HVORDAN NMR KOM TIL BERGEN DE FØRSTE 20 ÅR  Høsten 1966 fikk prof. Gunnar Aksnes tilsagn på ca. kr ,- fra NAVF til innkjøp av et NMR-spektrometer.

Presentasjon om: "HVORDAN NMR KOM TIL BERGEN DE FØRSTE 20 ÅR  Høsten 1966 fikk prof. Gunnar Aksnes tilsagn på ca. kr ,- fra NAVF til innkjøp av et NMR-spektrometer."— Utskrift av presentasjonen:

1 HVORDAN NMR KOM TIL BERGEN DE FØRSTE 20 ÅR  Høsten 1966 fikk prof. Gunnar Aksnes tilsagn på ca. kr 500.000,- fra NAVF til innkjøp av et NMR-spektrometer.  JEOL C-60H spektrometeret ble installert senhøstes 1967.  Dagfinn W. Aksnes, som hadde to års NMR-erfaring fra East Anglia og Kent universitetene i England, ble ansatt som aman. i spektroskopi 1. februar 1968. Han fikk ansvar for NMR- laboratoriet og undervisningen i NMR-spektroskopi.  Et par år senere ble Per Albriktsen og Knut Bergesen, som også hadde jobbet med NMR i samarbeid med Robin K. Harris ved East Anglia universitetet, ansatt ved instituttet.

2

3  Gjennom samarbeid med Harris fikk vi tilgang på Fortran- programmer til analyse av kompliserte NMR-spektra (bl.a. LAOCOON). Vi tilpasset programmene til universitetets regnemaskiner (IBM 360/50H og senere UNIVAC 1100/32) og skrev Calcomp plotteprogram.  I 10-årsperioden fra 1968-77 var NMR-aktiviteten til Aksnes, Albriktsen og Bergesen fokusert på spektralanalyse og rotasjonsisomerisme/ konformasjonsanalyse av substituerte alkaner og spesielt heterosykliske 5- og 6-ringer med oksygen, fosfor, svovel og arsen.  Flere andre kjemikere, bl.a. Gramstad, Songstad og flere vit. ass., benyttet også NMR i sin forskning. Substituent-effekter, hydrogen-bindinger og molekylær dynamikk ble bl.a. studert.  I denne perioden ble det publisert ca. 66 artikler i internasjonale tidsskrifter.

4  I 1977 flyttet kjemikerne inn i Realfagbygget, og med midler fra utstyrsbevilgningen ble et 90 MHz Bruker CXP 100 multikjerne puls- spektrometer og et 60 MHz Varian EM 360 spektrometer installert.  I nest 10-årsperiode (1978-87) ble de fleste NMR-arbeidene utført på vårt 90 MHz puls-spektrometer. I denne perioden publiserte vi ca. 38 artikler i internasjonale tidsskrifter.  Fra 1977 ble forskningsaktiviteten til Aksnes mer fokusert mot dynamisk NMR-studier av organiske stoffer og forbindelser som danner plastiske krystaller.  Aksnes og Sletten benyttet også 13 C NMR til kvalitativ og kvantitativ analyse av hydrokarbon-blandinger. I samarbeid med Kvalheim tok en senere i bruk prinsipal-komponent analyse av 13 C spektrene.  Michael Stöcker, som var vit. ass. ved instituttet fra ca. 1980-83, publiserte en rekke NMR-arbeider relatert til 13 C- 13 C enbindings-koplinger i små ringsystemer.

5  Einar Sletten etablerte en forskningsgruppe i biofysikalsk NMR etter et studieopphold ved California universitetet i Davis, USA (1981-82). Under studieoppholdet arbeidet han med T 1 og NOE målinger av paramagnetiske proteiner under ledelse av prof.G. N. Lamar.  Etter friåret fortsatte Sletten, sammen med hovedfagsstudenter, med 1 H T 1 studier av paramagnetisk metallbinding til puriner. Her bør spesielt nevnes hovedfagsstudentene Willy Nerdal og Nils Åge Frøystein som senere ble ansatt som førsteamanuenser ved instituttet og tilsluttet NMR-gruppen.  Forskningsaktiviteten i Slettens gruppe ble etter hvert konsentrert om 1D og 2D NMR studier av struktur og sekvens-spesifikk metallbinding til DNA-oligonukleotider som krevde høyfelt-utstyr.  Sletten og senere Øyvind M. Andersen, som jobber med naturstoffkjemi, fikk tilfredsstillende arbeidsforhold først etter at Bruker AM 400 spektrometeret kom i drift i juli 1987.

6 Publikasjoner fra NMR-gruppen 1968-87 ÅrÅrÅrÅrForfattereAntall 1968 D. W. Aksnes et al. 3 1969 D. W. Aksnes og K. Bergesen 3 1970 D. W. Aksnes, P. Albriktsen, K. Bergesen, A. J. Dale, J. Songstad og L. Stangeland 5 1971 D. W. Aksnes, P. Albriktsen, A. J. Dale, P. Fr ø yen og F. Kronhaug 5 1972 D. W. Aksnes, P. Albriktsen, K. Bergesen, M. Bjor ø y, A. J. Dale, T. Gramstad, G. Hansen, H. Kryvi, O. Vikane, T. Vikane og J. St ø g å rd 19 1973 D. W. Aksnes, P. Albriktsen, K. Bergesen, M. Bjor ø y, R. K. Harris, O. Vikane og J. St ø g å rd 8 1974 D. W. Aksnes, P. Albriktsen, K. Bergesen, T. Gramstad, S. Heggelund og T. Olsen 5 1975 D. W. Aksnes, P. Albriktsen, K. Bergesen, M. Bjor ø y, A. J. Dale, P. Fr ø yen og S. T ø gersen 7 1976 D. W. Aksnes, P. Albriktsen, F. A. Amer, J. Andersen, K. Bergesen, A. J. Dale, T. Gramstad, O. R. Simonsen, J. Songstad og T. Thorstenson 8

7 1977 D. W. Aksnes, P. Albriktsen, J. Sire og T. Thorstenson 3 1978 K. Bergesen 1 1979 D. W. Aksnes, K. Bergesen, T. Gramstad, L. Kimtys og O. Str ø mme 3 1980 D. W. Aksnes, K. Bergesen, N. Futs æ ter, T. Gramstad, T. A. Holak og L. Kimtys, 5 1981 D. W. Aksnes, K. Bergesen, T. A. Holak, B. Pedersen, J. Songstad, O. Str ø mme og M. St ö cker 7 1982 D. W. Aksnes, T. A. Holak og M. St ö cker 5 1983 D. W. Aksnes, V. J. Balevicius, T. A. Holak, L. Kimtys, A. Lie og E. Sletten et al. 4 1984 D. W. Aksnes, V. J. Balevicius, T. A. Holak, L. Kimtys, K. Ramstad og M. St ö cker 4 1985 D. W. Aksnes, T. Brekke, M. O. Eide, O. Kvalheim, K. Ramstad, E. Sletten og T. Teln æ s 2 1986 D. W. Aksnes, W. Nerdal, K. Ramstad og E. Sletten et al. 3 1987 D. W. Aksnes, O. P. Bj ø rlykke, N. Å. Fr ø ystein, K. Ramstad og E. Sletten 4 NMR-publikasjoner i perioden 1968-87 104

8 Eksempel på 5-og 6-ringer med arsen studert med NMR

9

10

11

12