Del 6 Sommeroperasjoner (15 mai – 15.juli) Svermhindring og svermbehandling Spørretime Klassediskusjon: Er sverming noe stort problem.

Presentasjon om: "Del 6 Sommeroperasjoner (15 mai – 15.juli) Svermhindring og svermbehandling Spørretime Klassediskusjon: Er sverming noe stort problem."— Utskrift av presentasjonen:

1 Del 6 Sommeroperasjoner (15 mai – 15.juli) Svermhindring og svermbehandling 1800- 1815 Spørretime 1815- 1830 Klassediskusjon: Er sverming noe stort problem hos dere? Hvilke metoder bruker dere for å hindre sverming? 1830- 2015 * Sverming og svermhindring - Det biologiske grunnlaget (hva påvirker sverming) - Hindre svermerus - Handtere svermerus 2030- 2045 Sverming og svermbehandling 2045- 2100 Utdeling av Øvingsoppgave 3: Hvordan fornyer du dronningene i bigården din? Hva er dine erfaringer med dronningproduksjon? Hva etter din erfaring de største utfordringene med dronningproduksjon og -skifte? Litteratur Kursnotat: ”Sverming og svermhindringsstrategier” Ingarsis birøkt: ”Sverming” Boken om biodling: ”Sverming” (s. 79-83)

2 Sverming og svermhindring

3 Svermeutfordringen Svermingen er en av hovedutfordringer for birøkteren: Sverming og svermingsmekanismene er kompliserte, og vanskelig å kontrollere Sverming skaper mye merarbeid Sverming reduserer honningutbyttet sterkt (vi kan tape halve avlinga) Svermlysten øker for hver generasjon hvis vi avler videre på svermedronninger Svermer er ofte til irritasjon for naboene

4 Handtering av svermeutfordringen DU MÅ HA KUNNSKAPER OM SVERMING SOM BIOLOGISK FENOMEN OG PROSESS !! DU MÅ FORSTÅ FORSKJELLENE PÅ Å: HINDRE SVERMERUS HINDRE EN KUBE I SVERMERUS Å SVERME DU MÅ VELGE EN STRATEGI FOR SVERMHINDRING

5 Det biologiske grunnlaget Sverming er naturlig: Måten biene sprer sine gener på Sverming er arvelig: Det er stor genetisk variasjon Påvirkes av trekkforholdene Påvirkes av bifolket styrke Påvirkes sterkt av bifolkets utviklingsstadie (forholdet mellom antall ammebier og yngel. Når egglegginga avtar, og trekket er dårlig vil det økende antallet av ”arbeidsledige” ammebier skape ”stress” i bifolket) Styres av dronningas ferromonproduksjon (skiller ut et hormon som bl.a. hindrer bifolket å gå inn i en generativ fase, et svermemodus) Teori: Sverming blir utløst av at dronninga produserer for lite feromonter (feromonteorien), og stress i bifolket som følger av opphopning av arbeidsledige ungbier i bifolket (stressteorien) Hvor godt forklarer teoriene det vi opplever i praktisk birøkt?

6 Svermelysten er arvelig Plassmangel utløser sverming Gamle og dårlige dronninger utløser svermelyst Et lengre trekkavbrudd (3 – 5 dager) i hovedtrekket kan utløse sverming Svermeimpulsen øker kraftig nå bifolket har kommet i naturlig svermemodus, nærmer seg max styrke Det er glidende overgang mellom stille dronningskifte og sverming Praktisk erfaring viser at

7 Svermeutfordringen Svermeutfordringen kan deles i tre forskjellige faser eller situasjoner, som krever ulike tiltak: Hindre at svermerus oppstår Behandle kuber som har kommet i svermerus Behandle kuber som har svermet

8

9

10

11

12 Tiltak for å hindre at kuben kommer i svermerus Det er utviklet en rekke metoder for å hindre sverming – alle birøktere har sin egen variant. De viktigste er ofte mest forsømt: Unge dronninger (max 2 år) Svermetrege bifolk (svermetreg rase og familie) Nesten alle de tekniske inngrepsmetodene bygge på en eller flere av følgende prinsipper: Gi bifolket god plass når det er i vekstmodus (for eksempel 10. mai – 10. juli) Flytt yngel vekk fra yngelrommet Gi dronninga plass til maksimal egglegging Svekk bifolket (Redusere bistyrken) God ventilasjon om sommeren Gi kuben byggevoks

13 Det er utviklet en rekke konkrete hovedteknikker (metoder), og det finnes en rekke varianter innenfor hver hovedteknikk. Det er vanskelig å sette opp standardiserte metoder fordi både tidspunkt og måten å gjennomføre tiltaka på vil varierer mye med situasjonen Den enkelte birøkter må derfor vurdere det konkrete tilfellet han står overfor. Da er det meget viktig at en har god kunnskap både om kubens tilstand og sverming som biologiske prosess !! Noen av de vanligste teknikkene og deres virkemåte er beskrevet i oversikten nedenfor Metoder for å hindre bifolk å gå i svermemodus

14 MetodeVirkemåte 1. Utvidelse av plassen i kuben Hindrer opplevelse av overbefolkning – stress Gir dronninga mer plass (ikke honning i yngelrommet 2. Enkel yngeloppflytting Gir dronninga plass til egglegging Fjerner ungbier fra yngelrommet 3. Dronninga i nytt yngelrom Gir dronninga plass til egglegging Fjerner ungbier fra det yngelrommet dronninga går i 4. ”Snellgrove” Gir dronninga plass til egglegging Fjerner ungbier fra yngelrommet Reduserer kuben styrke i den ”farligste tida” 5. Oppdeling av bifolket Reduserer bistyrken 6. Yngelutjevning Svekker sterke bifolks styrke i den svermefarlige perioden Gir dronninga plass til egglegging

15 Bifolk i svermemodus Dronningcellekopper Stille dronningskifte Bifolket kan sverme på ”utskiftingsceller” hvis det er overbefolket. Utskjæring av dronningceller anbefales ikke For å hindre at en kube som allerede forbereder sverming skal sverme må en som regel bruke radikale tiltak

16 Det er utviklet en rekke metoder for å hindre at kuber som forbereder sverming skal sverme. Nedenfor er skissert tre enkle og rimelig effektive metoder. Metodene bygger på to hovedprinsipper: Den gamle dronninga fjernes fra kuben (flyttes eller drepes) Kuben får beholde ei dronningcelle Metode 1: 1.Dronninga drepes, eller hun sammen med den tavla hun sitter på + ei yngeltavle til + ei tavle med fòr sette i en ny kasse (avlegger). 2.Gå gjennom yngelrommet, fjern alle dekte dronningceller (rist tavlene for å være sikker på at du finner alle dronningcellene) 3.Etter 6-7 dager går du gjennom yngelrommet på nytt, og fjerner alle dronningcellene – unntatt ei Tiltak for å hindre at bifolk i svermemodus svermer

17 Metode 2: Flytte vekk hele yngelrommet, med dronninga, til en annen plass i bigården La kuben få nytt yngelrom med 9 utbygde tavler Flytt over dronninga med den ramma hun sitter på over i det nye yngelrommet Etter 3 dager fjerner du yngeltavla fra kuben (Men pass på at dronninga ikke følger med) Tiltak for å hindre at bifolk i svermemodus svermer

18 Metode 3. Flytt vekk hele yngelrommet (sett det for eksempel oppå kuben, skilt med delebrett, f.eks et Snellgrovbrett) La kuben få nytt yngelrom med 9 utbygde tavler Sett tilbake ei yngeltavle med dronningceller (men ikke dronninga) Fjern alle dekte dronningceller Etter 6-7 dager går du gjennom kuben igjen og fjerner alle dronningcellene – unntatt ei Tiltak for å hindre at bifolk i svermemodus svermer

19 SVERMING OG SVERM- BEHANDLING

20 Bifolket svermer Forvarsel -Bifolkets atferd: 1-5 dager før svermen kommer vil kan en observere at: Kuben trekker dårligere enn normalt, en del bier sitter uvirksomme på flybrettet, aktiviteten på tavlene er liten (biene sitter uvirksomme inne i kuben). Biene kan være mer aggressive enn vanlig utenfor kuben. - ”Tyting”: En tydelig ”tyting” og ”kvekking” kan høres fra kuben (høres best om kvelden). Dette er sikkert tegn på at det går ei klekt ungdronning i kuben. Det er den som tytet. Søstrene i cellene svarer med å ”kvekke”. En slik kube vil svært sannsynlig komme med (etter)sverm i løpet av et døgn eller to.

21 Bifolket svermer Svermetidspunkt på døgnet Biene svermer som regel i tidsrommet 1100 – 1500, med 1200 – 1400 som ”kjernetidspunkt”. Men tidspunktet er sterkt påvirket av været på svermedagen, og de 3-5 dagene før svermingen: Hvis det har vært flere dager med dårlig vær slik at svermingen utsettes, vil svermen kunne komme så tidlig som kl 1000 den dagen været blir fint. Hvis det først klarner opp på ettermiddagen kan kuben faktisk sverme så seint som kl 1700 - 1800

22 Utfordringer ved sverming Få bifolket raskest mulig tilbake til trekkmodus for å redusere tap av avling. Når en kube svermer har den allerede vært lite trekkmotivert i 4- 5 dager. Hvis vi ikke hindrer ettersverming vil den trekk svært dårlig i 1- 2 uker framover. Tiltak: Metoder for behandling av morkube og sverm.

23 Utfordringer ved sverming Få tak i svermene. Svermingen skjer når som helst i perioden kl. 10 – 18. Svermen kan forsvinne allerede 10 – 20 minutter etter svermen går ut. Det er i praksis umulig å ha kontroll samtidig flere utebigårder. Tiltak: Sperre dronninga inn med dronninggitter på bunnbrettet eller flyhullet Vingeklipping

24 Utfordringer ved sverming Vite hvilke kuber som har svermet Kort tid (20-30 min.) etter svermen har gått ut er det praksis svært vanskelig å se hvilke kube som har svermet. Tiltak: Lete gjennom yngelrommene i bigården (Skaper betydelig merarbeid) Riste ut en del bier fra svermen om kvelden, og observere hvilke kube de flyr tilbake til

25 Forsverm og ettersverm Forsvermen består av den gamle dronninga + knapt ½ av biene i kuben. Vanlig størrelse 2-3 kilo (ca 20000 bier). Svermen setter seg lågt, ofte 1-2 meter over bakken Ettersvermen består av uparret ungdronning + ca. halvparten av de biene som nå er igjen i kuben. Vanlig størrelse på første ettersverm ca. 1 1/2 kilo. Ettersvermer setter seg som regel høyt, ofte 4-6 meter. Uten inngrep vil bifolket forsette å sverme til det blir for svakt til å sverme (5000 – 10000 bier).Det kan komme opp til 5-6 ettersvermer. De kommer med noen få dagers mellomrom

26 Behandling av sverm og morkube 1.Svermen slås inn i nytt yngelrom som eget bifolk. Alle dronningcellene i morkuben – bortsett fra ei – fjernes for å unngå ettersvermer 2. Svermen slås inn på morkubens plass a. Det gamle yngelrommet flyttes til side på eget bunnbrett som eget bifolk. Morkuben får nytt yngelrom (med dronninggitter over) og alle skattekassene. ELLER b. Det gamle yngelrommet settes på toppen av morkuben, over et Snellgrovbrett eller delebrett med egen flyåpning og kontakt med morkuben gjennom netting. Dronningcellene fjernes. Etter 2 – 3 døgn fjernes Snellgrovbrettet. Det gamle yngelrommet fungerer nå som skattekasse. Riktig utført er hele bifolket i trekkmodus i løpet av 3-4 døgn

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36