Veiledningsmetodikk Hvordan skape trygghet som veileder? Hvordan skape trygghet i forhold til veileder? Hvordan utvikle den ønskede kompetanse i veiledning?

Presentasjon om: "Veiledningsmetodikk Hvordan skape trygghet som veileder? Hvordan skape trygghet i forhold til veileder? Hvordan utvikle den ønskede kompetanse i veiledning?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Veiledningsmetodikk Hvordan skape trygghet som veileder? Hvordan skape trygghet i forhold til veileder? Hvordan utvikle den ønskede kompetanse i veiledning?

2 Den daglige samtale - Instantveiledning Er den mest vanlige. Skjer over alt Er lite strukturert Gir lite oversikt over resultatet Er lite forutsigbar når det gjelder følelser Har få eller ingen formulerte mål Rammer verdier og holdninger Kan ha uante positive virkninger Kan ha uante negative virkninger

3 Den daglige samtale - instantveiledning Gir økt eller mindre selvfølelse Representerer avkobling, trivsel og hygge Kan føre til større utbytte om den brukes mer bevisst Rommer ubrukte muligheter som veiledningspotensial, men også trusler….

4 Ubevisst veiledning -trekk ved (syklubber er en undervurdert faglig ressurs) Ingen er helt klar over at den skjer Fører til usynlige lesninger av "ikke-problemer" Fungerer av og til fordi problemet bare fordufter Er langt mer utbredt enn den planlagte Fungerer på alle psykiske nivåer Fungerer av og til ikke fordi den opprettholder eller forsterker en vond følelse

5 Veiledning er farlig det... Veiledning fra kolleger er følsomt Plutselig blir det private offentliggjort Avstanden mellom idealer og realiteter blir synlig for en selv og for andre Man kan utsatt for en annens moral

6 Man kan utsatt for: en annens fiendtlighet en dyktigere lærers kritiske blikk andres følelse av egen utilstrekkelighet som projiseres Denne situasjonen er vanskelig for alle, ikke kun for lærere

7 Kollegaveiledning forutsetter varsomhet, vennlighet og forsiktighet

8 Den tradisjonelle veiledningsmodellen Den tradisjonelle veiledningsmodellen har svakheter Her kommer eksperten og veileder en kollega/student etc. Modellen er at en som kan veileder en som trenger å kunne noe annet eller mer Modellen innbyr til usikkerhet Frykt er et dårlig utgangspunkt for dialog og læring

9 Den tradisjonelle veiledning Skjer planlagt og etter avtale Rollene er fastlagt og byttes sjelden En skal bli flinkere, og den andre skal bidra til dette Den andre skal vurdere, og den andre bli vurdert Rollene er en over og en under

10 Den bevisste veiledning kan for veiledet være preget av Manglende kontroll i situasjonen Mulighet for nederlag Mulighet for krav man ikke kan tilfredsstille Usikkerhet Manglende forutsigbarhet Økt ubehag

11 Den bevisste veiledning kan likevel være preget av Respekt Nysgjerrighet Gode intensjoner for den andre Mange gode kvaliteter

12 Den bevisste veiledning handler ofte om metoder og tilnærminger om undervisning individuelle praktiske lesninger

13 Den bevisste veiledning handler sjeldnere om å bedre egen trivsel å bedre relasjoner til elever til kolleger til foreldre til ledelsen å bearbeide vonde opplevelser å hente opp psykisk styrke å finne lesninger på organisasjons­nivå selv om dette er forhold som av og til bør fokuseres.

14 Lærere liker ofte ikke a bli veiledet. Hvorfor? Den gode lærer gir kritikk? Lærer er profesjonelle på å gi kritikk? Evne til a påpeke andres feil er en lærers kvalitet? De vet at det er vondt, men at det må være sånn Slik er livets lov -for elevene

15 Men lærere motsetter seg ofte veiledning De vil ikke bli utsatt for samme type kritikk som de gir sine elever… De ønsker kontroll i en veiledningssituasjon De ønsker likeverdighet

16 Lærere vil beholde sin verdighet sin faglige stolthet sitt gode selvbilde sitt psykiske overskudd sin trygghet sine gode relasjoner med hverandre

17 Veiledning kan true disse goder Men dette vil jo elever også….. Men mangler makt….

18 Den andre, den likeverdige veiledningsmodellen 2 eksperter som er lærere møter 2 eksperter som kan noe annet enn dem selv 2 amatører møter 2 amatører for å lære noe mer eller noe annet Veiledet forteller hva han ønsker å bli veiledet i Veilederen veileder det veiledet ønsker å bli veiledet i og intet annet (Hvis ikke, beveger vi oss fra veiledning til direktiver)

19 Veiledningsspørsmål Veiledningskompetanse Hva får du til allerede, hva er du god i? Når lykkes du? = lave skuldre.. Sett at det var noe som du ønsket skulle fungere enda bedre, hva kunne det være? Sett at elevene ønsket seg et eller annet fra deg, hva kunne det være?

20 Den gode veiledning God veiledning er preget av at Veileder kun når han er positivt innstilt til veiledet og tror på dennes arbeid og gode intensjoner veiledet lar seg veilede av en som veileder tror ønsker han vel en som ikke er ekspert godt kan veilede en ekspert eller en som kan veiledning er en metode for a gjøre 2 parter klokere, og dette er erkjent

21 Men veiledning forutsetter kompetanse Kompetanse i å stille de riktige spørsmål - Spørsmål som kobler på flere ideer, Det å få frem hva man faktisk får til, lykkes med, har det godt med er viktigere i starten enn det gode råd

22 Strenghet, moral, negativt ladete konfrontasjoner unngås Setninger som "hva ønsker du a få til", er inn... og de følgende setningene: Hva synes du at du faktisk fikk til? Hva trenger du mer av for a få det til enda bedre? Hvilke egenskaper trenger

23 God veiledning - trekk ved Den gode stemning er viktigere enn det gode råd Den gode stemning uten læring er utilstrekkelig og stopper etter hvert Den gode veiledning er å finne ut hva den andre ønsker a bli bedre i Veiledet forteller når nok er nok

24 Den gode veiledning fører til den gode samtale preget av gjensidighet den gode veiledning er en form kunst…..Kunsten å skape den gode relasjon og ny energi Og av gode spørsmål rettet mot det en får til og har fått til Hvor har du handlet med disse ressursene før? Sett at du Iåner deg disse ressursene i den vanskelige situasjonen, hva ville skjedd da?

25 Trekk ved den gode veiledning Aggresjon er bannlyst Moralisering er ut Nysgjerrighet er inn Veiledet sitter med kontrollen Veileder er en hjelper om han er invitert til det Veiledningens hensikt er a skape den gode virkelighet Det hender veiledet bestiller mer juling enn han tåler, vær obs Legg merke til hva som skjer om det ikke fungerer og gjør noe annet neste gang.

26 Veiledningen bør vurderes Hva var bra for deg? Hva kunne gjøres annerledes? Hva innebærer dette?

27 Den gode veiledning Er preget av ydmykhet Åpenhet for flere løsninger Søker den andres kvaliteter fremfor svakheter Gir psykisk styrke Ender med større trivsel Fører til gjensidig forståelse for læreren og eleven

28 Den gode veiledning Kjennetegnes ved godt teamarbeid Innebærer involvering i hverandre Kjennetegnes ved en gjensidig dialog Foregår i en hyggelig og avspent tone Er konkret og spesifikt orientert Kan være verdi og prinsipporientert Erkjenner at det handler om følelser

29 Hva er i sentrum for den gode veiledning Den spesifikke gode undervisningssituasjon Den spesifikke og gode relasjon med elever De positive forslag til løsninger på problemer De kvalitetene vi søker å undervise utfra De ønsker vi har for å få til noe med utgangspunkt i noe vi ikke er fornøyd med De ønskene vi har for å få til noe

30 Den gode veiledning er preget av: Fravær av moral og pekefingre Tro på veiledets kvaliteter Nysgjerrighet på veiledets erfaringer Søken etter det veiledets ønsker for samtalen Søken etter veiledets verdier Fokus på og respekt for veiledets ønsker for samtalen

31 God veiledning Forutsetter gode rammer Skjer med god tid Veileder har ofte en positiv intensjon Veileder stopper i tide. Vet når nok er nok (selv positivt innstilte har begrensede evner til å ta i mot) Avrunder veiledningen med vennlighet NB. Alle dine signaler er en form for veiledning

32 Veiledet blir tryggere når: han/hun kan bestille hva han ønsker : I dag ønsker jeg bare ros, finn noe jeg er flink til veiledet kan si stopp, Jeg har fått nok nå. veiledet kan be veileder om å formulere spørsmål på en bedre måte for veiledet veiledet føler han / hun blir forstått veiledet er sikker på at veileder vil en vel

33 Den gode veileder Lytter etter veiledets kvaliteter Lytter etter veiledets følelsesmessige tilstand Lytter etter veiledets behov Lytter etter det veiledet trenger for å mestre det han ønsker å mestre bedre Gir ingen råd før han er invitert Lar veiledet finne svarene på sine egne spørsmål, men stiller de riktige spørsmålene Formidler at han kun skisserer muligheter og alternativer

34 Den gode veiledning inneholder spørsmål som kobler på veiledets Gode opplevelser Idealer for undervisningen Mål for arbeidet Løsninger på utfordringer Overskudd i situasjonen

35 Den gode veiledet Bestiller det han trenger Bestiller ros når han trenger det Tar kontroll over veiledningen Inngår en avtale med veileder om hvordan han vil bli veiledet i dag Ber om råd når han vil ha det, men takker for de han får (ingen avvisning. Men vurderer selv om de skal brukes, med god samvittighet)

36 Veiledningstyper

37 Veiledningstyper som ber unngås Den primært kritiske -bør byttes ut Den som trenger å få ut aggresjon veileder ikke Den aggressive veileder -bør arkivere sitt sinne eller vente med veiledning Den moraliserende veileder - bør veiledes Den som skal frelse den andre - farlig type Den som mener selv a ha funnet ikke bare egne, men andres svar - bør omskoleres

38 Positive veiledere Den rådgivende veileder -kan fungere om man er ansatt som rådgiver, ikke ellers Positive veiledere - er viktig Den som selv søker ny forståelse - en forutsetning for ekte veiledning Den som selv tør å bli veiledet –en god begynnelse Den respektfulle veileder -er på vei Den ydmyke og søkende - er på vei Den som tror på den andres ressurser, muligheter og evner - er godt på vei

39 Den dyktige veileder: tror på veiledets gode intensjoner ­ tror at veiledet har de ressurser han trenger ser den gode stemning som like viktig som det gode råd - vi nærmer oss

40  Stiller de riktige spørsmål - nå er vi der  kobler på veiledets egne ressurser og vurderinger - nå er vi der  får frem de ønskede løsninger for veiledet - nå er vi der  reduserer det følelsesmessige ubehag - nå er vi der  kobler på behag - nå er vi der

41 Empati og veiledning Empati og innlevelse er en god egenskap når den er det… Fører til følelse av felleskap Kan føre til at ubehagsfølelser spres

42  Kun empati kan være uheldig  Opprettholder status quo  Man overtar hverandres bekymringer  Man blir kvitt en vond følelse, men fortsetter en atferd som utløser den på nytt  Man mister en anledning til virkelig a ta tak i en utfordring  Kan spre gruff  Derfor: Vær empatisk innledningsvis og ta deretter et skritt videre

43 Virkelig hjelp Virkelig hjelp gir du først når den andre mestrer noe på en litt bedre måte og med en litt bedre følelse i fremtiden som følge av samtalen

44 Prinsipper i den gode veiledning Tro på og lik den andre Pace først og deretter lede Legg merke til hva veiledet allerede får til Tro på veiledets positive intensjoner Kople på gode ressurser

45 For veiledet er det viktig for veileder å Fokusere på det positive og på løsninger Redusere psykisk ubehag ved hente opp alternativer og ressurser via bring back eller enkle spørsmål Gi konkrete løsninger på et nivå elevene/lærerne trenger Men dette fordrer kompetanse.

46 Når veileder ikke liker eleven Hva tror du at den eleven forsøker a få til som er positivt? Hvordan tror du eleven har det? Hvordan ønsker du å ha det med den eleven? Hvordan ønsker du at eleven skal ha det? Hva kan du bidra med for at eleven skal få det akkurat sånn?

47 Når veileder ikke liker eleven Har eleven forsøkt a gjøre noe som du synes bra? Har du noen gang opplevd at han har oppført seg ganske bra eller bedre? Hvis dette er en situasjon hvor du var tilstede, hva gjorde du for å få det til?

48  Sist du lyktes med denne eleven, hva gjorde, hva fikk du til?  Siste gang du så at denne eleven smilte, når var det? Hva skjedde?  Hva kan du gjøre mer av som fungerer for akkurat denne eleven? 

49 Veiledning om du ønsker å hjelpe Hva tror du den eleven trenger? Hvordan ville du forholde deg eller undervise som ville føre til at eleven får det han trenger? Hvordan ville eleven reagere gjorde om dere gjorde det på denne maten? Hva ville det gjøre med deg om eleven fungerte bedre?

50 Metoder- om å bestille hva man trenger Innebærer at man tar kontroll over veiledningssituasjonen Innebærer at man begrenser kritikk At man får mer av det man trenger Fordrer at man vet litt om hva man ønsker

51 Men man kan også bestille klarhet i hva man ønsker Still gjerne spørsmål. Ingen kjenner deg bedre enn du gjør selv Når du veileder veileder i å veilede deg blir veiledningen bedre

52 Veilednings- og endringsmetoder når tilliten er opprettet. Hva ønsker du å oppnå med veiledningen? Hva trenger du? Hvor har du anvendt dine positive egenskaper? Hvor har du lyktes tidligere?

53  Sett at du låner deg de egenskapene du hadde tilgang til da. Hva hadde skjedd?  Se det utenfra og på avstand først.  Når det ser bra, tenk at du er der og får det til.. (mer her)

54 Veilednings- og endringsmetoder når tilliten er opprettet. Hva trenger du mer av for å få det til? Hva skjer når du lykkes? Tenk at du får det til i fantasien. Hva skjer da? Fungerer det? Når hadde du tilgang til dine flotte egenskaper forrige gang. Lån deg disse i dag. Hva skjer da? Test ut: Først dissosiert, så assosiert. (mer her?)