UNDERSTANDING THE IDENTITY WORK OF A”SEMI-GOTH” GIRL IN A NORDIC CONTEXT AV WILLY AAGRE.

Presentasjon om: "UNDERSTANDING THE IDENTITY WORK OF A”SEMI-GOTH” GIRL IN A NORDIC CONTEXT AV WILLY AAGRE."— Utskrift av presentasjonen:

1 UNDERSTANDING THE IDENTITY WORK OF A”SEMI-GOTH” GIRL IN A NORDIC CONTEXT AV WILLY AAGRE

2 Et forsøk på å forstå ”faste” og ”flytende” identiteter ut fra ”Vera” In our liquid modern times, when the free-floating, unencumbered individual is the popular hero, “being fixed” - being “identified” inflexibly and without retreat – gets an increasingly bad press. (Zygmunt Bauman in his book Identity, page 29)

3 Gothmetall som sjanger: Gothmusiker Morten Veland fra et intervju i tidsskriftet Ballade i 2002 Hele greia startet på begynnelsen av nittitallet. Norske band var veldig tidlig ute, og okkuperte derfor raskt sentrale posisjoner internasjonalt. Musikken er dyster og stemningsfull, men har samtidig mye aggresjon i seg. Musikken fremstår i storslåtte, pompøse arrangementer, og inneholder gjerne elementer som sakral korsang og operaaktig kvinnevokal, i tillegg til mer tradisjonelle heavyelementer. Uttrykket har et mollstemt preg over seg og er ofte svært dramatisk.

4 Vera: Goth, realfagsnerd, historiefreak og naturverner Jeg er heller ikke helt begeistret for kjøpepresset og materialismen som har vokst fram, men selv om jeg ikke finner meg helt til rette, prøver jeg å tilpasse meg så godt jeg kan. Jeg ser null vits i å leke rebelsk (skole ol) når det bare kommer til å ødelegge den utdannelsen og muligens framtida jeg ønsker. Tankene mine får jeg håndtere for meg selv og hos mine nære venner og kjæreste. Jeg forstår egentlig ikke hvordan smak og kultur kan påvirke ambisjonene mine i særlig stor grad... selv om jeg har vanskeligheter med å kombinere faktorene goth, realfagsnerd, historiefreak og naturverner.

5 Utdrag fra et avisintervju med Vera Jeg liker Goth Metal, men hører egentlig på alt, også musikk som er mer melodiøs. Keltisk musikk, for eksempel. Det kommer litt an på humøret. Leser Snorre Sturlasson og General Chemistry (1949), av den dobbelte Nobelprisvinneren Linus Pauling.

6 Viktige artefakter som speil Bøker Musikk Filmer

7 Bøker J.R.R. Tolkien: Silmarillion. First published in Norwegian in 1994. Philip Pullman: The Amber Spyglass. First published in 2003. Wilbur Addison Smith: Hapi: elvegudinnen. (River God) First published in Norwegian in 1993.

8 Musikk Nightwish: Highest Hopes (2005) Metallica: The Black Album (1991) Pink Floyd: The Wall (1979)

9 Filmer The Green Mile (1999), directed by Frank Darabont, based on a novel by Stephen King. The Deer Hunter (1978), directed by Michael Cimino, loosely inspired by Erich Maria Remarque’s novel Three Comrades (1937). The Pianist (2002), directed by Roman Polanski, inspired by the book The Pianist: the extraordinary story of one man’s survival in Warsaw, 1939 -45, by Wladyslaw Szpilman.

10 Noen problemformuleringer på basis av dette caset: Skjer høykompetente læreprosesser som dette på grunn av eller primært på tross av skolen? Kan en best forstå Vera som et resultat av klassebetinget seleksjon, både hjemmefra og i forhold til venner? Hvordan kan elever som henne eventuelt motstå lokalt skapte elevkulturelle normer om ikke å prestere på skolen? Kan det nettopp være Veras subkulturelle og profilerte stilpraksis som gir beskyttelse i forhold til en annerledes skolepraksis?

11 Musikkviteren Lucy Green tar i bruk begrepet informal learning her: How Popular Musicians Learn Music, Informal Learning and the School (2008)

12 To hovedformer for kulturelle orienteringer blant unge: Den allmennkulturelle orienteringen Den ungdomskulturelle orienteringen

13 Den allmennkulturelle orienteringen Tilegnelse av en form for ”etablert” viten om og erfaring fra kulturen som er formidlet fra voksen til ung Hovedarenaer for denne tilegnelsen er skolen, bibliotekene, de frivillige organisasjonene og familien Gjennom denne orienteringen skapes også en norm blant de unge selv om hva slags former for viten og erfaring som er ”viktigere” enn andre former for viten og erfaring Denne formen for viten og erfaring blir anerkjent og aktivt omskapt av noen unge, mer ”passivt” akseptert av andre, mens den kan bli aktivt avvist av en tredje gruppe unge

14 Den ungdomskulturelle orienteringen En form for meningsskaping fra ung til ung, hvor voksne ikke innlemmes En meningsskaping hvor populære medier bidrar til å sette dagsorden for hva som er viktigere eller ”riktigere” enn noe annet En meningsskaping som er grunnleggende sosial i sin karakter og som utformes lokalt En form for meningsdanning som endres kontinuerlig og hvor innholdet i den har en flytende og foranderlig karakter

15 Felles for begge orienteringene Uttrykkformene innenfor de kulturelle orienteringene og den eventuelle balansen eller ubalansen mellom dem, endres over tid.

16 Utdrag fra intervjuer med ungdom Jeg kunne godt tænke mig hvis du kunne sige noget om sammen-hængen mellom tingene? Det er den sammenhæng at det er lidt hip-hop-aktigt, ik’. Og det er liksom jeg synes det er fedt. Det hele er anderledes, og det er det der gør at jeg ved hvor jeg hører til og hvor jeg liksom står henne. Der er mange der sådan er i tvivl om hvor man hører til. Jeg ved hvor jeg er og sådan noget, hvis det er den stil. Der vil jeg altid høre til og sådan noget. Det er det det hele liksom går ud på.

17 Hva er det bedste ved den stil? Popdrenge, de synes lidt det er fedt, men de tør ikke selv, de tør ikke hoppe ud i det. De vil sådan lidt være som alle andre, ik’. Og så det med at være anderledes; selv om der er mange nu der er begyndt på det ik’, men det er stadig sjovt, fordi det er ikke som alle andre og det kan jeg godt lide.

18 Samtale med dansk jente, 16 Jeg fik også bare at vide hvor plat jeg var hele tiden når jeg hørte det, så til sidst så turde jeg næsten ikke høre det mer. Hvem sagde det? Et par stykker fra min klasse. Jeg var fuldstændig til grin. Så holdt jeg op med at høre det, hvis det skulle være på den måde. Har det stor betydning hva andre mener? Ja. Jeg vil ikke være som andre, men det har meget stor betydning hva de synes om mig. Jeg gør alt for at passe ind.

19 Tilgang på ”tokulturell” kompetanse U+U- A+ A-

20 Utdrag fra intervju med 14-åring i juni 2007 om hans interesse for dataspillet Halo. Nei, det er vel egentlig, ja, vi nerdene som syns det er morsomt, da. Og hvordan definerer du en nerd? Nei…jeg vet ikke..en nerd er jo egentlig noen som er opptatt av en ting, og ikke er sosial i det hele tatt, så vi er jo ikke helt nerder, men vi blir sett på som nerder for det vi spiller data og sånt. Jeg er ikke nerd, jeg er geek. Ja, forklar meg forskjellen. Nerd, det forklarte jeg jo i stad, det er…noe helt for seg selv. Geeker, de er bare spesielt interessert i diverse ting. Så de kan godt være sosiale og… Ja Mens nerder, de sitter bare på rommet sitt, foran pc-en? Ja, eller bare sitter med lekser, eller bare spiller fotball.

21 Tre scenarioer for kulturmøter mellom voksen og ung Den skolastiske tilnærmingen Den kule tilnærmingen Den refleksive tilnærmingen

22 Den skolastiske tilnærmingen En lærer- og profesjonsorientert skole hvor det å ”komme gjennom pensum” er det primære, uavhengig av hvordan denne kunnskapen faktisk blir mottatt. Skarpere skiller mellom et mindretall blant elevene som tilpasser seg systemet, et annet mindretall som yter ”vill” motstand og en passiv og likegyldig midtgruppe. Frustrasjon og oppgitthet blant lærerne. ”Ungdomskulturen” tillegges skylden for problemer i læringsmiljøet. Utviklingen vil bevege opinionen, særlig blant foreldre til de sterkere elevene, til å orientere seg mot mer "ferdigsorterte” skoler, utenfor det offentlige skolesystemet.

23 Den kule tilnærmingen Store kompromisser på det faglige for å tekkes dominerende sjikt blant elevene. Velvillig positiv interesse for alt som leveres. Ingen klar formidling av kvalitetsforventninger. Skolen definerer seg primært som et sted å være. Skolen tar for gitt at de unge er uinteressert i den allmenne kulturen og kulturarven. Også denne utviklingen kan føre til økende misnøye blant foreldre, fordi skolen framstår som uklar på spørsmålet om hva som er faglig kvalitet.

24 Den refleksive tilnærmingen Skolen ser det som sitt ansvar å forstå de lokale ungdomskulturene og den mediebruk som hører til med sikte på å forstå kunnskapsmulighetene som ligger i dette. Skolen og biblioteket arbeider faglig for å finne spennende synergier mellom ungdomskulturen, elevenes øvrige interesser og det allmenne kunnskapsstoffet. Lærerne og bibliotekarene erkjenner at de også lærer mer om de unges samtid, og motsetningene i den. Dermed skapes bedre forutsetninger for å forstå koplingsmuligheter mellom den ”etablerte” kunnskapen og de samtidige uttrykksformene. En større andel av elevene føler at deres ulike former for kunnskap har blitt anerkjent, fordi læreren har invitert inn dette som et viktig utdypende perspektiv til det allmenne kunnskapsstoffet.