Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester.

Presentasjon om: "Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

2 Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive kretser med digital input RC-integrator/differensiator-respons til pulser og firkantbølger Dagens temaer er hentet fra kapittel 14.1-14.5,14.8 + tilleggsstoff 04.03.2016INF 14112

3 Oppførsel til R, C, L og ledere ved høye frekvenser Har antatt hittil at ledere har liten og fast resistans, og at R er frekvensuavhengig og konstant Sett på noen parasitteffekter for C og L Virkelighetens verden er mer kompleks –Resistansen i ledere er frekvensavhengig –Kondensatorer blir til spoler ved høye frekvenser –Spoler blir til kondensatorer ved høye frekvenser –Resistorer blir til kondensatorer ved middels høye frekvenser og spoler ved veldig høye frekvenser Konklusjon: En krets må designes for et bestemt frekvensområde og vil ikke nødvendigvis fungere utenfor dette! 04.03.2016INF 14113

4 Nøyaktigere modell av ledere Ideell karakteristikk: Ledere har verken kapasitans eller induktans, men noe resistans Fysisk leder: Nærhet til andre ledere og hvordan den er plassert kan lage parasittkapasitans og -induktans Eddy-strømmer går på tvers av lederen ved ac Skin-effekten skyldes Eddy-strømmer og gjør at det effektive tverrsnittet minker med frekvensen (strømmen går bare langs ytterkanten av lederen) og resistansen øker derfor med økende frekvens Signaler med ulike frekvenser vil møte ulik resistans gjennom samme leder 04.03.2016INF 14114

5 Nøyaktigere modell av resistor (1) Ideell karakteristikk: Impedans er uavhengig av frekvens I praksis blir resistorer kompliserte kretser etter hvert som frekvensen blir høy (størrelsesorden GHz) Årsaken er at en resistor bygges med flere ulike materialer med ulike egenskaper 04.03.2016INF 14115

6 Nøyaktigere modell av resistor (2) Ideell karakteristikk Fysisk karakteristikk –0 til 20 MHz: Ideell –100Mhz til 10GHz: Kapasitansen dominerer –10-30 GHz: Brått fall i Z (resonans) –Fra 30 GHz : Induktans dominerer 04.03.2016INF 14116

7 Nøyaktigere modell av kondensator (1) 04.03.2016INF 14117 Ideell karakteristikk: Impedansen faller proporsjonalt med frekvensen I praksis blir også kondensatoren en komplisert krets etter hvert som frekvensen øker

8 Nøyaktigere modell av kondensator (2) 04.03.2016INF 14118 Ideell karakteristikk Fysisk karakteristikk –Under 1 GHz: Nær ideell kondensator –1 til 10 GHz: Fall i impedansen (resonans) –Over 10 GHz: Induktiv impedans dominerer og kondensatoren oppfører seg mer som en spole

9 Nøyaktigere modell av induktor (1) Ideell karakteristikk: Lineær sammenheng mellom impedans og frekvens I praksis en mer komplisert modell, men allikevel enklere enn for resistorer og kondensatorer 04.03.2016INF 14119

10 Nøyaktigere modell av induktor (2) Ideell karakteristikk: Fysisk karakteristikk –Under 1GHz: Følger ideell induktor –1-10 GHz: Sterkt økning i impedansen (resonans) –Over 10 GHz: Parasittkapasitansen dominerer fullstendig og spolen oppfører seg som en kondensator 04.03.2016INF 141110

11 Memristor: 4. type passivt kretselement (1) En memristor er et kretselement hvor resistansen varierer med strømmen som har gått gjennom den tidligere 04.03.2016INF 141111

12 Memristor: 4. type passivt kretselement (2) En memristor kan ikke lages med noen av de andre kretselementene 04.03.2016INF 141112

13 Ulike typer respons For reaktive kretser (kretser med resistorer spoler og/eller kondensatorer) skiller man på hvordan kretsene oppfører seg for ulike input-signaler. Utsignalet kalles for respons og innsignalet for stimuli Hvis innsignalet er sinussignaler snakker man om sinusrespons Hvis innsignalet er et digitalt signal snakker man om pulsrespons 04.03.2016INF 141113 Krets Input (stimuli) Output (respons)

14 Integrasjon og derivasjon RC- og RL-kretser kan brukes til analog integrasjon og derivasjon i tidsdomenet I frekvensdomenet kan de brukes som høypass- og lavpassfiltre RL og RC-kretser kan også brukes som forsinkelseskretser i tidsdomenet Denne forsinkelsen vil påvirke oppførselen til digitale kretser 04.03.2016INF 141114

15 Oppladning og utladning i RC-krets Med pulsgenerator som spenningskilde til en RC- krets vil kondensatoren lades opp og ut som om den kobles til/fra et batteri og lades ut/opp gjennom en resistor 04.03.2016INF 141115

16 RC-integrator I en RC-integrator brukes spenningen over kondensatoren som utgangsspenning Etter τ = RC = 5 har kretsen (nesten) enten nådd 10v eller 0v, avhengig av utgangspunktet. Denne tiden kalles også for transienttiden 04.03.2016INF 141116

17 Sammenheng mellom pulsbredde og τ Hvis pulsbredden t w er større enn τ = 5 vil kondensatoren rekke å lades opp/ut fullstendig Større verdier av τ med samme pulsbredde vil føre til kortere eller lengre oppladnings- og utladningstider 04.03.2016INF 141117

18 Sammenheng mellom pulsbredde og τ Ved pulsbredder t w < τ = 5 vil kondensatoren ikke lades helt opp eller ut til maksimal/minimal-verdi 04.03.2016INF 141118

19 Respons på repeterende pulser Ved kortere pulsbredder t w < τ = 5 og input med repeterende pulser: –Kondensatoren trenger tid på å nå et nivå som er den gjennomsnittlige spenningen 04.03.2016INF 141119

20 Respons på repeterende pulser (forts) Deretter vil min- og maksverdi ha nådd et stabilt (steady-state) nivå 04.03.2016INF 141120

21 Økning i tidskonstanten Ved å sette inn en varialbel resistor kan man endre integrasjonskonstanten 04.03.2016INF 141121

22 RC-differensiatorens pulsrespons 04.03.2016INF 141122 I en RC-differensiator brukes spenningen over resistoren som utgangsspenning

23 RC-differensiator respons på repeterende pulser Samme forløpet skjer som for integratorer: Det tar en viss tid før steady-state oppnås, avhengig av tidskonstanten Hvis t W >= 5 τ vil kondensatoren rekke å lades helt opp/ut for hver hele periode 04.03.2016INF 141123

24 Hvis t W < 5 τ vil kondensatoren ikke rekke å lades helt opp/ut for hver hele periode 04.03.2016INF 141124 RC-differensiator respons på repeterende pulser

25 RC-differensiator respons på pulstog (forts) Til slutt vil det hele konvergere mot den gjennomsnittsverdi på 0v 04.03.2016INF 141125

26 3.obligatoriske labøvelse Formål –Lære litt om bruk av LTSpice (simuleringsverktøy for kretser) –Forstå frekvensrespons og Bodeplott –Lære om 1.ordens filtre med R, C og L –Forstå hvordan parasitteffekter påvirker design Innhold –Simulere 1.ordens filtre (høypass og lavpass RL- og RC-filtre) –Simulere virkningen av lengde på tilkoblinger til en chip –Beregne hvilke begrensninger parasitteffekter kan sette Innlevering senest mandag 14.mars kl 23.59 26.02.2016INF 141126

27 Nøtt til neste gang Hva er dette? 04.03.2016INF 141127

28 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 6 og 7 04.03.2016INF 141128

29 Spørsmål 1 04.03.2016INF 141129 Ordenen til et filter sier noe om a)Hvor filteret begynner å forsterke b)Hvor filteret effektivt filteret demper i knekkområdet (roll-off) c)Forskjell i dempning mellom ideelt og praktisk filter for en bestemt frekvens d)Senterfrekvensen til passbåndet

30 Spørsmål 2 04.03.2016INF 141130 En ac-kobling kan brukes til å a)Skalere opp en ac-spenning b)Skalere ned en ac-spenning c)Legge til et dc-offset d)Slippe igjennom en ac-komponent

31 Spørsmål 3 04.03.2016INF 141131 Ved en likespenning vil en fysisk spole ha a)Ingen motstand mot strøm b)Uendelig stor motstand mot strøm c)Litt motstand som skyldes parasittresistans d)Motstand som er proposjonal med induktansen

32 Spørsmål 4 04.03.2016INF 141132 En spole har parasitteffekter som kan modelleres med a)En resistor i parallell b)En kondensator i serie c)En kondensator i serie med spolen og deretter en resistor i parallell med spolen og kondensatoren d)En resistor i serie med spolen og deretter en kondensator i parallell med spolen og resistoren

33 Spørsmål 5 04.03.2016INF 141133 Hvis frekvensen nærmer seg uendelig, hva skjer med den totale impedansen i en RL-krets? a)Den blir lik 0 b)Den blir uendelig stor c)Den blir rent kapasitiv d)Den blir rent induktiv

34 Spørsmål 6 04.03.2016INF 141134 En kondensator i en RC-krets regnes for å være tilnærmet helt oppladet eller helt utladet etter a)RC=1 b)RC=2 c)RC=5 d)RC=10

35 Spørsmål 7 04.03.2016INF 141135 Transienttiden er definert som a)RC=1 b)RC=2 c)RC=5 d)RC=10

36 Spørsmål 8 04.03.2016INF 141136 Hvis pulsbredden er kortere enn tidskonstanten i en integrator vil a)Kondensatoren aldri lades opp b)Kondensatoren aldri lades ut c)Kondensatoren fungere som en bryter d)Aldri lades helt opp eller helt ut

37 Spørsmål 9 04.03.2016INF 141137 Hvis pulsbredden er lengre enn tidskonstanten i en integrator vil a)Kondensatoren bare lades opp b)Kondensatoren bare lades ut c)Kondensatoren fungere som en differensiator d)Kondensatoren lades helt opp og helt ut

38 Spørsmål 10 04.03.2016INF 141138 Hvis frekvensen til inputsignalet til en differensiator nærmer seg uendelig, vil a)amplituden til utsignalet nærme seg 0 b)amplituden til utsignalet bli like stor som innsignalets c)det ikke være noen sammenheng mellom amplituden til innsignalet og utsignalet d)impedansen til kretsen bli rent induktiv

39 Spørsmål 11 04.03.2016INF 141139 Bruk av klikker til å svare på spørsmål funger a)Elendig b)Dårlig c)Verken bra eller dårlig d)Godt e)Veldig bra