Sammenhengen mellom næringsutvikling og bosettingsmønster i Norge.

Presentasjon om: "Sammenhengen mellom næringsutvikling og bosettingsmønster i Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sammenhengen mellom næringsutvikling og bosettingsmønster i Norge

2 Næringene vi har Primærnæring (jordbruk, skogbruk, fangst og fiske) Sekundærnæring (bearbeiding av jordbruksprodukter, industri, masseproduksjon) Tertiærnæringer (handel (”tjenesteytende næringer”), omsorgstjenester, velferdsstatstjenester Kvartærnæringer (kunnskapsbaserte næringer, data, IKT, logistikk, just in time.

3

4 Rep. sp. S. 128 (Cappelens geografibok, 2009). Hvilke sektorer er det vanlig å dele næringslivet inn i? Hva er karakteristisk for hver sektor? Hvordan har næringsstrukturen endret seg i Norge fra 1900 til våre dager? Hva mener vi med kvartærnæringene Nevn noen kjennetegn på et industrisamfunn. Hva kjennetegner et postindustrielt samfunn?

5 Jordbruket 3% av Norge. Korn Oslo- området og Trøndelag Sau og ku, potet, kål, og andre ting i dalbygdene i innlandet Frukt i de maritime strøk, ofte kombinert med fiske. Hvorfor?

6

7 Hvordan var det før? År 1840 feks?

8 Sekundærnæringene Råvareorientert Energiorientert. Framvekst av små tettsteder basert på industri. Kongsberg (s 151) Høyanger (se neste bilde).

9

10 Hvorfor? Postindustrielt samfunn

11 Rasjonalisering, spesialisering og mekanisering

12 Hva skal de som blir arbeidsledige i jordbruket gjøre?

13 Hva skjer i industrien?

14 Hva skal de gjøre som blir arbeidsledige i de gamle industrielle tettstedene?

15 Framveksten av tertiærsamfunn og større byer Flere jobber gjøres av maskiner i industrien, og maskinene kunne i en periode gjøre lite av arbeidet i tertiærnæringene. Ergo: Lønnsomheten gikk opp i tertiærnæringene, folk flyttet etter arbeidsplassene og lønningene. Noen tettsteder vokste til byer, byer vokste til større byer. Samme tabuøvelse kan gjøres på nytt om du vil.

16 Sentrale funksjoner= Tjenestetilbud, handel. Sentralitet: Høy sentralitet dersom man kan kjøpe mange forskjellige tjenester. Sentralstedshierarki. Består av byer med høy sentralitet øverst og byer og tettsteder med lav sentralitet nederst. Fra plastisk kirurgi til handel av brød og melk.

17 Konsekvenser for bosettingsmønsteret