Bokdykk for born og førskolelærarar – Kva skal vi lese?

Presentasjon om: "Bokdykk for born og førskolelærarar – Kva skal vi lese?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bokdykk for born og førskolelærarar – Kva skal vi lese? 17.01.08

2 Kva skal vi lese i vår? Lyrikk! Peikebøker! Eventyr! Bildebøker! Fagbøker! ….og sekundærlitteratur!!

3 Den barnelitterære teksten (jf. Mjør m.fl 2006:25-52) Å reise, og å kome heim: ”På grunn av ein mangel eller opplevingstrong dreg hovudpersonen ut på reise […] Utefasen eller reisa byr på opplevingar og erfaringar, på godt og vondt. Bøkene sluttar med heimkome, og i dei fleste tilfelle forsonar hovudpersonen seg meir med sin eigen situasjon.” Å skrive inn ein barnleg lesar: Adaptasjon (tilpassing) Redundans (tydeleggjering) Den impliserte lesaren (eit bilde av lesaren i teksten, skapt av forfattaren – kven vi opplever som målgruppe) Eks: ”Eg har lært meg det meste. Eg kan kle på meg og smørje mat, eg kan handle på butikken, eg kan vaske opp. Å stå opp er inga sak. Å leggje seg åleine kan vere litt tristare […]” (Kleiva 1994)

4 Forts. Den doble stemma i barnebøker (dvs. bøker utan eintydig adresse, ambvivalente tekstar) Intertekstualitet: ”Gull, røykjels, myrra gir dei den.” ”Blomane er blå, og humlene er gule og svarte.”

5 Nokre aspekt Om barnekultur (jf. Birkeland): Kommersiell massekultur vs. Kulturen til ”dei gode oppdragarane” Kjenneteikn: Nærmiljøet si rolle, lik måte å leike, visse ting har samleverdi, eit vell av språklege sjangrar (songleikar, regler, ellingar, gåter, vitsar, røvarspråk, forteljingar), brot på voksne sine tabuområder Tyngdepunkt i barnelitteraturhistorie (jf. Bache-Wiig) Det pedagogiske/det didaktiske Det kunstneriske Betydninga av høgtlesing for born (jf. Austad) positive erfaringar erfaringar om verda kunnskap om språket (ubevisst og bevisst) Tileigne tekstgrammatikk

6 Men kva er god barnelitteratur? Mjør: ”For meg skal ein god tekst handla om noko viktig, eg vil ha kjensla av at her er det noko som vil fortelja meg noko viktig, underleg eller underhaldande, og ikkje berre let skravla gå….Like viktig er det at den språklege utfordringa (og det visuelle i bildebøker) er interessant. Teksten må fanga meg inn, med ein gong. Eg kallar slike kvalitetar for stemme, og i dei gode tekstane er denne der frå første line. Du blir ført inn i noko som kjennest viktig.” Nikolajeva (i Bache-Wiig) ”Tekster skal være flerstemte, tvetydige, mangetydige, dialogiserende, karnevalistiske, grensesprengende, ureine og gjerne ironisk selvbevisste.”

7

8 Sentralt om bildebøker: ”Ei bok med eitt eller fleire bilde på kvart oppslag, og alle oppslaga i ei bildebok utgjer ein tematisk og dramaturgisk heilskap. I mange bildebøker vil fram- og baksidebilde, innsideperm og tittelblad vere viktige i heilskapen. Inndelinga i oppslag, sidevendinga og forventninga som knyter seg til det å bla om, er også særmerkte dimensjonar ved bildeboka. (Mjør 2006:115).

9 Forts. Ikkje gløym å klappe katten Realisme eller fantasi? Tematikk? Det didaktiske perspektivet: Kven får oppdragelse? Dobbel stemme? Reisestruktur? Intertekstualitet? Symbolikk? Bildebruk – bildebok?