Kartlegging og analyse av UH- institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene Presentasjon av noen hovedfunn, Norgesuniversitetets Høstkonferanse,

Presentasjon om: "Kartlegging og analyse av UH- institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene Presentasjon av noen hovedfunn, Norgesuniversitetets Høstkonferanse,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartlegging og analyse av UH- institusjonenes organisering for digitalisering av utdanningene Presentasjon av noen hovedfunn, Norgesuniversitetets Høstkonferanse, 28. september 2016 Asbjørn Kårstein

2 Om undersøkelsen og respondentene Spørreundersøkelsen ble, i slutten av mai 2016, sendt ut til alle universiteter og vitenskapelige og offentlige høgskoler i Norge. Ledere på tre nivåer i organisasjons-strukturen ble valgt ut som respondenter: – Institusjonsledelse (f.eks. prorektor for utdanning) – Fakultetsnivå (f.eks. prodekan for utdanning) – Seksjonsnivå i fellesadministrasjon (f.eks. leder for støttetjenester, personalledere og UH-pedagoger) Undersøkelsen ble avsluttet i august – og oppnådde en svarandel på ca. 72 prosent (168 av 234).

3 Temaer i undersøkelsen Spørreundersøkelsen ble inndelt i noen overordnede temaer: – Lederens ansvar, oppgaver og samarbeid vedrørende digitalisering av utdanningen. – Organisering av støttefunksjoner for digitalisering av utdanningen. – Tilrettelegging for digital kompetanseutvikling. – Prosjektsatsning som virkemiddel for digitalisering. – Strategier og planer for digitalisering av utdanningen. Jeg presenterer noen foreløpige funn fra surveyen omtrent i samme rekkefølge som over.

4 Relativt mange «Vet ikke»-svar Litt sprikende svar blant informanter fra samme institusjon – der man skulle forvente noe større sammenfall – og jevnt over mange «Vet ikke»-svar. Kan tolkes på i hvert fall tre måter: – Respondentene kjenner ikke til. – Respondentene tolker begreper ulikt. – Ting er i endring pga. restrukturering osv. «Skal man oppgi hvordan det var i går, eller hvordan det blir i morra?»

5 Ang. ledernes ansvar og oppgaver Det var færrest blant respondentgruppen fakultetsledelse som oppgav at de i stor eller i svært stor grad, aktivt arbeider med digitalisering av utdanningene (42 % mot 57 % og 56 % for henholdsvis institusjonsledelse og ledere av støttefunksjoner). Samtidig var det også flest blant fakultetsledelsen som oppgav å gjøre dette i liten grad eller ikke i det hele tatt (16,5 %, mot 3,5 % og 4,5 % for henholdsvis institusjonsledelse og ledere av støttefunksjoner). Er det slik at fakultetsledelsen er mindre opptatt av dette enn de to andre respondentgruppene – eventuelt hvorfor?

6 Støttefunksjonenes ansvarsområder Respondentgruppen ledere av støttefunksjoner ble spurt om hvilke kompetanseområder deres støttefunksjon har ansvar for. Her var det pedagogisk kompetanse og digital dømmekraft som utmerket seg som minst utbredte ansvarsområder. Utvikling av verktøykompetanse ble f.eks. krysset av nesten dobbelt så ofte som digital dømmekraft og pedagogisk kompetanse.

7 Svakt fokus på digital dømmekraft? Er det slik at utvikling av digital dømmekraft oppfattes som en litt annerledes kompetanse enn de andre – mer en meta-kompetanse? Kan det henge sammen med at bevissthet om digital dømmekraft har kortere historie enn de andre kompetanse-formene – relatert til «digital dannelse»?

8 Svakt fokus på UH-pedagogikk relatert til digitalisering av utdanningene? Videre ble alle de tre respondentgruppene stilt spørsmål om hvilke av støttefunksjonene som tilbys som fellestjenester ved vedkommendes UH-institusjon. Her ble UH-pedagogikk igjen krysset av sjeldnere enn andre aktuelle støttefunksjoner (i snitt ca. 20 % sjeldnere). På spørsmål om i hvilken grad støttefunksjonene har ulike oppgaver, stilt til ledere av støttefunksjoner, scorer «Veiledning i forbindelse med pedagogisk bruk av digitale medier og verktøy», klart lavest. – Snitt-score på 3,2 av 5, mot f.eks. 3,8 av 5 for «Veiledning omkring nødvendig digital infrastruktur»

9 En integrert strategi relatert til digitalisering av utdanningene? Veiledning relatert til pedagogisk bruk av digitale medier og verktøy, inngår altså tilsynelatende i mindre grad i fellestjenester – og oppgis i mindre grad å være en oppgave for støttefunksjonene. Kan dette være en indikasjon på at det også i mindre grad tenkes helhetlig rundt dette ved en del UH-institusjoner? Er det slik at en verktøys-strategi ang. digitalisering av utdanningene fremdeles er dominerende? Dette på bekostning av en integrerings-strategi – der digital teknologi tenkes som inngang til å endre grunnleggende forhold knyttet til organisering av lærings- og utdannings-aktiviteter?

10 Samarbeid om kompetanseutvikling 1 Respondentgruppen ledere av støttefunksjoner ble også spurt om i hvilken grad støttefunksjonene som inngår i fellestjenestene, samarbeider om utvikling eller gjennomføring av kompetanse-utviklingstiltak. Den høye andelen som svarte «I noen grad» og «I stor grad», til samen ca. 78 %, tyder på at slikt samarbeid er relativt utbredt. Det er interessant at støttefunksjonene samarbeider om kompetanseutvikling. Viktig med tanke på potensialet for kobling mellom f.eks. UH-pedagogikk og verktøykompetanse?

11 Samarbeid om kompetanseutvikling 2 Respondentgruppen ledere av støttefunksjoner ble videre spurt om i hvilken grad sentrale og lokale støttefunksjoner samarbeider om utvikling eller gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak. Også denne typen samarbeid later til å være relativt utbredt – ca. 69 % svarte «I stor grad» eller «I noen grad». – Imidlertid ikke så utbredt som samarbeid mellom de funksjonene som er en del av fellestjenestene (som var 78 %, forrige slide). Er slikt samarbeid ofte av mer strategisk karakter? Kan det tenkes at slikt samarbeid er særlig relevant for lokale fagpersoner ved hvert enkelt fakultet / fagavdeling?

12 Hvem samarbeider med hvem? Alle de tre respondentgruppene ble spurt om i hvilken grad de samarbeider med henholdsvis fagansatte, studieprogram-ansvarlige og instituttledelse, i arbeidet med digitalisering av utdanningene. Det framgikk særlig tydelig av svarene at: – Ledere av støttefunksjoner er den gruppen som samarbeider mest med fagansatte og minst med instituttledelse. – Fakultets-ledelsen samarbeider mest med de studieprogram-ansvarlige. – Institusjonsledelsen samarbeider mest med instituttledelsen og minst med de fagansatte. Det kan således synes å være et mønster at jo større avstand, jo mindre kontakt / samarbeid – kanskje ikke så overraskende?

13 Angående tilgang Alle de tre respondentgruppene ble spurt om støttefunksjoner, ved de respektive UH-institusjonene, per i dag inngår i fellestjenestene. Her svarte ca. 87 % «Ja» og bare 2 % «Nei» (11 % «vet ikke»). Dette indikerer at svært mange ved UH-institusjonene har tilgang til et spekter av støttefunksjoner – noe som bør bety at det, sånn sett, ligger til rette for digitalisering av utdanningene.

14 Organisering for digitalisering? Alle de tre respondentgruppene ble videre spurt om de mener måten å organisere støttefunksjoner på bidrar til digitalisering av utdanningen. Ca. 94 % blant institusjonsledelsen og 90 % blant fakultetsledelsen svarte bekreftende, mot 67 % blant ledere av støttefunksjoner. Respondentgruppene fakultetsledelse og ledere av støttefunksjoner ble også spurt om de mener at man bør reorganisere støttefunksjonene dersom man skal lykkes bedre med digitalisering av utdanningene. En klart større andel, ca. 20 % fler blant ledere av støttefunksjoner enn fakultetsledelsen, mener dette.

15 Hvorfor er ledere av støttefunksjoner mer kritiske til måten støttefunksjoner er organisert på? Dette kan trolig ses i lys av at ledere av støttefunksjoner sitter tettere på praksis – og ser at dette kan effektiviseres for bedre kvalitet. Kanskje finnes det overlappende funksjoner på forskjellige lokasjoner? Selv om de er del av fellesfunksjoner, er det kanskje for lite samarbeid og synergier? Kanskje henger det sammen med en verktøytilnærming til digitalisering, mangel på bredere refleksjoner ang. utdanningskvalitet? At UH-pedagogikk ikke kobles godt nok med arbeidet til de andre støttefunksjonene?

16 Dimensjonen omfang relatert til spørsmål om tilfredshet med organiseringen Respondentgruppene fakultetsledelse og ledere av støttefunksjoner ble også spurt om i hvilken grad de er tilfreds med dimensjonen omfang relatert til organiseringen for digitalisering av utdanningene. Blant respondentgruppen ledere av støttefunksjoner, er det omtrent dobbelt så mange som oppgav å være «Utilfreds»/«Meget utilfreds» som «Tilfreds»/«Meget tilfreds», når det gjelder dimensjonen omfang – Nærmere bestemt var det ca. 30 % som oppgav å være «Utilfreds»/«Meget utilfreds» mot 15 % som oppgav å være «Tilfreds»/«Meget tilfreds».

17 Dimensjonen omfang relatert til spørsmål om tilfredshet med organiseringen forts. For respondentgruppen fakultetsledelse forholder det seg omtrent motsatt når det gjelder dimensjonen omfang – Nærmere bestemt var det 30 % som oppgav å være «Tilfreds» / «Meget tilfreds», mens ca. 19 % oppgav å være «Utilfreds»/«Meget utilfreds» (mot henholdsvis 15 % og 30 % for ledere av støttefunksjoner, forrige slide). Uansett verdt å merke seg at det i begge grupper er en betydelig andel som oppgav å være utilfreds når det gjelder «omfang av organisering for digitalisering av utdanning».

18 Hvordan tolke misnøyen relatert til omfang? Litt uklart hva som ligger i dette: – Dette kan tolkes som at særlig ledere av støttefunksjoner, opplever at de ikke har nok ressurser mht. behovet til de ansatte. – Kan også forstås som at de mener at digitalisering er viktigere for utdanningskvalitet, enn det organisering og ressurser gjenspeiler.

19 Ang. prosjektsatsning som virkemiddel for digitalisering. Respondentgruppene fakultetsledelse og ledere av støttefunksjoner, ble spurt om det finnes prosjektsatsninger ved deres institusjon som skal bidra til digitalisering av utdanningen. Så mye som 98 % som svarte «Ja» på dette. Hvis man ser dette i forhold til UH-institusjon, svarte et stort flertall av respondentene fra samtlige av de 24 institusjonene, bekreftende på at slike prosjekter pågår. Dette tyder altså på at sike prosjaktsatsninger er meget utbredte blant UH-institusjoner.

20 Typer prosjektsatsning Når det gjelder typen av prosjekter som pågår, gjenspeiler svarene at det er mindre kompetanseutvikling ang. vurderingsformer. Det er lærings- og undervisningsformer det satses mest på. – Kan dette indikere at en «integrerings-strategi» er i ferd med få mer fokus? LMS-satsningen er ikke så stor lenger. – Ferdig «implementert»? – Retter fokus mot andre typer prosjekter, eks. støttefunksjoner for digitalisering av eksamen?

21 Om strategier og planer for digitalisering av utdanningen Respondentgruppen ledere av støttefunksjoner ble spurt om i hvilken grad de opplever at aktiviteter, som deres støttefunksjon har ansvar for, er forankret i overordnede plandokumenter ved UH-institusjonen. 50 % svarte i stor eller i svært stor grad. Sett i forhold til UH-institusjon, svarte ledere av støttefunksjoner fra 15 av de 24 UH-institusjonene i stor eller i svært stor grad på dette spørsmålet. Respondenter fra 6 ulike institusjoner svarte i liten eller i svært liten grad. Dette kan tolkes som at en ikke ubetydelig gruppe, blant ledere av støttefunksjoner, opplever den strategiske styringen av sin støttefunksjon som utilstrekkelig.

22 Takk for oppmerksomheten! Kontaktinfo: – ak@ostforsk.no