til regional og kommunal planlegging Statlig nivå Regionalt nivå Kommunalt nivå Statlige bestemmelser (SPB) Statlige plan retningslinjer (SPR) Statlig reguleringsplan eller arealdel til kommuneplan Regional planstrategi Regional plan Regional planbestemmelser Hovedprinsipp Arealplanleggingen skal skje på kommunalt nivå. Det vedtas mellom 2500 og 3500 kommunale planer hvert år, i hovedsak reguleringsplaner. Tematisk planlegging kan også skje på regionalt nivå gjennom regionale planer (tidligere fylkes- og fylkesdelplaner). Eksempler på tematiske planer på kommunalt nivå er kommunedelplan for grønnstruktur eller en kulturminneplan. Staten bruker i liten grad sine rettigheter til planlegging. De instruerer gjennom rundskriv og statlige planbestemmelser og retningslinjer (tidligere rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer). Stortingsmeldinger inneholder nasjonale politiske føringer. Kommunal planstrategi Kommuneplan/Kommunedelplaner Område- og detaljreguleringsplan

15 Planleggingsmyndigheten i kommunen
Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planlegging. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. Opprette utvalg (planutvalg) Kommunen oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Det er vanlig at kommunen har delegert ansvaret for utarbeiding av reguleringsplaner til administrasjonen. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planlegging og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. Kommunestyret må vedta delegasjonsreglement som fastlegger ansvar for planprosessen.

16 Rettsvirkning av planer
Kommunedelplan (tematisk) Kommuneplanens samfunnsdel Regional plan Rikspolitiske retningslinjer (gamle) og statlige planretningslinjer (nye) Veiledende Reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for arealer Regionale planbestemmelser Statlig plan Båndlegging / bestemmelse Juridisk bindende Regional planstrategi Regional planstrategi Alle arealplaner er rettslig bindende for arealbruken i kommunen. Arealdel av kommune- og kommunedelplaner og reguleringsplaner er juridisk bindende ved at arealbruken må være i samsvar med det formålet som er vist i planen. Gjennom bestemmelser til planen utdypes rettsvirkningen av planen, f.eks. med krav til utforming av bebyggelsen. Det kan knyttes retningslinjer til alle kommunale og regionale plantyper, men disse er bare veiledende. For private reguleringsplaner gjelder frist på 10 år . Kommunen skal vurdere plangrunnlaget. Reguleringsplaner kan påklages etter egne forvaltningsregler gitt i loven, dette gjelder ikke kommuneplaner og kommunedelplaner. Kommuneplaner gir ikke grunnlag for ekspropriasjon, mens reguleringsplaner gjør det. (gjelder innen 10 år etter vedtatt plan)

17 Hovedpunkter 1. Plan – og bygningsloven
2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi? 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging

18 Kommunal planstrategi
Hver kommune skal minst en gang i hver valgperiode – innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi: Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Drøfting av strategiske valg og en vurdering av planbehov Ta stilling til revidering eller videreføring Politikk og strategier, ikke konkrete retningslinjer og detaljert arealbruk Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorens virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. For å få bred forankring av strategien vil det være av betydning at synspunkter fra statlige og regionale organer, nabokommuner og befolkning på vurderinger og prioriteringer i strategien er kjent når kommunestyret fatter sitt vedtak.

19 Hovedpunkter 1. Plan – og bygningsloven
2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi? 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging Hva kommuneplanen består av og hva vi bruker den til. Eksempler på arealdel til kommuneplaner og kommunedelplaner.

20 Kommuneplan Kommunen skal utarbeide kommuneplan for sin kommune.
Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planlegging. Kommuneplanen består av: Samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel Demokratisk prosess for å vedta utviklingsmål for kommunen. Kommuneplanen gir politikeren mulighet til å vedta juridisk bindende utviklingsmål (arealdel) som blir grunnlaget for saksbehandling innen plan- og byggesaksbehandling. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging overholdes. Kommuneplanen skal sikre en helhet, bygge på kommunens ressursmessige forutsetninger og sørge for samordning, samarbeid og medvirkning. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Samfunnsdel med handlingsdel omfatter: Mål for utviklingen i kommunen og retningslinjer for sektorenes planlegging. Arealdelen omfatter: En arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring av planen. Det kan utarbeides arealplaner og handlingsprogram for deler av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging blir overholdt. Til arealdelen kan det gis bestemmelser og retningslinjer. I loven er det uttømmende angitt hva det kan gis bestemmelser om. Andre forhold enn det som er nevnt i loven kan det ikke gis bestemmelser om.

21 Samfunnsdel - tematisk innhold Arealdel - kart og bestemmelser
Natur- grunnlag, ressurser Kultur, idrett, friluftsliv Risiko og Sårbarhets- analyser Befolknings- vekst og boligpolitikk Oppvekst, velferd, folkehelse, omsorg Langsiktig Areal- planlegging Boliger og befolkning Natur- og friområder Nærings- områder Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. (Planstrategi) Kommuneplanens arealdel bør rulleres hvert 4. år. Det er viktig at arealdelen bygger på en oppdatert samfunnsdel - dvs. gir svar på de mål kommunen har for boligbygging, miljø, næringsutvikling, osv. Denne figuren er en illustrasjon på ulike tema som kan drøftes i en kommuneplan. Oversikten er ikke uttømmende. Uten det som vises på bildet: - Barn og unge - Universell utforming (UU) - Landskap - Estetikk - Kulturminner og kulturmiljø Arealdel - kart og bestemmelser

22 Hva bruker vi kommuneplanen til?
Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Arena for diskusjon om kommunens fremtid – videreføring av planstrategien Styringsverktøy – la kommunen bli som de folkevalgte vil Hjemmelsverktøy – la kommunen bli som de folkevalgte tillater. Innholdet i kommuneplanen skal gjenspeiles i økonomiplanen

23 planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan.
Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. kommunal gjennomføring Plansystemets oppbygging gjør det mulig å øke detaljeringsnivået i planene noe som gir mulighet til å gjennomføre tiltak på ulikt plangrunnlag.

24 Konsekvensutredning og planprogram
PBL § 4.2 Forskrift om konsekvensutredninger, Gjelder for kommuneplaner, men også reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Ny forskrift om KU for sektorlover gjelder fra Forskriften innebærer: Krav til utarbeidelse av planprogram Planforslag med konsekvensutredning til offentlig ettersyn Ved vedtak skal det redegjøres for konsekvensene av planforslaget og vilkår for gjennomføring. Kostnadene for utarbeiding av konsekvensutredningen bæres av forslagstiller. Ny forskrift om konsekvensutredning for plan- og bygningsloven ble fastsatt 1. januar Forskriften gjelder bl.a. for kommuneplaner, men også for reguleringsplaner som kan få virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Ny forskrift om konsekvensutredning for sektorlover ble fastsatt 1. januar 2015. 1. Planprogram er et obligatorisk verktøy for tidlig medvirkning og avklaring av viktige hensyn i planleggingen. Planprogram skal lages for kommuneplanens arealdel, for kommunedelplaner i områder for utbygging, og for reguleringsplaner som har vesentlig virkning for miljø og samfunn. Det kan også lages planprogram for samlet kommuneplanrevisjon. Planprogrammet skal ta opp hovedutfordringer og problemstillinger. Det bør vedtas politisk. Forslagstiller, planmyndighet eller privat forslagstiller skal utarbeide forslag til planprogram. Forslaget skal legges til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring av planoppstart. Det fastsatte programmet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. 2. Planforslag med konsekvensutredning Det stilles nå krav om beskrivelse av konsekvensene for planforslaget. Konsekvensutredning for kommuneplan gjelder for de delene av arealplanen som endres og skal være på overordnet nivå. 3. I saksfremlegg til 1. gangs behandling skal det redegjøres for konsekvensene av planforslaget Det må og være gjort en vurdering av behov for aktuelle undersøkelser, og for eventuelt å avbøte negative virkninger av planen.

25 Hovedpunkter 1. Plan – og bygningsloven
2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging Område- og detaljreguleringsplaner Områdereguleringsplaner utarbeides av kommunen og vedtas av kommunestyret. En detaljreguleringsplan er mer finmasket enn en områdereguleringsplan.

26 Bestemmelser for tiltak uten plankrav Søknad om tillatelse til tiltak
Kommunalt ansvar: Revisjon hver Valgperiode ved behov Kommuneplanens arealdel Område- reguleringsplan Bestemmelser for tiltak uten plankrav Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. kommunal gjennomføring Detaljregulerings- plan Plansystemets oppbygging gjør det mulig å øke detaljeringsnivået i planene som gir mulighet til å gjennomføre tiltak på ulikt plangrunnlag. Søknad om tillatelse til tiltak Gjennomføring av tiltak

27 Reguleringsplan PBL § 12-1 Definisjon
Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysisk omgivelser. Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. Reguleringsplanen viser bla: Arealformål (f.eks. type byggeområde – bolig, forretning/ kontor, industri, sentrumsformål, hytter, utnyttingsgrad) Hensynssoner (f.eks. faresone, støysone, båndleggingssone) Rekkefølgebestemmelser Alle reguleringsplaner skal ha en planbeskrivelse, Definisjon (lovteksten): Med reguleringsplan forstås i loven en plan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø i bestemte områder av en kommune. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kan det utarbeides reguleringsplaner som gir bestemmelser om: arealbruksformål når det kan bygges (rekkefølge) utnyttelse av tomta/utnyttingsgrad hvordan bygningene skal plasseres på tomta / krav om situasjonsplan bygningenes utforming bygningenes høyde krav til parkering krav til utomhusarealet/ utarbeidelse av utomhusplan Det kan også lages generelle bestemmelser for den enkelte kommune. F.eks. parkeringsbestemmelser og bestemmelser om skilt og reklame. Det finnes temaveiledninger, rundskriv, rikspolitiske retningslinjer (RPR), og statlige planretningslinjer (SPR) som det må tas hensyn til.

28 Planens dokumenter En komplett plan består av:
plankart bestemmelser planbeskrivelse Plankartet , bestemmelsene og beskrivelsen er rettslig bindende Plankart og bestemmelser fastlegger hovedsakelig arealbruken og andre fysiske rammer . Planbeskrivelsen som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkning. Når planforslaget sendes til uttalelse til varsel og offentlig ettersyn må alle relevante dokumenter følge vedlagt. Dette kan for eksempel være: Oversiktskart Beskrivelse av hensikten med planarbeidet Forslag til planprogram Dagens arealbruk, hvis der er dyrka landbruk; dyrka mark eller skog osv. Overordna plangrunnlag i kommune(del)plan, hvis det er omregulering; reguleringsstatus, navn og dato. Opplysninger om andre verdier i planområdet. Gårds- og bruksnummer / adresse Navn på planen slik at den ikke forveksles med andre planer. Forhold til til regelverk om konsekvensutredning (KU). Dersom tiltaket utløser KU skal forslagsstiller samtidig med regulering sende melding om KU og forslag til planprogram på høring. Frist for tilbakemelding.

29 Reguleringsplan PBL § 4-2 Planbeskrivelse
Alle forslag til reguleringsplan skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger. Reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger på miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen inneholde konsekvenutredningen. Det er viktig å få tydelig fram hva som er fastlagt i planen, og hva som er målsettinger i beskrivelsen av prosjektet det reguleres for.

30 Reguleringsplan PBL § 12-5 Arealformål i reguleringsplan
Arealformål angi hvilke typer av funksjoner som kan fylle området og hvilke typer av inngrep som er tillatt. For hele planområdet skal det angis arealformål. Hovedarealformål kan deles inn i underformål og underformålene kan kombineres. Arealformål kan kombineres med hensynssoner. Reguleringsplan Hovedformål og underformål kan kombineres innenfor samme område, og i samme bygning. Forskjellige formål kan også fastlegges i tidsrekkefølge. Det kan settes vilkår om at tiltak skal gjennomføres utenfor planområdet. Ved kombinasjon av ulike byggeformål må innbyrdes lokalisering fremgå av plankartet og/ eller bestemmelsene. F.eks. ved prosenttall, eller formål i hver etasje. Det er viktig at planen er klar og entydig. Det er planmyndigheten som fastsetter hvilke reguleringsformål som kan nyttes innenfor det enkelte planområdet og på de enkelte arealer. Ingen har derfor krav på å få regulert et areal til et bestemt formål.

31 Reguleringsplan PBL § 12-5 Arealformål Bebyggelse og anlegg
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks-, natur-, friluftsformål samt reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag PBL § 12-6 Hensynssoner Faresoner, bevarings eller verneområder kan vises med hensynssone uavhengig av arealformål. Det skal alltid være minst ett arealformål under en hensynssone. Seks hovedformål gir det rettslige grunnlaget for hva areal kan disponeres til i regulerings- plan. Det må klart fremgå hva hvert område innenfor planens begrensingslinje er regulert til. Hoved- og underformålene er uttømmende angitt i loven.

32 Reguleringsplan PBL § 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan
Ved reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner. Bestemmelsene kan bl.a. fastsette vilkår for bruk av arealer, utforming av bygninger og anlegg, byggegrenser, krav til miljøkvalitet, sikkerhetskrav, UU, materialbruk, parkeringsbestemmelse og krav om detaljregulering. Det kan også bestemmes særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen. Bestemmelser kan vise hvilke areal som skal være til offentlige formål eller fellesareal. Reguleringsplaner Det er planmyndighet som fastsetter hvilke reguleringsbestemmelser som skal gis i en plan. Reg.bestemmelser er en del av reguleringsplanen og er rettslig bindende. Disse må derfor ha hjemmel i loven. Bestemmelser utfyller plankartet. Gjennom bestemmelser kan forhold som ikke kan fremstilles på plankartet vedtas i bestemmelser. For eks. rekkefølgebestemmelser. Plankartet og planbestemmelser hører sammen og kan utfylle hverandre. Det er ingen klare grenser for hva som kan inntegnes på plankartet og hva som inngår i planbestemmelser. Dersom det er motstrid mellom bestemmelser og plankartet, må det foretas en tolkning - hoved- regelen er da at plankartet går foran.

33 Områderegulering PBL § 12-2
Områderegulering er kommunenes planredskap for mer detaljert (enn i kommuneplanen) områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering er en kommunal oppgave hvor kommunen selv i utgangspunktet forestår alle deler av planprosessen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide planforslag. Hvis private skal stå for det planfaglige arbeidet må kommunen bestemmer rammen og betingelser for arbeidet. Kommunen skal deltar gjennom hele planprosessen med aktiv styring. I områdereguleringsplan kan det settes krav om detaljregulering.

34 Detaljreguleringsplan
PBL § 12-3 Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring i vedtatt områdereguleringsplan / kommuneplan og skal legge til rette for konkret gjennomføring av tiltak. Private har rett til å fremme forslag til detaljregulering for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer. Private planforslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i arealdelen og foreliggende områdereguleringer. Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag, ikke satt i gang senest 10 år etter planvedtak, skal kommunen vurdere plangrunnlaget. Virkningstiden for detaljregulering er 10 år. Kommunen skal vurdere om plangrunnlaget er godt nok etter 10 år. Private planforslag som ikke er i tråd med overordnet arealplan, kan avvises fra kommunen. Private planforslag som er i tråd med overordnet plan, kan kreves lagt frem for kommunestyret.

35 Områdereguleringsplan - Plankart for fritidsbebyggelse,
turistanlegg og friluftsområde Dette er eksempel på en områdeplan. Fargene har ulike betydning. lysbrun = fritidsbebyggelse frittliggende brun = fritidsbebyggelse konsentrert lila = turistanlegg Lys grønn = friluftsområde Skravert = hensynssone skredfare

36 Områderegulering – bysentrum / tettsted
Brun = sentrumsformål (Sentrumsformål innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, herunder nødvendige grøntareal til bebyggelsen. Dersom et av disse formålene ikke tillates, må det fremgå av bestemmelser).

37 Områdereguleringsplan – eksempel for detaljeringsgrad
Dette er et eksempel på reguleringsplan for et sentrumsområde. Gul og blåstripete = blandet formål, forretning kontor og bolig.

38 Detaljreguleringsplan – boligbebyggelse med tilhørende anlegg
Plansystemets oppbygging gjør det mulig å øke detaljeringsnivået i planene. Dette gir mulighet til å gjennomføre tiltak på ulikt plangrunnlag.

39 Detaljreguleringsplan – et lite boligområde med gangvei, lekeplass, adkomst og parkering

40 Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan
Formålet med slike bestemmelser er å styre gjennomføringen av ulike tiltak innenfor planområdet. Målet er å sikre fornuftig rekkefølge for opparbeiding av infrastruktur (f. eks. skole, lekeareal, støyskjerm og gangveger). Det kan også fastsettes rekkefølgekrav som forutsetter at tiltak utenfor planområdet er iverksatt før planen tillates gjennomført. Bestemmelser om rekkefølge Det kan gis bestemmelser om rekkefølge og tids- plan for utbygging av ulike byggeområder. Det kan også gis bestemmelser om samtidig ferdigstillelse av boliger og anlegg, skoler, lekeareal, gang- og sykkelveger m.m. Slike bestemmelser kan også brukes for å sikre at område som er regulert til utbyggingsformål ikke kan bebygges for f.eks. tilfredsstillende kommunikasjon og samfunnstjenester er etablert. Rekkefølgebestemmelser kan utformes slik at de enkelte tiltakene får en rekkefølge og størrelse som gjør at området fungerer best mulig. Det kan også gis rekkefølgebestemmelser som forutsetter at tiltak også utenfor planens avgrensing må gjennomføres før planen tillates gjennomført, f.eks. infrastrukturtiltak som overordnet vegnett. Tidspunktet for når tiltaket skal være gjennomført kan variere. For eksempel før igangsettingstillatelse eller ferdigattest gis.

41 Forholdet mellom reguleringsplaner og utbyggingsavtaler
Nytt kapittel om utbyggingsavtaler kapittel 17 i pbl. Utbyggingsavtaler kan brukes til å fordele utbyggingsoppgaver mellom kommune og private utbyggere (for eksempel utbygging av vei, vann og avløp). Rekkefølgebestemmelser kan ikke styre HVEM som skal bære kostnader med utbygging f. eks gangveg, men det kan gjøres i utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler kan også inneholde kravspesifikasjoner for måten utbyggingen skal gjøres på og økonomisk fordeling mellom kommunen og utbygger. Forskrift om utbyggingsavtaler forvaltes av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Link m.m. finnes på KMD sine internettsider. Utbyggingsavtale Med utbyggingsavtale(UA) menes avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet, og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. § 17.2 UA må ha grunnlag i kommunalt vedtak fattet av kommunestyret som angir når UA er en forutsetning for utbygging, og hvilke forvent-ninger kommunen har til avtale. En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i areal-delen til kommuneplan eller reguleringsplan. Det kan også inngås avtale om forhold som det ikke kan lages bestemmelser av. Avtalen kan f.eks. regulere antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav om bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan for eksempel også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge helt eller delvis å bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier må stå i forhold til den økonomiske belastning som den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak.

42 Endring og oppheving av reguleringsplan
PBL § Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av plan. Mindre endringer i reguleringsplan kan vedtas av planutvalget eller administrasjonen etter delegasjon fra kommunestyre. En reguleringsplan gjelder helt til den blir vedtatt opphevet. § 12-14: Paragrafen markerer viktigheten av reguleringsplanen som en prosesslov. En reguleringsplan gjelder til den blir opphevet eller erstattet av en ny plan. Oppheving av reguleringsplaner: En kommune(del)plan kan brukes til å erstatte eller endre en eller flere eldre reguleringsplaner. Det er viktig at en i kommuneplanvedtaket bestemmer hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Endring eller erstating av reguleringsplan: En gjeldende reguleringsplan kan endres gjennom en mindre reguleringsendring eller en full reguleringsendring, dvs. en ny planprosess og utarbeidelse av ny plan. Dersom en endring kan defineres som en mindre endring, kan vedtaksmyndighet delegeres til planutvalget eller administrasjonen.

43 Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad
PBL § åpner for fellesbehandling av søknad om byggetillatelse og privat forslag om reguleringsplan. I slike tilfeller gjelder reglene for reguleringsplaner om varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelse og saksbehandlingsfrister for begge vedtakene. Avgjørelsen av plansaken og byggesaken fattes i egne vedtak. Formelt må planen vedtas før byggetillatelsen kan gis.

44 Hovedpunkter 1. Plan – og bygningsloven
2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging

45 Formell prosess etter plan og bygningsloven Reguleringsplan
Obligatorisk oppstartsmøte (initiativfase) Evt. prinsipiell avklaring i politisk utvalg (skissefase) Forslag til planprogram. Dersom plan utløser krav om KU (konsekvensutredning) se eget punkt. Varsel om oppstart (annonse/brev) Planutarbeidelsesfase 1. gangs behandling i politisk utvalg Offentlig ettersyn / høring 2. gangs behandling i politisk utvalg Endelig vedtak - kommunestyret Planprosessen Et viktig formål med plan- og bygningsloven er samordning av statlig, regional og kommunal virksomhet. Loven legger opp til brede medvirkningsprosesser i planarbeidet, der både offentlige aktører, organisasjoner og innbyggere gis anledning til å delta. (§5 - 1) Tidlig medvirkning vil ofte kunne bidra til å avdekke konfliktsaker i planleggingen. På flere stadier i planprosessen skal ulike parter ha anledning til å komme med innspill. Kommunen skal aktivt legge til rette for at private parter og interesser skal bli kjent med plan- arbeidet og deres muligheter for medvirkning. Offentlige myndigheter har både plikt og muligheter på de samme stadier. Prosessen er i hovedtrekk lik for både kommuneplanen og reguleringsplanen. Høringsfristen er for alle planer min. 6 uker. Obligatorisk oppstartsmøte: Gjensidig informasjon mellom forslagsstiller og kommunen Klargjøring av kommunens krav og forutsetninger til planprosessen Særlig avklaring i forhold til krav om konsekvensutredning Avklaring i forhold til krav til utbyggingsavtale Fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver

46 Obligatorisk oppstartsmøte (initiativfase)
Formell prosess etter plan og bygningsloven Reguleringsplan med konsekvensutredning Obligatorisk oppstartsmøte (initiativfase) Evt. prinsipiell avklaring i politisk utvalg (skissefase) Utarbeidelse av planprogram Forslag til planprogram. Dersom plan utløser krav om KU (konsekvensutredning) se eget punkt. Varsel om oppstart og forslag til PP legges ut til off. ettersyn i 6 uker. Stadfesting av planprogram i kommunestyret Planutarbeidelsesfase med konsekvensutredning. 1. gangs behandling i politisk utvalg Offentlig ettersyn / høring 6 uker 2. gangs behandling i politisk utvalg Endelig vedtak - kommunestyret For utarbeidelse av plan med KU vises til avtale av konsekvensutredning og planprogram i annet sted (s. 27)

47 Planprosessen etter plan- og bygningsloven - kommuneplan
Varsel om igangsetting: Varsles i avis og elektronisk til alle parter i saken (eiere, naboer, foreninger, off. etater m.fl. Det gis vanligvis en frist for merknad til igangsetting av planarbeidet. Ved krav om planprogram skal dette være avklart senest samtidig med varsel om planoppstart. Planutarbeidelsesfase: Førstegangs behandling – politisk utvalg Vedtak om å legge planen ut til offentlig ettersyn (eller ikke) Offentlig ettersyn / høring Annonsering i avis og elektronisk brev til berørte parter Høringsfrist minst 6 uker Kommunen mottar og vurderer høringsuttalelser Andregangs behandling – politisk utvalg Rådmannens evt. forslag til endret plan som følge av høring legges fram for planutvalget Utvalget innstiller saken i kommunestyret Endelig vedtak - kommunestyret Kommunestyret vedtar planen endelig Frist: seinest 12 uker etter at forslaget var ferdigbehandlet i planutvalget Klagefrist 3 uker (kommuneplanen kan ikke påklages)

48 Utvikling av Planområdet
Aktører - interesser utbyggere naboer velforeninger barn/ unge eldreråd rådet for funksjonshemmede næringsliv andre ….. Interessenter som kan finnes i hver enkelt kommune eller planområde: næringsråd båtforening verneforening sentrumsforening gårdeierforening Utvikling av Planområdet Kommunen kan i stor grad selv bestemme hvordan organisasjoner og enkeltpersoner skal involveres i planarbeidet for å få den nødvendige offentlige debatt. Loven krever aktiv opplysningsvirksomhet ovenfor offentligheten. Kommunen/forslagsstiller skal så tidlig som mulig søke samarbeid med aktuelle berørte offentlig myndigheter, organisasjoner m.m. Denne kontakten er veldig viktig for å kunne redusere konfliktnivå og å oppnå avklaring så tidlig som mulig i planprosessen. Samarbeid og dialog kan foregå skriftlig eller muntlig eller en kombinasjon. Fylkeskommune og aktuelle sektororganer skal inviteres til å gi sine innspill og standpunkter så tidlig som mulig i planprosessen slik at kommunen kan ta hensyn til innspillene ved utforming av planen og før behandling i planutvalget. Alle fylker skal ha et planforum. Eventuell innsigelse MÅ varsles tidligst mulig i planprosessen, senest ved utlegging til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn skal sikre at alle berørte parter kan få uttale seg. fylkesmannen fylkeskommunen nabokommuner riksantikvaren

49 Arenaer for medvirkning og dialog
Temadiskusjoner i politiske utvalg Spørretimen i de politiske møtene Foreldremøter Ungdommens kommunestyre og skolene Informasjon i media og offentlige debatter Nettsiden Servicetorget Åpne møter i oppstart-, høringsfase (for informasjon, dialog, idédugnad, arbeidsbøker, med politisk panel/deltakelse/observasjon) Det er utviklet, og det praktiseres mange ulike metoder for medvirkning, fra forholdsvis enkle metoder basert på skriftlig informasjon til ambisiøse opplegg og møter. Ambisjonsnivået må tilpasses kommunens ressurser, hva som er realistisk å gjennomføre, samt planens omfang. Det er viktig at medvirkningsopplegget starter tidlig i planprosessen. Det er i denne fasen at mulighetene for konstruktive innspill og dialog vanligvis er størst. Oppfølging kan skje på ulike stadier i planprosessen og bør gjøre det hvis planprosessen går over lang tid.

50 Kommunestyrets reguleringsskjønn
Kommunestyrets vedtak om innholdet i en reguleringsplan bygger på det såkalte frie skjønn. Skjønnet må imidlertid for å holde rettslig mål være forankret i lovens bestemmelser om bruk og vern av arealer og utbygging. Dette innebærer at et bredt spekter av hensyn er aktuelle, men noen faller utenfor, jf. lovens § 3-1. Videre må vedtaket oppfylle de alminnelige forvaltningsrettslige krav til saklighet og rimelighet m.v., og planen må være behandlet og utformet i samsvar med bestemmelsene i lovens kap. 12. Reguleringsplan.

51 Innsigelse (§ 11 – 16) Fylkeskommune, berørt nabokommune og statlig fagmyndighet kan nedlegge innsigelse dersom planen kommer i sterk konflikt med deres saksområder. Fylkesmannen kan foreta mekling dersom partene ikke kommer til enighet. Men ofte finner kommunen løsninger i samarbeid med overordnede myndigheter. Kommunal og moderniseringsdepartementet avgjør og fastsetter arealbruken for omstridt område. Departementets avgjørelse kan ikke påklages. Innsigelse Kommunen kan endre planen ved innsigelse, slik at innsigelsen kan frafalles. Dette kan skje på eget initiativ, etter drøftinger med innsigelses-organ eller etter mekling. Noen fylkeskommuner har etablert et planforum som kan brukes til drøftinger før en eventuell mekling hos Fylkesmannen. En plan som endres på denne måten må sendes på offentlig ettersyn på nytt før kommunestyrets vedtak. Oppnås ikke enighet sender Fylkesmannen planen til Kommunal og moderniseringsdepartementet. Vanligvis foretar departementet befaring og har møte med kommunen og innsigelsesinstansen. Departementet kan endre planen. Departementets avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Ved innsendingen til departementet gir kommunen sin styringsmulighet fra seg, samtidig som den gir fra seg muligheten for parter til å klage på endelig vedtak. Der hvor det ligger uavklarte innsigelser til planen, vil kommunens planvedtak ikke ha rettsvirkninger for den del av planen som omfatter innsigelsen. Dette må da komme klart til uttrykk i kommunens vedtak, og innsigelsen knytter seg til en klart avgrenset del.

52 Klagebehandling Tillatelse eller avslag på en byggesøknad kan påklages etter pbl § 1-9 Det kan ikke klages på forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan- eller bebyggelsesplan Fylkesmannen er klageinstans Kommunen skal avvise klagen hvis formelle krav ikke er oppfylt Kommunen kan fatte vedtak om utsatt iverksetting inntil klagen er behandlet 6 ukers frist for oversendelse av klage til Fylkesmannen Reglene for å klage på planvedtak følger reglene for byggesak. Det er også her bare partene som kan påklage vedtaket, men kretsen av parter er ofte større enn i en byggesak. Fylkesmannen prøver alle sider av saken, også den kommunale skjønnsutøvelsen. Vedtak i byggesaker kan påklages. Reglene for klage finnes i plan- og bygningslovens § 1-9, som henviser til forvaltningslovens regler om klage. Her finner man de formelle kravene til en klage. Et vedtak kan påklages av en part eller andre med rettslig klageinteresse. Etter endringene i 2004 kan det ikke lenger klages på et vedtak i en byggesak dersom forholdet tidligere er avgjort gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelses- plan. Hensikten med lovendringen er å hindre omkamp, samt gi en mer forutsigbar og effektiv plan- og byggesaksbehandling. Gjentatt behandling medfører unødig tids- og ressursbruk både for myndigheter og private som berøres. Fylkesmannen er klageinstans i byggesaker. Det innebærer at en klage sendes til Fylkesmannen, via kommunen, for endelig avgjørelse. Dersom kommunen, etter å ha vurdert, opprettholder sitt vedtak, oversendes saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Når kommunen mottar en klage, skal den umiddelbart vurdere om det skal fattes vedtak om utsatt iverksetting, dvs. at arbeidene ikke kan igangsettes før klagen er avgjort. Et vedtak om utsatt iverksetting kan ikke påklages. For å kunne oppfylle saksbehandlingsforskriftens frist på 6 uker for oversendelse av klage til Fylkesmannen, har flere kommuner delegert behandling av ”ikke prinsipielle” klager til administrasjonen. Dersom det er gitt utsatt iverksetting, har Fylkesmannen en frist på 6 uker for sin behandling. Ut over dette har ikke Fylkesmannen noen frist.

53 Forholdet til forvaltningsloven og klage
Forvaltningsloven gjelder Vedtak kan påklages av fylkeskommunen og statlig organ dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde, privatpersoner som er part i saken og organisasjoner hvis interessefelt er berørt har også klageadgang. Departementet (v/Fylkesmannen) er klageinstans. Klage på kommunal vedtak skal forelegges kommunen, som kan omgjøre vedtaket. I motsatt fall sendes saken med kommunens uttalelse til departementet (v/Fylkesmannen). Klage på vedtak om dispensasjon skal forelegges det organ som er dispensasjonsmyndighet. Fylkeskommunen og statlig organ kan påklage enkeltvedtak etter denne lov dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saks- område. Departementet (v/Fylkesmannen) er klageinstans for vedtak etter denne lov. Ved klage over vedtak, skal saken forelegges kommunen som kan omgjøre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. I motsatt fall sendes saken med utvalgets uttalelse til departementet (v/Fylkesmannen). Vedtak av kommuneplanens arealdel kan ikke påklages (pbl § siste ledd). Reglene om planbehandling og medvirkning regnes som utfyllende slik at private interesser blir prøvd tilfredsstillende mht privat rettssikkerhet i prosessen. Derimot kan reguleringsvedtak påklages (pbl 1-9).

54 Mindre reguleringsendring
Mindre reguleringsendring brukes dersom endringen ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Snevret inn i forhold til tidligere begrep «mindre vesentlig endring». Som hovedregel brukes mindre reguleringsendring når det er en varig endring av planen (i motsetning til dispensasjon). Revidert plankart og reviderte bestemmelser vedtas i saken. Naboer og berørte må ha forslaget på høring før saken behandles av kommunen. Endring av reguleringsformål og endring i planens funksjonelle formål f.eks ved å utelate et reguleringsformål betraktes gjerne som en reguleringsendring. For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Mindre justeringer av formålsgrensene vil være endringer. Disse endringene kan behandles på en enklere måte ved at behandlingen delegeres til administrasjonen. Dersom det er tvil om endringen er vesentlig, bør saken behandles som en reguleringsendring. Mindre reguleringsendring kan behandles på en enkel måte. Med slike endringer menes endringer som ikke har nevneverdige betydning for noen berørte parter eller interesser. En innsnevring i forhold til tidligere lov. Dersom saken fører til konflikt mellom ulike interesser så bør saken også behandles som reguleringsendring.

55 Dispensasjon kapittel § 19
En dispensasjon er ingen kurant sak. Endring av plan eller utarbeidelse av ny plan bør alltid vurderes som alternativ til dispensasjon. Dispensasjon kan brukes når det er en endring som ikke skal gjelde generelt og varig, men kun i et enkelt tilfelle. Hensynene bak bestemmelsen eller planen må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å tillate tiltaket må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hvis det er grunn til å gi dispensasjon, kan kommunen allikevel avslå dispensasjon, men begrunnelsen for dette må være saklig. Kommunen kan stille vilkår til dispensasjon. Dersom det er grunn til å dispensere, kan dispensasjon brukes til å gjøre unntak fra kommuneplan, kommunedelplaner, reguleringsbestemmelser og bebyggelsesplaner. Dispensasjon gir kommunen mulighet til å fravike en vedtatt plan eller bestemmelse. En vedtatt plan har blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess, og det skal IKKE være en kurant sak å få en dispensasjon. Det er viktig at ikke planutvalget bruker sin dispensasjonsmyndighet slik at det undergraver planene. Ingen har krav på å få dispensasjon, og dispensasjon kan bare gis når hensynene bak bestemmelsen eller planen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Dessuten må fordelene ved å tillate tiltaket være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensyn som kan vektlegges ved vurdering av om dispensasjon skal gis er særlig knyttet til areal- og ressursdisponering, bl.a. hvilket konsekvenser tiltaket får for gjennomføring av planen, friluftsinteresser, planens alder, utvikling på stedet. Kommunene praktiserer oversendelse av dispensasjonssøknader svært forskjellig. Berørt regional og statlig fagmyndighet skal alltid ha oversendt dispensasjonsvedtak til uttalelse og vedtak om dispensasjon. Manglende forutgående oversendelse til berørt fagmyndighet kan være en saksbehandlingsfeil som kan føre til ugyldig vedtak.

56 Gebyrer Skal baseres på selvkost
Regler for gebyr etter pbl § 33.1 Skal baseres på selvkost Kan kreves innbetalt før saken behandles - vis til eget regulativ) Betales av forslagsstiller Det er ikke tillatt å gebyrbelegge: Veiledning Klagebehandling Gebyr Kommunen kan fastsette gebyr for behandling av søknad om deling, tillatelser, kontroll, utferdig av attester og for andre arbeider som det etter lov, forskrift eller vedtekt påhviler kommunen å utføre. Utgifter til bruk av sakkyndig bistand kan inkluderes. Regulativet må vedtas av kommunestyret. Gebyrfastsettelsen kan ikke påklages, kun et avslag på en søknad om nedsettelse av gebyret pga. rimelighet.

57 Forskrift til PBL kapittel § 2-1, § 2-2 Kart og stedfestet informasjon
Ny forskrift om planframstilling og behandling av plankart. Trådte i kraft 1. juli 2009, sist endret Alle reguleringsplaner skal utarbeides digitalt. Alle kommuner skal ha et planregister. Kartforskriften § 2-1 Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven, bl.a. for å utarbeide kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og situasjonsplaner. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. Kommunen kan kreve at den som fremmer konsekvensutredning, planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart, når dette er nødvendig for å ta stilling til utredningen, forslaget eller søknaden. Kongen kan pålegge offentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Kart og stedfestet informasjon Offentlig kartgrunnlag til planformål er kommunens ansvar. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata. Andre offentlige og private skal kunne nytte offentlige kartdata. Privat kartlegging kan kreves. Kommunen kan bestemme teknisk utforming, herunder data i digital form. Departementet kan bestemme nærmere om innhold, utforming, kvalitet, rapportering, oppdatering og lagring.

58 Hovedpunkter 1. Plan – og bygningsloven
2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell for planlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet utgir en rekke dokumentryper: Proposisjoner og meldinger er dokumenter som blir lagt frem for Stortinget. Lover og regler omfatter lover, forskrifter, retningslinjer, m.v. knyttet til departementes ansvarsområder. Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tokninger av lover og forskrifter. Høringer er forslag fra departement som sendes til berørte parter (offentlige og private institusjoner, organisasjoner og andre departmenter). Hensikten er å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av offentlige tiltak. NOU-er (Norsk offentlig utredning) produseres av utvalg og arbeidsgrupper som er nedsatt av departmentet. Rapporter og planer produseres av departementet og av eksterne oppdragsgivere eller utvalg, og omfatter rapporter, handlingsplaner, analyer, strategier, mm. Veiledninger og brosjyrer orienterer om departementets politikk og praksis, og retter seg mot et bredere publikum. Tidsskrifter og nyhetsbrev er regelmessige utgivelser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt ut mange publikasjoner om kommunal planlegging. Blant annet om Kommuneplanens arealdel, om reguleringsplan/bebyggelsesplan, om kartgrunnlag for plan- og byggesaksbehandling, kartemelding om Norge digitalt og om digitale planer. Disse er de meste etterspurte publikasjonene. Mer informasjon på: Her finnes veiledningsmateriell og informasjon som gir help og støtte I planprosessen.

59 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

60 Oversikt over utvalgte temaer