Karakterrapport for 2015 Juridiske fag Bestillingen fra UHR: «….Når det gjelder juridiske fag, har det vært stilt spørsmål om bruken av karakterskalaen.

Presentasjon om: "Karakterrapport for 2015 Juridiske fag Bestillingen fra UHR: «….Når det gjelder juridiske fag, har det vært stilt spørsmål om bruken av karakterskalaen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Karakterrapport for 2015 Juridiske fag Bestillingen fra UHR: «….Når det gjelder juridiske fag, har det vært stilt spørsmål om bruken av karakterskalaen på masterarbeidet på flere av karakterkonferansene. Dette er derfor en særlig aktuell problemstilling innen dette fagområdet.»

2 Karakterpanelet for juridiske fag Nasjonalt fakultetsmøte oppnevnte følgende karakterpanel: Professor Gunnar Eriksen, UiT Norges arktiske universitet Professor Jon Petter Rui, Universitetet i Bergen Professor Endre Stavang, Universitetet i Oslo Randi Saunes (UiO) har vært panelets sekretær.

3 Karakterpanelets avgrensning av arbeidet Karakterpanelet har valgt kun å vurdere 30 sp. oppgaver og ikke 60 sp. oppgaver, dette fordi den største andelen av studentene skriver 30 sp oppgave. Det blir utarbeidet en rapport hvor man redegjør for funnene. Karakterene var ikke kjent under undersøkelsen. Karakterpanelet vil også redegjøre for tiltak som har vært gjort for å sikre kvalitet i sensuren, og fremmer forslag til tiltak.

4 Analysegruppen har gått litt bredere Analysegruppen har likevel valgt å knytte noen kommentarer til karakterbruken på 60 sp. oppgaver og sammenlignet karakterbruken på emneeksamener på både master- og bachelorutdanningene i juridiske fag Analysegruppen vil redegjøre for sine funn senere i dag

5 Den kvalitative undersøkelsen Undersøkelsen omfattet 12 stk. 30 sp. avhandlinger i karaktersjiktet A- C Den kvalitative undersøkelsen bekreftet at det eksisterer felles forestillinger om riktig bruk av karakterene: på 8 av oppgavene ble det gitt samme karakter, på 3 arbeider ga karakterpanelet bedre karakter enn ved opprinnelig sensur og på ett arbeid ga karakterpanelet dårligere karakter. Pdas. et lite antall avhandlinger undersøkt

6 Den kvantitative undersøkelsen 30 studiepoeng Tromsø – perioden 2008-2015 69 % A eller B 30 studiepoeng Bergen – perioden 2008-2015 75 % A eller B 30 studiepoeng Oslo – perioden 2008-2015 75 % A eller B

7 Tendenser og problemer Gjennomsnittskarakter er B Variable resultater fra Tromsø kan skyldes at tallgrunnlaget er markert lavere Veileder var sensor i Bergen fram til vår 2010 og Oslo fram til vår 2013 I Tromsø forsvant veileder ut før 2008 Det er derfor interessant å se på tallene for Oslo og Bergen med og uten veileder som sensor

8 Den kvantitative undersøkelsen Bergen 2008-2010v – veileder er sensor – 85 % A eller B Bergen 2010h-2015 – veileder ikke sensor – 71,5 % A eller B Oslo 2008-2013v – veileder er sensor - 80,7 % A eller B Oslo 2013h-2015 – veileder ikke sensor – 64,25 % A eller B Tallene fra Oslo viktige fordi tallgrunnlaget er nesten dobbelt så stort som i Bergen

9 Samarbeid for å eliminere forskjeller De tre juridiske fakultetene har hatt et felles prosjekt med å utarbeide en felles plattform for rammene rundt oppgaveskrivingen. Arbeidet startet opp etter vedtak fra Nasjonalt fakultetsmøte og har resultert i felles retningslinjer for læringsmål, og felles instrukser for veiledning og for sensorer. De nye retningslinjene gjelder for store og små oppgaver i Oslo og Tromsø, mens ordningen kun gjelder for små oppgaver i Bergen. Den nye ordningen gjelder med virkning fra og med høst 2015 for alle de tre fakultetene. Konklusjon etter at prosjektet er avsluttet er at de tre fakultetene i sin helhet nå har sammenfallende retningslinjer, og at variasjonene i utforming ikke er vesentlige. Unntaket er likevel felles karakterbeskrivelser

10 Samarbeidsprosjektet - Felles retningslinjer for veiledning av masteroppgaver https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=80683&p_dimensio n_id=88177

11 Samarbeidsprosjektet -Felles instruks for sensur av masteroppgaver https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=428552&p_dimensio n_id=88177&men=28714

12 Fellesinstruksen for sensur 1. Masteroppgaven sensureres av to sensorer. 2. Vurderingen av masteroppgaven skal knyttes nært til læringsmålene. 3. Momenter knyttet til metode og kildebruk skal tillegges større vekt – i begge retninger – enn de materielle momentene. For bestått karakter er det likevel et krav at masteroppgaven avdekker avansert kunnskap innen temaet, eller innen deler av det. 4. Evne til å finne frem til og formulere rettslige problemstillinger, herunder skille mellom ulike problemer, prinsipale og subsidiære spørsmål, samt evne til å sette spørsmålene inn i sin rette sammenheng, vektlegges i begge retninger. 5. Momenter som avdekker selvstendighet skal belønnes. Det gjelder for eksempel der studenten behandler et tema som ikke har god dekning i litteraturen, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte, eller der studenten reiser eller belyser problemstillinger på interessante måter, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte. 6. Momenter som viser at studenten har vært i stand til selv å se faglige eller metodiske sammenhenger som ikke leses direkte ut av litteratur eller andre kilder, belønnes. Herunder også blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda. 7. Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper, har også betydning for bedømmelsen. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig. 8. Der avgrensing er gjort eksplisitt og godt begrunnet, skal det ikke trekkes for manglende behandling av temaer det er avgrenset mot. Dette henger sammen med de begrensinger som ligger i rammen for masteroppgaven. 9. Evne til framstilling og formidling er et selvstendig mål med oppgaven: Språkbeherskelse, fremstillingsevne, klarhet, oversiktlighet, presisjon og systematisk ryddighet, herunder ryddige kildehenvisninger, vektlegges i begge retninger.

13 Samarbeidsprosjektet - Egne karakterbeskrivelser for masteroppgaver https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=428557&p_dimensio n_id=88177&men=28714

14 Karakterpanelets vurderinger Den kvalititative undersøkelsen har så langt den er representativ vist at det eksisterer felles forestillinger om riktig bruk av karakterene. Den kvantitative undersøkelsen viser at karakterene brukes annerledes enn på skoleeksamener, dvs. at andelen A og B er markant høyere på masteroppgaven enn på andre deleksamener på studiet. Vanskelig å gjøre noe med fordi karakterene fatsettes desentralisert, uten at noen har styring eller oversikt før i etterkant. Dette gjør det vanskelig å gjennomføre store endringer på en rettferdig måte Karakterfordelingen vises på vitnemålet, slik at enhver kan tolke karakterene mot bakgrunn av denne. Masteroppgaven som oftest det siste arbeidet studentene gjør før de er ferdige jurister. De velger tema selv, de mottar veiledning og de arbeider over et helt semester med avhandlingen. Panelet mener at det derfor ikke er unaturlig at en viss overvekt av de beste karakterene

15 Avslutning -utfordringer og tiltak Veileder er ikke lenger sensor og skal aldri mer bli det Kvalitetssikring av veiledere og sensorer – dette er i jus studentenes viktigste eksamensarbeid! Fordelingen eksterne – interne i sensur og veiledning