SAFETY AT SEA Interreg IIIB North Sea Programme A Presentation from Lead Partner: Lidvard Måseide - Engineer in Chief Norwegian Coastal Administration.

Presentasjon om: "SAFETY AT SEA Interreg IIIB North Sea Programme A Presentation from Lead Partner: Lidvard Måseide - Engineer in Chief Norwegian Coastal Administration."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 SAFETY AT SEA Interreg IIIB North Sea Programme A Presentation from Lead Partner: Lidvard Måseide - Engineer in Chief Norwegian Coastal Administration www.kystverket.no

3 Background: Maritime safety is an important trans-national issue. Both at national level and at regional/local level there is a need for implementing risk management strategies, methods and tools for the prevention of accidents at sea and for reducing harmful effects of disasters. Overall aims:  Materialise risk management strategies  Reducing harmful effects of disasters Background: Maritime safety is an important trans-national issue. Both at national level and at regional/local level there is a need for implementing risk management strategies, methods and tools for the prevention of accidents at sea and for reducing harmful effects of disasters. Overall aims:  Materialise risk management strategies  Reducing harmful effects of disasters SAFETY AT SEA

4 Main Project Components Harmonisation of risk management strategies Development of methodologies and tools for selected themes Development and implementation of demonstration projects Trans-national level Transnational and Regional level Trans-national level Transnational and Regional level Time Schedule: June 2004 to June 2007 Tentative Budget: Total costs 4,9 million Euros Submission Date: 27 th February 2004 SAFETY AT SEA

5 Prosjekter som kan nevnes Grenseregionale Selen vår felles ressurs Arbeidsformidling på Morokulien INTERREG-toget Universitetssamarbeid kulturbuss uten grenser Interregionale Aquareg Enable Fjellregionsamarbeid

6 Prosjekter -transnasjonale Connect PIPE Roadex Sykkelrute rundt Nordsjøen (Guiness) Safety at Sea (risikohåndtering, nødhavner, overvåking av korridorer, havner og terminaler, ulykkesårsaker/forbedringer) COINCO (Den intelligente regionen) innovasjon, kommunikasjon, entreprenørskap Hepro (folkehelse, befolkningskartlegging, risikofaktorer - utvikling av et verktøy for regionale/lokale planlegger) Flere transportkorridor prosjekt Green Port Convernet (nedlagte militæranlegg) Barents 2010 FEM En rekke prosjekter innenfor energieffektivisering, bioenergi, vindmøller, kystsoneplanlegging, bærekraftig reiseliv, eHealth og telemedisin, kulturarv, helleristning, vannressursforvaltning

7 Interreg IVC 1. Strategisk del (kobles til Lisboa til Gøteborg) 2.Dynamisk del (Fast Track – koble ”svake” og ”sterke” regioner – uavhengig IVC) 3. Regionale og lokale initiativer (tilsvarende Interreg IIIC)

8 Fast track intiative 25 strategiske tema/nettverk skal identifiseres (på ministernivå 21. nov. 2006) 10-20 regioner inviteres til å delta i hvert nettverk All regioner deltar i 1-3 nettverk Kommisjonen ønsker aktiv rolle Mål om spredning av ”best practise” også til regioner utenom nettverkene (seminarer, websider, publikasjoner)

9 Strukturfondene og ”Housing” 2007-2013 Under begge målene (Covergence og competitiveness) kan en støtte investeringer i energieffektivisering innenfor miljø, turisme og kulturarv. Dette gjelder for alle medlemslandene. Slike investeringer kan også støttes innenfor alle INTERREG-programmene Nytt fra og med 2007 er at ”housing” kan støttes fra strukturfondene for alle de 12 nye medlemslandene. Investeringene må være en integrert del av en byutvikling eller for områder som er truet av fysisk utarming og sosial eksklusjon Støtten skal være avgrenset til fler- familieboliger eller bygninger eiet av offentlige myndigheter eller non-profit organisasjoner beregnet på lav-inntekts familier eller folk med spesielle behov

10 URBACT II 2007-2013 Nettverksprogram for erfaringsutveksling, kapitalisering av kunnskap som utvikles i dette og andre byutviklingsprogram/prosjekter og spredning av kunnskapen til de relevante offentlige og private aktørene. Bygger på erfaringene fra URBACT I 2000-2006 og fra byprosjekter i mål 1 og mål 2 programmene for samme perioden

11 PRIORITERINGER I. BYER, MOTOR FOR VEKST OG JOBBSKAPING Fremme entreprenørskap Fremme innovasjon og kunnskapsøkonomien Sysselsetting og kompetaneutvikling

12 PRIORITERINGER II.ATTRACTIVE og ”COHESIVE” BYER Integrert utvikling av nedlitte områder (indre bydeler eller drabantbyer....) Sosial integrasjon Miljø og byutvikling Governance (styringssystemer)

13 ENTREPRENØRSKAP Tilgang til finansieringsordninger og ikke- finansiell støtte Bruk av PPP og strategiske partnerskap Utvikling av den sosiale økonomien i nedslitte områder Virkemidler for å regulere den uformelle økonomien ”Triple Helix” Utvikle clustre av økonomisk aktivitet, f.eks. Innenfor kultur, omsorg, miljø....

14 INNOVASJON OG KUNNSKAPSBASERT ØKONOMI Utvikle ICT strategier på bynivå Tilgang til ICT for alle innbyggerne, spesielt i tilbakeliggende byområder Treningsprogram innenfor ICT for arbeidere, utsatte grupper m.v. ”Centres of Excellence” Utvikle partnerskap mellom byer, byer og privat sektor, universiteter for å fremme innovasjon og entreprenørskap

15 SYSSELSETTING OG ENTREPRENØRSKAP Strategisk tilnærming ut fra borgernes behov Integrerte prosesse til arbeidsmarkedet for spesielle målgrupper Omforming fra uformell til formell økonomi Gi dem som mistet utdannelsen en ny mulighet Partnerskap mellom lokale skoler, treningssentra, og arbeidsmarkedet Målrettet støtte til utsatte områder og grupper med stor risiko for å bli utstøtt

16 INTEGRERT UTVIKLING AV NEDSLITTE OMRÅDER Utvikling av langtidplaner for alle de forskjellige faktorer som fremmer bærekraftig vekst og jobbskaping Byfornyelse Mobilisering av nøkkelpartnere – privat sektor, NGOs, samfunnet, lokal, regional og nasjonale myndigheter Støtte til mikro og små bedrifter, mikrolån Økonomisk ”opportunity zones” Renovasjon av offentlige rom

17 SOSIAL INTEGRASJON Boligbygging Innflyttere og etniske minoriteter Ungdom og barn Likestilling Forbedring av sosial service og helse Økt sikkerhet for byens borgere Sosial eksklusjon og eksklusjon fra visse bydeler Demografiske tiltak Kulturtiltak

18 MILJØTILTAK Transport, tilgjengelighet og mobilitet Tilgang til service Kulturarv Klimaendringer Søppelhåndtering, luftkvalitet, vannkvalitet (tilgang til), fornybar energi, overvåkingssystemer for miljøet

19 GOVERNANCE OG BYPLANLEGGING TERRITORIELL ”GOVERNANCE” DELTAKELSE – DEMOKRATISK LEGITIMITET

20 GOVERNANCE OG BYPLANLEGGING Takle territoriell governance når områdene inkluderer både en ”urban” og en ”rural” dimensjon Koordinere bruk av landareal mellom ”urban”, ”rural”, lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Gjøre bysenteret attraktive fosteder å bo Eksperimentere med ulike partnerskap for å gjøre ”governance” demokratisk og effektiv

21 GOVERNANCE OG BYPLANLEGGING ------DELTAKELSE Ta i bruk ulike gruppers kompetanse Kvinner Ungdom Demografiske kjennetegn i ulike byer

22 IMPLEMENTERING Byer/kommuner Regioner/nasjonale myndigheter Universiteter/utreningsinstitusjoner

23 IMPLEMENTERING – Typer av aktiviteter Exchange and learning Capitalisation Communication and dissemination

24 IMPLEMENTERING – ERFARINGSUTVEKSLING Tematiske nettverk, herunder nettverk for skalte ”fast track procedures” Arbeidsgrupper

25 IMPLEMENTERING - KAPITALISERING Tematiske enheter (eksperter, studier m.v.) Tematiske eksperter Studier

26 IMPLEMENTERING – KOMMUNIKASJON M.V Webside Årlige konferanser Tematiske publikasjoner på lokalt språk Tematiske regionale konferanser

27 IMPLEMENTERING – MÅL/INDIKATORER 40 nettverk 6 ”fast track” 15 arbeidsgrupper 300 seminarer 520 partnere 300 handlingsplaner 110 eksperter

28 EØS-Finansieringsordningene 2 finansieringsordninger ble etablert ved utvidelsen av EØS fra 1.5.2004. EN felles EØS mekanisme for Norge, Island og Lichtenstein på 600 mill euro (den norske andelen er på 567 mill euro) og en norsk ordning på 567 mill euro. Ordningene gjelder for 5 år til 1.5.2009. Årlig norsk bidrag utgjør således 227 mill euro. Fra 1.1.2007 ble EØS utvidet med ytterligere to land, Romania og Bulgaria. Det er etablert en EØS- finansieringsordning for disse to landene på tilsammen 72 mill euro for perioden 1.1.2007 til 1.5.2009. I tillegg er det etablert bilaterale samarbeidsprogram mellom Norge og Bulgaria og mellom Norge og Romania på tilsammen 68 mill euro for perioden. Det norske bidraget vil årlig utgjøre ca 58 mill euro Fra 1.1.2007 bidrar således Norge årlig med ca 285 mill euro til økonomisk og sosial utjevning i de nye medlemslandene + Spania, Portugal og Hellas

29 Hovedprioriteringer i EØS og den norske ordningen Miljø, kompetanseutvikling, kulturarv, helse og barn bærekraftig utvikling, regional utvikling og grenseregionalt samarbeid, akademisk forskning og urvikling, Schengen Aquis, Aquis Communautaire For de bilaterale samarbeidsprogrammene med Romania og Bulgaria er prioriteringene energieffektivisering og fornybar energi, reduksjon av utslipp av klimagasser og andre utslipp i luft og vann, samt økt kvalitetssikring av produkter, produksjonsprosesser og ren produksjon. I tillegg kan Schengen relaterte prosjekter finansieres i Polen og helseprosjekter i Romania De bilaterale programmene forvaltes av Innovasjon Norge Første utlysning neppe før i 2008

30 Status vedrørende finansieringsordningene STOR INTERESSE FOR ORDNINGENE I SØKERLANDENE Pr mai 2007 var ca 650 mill euro gjort tilgjengelig for søker gjennom utlysninger FMO i Brussel har mopttatt søknader for ca 490 mill euro Prosjekter for ca 240 mill euro er godkjent Søkerne må komme fra mottakerlandene, men flere av landene har gitt klart uttrykk for ønske om norske samarbeidspartnere Litauen har fått godkjent et eget mindre program (ca 3 mill euro) for samarbeid mellom norske og litauiske regionale og lokale aktører med formål kompetanseutvikling (Skall være aktører fra begge land) Utlysning på prosjektnivå oktober 2007 Estland har et tilsvarende mindre samarbeidsprogram for regional utvikling som vil bli godkjent om kort tid. Forventet utlysning av enkeltprosjekter i september 2007 (skal være aktører fra begge land)

31 Tjenester av allmenn interesse (SGI) Tjenester av allmenn interesse er tjenester som offentlige myndigheter definerer å være av allmenn interesse og derfor underlagt spesielle offentlige tjeneste ytingsforpliktelser Det skilles mellom tjenester av økonomisk karakter (SGEI) og tjenester av ikke- økonomisk karakter (SGNEI) Grønnboken om SGI kom i 2003 Hvitboken ble lagt frem i 2004. Deretter skjedde relativt lite p.g.a. bl.a. arbeidet og diskusjonene om tjenestedirektivet Parlamentet behandlet hvitboken høsten 2006 Rapport fra EU delegasjonen, i samarbeid med KS, Lo og NHO, ferdigstilt i april 2007

32 Hva handler dette om? Uklart skille mellom SGEI og SGNEI. Dette har betydning for hvorvidt EUs regelverk setter rammer for hva medlemsstatene kan foreta seg når det gjelder å definere, finansiere, organisere og utføre tjenester av allmenn interesse, kfr. debatten om privatisering av offentlige tjenester. Bare SGEI omfattes av EUs regelverk for konkurranse, offentlig støtte, offentlige anskaffelser og indremarkedslovgivningen. SGNEI faller utenfor regelverket. Med uklart skille mellom SGEI og SGNEI vil det derfor være rettspraksis som definerer hva som er tillatt og ikke tillatt. Sentralt i diskusjonen er spørsmålet om det skal innføres et sektorovergripende, horisontalt rammedirektiv for tjenester av allmenn interesse istedenfor eller i kombinasjon med den sektorvise reguleringen Kommisjonen hittil har benyttet. den sektorvise reguleringen har blitt videreutviklet innenfor bl.a. transport, energi, tele helse og sosial. En meddelse om hvilken tilnærming som bør legges til grunn vil komme fra Kommisjonen sannsynligvis i løpet av juni/juli

33 Hva handler dette om? I utgangspunktet har offentlige myndigheter stor frihet som følge av nærhetsprinsippet stor frihet til selv å definere hvilke tjenester de anser for å være av allmenn interesse og hvordan de skal finansieres, organiseres og utføres, samtidig so EU-lovgivningen setter visse rammer som medlemsstatene må forholde seg til dersom tjenestens økonomiske karakter er sentral (off. støtte og off. anskaffelser) Ulike EU-institusjoner, land og interesserte aktører har ulike syn på behovet for og innholdet av eventuell ny lovgivning Det vil være innholdet i et eventuelt horisontalt rammedirektiv eller eventuelle sektordirektiv som legger føringer på hvordan offentlige myndigheter vil velge å organisere tilbudet av tjenester i allmenn interesse det er betydelig usikkerhet om hvordan prosessen i EU vil utvikle seg

34 European Grouping og Territorial Co-operation (EGTC) Nytt instrument på EU nivå i form av bindende forordning Et politisk signal om at samarbeid på tvers av landegrenser er viktig Forordningen skal fremme samarbeidet og gjøre samarbeidet enklere Gjelder for strukturfondene, men kan også omfatte nasjonale programmer og prosjekter Forordningen trådte i kraft 1.8.2006, men kan anvendes fra 1.8.2007 EGTC er også åpen for Norge dersom minst to medlemsland deltar Et program eller prosjekt opprettet som EGTC skal ha sete i et av medlemslandene og det er denne medlemsstatens nasjonale lover og regelverk som skal anvendes Hvert EGTC skal ha godkjenning fra sin nasjonale regjering Hvert EGTC skal ha et styre og en direktør

35 Hva kan EGTC gjøre og hvem kan delta implementere et program eller prosjekt med eller uten EU finansiering dersom det ikke er EU finansiering, men bare nasjonal finansiering, kan medlemsstatene begrense EGTCs oppgaver til bare å gjelde regionalfonds- lignende oppgaver EGTC kan ikke ivareta oppgaver som omfatter statlig sikkerhet, f.eks. justis, politi, utenrikspolitikk Hvem kan delta? nasjonale myndigheter (spesielt dem uten regioner) regionale myndigheter lokale myndigheter organisasjoner regulert etter offentlige lover Liten interesse for å etablere EGTC i nordiske regioner. Større interesse i sør- og østeuropeiske land. Ingen EGTC er foreløpig registert

36 Det tyske formannskapet Forfatningstraktaten Klima/miljø/energi EU-Russland/nabolandspolitikken Kosovo, Midt-Østen Lisboa-strategien

37 Eksempler på turismeprosjekter med norsk deltakelse - grenseregionale Fiskeland Fritidskart Kongeveien-en grenseløs historie Kystnære vandringsleder Økomuseum grenseland Fiske langs krutfjellvegen Handikap turisme Fjellkysten turisme Kulturelt møte i grenseland Den nordlige fiskerute Turismens nordlige dimensjon Fiskevegen-produktpakking Hike & bike Grenseløs foredling av mat og måltidsopplevelser

38 Turismeprosjekter med norsk deltakelse - Østersjøprogrammet Ancient Times Baltic Cruise Project Baltic Sea Cycling Baltic Welcome Center Destination Viking – Baltic Sea Maritime Tourism Marketing BSR Rock Art in Northern Europe Support Net Sustainable Historic Towns

39 Turismeprosjekter med norsk deltakelse-Nordsjøen MOPARK NAVE NORTRAIL NS Rural Cycling Route

40 Turismeprosjekter med norsk deltakelse – Nordlig Periferi Destination Vikings – Sagaland Sustainable Model for Arctic Tourism

41 Turismeprosjekter med norsk deltakelse – INTERREG III C Culinary Heritage Europe Euromountains.net

42 www.Interreg.no

43 Portugisisk formannskap Forfatningstraktaten EU-Afrika Maritim politikk Oppfølging på energi og klima Lisboa-strategien Toppmøter med Brasil, Russland, India, Kina (energi/klima)

44 Forfatningstraktaten Det finske formannskapet startet sonderinger Bilaterale drøftinger har vært intense under tysk formannskap Store forventninger til toppmøtet 21- 22 juni Gjenåpne færrest mulig områder (stemmegivning,vetorett/flertallsbeslut ninger,charter om menneskerettigheter,traktatsendring/k onstitusjon, Tyrkia,2-trinns hastighet,nasjonale parlamenter, en felles utenriksminister...) Største problemer:Polen, UK, Nederland og Frankrike, Tsjekkia Starter med IGC i juli? Minitraktat Ferdigforhandlet i løpet av 2.halvår 2007 Ratifisert før parlamentsvalget 2009

45 Hvordan påvirke EU Kunnskap om hvor saken ligger i systemet Tidlig inn i prosessen Påvirke de aktørene som har saken til behandling Være aktiv i de arbeidsgruppene Norge deltar Bruke våre nasjonale eksperter i Kommisjonen Ha et klart mål for hva en ønsker å oppnå Gi faglige gode og godt begrunnede innspill Jobbe aktivt i forhold til medlemslandene Bruke paraplyorganisasjoner som CPMR, Euromontana, AER Bygge allianser med land som kan ha sammenfallende interesser Jobbe aktivt sammen nasjonale og regionale myndigheter (Europapolitisk Forum) Nordisk samarbeid

46 Eksempler på områder vi har lykkes Nytt regionalt statsstøtteregelverk 2007- 2013 investeringstilskudd, differensiert arbeidsgiveravgift, transportstøtte Grønnbok og blåbok om Maritim Politikk Nordlig Maritime Korridor og Safety @ Sea Nytt regelverk for INTERREG 2007-2013 EØS-finansieringsordningene Grønnbok om ”Territorial Cohesion”?????