Sammensatte tekster Mål for økten Få økt forståelse for begrepet sammensatte tekster Få et begrepsapparat for å snakke om sammensatte tekster.

Presentasjon om: "Sammensatte tekster Mål for økten Få økt forståelse for begrepet sammensatte tekster Få et begrepsapparat for å snakke om sammensatte tekster."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sammensatte tekster 26.04.2010

2 Mål for økten Få økt forståelse for begrepet sammensatte tekster Få et begrepsapparat for å snakke om sammensatte tekster Få noen tips til hvordan man kan jobbe med sammensatte tekster i norskfaget

3 Plan for dagen Begrepet sammensatte tekster Samspillet i en sammensatt tekst – pensum: Anne Løvland: Å lese sammensatte tekster Å jobbe med sammensatte tekster i skolen Adaptasjoner (særlig fra bok til film) – pensum: Arne Engelstad: Analyse bok – film + Fra bok til film Praktisk arbeid: lyrikktolkning ved hjelp av photostory

4 Sammensatte tekster i norskfaget Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering. (LK06- formål med faget)

5 Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.

6 Sammensatte tekster Er basert på et utvidet tekstbegrep, der tekst = skrift, bilde, film og lyd. Kombinerer både to teksttradisjoner: statisk: skrift og bilde dynamisk: lyd og video Datamaskinen har gjort det mulig å kombinere statiske og dynamiske teksttradisjoner. Tekstene blir multimodale når de løsrives fra sin opprinnelige form og kombineres på nye måter. Hittil har vi i liten grad sett fornyelse av sjangerne når tekstene blir multimodale.

7 Hvordan leser vi ulike teksttyper? Skrift: stabilt element med strenge regler for hvordan det skal leses Bilde: stabilt element, men uten strenge regler for hvordan det skal leses Video: element i bevegelse. Strenge krav til lesing: vi er underlagt det som skjer i bildet Lyd: ikke-visuelt element i bevegelse. Strenge krav til lesing, vi er underlagt den lyden som skapes

8 Å sette sammen tekster Vi kan bare oppfatte språk fra en kilde om gangen: – Vi kan se en ting om gangen – Vi kan høre en ting om gangen Men: Vi kan se og høre samtidig

9 Prinsipper for sammensetting: Blikkfang: elementer som styrer oppmerksomheten vår Harmoni/kontrast: skape behagelig opplevelse (harmoni) eller framheve ulike elementer (kontrast) Konnotasjoner: tekstelementer som er med på å skape konnotasjoner (assosiasjoner) hos mottaker

10 Kombinasjon av verbaltekst og bilde Bildene kan – Beskrive – Forklare – Blikkfang – Konnotasjoner

11 Samspillet mellom ulike teksttyper Tekst og bilde kan spille sammen på ulike måter Forankre Avløse Motsi

12

13 Marcel Duchamp

14 Modaliteter og struktur Tidsbaserte: krever at man leser og bearbeider over et visst tidsspenn (tale, dans, skrift m.m.) Rombaserte: oppfattes umiddelbart (stillbilde, skulpturer, arkitektur)

15 Modal affordans De muligheter og begrensninger mht hva man kan representere og kommunisere gjennom en modalitet Ulike modaliteter har sine fortrinn og begrensninger og vil være mer eller mindre hensiktsmessige i ulike sammenhenger

16 Funksjonell spesialisering Ideasjonell mening Mellompersonlig mening Tekstuell mening

17 Multimodal kohesjon Rytme – Tidsdimensjon, veksling mellom ulike modaliteter Komposisjon – Romlig dimensjon, organisering/plassering, balanse/ubalanse, foran/bakgrunn m.m. Informasjonslenking – Utdyping – Utviding

18 Hvordan jobbe med sammensatte tekster i skolen? Lære elevene å lese og tolke sammensatte tekster Lære elevene å skape sammensatte tekster

19 Å skape sammensatte tekster Arbeidet med sammensatte tekster er ofte knyttet til prosjektarbeid Tradisjonelt blir det verbalspråklige mest vektlagt, også i vurderingen Viktig at det sammensatte/estetiske/ikoniske/visuelle blir vurdert på eget grunnlag Vurdere hvordan modalitetene sammen formidler innholdet i elevarbeidet. (Hva vil eleven formidle? Hva er målet? Hvilke modaliteter er best egnet? Osv. Still gode spørsmål som kan veilede elevene i arbeidet)

20 De minste elevene Tegne og skrive Bruke digitalkamera. Ta for eksempel bilder i skolens nærmiljø, lag presentasjon av nærmiljøet Bilder illustrerer følelser: Ta utg.pkt. i følelser (glad, sint, sur, redd osv). La elevene klippe ut bilder fra aviser/blader, bilder som kan beskrive denne følelsen. Koble det konkrete og abstrakte

21 Litt større elever Bruk digitalkamera. Ta bilder som kan brukes til en fortelling om for eksempel noe skummelt som skjer, om å krangle og bli venner igjen, om å miste noe og finne det igjen. Skanne tegninger og sette til lydeffekter (bruk for eksempel presentasjonsprogram) Del et eventyr opp i deler. La elever lage tegning til hver sin del, og sett sammen til en serie. Enten som tegneserie eller skann inn i presentasjonsprogram/photostory med opplesning til. Lese inn fortelling, lage lydeffekter i bakgrunnen (bruk for eksempel Audacity).

22 Klipp ut bilder fra aviser. La elevene lage bildeoverskrifter. Diskuter hvordan overskriften styrer hvordan vi leser bildene. La elevene se to bilder av barn på deres egen alder. Til det ene bildet hører de trist musikk, til det andre bildet hører de munter musikk. Be elevene skrive en kort fortelling til hvert av bildene. Diskuter hvordan musikk og bilde styrer tolkningen. Gå inn på nettavis(er) og finn fram til aktuelle nyheter. Lag en tenkt forside til en papiravis.

23 Å lese og tolke sammensatte tekster http://www.dagbladet.no/tegneserie Diskuter: Er verbaltekst og bilde – Forankrende/forsterkende (verbaltekst forteller hvordan vi skal forstår bildet etc.) – Avløsende (verbaltekst og bilde utfyller hverandre) – Motsigende (verbaltekst og bilde motsier hverandre)

24 Analyse av ulike sammensatte tekster Musikkvideo Reklamefilm Dataspill

25 Fra bok til film

26 Adaptasjon Adaptasjon: legge til rette for en fortelling i et nytt medium I dag er slike prosesser blitt veldig vanlig, og adaptasjonen går i alle retninger: bok – film film – bok bok – film – dataspill dataspill – film – bok film – skuespill Adaptasjonsstudier stimulerer elevenes interesse for flere medier, og gir dem semiotisk forståelse av det spesifikke ved det enkelte medium.

27 Eksempler på adaptasjonsstudier Fra bok til film til dataspill: – Harry Potter – Ringenes Herre – Narnia – James Bond – Gudfaren Hva skjer når roman blir til film? Hva skjer når roman/film blir til dataspill?

28 Fra bok til film Minst 40% av filmer som lages, er filmatiseringer av bøker Grunnfortellingen = forelegg Novelization: roman som skrives på bakgrunn av filmmanus Filmatisering må ikke ses på som et forsøk på å kopiere det litterære forelegget – bok er bok, film er film

29 Hvorfor filmatisere bøker? Utnytte suksessen til bestselgere En boksuksess kan være et trygt fundament for et filmprosjekt Her finner man de gode historiene Filmatisering av klassikere gir ny interesse for det litterære forelegget, og kan også bidra til gi filmen økt kulturell prestisje Men: ikke alle filmatiseringer er vellykket

30 Å jobbe med bok og film Studere det som er direkte sammenlignbart Studere hvordan filmatiseringen har utnyttet filmens fortrinn Noen filmer forholder seg lojalt til det litterære forelegget, andre bruker forelegget bare som et utgangspunkt og inspirasjon

31 Fra bok til film: Reduksjon: filmmanus kutter på stoffmengden, partier med lite handling blir ikke med i filmen, man unngår for mange bihandlinger Film drives framover av konflikt og framdrift. Dette gjør at man kanskje bryter med bokas komposisjon, stokker litt om på rekkefølgen, legger til noe eller tar bort noe

32 Fra bok til film Persongalleriet: blir ofte redusert fra bok til film. Noen ganger ser vi imidlertid at personer legges til, fordi filmen trenger dem for å drive filmen framover Der bøker kan skildre, må filmen vise. Hvordan gjøres dette? Indre monolog er vanskelig å uttrykke på film. Ofte brukes en fortellerstemme for å få fram slik monolog

33 Fra bok til film Film og bok har ulike kontekster. Boka når fram til en liten gruppe lesere. En film er dyr å lage, og er derfor avhengig av en stor mottakergruppe. Hvilke grep gjør filmskaperen for å sikre kommersiell suksess?

34 Fra bok til film Når man skal studere bok og film, må man – Ha god forståelse for boka (litterær analyse) – Ha kunnskap om filmatiske virkemidler

35 Filmspråket Pitch – et kort handlingsreferat på 10-20 linjer. Synopsis – likner en kort novelle skrevet over handlingen. Treatment – en lang novelle, handlingen blir skrevet mer utførlig. Filmmanuset – ser ut som en litterær dramatekst Storyboard – de sentrale scenene i filmen blir presentert med tegnede bildeskisser.

36 Film - dramaturgi Dramaturgi = hvordan handlingen fortelles – Anslaget: skal fange seeren, presentere hovedkonflikten, antyde temaet – Eksposisjon: informerer om personer, plass og problem – Konflikter og spenning: handlingen drives framover av spenningssekvenser og hvilesekvenser – Vendepunkt, løsning og avtoning: the point of no return – forutsetning for at konflikten løses

37 Filmatiske virkemidler Bildeutsnitt: – Ultranær – Nærbilde – Halvnær (halvtotal) – Total – Ultratotal

38 Filmatiske virkemidler forts. Subjektivt kamera: kameraet er slik at vi ser det en person i filmen ser Objektivt kamera: mer lik den autorale fortelleren, viser det vi kan observere Kamera i bevegelse – Panorering: kameraet holdes av stativ – Tilting: kameraet vippes oppover eller nedover – Kjøring: følger motiv i bevegelse – Håndholdt: løper med kameraet

39 Filmatiske virkemidler forts. Klipping: velge ut hvilke biter som skal være med i filmen, sette dem sammen i en rekkefølge og klippe dem sammen slik at man ikke merker overgangene. – Klipping og tid: utelater det som ikke er vesentlig – Klipping uten at vi merker det: ”broer” skaper sammenheng fra et klipp til et annet – Klipping og tema: klippingen er tydelig, for å framheve noe eller gjøre oss oppmerksomme på noe

40 Filmatiske virkemidler forts. Lyd: kan enten brukes for å utfylle eller understreke bildene eller for å styre opplevelsen av bildene – Tale – Musikk – Kontentum: all lyd som ikke er tale eller musikk Reallyd (lyd som følger bildet) Effektlyd (styrer bildet, lydlig utropstegn) – Stillhet (også fravær av lyd er et virkemiddel)

41 Eksempler Adaptasjon fra bok til dataspill: Spillet Harry potter og de vises stein, for PC. Utgitt i 2001 av EA Games Adaptasjon fra bok til dataspill: Bildebokserien Reven og grisungen av Bjørn F. Rørvik og Per Dybvik. Spill for PC: Reven og grisungen. Utgitt i 2007 av Minimedia Adaptasjon fra bildebok til film: Bildeboken Snill av Gro Dahle/Svein Nyhus og kortfilmen Snill (finnes på Norsk kort (kan kjøpes gjennom NFI). Adaptasjon fra bok til film: Boken Kurt blir grusom av Erlend Loe og filmen Kurt blir grusom (animasjonsfilm fra 2008)

42 Fra bok til film: Snill Sammenlign innledningen i boka med anslaget i filmen. Hva er likt/ulikt? Hvorfor tror dere filmskaperne har valgt dette anslaget? Handlingsgangen: sammenlign komposisjon i bok og film Hendelser: Hvilke hendelser i boka oppfatter du som sentrale? Hvordan er dette i filmen? Er det noen hendelser fra boka som er utelatt i filmen? Synsvinkel i bok og film? Samspillet mellom verbaltekst og bilder i bok og film? Persongalleriet: Møter vi de samme personene i bok og film? Er noen utelatt eller lagt til i filmen? I så fall; hva kan være forklaringen på det? Er inntrykket av personene likt i bok og film, eller er det forskjeller? Hvordan brukes filmatiske virkemidler i filmen? Stil: hvordan er språk og stil i boka? Hvordan gjøres dette i filmen?

43 Kress, Gunther og van Leeuwen, Theo 1996: Reading Images. The Grammar of Visual Design. London: Routledge Kunnskapsløftet 2006 Løvland, Anne 2007:På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU Løvland, Anne 2006: Sammensatte fagtekster – en multimodal utfordring?. I Tønnessen og Maagerø (red.): Å lese i alle fag. Osle: Universitetsforlaget Tønnesson, Johan 2006: Alle tekster er sammensatte. I Norsklæreren 04/06 Van Leeuwen, Theo 2005: Introducing Social Semiotics. New York: Routledge.