Munin open research archive Innspill og synspunkter ved Professor Asgeir Brekke Institutt for Fysikk og Teknologi Universitetet I Tromsø (Ikke så mye “Open.

Presentasjon om: "Munin open research archive Innspill og synspunkter ved Professor Asgeir Brekke Institutt for Fysikk og Teknologi Universitetet I Tromsø (Ikke så mye “Open."— Utskrift av presentasjonen:

1 Munin open research archive Innspill og synspunkter ved Professor Asgeir Brekke Institutt for Fysikk og Teknologi Universitetet I Tromsø (Ikke så mye “Open acsess,” mere om publiseringsbyråkrati.)

2 Forskningspublisering er blitt et ”hot” tema. Kunnskapsdepartementet har begynt å vurdere hvor forskerne skal publisere og gir som kjent universitetene midler ut fra sine preferanser. Oppmerksomhet er også viet den voldsomme økningen av publiseringskostnadene innenfor forskningen – noe som har sitt opphav i de skamløse gjevinster som forlagsverden har tatt ut.

3 Det er dyrt å abonnere på forskningstidsskrifter. Mange av de internasjonale forlagene tar ut skamløse gevinster. Abonnementskostnadene har i en rekke år blitt radikalt høynet – ofte med 15 – 20 % per år. Det er prisverdig at UiT nå har tatt skrittet til å lansere sitt digitale vitenarkiv. Forskerne utfører et betydelig gratisarbeid for forlagene.

4 De internasjonale tidskriftsforlagene har sugerør direkte inn i universitetenes budsjetter. Som man ser, er hvert eneste skritt i denne kjeden betalt av den norske stat (via universitetslønninger eller andre budsjettposter) Den eksploderende økning i abonnementene ligger langt over inflasjonsindeksen. Dette har ført til en rask nedkutting i antallet abonnement år for år fra universitetsbibliotekene – til forskernes frustrasjon.

5 Detaljert styring av publiseringen En åpen internasjonal publisering, fri fra de enorme tidskriftskostnadene er nødvendig. Universitets budsjett skal fra i år baseres på i hvilke fagtidskrifter forskerne ved universitetet publiserer. Universitetene skal få publiseringstildeling om deres forskere publiserer i tidsskrifter som står på Departementets lister.  Forskerne selv er de beste til å vurdere hvilke tidsskrifter som gir dem mes faglig anerkjennelse.  Kunnskapsdepartementets prosess bygger opp til en byråkratisk vurdering

6 Mange uheldige generelle konsekvenser av et slikt system Publiseringspolitiske konsekvenser. Økonomisk gevinst av publisering. Vanskelig å satse på forskningsområder som har stor nasjonal betydning. Teknologi vil kunne bli lavere prioritert Trivialisering av forskningsvurdering

7 Konklusjon  Det er deprimerende å se hvordan departementet vil skape et nytt ”publiseringsbyråkrati”  Universitetsbibliotekene og norsk forskning trenger hjelp til å motarbeide fordyringer og nedskjæringer og et voksende byråkrati!