”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor.

Presentasjon om: "”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss Høgskolelektor

2 Teoretisk referanseramme Gjems (1995): Veiledning i profesjonsgrupper Skagen,Kaare (red.) (2004):I veiledningens landskap Stålsett,Unn (2006): Veiledning i en lærende organisasjon. Universitetsforlaget. (25 s) Næss, Rakel K.R. (2007): Student veileder student. Rapport 4/2007. Høgskolen i Vestfold (15) Øhra, M. (2006): Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. Artikkel i: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Taasen, Havnes og Lauvås (2004): Mappevurdering- av og for læring Ulleberg (2004): Kommunikasjon og veiledning Lauvås og Handal (2000 og 2004):Veiledning og praktisk yrkesteori

3 Prosjektets mål: Gjøre erfaringer med studentveiledning gi studentene veiledningspraksis i utdanningen få studentene til å jobbe med formativ vurdering, herunder egenvurdering og vurdering av andre. få studentene til å dele kunnskaper og være mer deltakende i læringsmiljøet (jf. Det sosiokulturelle læringsperspektivet) gi studentene mer meddbestemmelse i eget studie

4 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet ”IKT og nye læreprosesser” i år 2000 Transparente læreprosesser (Øhra 04) Mappevurdering, et redskap for læring og ikke bare en eksamensform ( Taasen, Havnes og Lauvås, 2004) Det sosiokulturelle læringssynet Kvalitetsreformen. Rammeplan for lærerutdanningen LK-06

5 KUNNSKAPSLØFTET 2006 Økt fokus på tilpasset opplæring Varierte arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Metodefrihet Formativ vurdering Økt fokus på samarbeid skole-hjem

6 Veiledning Inger Ulleberg (2004) hevder at begrepet veiledning ikke er avgrenset og definert en gang for alle, og at beslektede begreper kan være rådgiving, konsultasjon og coaching. Skagen(2004) ser at den som prøver å finne frem til en klar og entydig definisjon på veilednings- og rådgivingsbegrepet, vil møte mange skuffelser

7 Likheter for veiledning og rådgiving 1.Begge er bygget på frivillighet 2.Ansvar for endring ligger hos rådsøker 3.Rådgivers ansvar blir å legge prosessen til rette, å lede prosessen og å fullføre prosessen 4.Rådgiver/veileder må være bevist sitt ansvar som modell for den som søker hjelp

8 Ulike veiledningsmodeller Ulike teoretiske syn på hvordan veiledning bør foregå. Henger ofte sammen med ulikt syn på kunnskap. Handal og Lauvås- refleksjonsmodellen. Kaare Skagen- håndverksmodellen

9 STUDENT VEILEDER STUDENT Egenvurdering og vurdering av andre meget sentrale begrep utvikle ferdigheter knyttet til vurdering og refleksjon over egen læring. Dersom vi regner oss selv som eksperten som gir det rette svaret, og derav gir den beste veiledningen, kan det være vanskelig å få medstudentvurdering til å fungere.

10 Refleksjon Refleksjon er å kaste tanken tilbake på noe (Søndenå, 2004) Få elevene til å kunne foreta egenvurdering og vurdering av andre. Legger skolen til rette for at elevene skal lære seg å sette ord på egne opplevelser? Våger vi å ikke kontrollere elevens tenkning? Få tak i ”taus kunnskap” Pedagoger/elevene oppdager sine egne tanker. Kan føre til økt selvtillit og bevissthet

11 Formativ og summativ vurdering Summativ vurdering baserer seg på en avsluttende vurdering Formativ (underveis) vurdering baserer seg på å gi tilbakemeldinger underveis i studieforløpet. Det blir da viktig å gi studentene kompetanse i å vurdere eget utviklingsforløp frem mot den summative vurderingen.

12 Kriterier det ble veiledet etter Studentene bestemte disse kriteriene å veilede etter: Er det en rød tråd gjennom oppgaven? Blir problemstillingen drøftet og besvart Bruk av begreper, faguttryk og språk Er teorien relevant og knyttes den godt nok inn i oppgaven? Har dere noe teori å anbefale? Kilder: Kan man finne ut ”hvem som sier hva i oppgaven”. Er kildene korrekt oppgitt? Se også på litteraturlisten. Gi minst to positive og to kritiske kommentarer på hele oppgaven

13 Studentuttalelse om prosjektet Uttalelse om kunnskapsdeling fra 2.års-studenter gruppeprodukt: ”I vårt prosjekt kan vi se at disse digitale mappene gjør det enklere å utvikle et godt læringsmiljø i samarbeid med 1. klasse studentene. Det er viktig at vi kan til enhver tid gå inn å se på deres produkter, og ikke være avhengig av å få tilsendt oppgaven på for eksempel e- mail eller papirform. Det gjør det dessuten også enklere for førsteårsstudentene å kunne gå inn på våre digitale mapper og tilegne seg lærdom fra disse.”

14 Studentuttalelse om prosjektet Dette prosjektet ble i mine øyne vellykket. Jeg har fått en hel del kunnskap om det å veilede og forhåpentligvis har 1.klasse lært noe av de innspillene jeg kom med både som lærerstudent og senere ferdigutdannet lærer trur jeg det er viktig å være flink på det å veilede og det på å ta imot veiledning.

15 Studentuttalelse om prosjektet Vi er ganske ferske i gruppearbeidet og oppgaveskriving, derfor veldig fint å få innspil fra andre studenter. Og siden de bare har hatt pedagogikk et halvt år mer enn oss, så snakker vi same språket. De hadde gjort en veldig grundig jobb, og veiledningen vi fikk hjalp oss til å gjøre oppgaven mye bedre”

16 Studentuttalelse om prosjektet ”Jeg ble en av de som observerte. Bla på en måte litt lettet fordi jeg ikke følte jeg hadde kompetanse nok. Men når veiledningen begynte så jeg at det ikke var så skummelt som jeg hadde trodd (…) Selv om jeg kun satt å så på, var det svært lærerikt (…) Til neste gang vil jeg være en som snakker i veiledningen, for nå har jeg en erfaring å gå ut i fra.

17 HVA BETYR KOMMUNIKASJON, LÆRING OG RELASJONER FOR VEILEDNING?

18 Hva er læring? Læring er sett på som relativt varige endringer av atferd med bakgrunn i tidligere erfaringer. Læring er forandring (Paul Moxnes, 1986) Hvordan skjer læring? Tradisjonelt syn på kommunikasjon: en sender, et budskap, et medium, en mottaker.

19 Læring og kommunikasjon Brevet og telefonen, det første som skilte kropp og kommunikasjon i moderne tid Nye måter å lære og kommunisere på: nettchatting,SMS osv. Lærer vi ulikt når kroppen ikke deltar i samtalen/veiledningen?

20 Samtaleteknikk Når jeg mottar tilbakemeldinger- unngå å argumentere med avsender Når jeg gir tilbakemeldinger- få samtalen ned på et jeg ”nivå” Samarbeid  Undre oss sammen  Skape allianser  Kunnskapsdeling

21 Samtaleteknikk Enhver samtale bør avsluttes med at rådgiver oppsummerer viktige momenter og sjekker ut med rådsøker om det er samsvar mellom oppfatningene til rådgiver og rådsøker. Eks: ” har jeg forstått deg riktig når jeg …… En oppsummering kan bidra til å skape klarhet, oversikt, bevisstgjøring og kan være ansvars avklarende.

22 SELVINSTRUKSJON Pedagogen skal være både formidler, tilrettelegger, veileder Når forsvaret er nede kommer det ubevisste fram (stress) ”å være redd seg selv” vises tydelig gjennom kroppsspråk Viktig å vite egne + og – i en veiledningssituasjon Sett grenser, lær av andre som er flinke til å si nei Hvit hva du vil på jobben

23 RÅD TIL DEN SOM VIL HJELPE ANDRE: Søren Kirkegaard 1859 At man når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst må passe på at finde han der han er og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst (…)