Hva er økologi? Natur og friluftslinja Hva sier fagplanen? Studentene skal kunne Studentene skal kunne grunnleggende økologi og økologisk tenkning/filosofi.

Presentasjon om: "Hva er økologi? Natur og friluftslinja Hva sier fagplanen? Studentene skal kunne Studentene skal kunne grunnleggende økologi og økologisk tenkning/filosofi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er økologi? Natur og friluftslinja 2007

2 Hva sier fagplanen? Studentene skal kunne Studentene skal kunne grunnleggende økologi og økologisk tenkning/filosofi grunnleggende økologi og økologisk tenkning/filosofi våre viktigste økosystemer/biotoper våre viktigste økosystemer/biotoper kunne gjennomføre naturfaglige aktiviteter i nærmiljøet som engasjerer og involverer barn kunne gjennomføre naturfaglige aktiviteter i nærmiljøet som engasjerer og involverer barn kunne arbeide med naturfag i formelle og uformelle sammenhenger og bruke naturfag i lek, som inspirasjon til lek og i tverrfaglige og temabaserte sammenhenger. kunne arbeide med naturfag i formelle og uformelle sammenhenger og bruke naturfag i lek, som inspirasjon til lek og i tverrfaglige og temabaserte sammenhenger.

3 Jorden som et romskip

4 Jordas historie som ett års film: http://www.skole.trondheim.kommune.no/rost en/fag/naturfag/utvikling/kalender.htm http://www.skole.trondheim.kommune.no/rost en/fag/naturfag/utvikling/kalender.htm http://www.skole.trondheim.kommune.no/rost en/fag/naturfag/utvikling/kalender.htm http://www.skole.trondheim.kommune.no/rost en/fag/naturfag/utvikling/kalender.htm

5 Økologi: Oikos: hus, hjem. Logi: læren om

6 Økologi: Læren om organismene, deres tilpasninger og samspill med hverandre og i forhold til miljøet der de lever Økologi: Læren om organismene, deres tilpasninger og samspill med hverandre og i forhold til miljøet der de lever

7 Samspill = harmoni? I naturen er det en intens kamp for å overleve, dvs. for å skaffe seg nok energi for å føre slekten videre. Dvs. samspill = organismenes innbyrdes avhengighets- forhold og deres tilpasning til miljøet. Dvs. samspill = organismenes innbyrdes avhengighets- forhold og deres tilpasning til miljøet.

8 Økologi Struktur: hvordan naturen er bygget opp Struktur: hvordan naturen er bygget opp Funksjon: hva slags prosesser som foregår Funksjon: hva slags prosesser som foregår

9 cellevev organ organsystem individ

10 individpopulasjon samfunn økosystem biom biosfære

11 Struktur Lov 1: Økosystemet består av 4 elementer: Lov 1: Økosystemet består av 4 elementer: Produsenter Produsenter Konsumenter Konsumenter Nedbrytere Nedbrytere Abiotisk miljø Abiotisk miljø

12 Prosesser Lov 2: I et økosystem forekommer tallrike næringskjeder som er bundet sammen til et næringsnett. Lov 2: I et økosystem forekommer tallrike næringskjeder som er bundet sammen til et næringsnett. Lov 3: I et økosystem foregår det en jevn strøm av energi som avtar for hvert nivå i næringskjeden Lov 3: I et økosystem foregår det en jevn strøm av energi som avtar for hvert nivå i næringskjeden Lov 4: I alle økosystem må viktige grunnstoffer sirkulere i mineralkretsløp Lov 4: I alle økosystem må viktige grunnstoffer sirkulere i mineralkretsløp Lov 5: I noen økosystemer skjer det en suksesjon, dvs. en kontinuerlig forandring av økosystemet over tid. Lov 5: I noen økosystemer skjer det en suksesjon, dvs. en kontinuerlig forandring av økosystemet over tid.

13 De viktigste økosystemene i Norge Marine Marine Hav, Kyst Hav, Kyst Ferskvann Ferskvann Innsjø, elv, myr, dam Innsjø, elv, myr, dam Landjorda Landjorda Barskog, løvskog, eng, myr, fjell Barskog, løvskog, eng, myr, fjell

14 Hva er liv?

15 Hva er ”liv”? Når bølger beveger seg, er det liv? Når bølger beveger seg, er det liv? Nattedisen som danser som alver over tjernet, er det liv? Nattedisen som danser som alver over tjernet, er det liv? Når blomsten er vekk og bare rota er igjen, er det liv? Når blomsten er vekk og bare rota er igjen, er det liv? Hvorfor danser flammene over bålet, er det liv? Hvorfor danser flammene over bålet, er det liv? Sover fiskene om natten? Sover fiskene om natten? Finnes det mennesker der ute i himmelen? Finnes det mennesker der ute i himmelen? Alle menneskene som ligger på kirkegården, sover de? Alle menneskene som ligger på kirkegården, sover de?

16 Av barnemunn 1: Elin, 4år: Jeg vil ikke begraves når jeg blir gammel, for jeg klarer ikke å ligge så lenge under jorda uten å puste. Og så er det så ekkelt å få jord i nesa. Da er det nesten bedre å bo på gamlehjem. Magne, 7 år: Hvis du dør, så skaper Gud deg om til jord. Da skjønner du ikke bæret. Hans Petter 9 år: Når noen dør blir de lagt i jorda, og så sier presten: Av jord er du kommet og der skal du bli. Så tømmer han enda en bøtte jord i hodet på deg..

17 Av barnemunn 2: Anne Elise, 9 år: Min farmor ble vrien i overgangsalderen, men hun kom seg igjen en uke før hun døde. Siri, 9 år: Mannen slutter aldri å lage celler, men kommer i en slags alder han også. Den kalles panikkalderen. Stine, 9 år: Når man er sånn førti eller femti år, slutter damene å legge egg. Det vil Si at de ikke lenger kan produsere folk. Hekkingen begynner sånn i fjortenårsalderen og varer helt til middelalderen.

18 De syv livsprosessene Næringsopptak Næringsopptak Celleånding Celleånding Ekskresjon Ekskresjon Stoffomsetning – vekst Stoffomsetning – vekst Formering Formering Bevegelse Bevegelse Sansing Sansing

19 Homo sapiens sapiens

20

21 Havets og kystens økologi

22 Generelt om havet Dekker 71% av jordas overflate Dekker 71% av jordas overflate Gjennomsnittsdyp ca. 3700m. Gjennomsnittsdyp ca. 3700m. Deles i kontinentalsokkelen og dyphav. Deles i kontinentalsokkelen og dyphav. Livet oppstod i havet Livet oppstod i havet Er hovedkilde for oksygenproduksjonen Er hovedkilde for oksygenproduksjonen Liv fra overflaten og helt til bunn, i motsetning på landjorda Liv fra overflaten og helt til bunn, i motsetning på landjorda Ressursrikt Ressursrikt Artsrikdommen størst nærmest overflaten, men liten i forhold til landjorda Artsrikdommen størst nærmest overflaten, men liten i forhold til landjorda

23 De viktigste miljøfaktorene i havet Saltholdighet Saltholdighet Temperatur Temperatur –som til sammen gir Tetthet Lys Lys Oksygen Oksygen Næringssalter Næringssalter Havstrømmer Havstrømmer Tidevann Tidevann

24 Tidevann Skyldes solas og månens tyngdekraft Skyldes solas og månens tyngdekraft Ca. to ganger i døgnet (12t25min) Ca. to ganger i døgnet (12t25min) Springflo og nippflo ca 2 ggr pr. måned (pga månens kretsing rundt jorda tar 28dgr) Springflo og nippflo ca 2 ggr pr. måned (pga månens kretsing rundt jorda tar 28dgr) Forskjeller i tidevann pga. kysttopografi og havstrømmer. Nord-Norge 2 meter, Flekkefjord intet. Forskjeller i tidevann pga. kysttopografi og havstrømmer. Nord-Norge 2 meter, Flekkefjord intet.

25

26 Strandsonen Grenseområde mellom land og vann Grenseområde mellom land og vann Store variasjoner i miljøfaktorer: sol, fuktighet, mekanisk slitasje, temp Store variasjoner i miljøfaktorer: sol, fuktighet, mekanisk slitasje, temp

27 Strandsoner Beskyttet strand: akkumulasjo, ofte mudder Beskyttet strand: akkumulasjo, ofte mudder Eksponert strand: ofte stein eller sandstrand. Tangvoller Eksponert strand: ofte stein eller sandstrand. Tangvoller Klippestrand : tydelig sonering Klippestrand : tydelig sonering

28 Sonering Sjøsone: nedenfor fjæresonen Sjøsone: nedenfor fjæresonen Fjære/littoralsonen: avgrenses av flo/fjære Fjære/littoralsonen: avgrenses av flo/fjære Sprøytesonen: påvirkes av sjøsprøyt Sprøytesonen: påvirkes av sjøsprøyt Sjørokksonen: påvirkes av saltpartikler og vanndråper Sjørokksonen: påvirkes av saltpartikler og vanndråper

29 Miljøfaktorer i fjæra Kraftig mekanisk slitasje (bølger) Kraftig mekanisk slitasje (bølger) Store temp.svingninger (eks fjærepytter) Store temp.svingninger (eks fjærepytter) Mye lys og lite skygge Mye lys og lite skygge Både ferskvann (regn) og saltvann og is Både ferskvann (regn) og saltvann og is Salt fører til dehydrering Salt fører til dehydrering Drukner halve dagen og tørker ut resten av dagen Drukner halve dagen og tørker ut resten av dagen Jordsmonnet kan være vanskelig å få rotfeste i for plantene Jordsmonnet kan være vanskelig å få rotfeste i for plantene Vind Vind

30 Mekanismer for tilpasning Utpumping av salt Utpumping av salt Vannlagring (sukkulente planter) Vannlagring (sukkulente planter) Landplantene med solide røtter Landplantene med solide røtter Dyr har skall mot uttørring Dyr har skall mot uttørring Kraftig hud på algene Kraftig hud på algene Algene bevegelige, dvs. ikke stive stilker Algene bevegelige, dvs. ikke stive stilker Solide festeorganer Solide festeorganer Flyteorganer Flyteorganer

31