ALU1, Novellesjangeren Bikubesong (1999) av Frode Grytten.

Presentasjon om: "ALU1, Novellesjangeren Bikubesong (1999) av Frode Grytten."— Utskrift av presentasjonen:

1 ALU1, 09.02.10 Novellesjangeren Bikubesong (1999) av Frode Grytten

2 Bikubesong (1999) av Frode Grytten Roman eller novelle? Hva taler for at det er en roman? Hva taler for at det er en novellesamling? Hva er karakteristisk for novellesjangeren?

3 Novellen I Litteraturvitenskaplig leksikon defineres novellen slik: ”Novelle (av it. novella, ’nyhet’), underavdeling av episk diktning, relativt kort fiksjonsfortelling som innenfor sjangeren epikk kan innplasseres mellom andre kortformer som eventyr, fabel, anekdote og parabel på den ene side, og epos og roman på den andre side.” (Lothe m.fl. 1997:175) To forsøk på definisjoner: Johann W. Goethe: novellen er ”en inntruffet, uhørt begivenhet” – definisjonen legger vekt på innholdsmessige kriterier Emile Staiger: novellen er ”en fortelling av middels lengde” – definisjonen legger vekt på formelle kriterier (Lund 1997)

4 Kjennetegn ved novellesjangeren Hører inn under den episke prosalitteraturen En narrativ korttekst – men vanskelig å sette grenser Skiller seg fra romanen på punkter som volum, lengde og konsentrasjon Personkarakteristikken er mer konsentrert, handlingen komprimert og knyttet til en sentral hendelse, og novellen har ofte en markant spenningskurve med et høydepunkt eller et vendepunkt. Forestillingen om en indre kvalitet – begivenheten, et grunnmotiv, en type særlig intens og dyp livsopplevelse/livsforståelse. Mens romanen forklarer og utdyper, antyder novellen.

5 Romanen I Litteraturvitenskapelig leksikon defineres roman slik: ”Romanen er fiksjon: Den forteller om tenkte (imaginære) personer, begivenheter og handlinger, og begrepet brukes av og til synonymt med fiksjon. Det innebærer bl.a. at en romanhandling ikke kan falsifiseres slik en historisk fremstilling kan det.” (Lothe 1997:217)

6 Kjennetegn ved romansjangeren Lengre, fiktiv prosafortelling. Roman er fiksjon, og en roman er definert ved en viss lengde Tar utgangspunkt i lesernes erfaringsverden Narrativ tekst, følger regler for narrasjon. Tid og rom tydelig definert, og formidles gjennom en eller flere fortellere Romanen har personer, hendelser og handling som til sammen danner et plot som inngår i en bestemt kontekst Skildrer flerdimensjonale mennesker

7 Romanen – en moderne sjanger ”Romanen er en moderne sjanger. Romanen er kanskje den litterære sjangeren som er best egnet til å gi et nyansert estetisk uttrykk for det moderne menneskets livserfaring [...]. Slik er det en nær sammenheng mellom romanes fremvekst og modernitetens utvikling fra renessansen og fremover i europeisk kultur.” (Lothe 1997:218) Romanens status som moderne form viser at sjangeren må forstås ikke bare strukturelt, men også historisk. Mikhail Bakhtin – en sentral romanteoretiker – poengterer at romanen unndrar seg definisjon siden den er den mest plastiske av alle sjangere – en sjanger i forandring og utvikling

8 Forts. Bikubesong Forfatter og forlag har kalt boka for en roman – skaper forventninger om sammenheng, helhet Komposisjon 25 fortellinger/tekster Enkeltstående tekster Mangler et sammenhengende plot MEN: en syklisk, arkitektonisk komposisjon Boka er bygd opp på samme måte som Murboligen

9 Forts. Bikubesong Andre sammenbindende elementer: Fortellingsteknikk – polyfoni av stemmer, men gjengangere i persongalleriet Tematiske fellestrekk: industrisamfunnet Odda, identitetsproblematikk og populærkultur En samlende metafor: bikuben

10 Forts. Bikubesong Eksempler: Identitetsprosjekt – skjebnesvangre øyeblikk ”Prinsessa av Burundi” ”Gå langs vegen som ein vanlig mann” Populærkulturelle intertekster – identitet og populærkultur ”Betty og Henry” ”Syng meg i søvn” En novellistisk roman?

11 Nyere, norske noveller Kjell Askildsen: Thomas F’s siste nedtegnelser til almennheten (1983) En plutselig frigjørende tanke (1987) Lars Saabye Christensen: Den misunnelige frisøren (1997)

12 Stikkord om Kjell Askildsen Født 1929 Debut 1953 50-t: Sosialisering og frigjøring fra foreldre, kristendom, seksualmoral 60-t: Attityderelativisme, roller vs. identitet. 70-t: Sosialrealisme, AKP 80- og 90-t: Desillusjon, undergraving av verdier, oppløsning av sammenhenger Minimalistisk stil. Motivisk: Konkrete ting dominerer Ladning: Ikke følelsesladd; anti-patetisk Kilde: Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie

13 Stikkord om Lars Saabye Christensen Født 1953 Debut 1976 Gjennombrudd: Beatles (1984) Gjennomgående tematikk: Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete Outsider-typen Miljø: hovedstaden Stil: enkel, uhøytidelig – muntlig preg Dikt, prosa, kriminalroman, filmmanuskripter

14 Forts. nyere, norske noveller Noveller? ”Hun flytter brikken feil vei” og ”Det er de samme tingene som irriterer henne” av Trude Marstein (fra Sterk sult, plutselig kvalme 1998)

15 Trude Marstein om korttekster på 90-tallet i Vinduet 3/1999: «Å se tingene i et nytt språk» Vekt på detaljen Detaljene står for noe annet og mer enn seg selv, de gis betydning gjennom helheten de er en del av, de representerer eller rommer en bevissthet Detaljen skaper identifikasjon, gjenkjennelse, gjennom å se tingene på en ny måte ”Å skrive er å se, se hvordan ting virkelig er, eller rettere sagt: hvordan de kan ses, og hvordan de kan beskrives slik de ses” (Marstein 1999:33) Korttekstsamlinger er godt egnet til å formidle inntrykk og stemninger Kortteksten unndrar seg sjangerbestemmelse

16 Forts. ”Å se tingene i et nytt språk” Nostalgisk opprømthet, [...] beskrivelser av mentale og konkrete detaljer jeg ikke er klar over at jeg kjenner, men som jeg likevel umiddelbart gjenkjenner; [...] overrasket av selvfølgeligheter.

17 Arbeid med korttekster Korttekster er populære i skolen, nettopp fordi de er korte. De gir mulighet til å arbeide grundig med teksten og gå i dybden. Kan gi gruppa en felles litterær opplevelse, uten at de som strever med leseteknikken faller av lasset.

18 Forts. arbeid med korttekster Høgtlesing med lesestopp Hva skal vi se på i teksten? Her kan vi velge ulike innfallsvinkler: Innhold Språk Personer Struktur Innholdet er den siden av teksten som elevene gjerne legger merke til først. God ide å fokusere på handlingene og personene i første omgang. Arbeidsmåter underveis og etter: biodikt (personkarakteristikk), todelt logg (tematikk), meddiktning (komposisjon/vendepunkt), sitatlogg (språklige virkemidler)

19 Høgtlesing med lesestopp ”Gutten på taket” (1983) av Tormod Haugen 1. Hva legger du merke til i teksten så langt? Noter i logg. 2. Ta utgangspunkt i biodikt-malen og gi en karakteristikk av hovedpersonen. 3. Hva skjer videre? Skriv én mulig fortsettelse av handlingsforløpet (meddiktning). 4. Hva handler teksten dypest sett om? Bruk todelt logg.

20 Biodikt NAVN Kjønn… Alder… Tre karaktertrekk… Setter pris på… Liker ikke… Pleier å… Er ofte sammen med… Savner… Ønsker… Tror… Er glad for… Er redd for… Er i konflikt med… Trenger… Vil gjerne..

21 Todelt logg Teksten/boka handler om:Teksten/boka dreier seg om: (Tanker du har om teksten, hva du synes den egentlig handler om, spørsmål du har til teksten, hva du finner når du leser mellom linjene)

22 Kilder Andersen, Per Thomas (2001): Norsk litteraturhistorie, Universitetsforlaget. Grytten, Frode (1999): Bikubesong, Det Norske Samlaget. Kompendium (2008): Korte prosatekster, Høgskolen i Vestfold, avdeling for lærerutdanning. Kompendium (2008): Tekster fra eldre barnelitteratur, Høgskolen i Vestfold, avdeling for lærerutdanning. Lillevangstu/Seip Tønnessen/Dahll-Larssøn (red). (2007): Inn i teksten – ut i livet. Fagbokforlaget. Lothe, Jakob m.fl. (1997): Litteraturvitenskapelig leksikon, Universitetsforlaget. Lund, Marie (1997): Novellen. Struktur, historie og analyse, Centrum. Marstein, Trude (1999): ”Å se tingene i et nytt språk”, i: Vinduet, nr. 3. Nordstoga, Sveinung (2003): ”Å gå ut i verda med hornbrillene til Morrissey”, i: NLÅ. Skei, Hans H. (2006): Å lese litteratur, Gyldendal Akademisk. Stenstad, Finn (2005): Spor i ord, Høyskoleforlaget.