Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016

2 Hva er kommunikasjon? All mellommenneskelig adferd kan ses på som kommunikasjon, og har et budskap i seg. Budskapet kan bestå av ulike tegn og signaler. Det er minst to parter i et kommunikasjonsforhold. Partene står i et gjensidig påvirknings- og utvekslingsforhold til hverandre. Tegn og signaler kan være verbale eller nonverbale og må fortolkes..

3 God kommunikasjon er en verdi God kommunikasjon bygger på etiske verdier som respekt, autonomi, likeverd og hensynet til den andre personens beste. Målet er å skape trygghet og tillit, og anerkjenne den andres perspektiver, opplevelser og følelser. Kommunikasjon er kjernen i refleksjon i gruppe og stimulerer til dialog

4 Veilederens rolle Legge til rette for god kommunikasjon og et godt samspill i gruppen Ha et medansvar for å oppnå hensikten med den etiske refleksjonen Ha nødvendig selvinnsikt og selvrefleksjon til å forstå når fokuset er på seg selv i stedet for på deltakerne i gruppen Ha et bevisst forhold til sin egen rolle og funksjon, for eksempel maktperspektivet

5 Etikk og kommunikasjon Kommunikasjon er måten personlige verdier kommer til uttrykk i samhandlingen med andre mennesker. Ofte nonverbalt.

6 Kommunikasjon på to plan Innholdet; Det, det snakkes om. Uttrykkes verbalt Relasjonen; Hvilken rolle den enkelte har i kommunikasjonen. Uttrykkes ofte nonverbalt, og avklarer og definerer nærmere innholdet i budskapet.

7 Lytte Å kunne lytte er en forutsetning for å gi en meningsfull tilbakemelding. Lytte er ikke det samme som å høre, men å forholde seg aktivt til det som blir sagt.

8 Aktiv lytting Verbalt: bruke småord, stille utdypende spørsmål, oppmuntre den andre til å snakke videre, sjekke at man har forstått den andre, sammenfatte innholdet og følelser som kommer fram i samtalen Nonverbalt: Øyenkontakt, kroppsholdning, berøring og signaler

9 Veilederens rolle Er å praktisere bekreftende kommunikasjon: Lytte, anerkjenne, oppmuntre og bekrefte verdien av det som blir sagt. Være oppmerksom på det som blir sagt. Være oppmerksom på stemmeleie, volum, hvordan ordene blir lagt vekt på, og uttale (tolkning). Vise empati, samtidig være oppmerksom på egnetanker, følelser og kroppslige reaksjoner

10 Vær oppmerksom på: Hva som er dine egne behov, for eksempel for å få mere informasjon (fokus på deg selv eller den andre?) Hvilke sanser du bruker for å fange opp hva som egentlig blir sagt? Hva som er dine tolkninger, og hvordan du får antakelsene avkreftet eller bekreftet?

11 Verbal, bekreftende kommunikasjon Anerkjennende utsagn; ”ja”, ”interessant” Bekreftende utsagn; ”Jeg forstår”, ”jeg skjønner” Medfølende utsagn; ”Så trist”, ”huff da” Oppmuntrende utsagn; ”Så fint”, ”så bra” Forsterkes med nonverbale signaler; riste på hodet, nikke, smile.

12 Å gi oppmuntring og anerkjennelse Å gi direkte støtte i form av oppfordring til å fortsette, utdype eller fortelle videre: ”kan du si litt mer om dette?”, ”kan du utdype det?”, ”kan du forklare det nærmere” Å gi anerkjennelse virker sterkt støttende og bekreftende: ”bra”, ”flott”, ”så fint” Også vurderende utsagn kan brukes: ”det var virkelig bra det du gjorde”, ”det høres ut som en klok beslutning”

13 Å gjenta nøkkelord og –uttrykk kan stimulere den andre til å gå videre Gjenta et eller to ord av det den andre nettopp sa Det kan være det siste ordet et nøkkelord (blir ofte gjentatt, eks. «kaos») Eller et spesielt viktig uttrykk som den andre nettopp brukte Eksempel: ”Jeg føler meg så nedfor i dag” ”nedfor?”

14 Manglende samsvar mellom verbal- og nonverbal kommunikasjon er ikke- bekreftende Det nonverbale budskapet er sterkest. Kan skape utrygghet, mistillit og undergrave relasjoner

15 Fortolkning De nonverbale signalene tolker vi som regel sammen med det som er budskapet i den verbale kommunikasjonen.

16 Forforståelse henger sammen med kunnskaper, verdier, holdninger, overbevisning og følelser og er avgjørende for hvordan du ser eller hører, hvordan du oppfatter og beskriver en situasjon eller det som blir sagt og gjort.

17 Indre og ytre bane Indre bane er det vi ser for oss, det vi hører inne i oss eller sier til oss selv, følelser vi har. Ytre bane er det vi faktisk ser, hører noen si, kjenner noe er. Ofte tolker vi andre ut fra det vi selv opplever på indre bane.

18 Ulike måter å gi tilbakemelding på

19 Utvidende og begrensende tilbakemelding Utvidende er utforskende og nyanserer det den andre sier. Eksempler på tilbakemelding er: ”Fortell meg litt mer”, ”Kan du si noe mer om det?” ”Hva tenker du selv om det?” Avgrensende er å innhente presise opplysninger om et fenomen. Eksempler på tilbakemelding er: ”Helt konkret; hva, hvor, når, hvor lenge siden…”

20 Kognitive og affektive tilbakemeldinger Kognitiv tilbakemelding brukes for å få informasjon om faktiske, objektive forhold. Eksempler på tilbakemeldinger er å gi eksakt informasjon. ”Et kortidsopphold er på tre uker.” Jeg har bare to timer igjen av vakten min, så kommer det en annen pleier.” ”Undersøkelsen varer bare noen minutter”.

21 Affektive tilbakemeldinger Gjøre tydelig og holde fast på den følelsesmessige delen av den andres kommunikasjon. Eksempler på slike tilbakemeldinger; ”Er du redd?” ”Det er vanskelig for deg?” ”Jeg får inntrykk av at du er misfornøyd?”

22 Konfronterende og tildekkende tilbakemelding Konfronterende tilbakemelding er åpen og direkte for å få den andre til å svare på samme måte. 1.Hvordan opplever jeg forholdet mellom meg og den andre akkurat nå? 2.Tolkning av motpartens kommunikasjon.

23 Eksempler Personlig: ”Jeg opplever at du er sint på meg. Stemmer det?” ”Jeg har en følelse av at vi ikke snakker så godt sammen lenger”. ”Stoler du på meg?” Tolkning: ”Det du snakker om, oppfatter jeg egentlig dreier seg om forholdet til sjefen din. Stemmer det?”

24 Tildekkende tilbakemelding Brukes ofte når en eller begge parter som kommuniserer ønsker å bagatellisere eller avvise et tema. Skjer ofte når det er involvert følelsesmessige problemer. Oppleves ofte som en avvisning eller utilstrekkelig kommunikasjon.

25 Eksempler ”Det går nok bra”, ”Du må ikke tenke så mye på det”, ”Det skjer ofte for meg også”, ”Det er nok ikke så farlig”.

26 Unngå ””Nå skal du få et godt råd…”, ”hvis jeg var deg, så ville jeg…..” Slike utspill kan forhindre en god og åpen kommunikasjon

27 Upresist språk Utelatelser: ”Jeg har så vondt”…Hvor? ”Jeg er redd”….for hva? ”Vi må spare”….Hvem er vi? Hva skal vi spare til? Hvem skal vi spare for? Generaliseringer: ”alle, aldri, ingen, alltid, ungdom, gamle” gir ikke nok informasjon

28 Jeg og du En god kommunikasjon forutsetter et ”jeg”- budskap. Jeg tar ansvar for det jeg sier, jeg eier mitt budskap. Du tar ansvar for det du sier, og eier ditt budskap. Spesielt viktig at veileder er tydelig i sitt «jeg»- budskap!


Laste ned ppt "Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google