Litteraturformidling LUT1, Noen problemstillinger - Hva er målet for litteraturundervisninga? Hvordan er den gode litteraturformidleren? Hvilken.

Presentasjon om: "Litteraturformidling LUT1, Noen problemstillinger - Hva er målet for litteraturundervisninga? Hvordan er den gode litteraturformidleren? Hvilken."— Utskrift av presentasjonen:

1 Litteraturformidling LUT1, 19.04.10

2 Noen problemstillinger - Hva er målet for litteraturundervisninga? Hvordan er den gode litteraturformidleren? Hvilken plass skal analysen ha i undervisningen? Litteraturlesning eller litteraturhistorie – hva skal vektlegges? Hva slags litteratur skal en velge – finnes det en litterær kanon?

3 Litteraturformidling Hva er litteraturformidling og litteraturundervisning? Mål for litteraturundervisning:  leselyst, leseglede, opplevelse  kjennskap til boken som litterært kunstverk, litterære virkemidler, tekstuelle strategier  kjennskap til den nasjonale kulturarven  oppnå dypere innsikt og forståelse i å være menneske, utvide erfaringshorisonten

4 Forts. litteraturformidling Hvordan gi elevene kompetanse i litteraturkunnskap? Hvordan kan elevene få mer ut at det de leser? Hvordan kan opplevelsen bli dypere? Hvordan skal elevene få større forståelse for skjønnlitteratur som kunst og som uttrykk for livsoppfatning?

5 Forts. litteraturformidling To måter å lese på: 1) Mengdelesing 2) Nytelseslesing  Nærlesing  Bearbeiding av tekster Elevens litteraturopplevelse kan bli større og rikere om eleven har griperedskaper, finjusterte antenner og gis mulighet til vekst i litterær kompetanse. Hvis dette er målet, har analyse mye å gjøre i skolen.

6 Valg av litteratur - den litterære kanon? Et fellesskap av tekster binder en nasjon sammen og skaper kulturelle referanserammer Bare omfatte norske tekster og tradisjonell skjønnlitteratur? Hvem skal gjøre utvalget? Ingen formell kanon i norsk skole, men en skjult, reell kanon Den litterære kanon – skaper den entusiasme for litteratur og lesing hos elevene? Klassisk vs samtidslitteratur Triviallitteratur?

7 L97 (utdrag ) 8. trinn: Lese bøker og korttekstar som blant anna tek opp tema dei unge er opptekne av, og som kan vere viktige for identitetsutviklinga deira lese eit utval omsette eddadikt og utdrag av sagalitteraturen. Lese tekstar av forfattarar som til dømes Petter Dass, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel. Arbeide med eventyr innsamla av Asbjørnsen og Moe studere sjangertrekk i dei episke tekstane 9. trinn: Arbeide med litteratur, litteratur­historie og språkhistorie i samanheng og setje forfattarar dei arbeider med, inn på ei tidslinje arbeide med nokre trekk ved lyrikk 10. trinn: lese nye bøker etter eige val. lese eit utval tekstar av forfattarar som til dømes Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og nyare norske forfattarar, og få innblikk i ulike menneskelagnader, arbeide fagleg med dramatiske tekstar av mellom andre Henrik Ibsen og nyare forfattarar arbeide med dramatiske sjangrar, verkemiddel i dramatiske tekstar

8 LK06 (utdrag) Kompetansemål etter 10. årstrinn formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

9 LK06 Tar i sterkere grad utgangspunkt i samtida Brutt med kronologiske gjennomganger av litteraturen Temalesninger (på ungdomstrinnet) med sammenlikninger til den klassiske litteraturen Ikke en litterær kanon Peker mot literacy – skrive- og lesekyndighet Stor grad av valgfrihet

10 Forskningsmetode vs arbeidsmetode Analysemetode – tilnærming til selve litteraturen, dvs. hvilket fokus vi nærmer oss teksten med, eks. nykritisk, historisk-biografisk, strukturalistisk etc. Tekstorientert: nykritikken, strukturalisme mm. Leserorientert: leser-respons-metode Samfunnsorientert: marxistisk metode, litteratursosiologi Forfatterorientert: historisk-biografisk metode Metodikk i klasserommet – hvordan formidle og arbeide med litteraturen sammen med elevene, hvordan arbeide med litteraturen før, under og etter lesing (prosessorientert forståelsesopplæring, jf. Kulbrandstad)

11 Samtalen som metode Det monologiske vs det dialogiske eller flerstemmige klasserommet Lærertekst, elevtekst og fellestekst Den styrte samtalen  Åpne samtaler vs lukkede samtaler  Åpne samtaler Eleven er en reell dialogpartner Dialogen skal føre til refleksjon, undring og konstruksjon av ny kunnskap Viktige virkemidler  Autentiske spørsmål  Opptak  Høy verdsetting

12 Forts. samtalen som metode Identifikasjonsspørsmål  Hva ville du gjort hvis du hadde vært…?  Har du noen gang sett…? Refleksjonsspørsmål  Hvorfor drar Daggi fra skoleavslutningen?  Hvorfor har romanen den tittelen? Overføringsspørsmål eller aktualiseringsspørsmål  Tror du dette kunne ha hendt i dag?  Er det noen av temaene i Skammarens dotter som har overføringsverdi til vår virkelighet?

13 Oppgave: 1. Gå sammen to og to, og ta utgangspunkt i én roman, enten Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg eller Et øye rødt av Jonas Hassen Khemiri 2. Diskuter hva som kan være sentralt å trekke frem ved den utvalgte romanen (både innhold og form) i en klasseromssituasjon 3. Tenk gjennom hvordan dere ville forberedt dere til og gjennomført en litterær samtale om romanen i klassen – i lys av punkt 2

14 Mannen som elsket Yngve (2003) av Tore Renberg Oppvekstroman, generasjonsroman for de som vokste opp i 1990, en mimrebok, en roman om ungdommelig vennskap, kjærlighet, forelskelse, å være alternativ – det smale blir det brede (overgangstid) Tendenser: familierelasjoner, tro på fortellingen, identitet, selvbiografiske innslag, alkoholisme, homofili

15 Fra intervju med Renberg: - Eg trudde dette skulle bli ei bok for 30-åringane, og at dei svært konkrete tidsskildringane skulle stå i vegen for 17-åringar i dag. Det var ein naiv tanke. Boka har hatt reine signingsferda gjennom skuleverket og blir brukt som ei samtidshistorisk bok og ei bok som dei eldste tenåringane kan identifisera seg med. Eg hugsar sjølv kor avgjerande det var for meg som 15-åring å finna bøker som appellerte breitt til meg som lesar. Ein skal vera takksam for bøker som Ingvar Ambjørnsens «Hvite niggere», Lars Saabye Christensens «Beatles» og Erlend Loes «Naiv.Super», som held lesinga oppe i eit svært sårbart alderssegment. Klassekampen, 08.02.08

16 Et øye rødt (2003, på norsk 2005) av Jonas Hassen Khemiri Et øye rødt - innvandrerroman? Tematikk? Tendenser: familie, identitet, tro på fortellingen, kulturmøte

17 Fra intervju med Khemiri: – «Et øye rødt» er ingen innvandrerroman understreker Khemiri som har svensk mor og tunisisk far. – For det første er jeg ikke innvandrer jeg er svensk. Halim er også født og oppvokst i Sverige. Men han blir sett på som innvandrer og derfor begynner han å se på seg selv som innvandrer. Med boka ville jeg undersøke hvordan identiteten «innvandrer» blir konstruert sier Khemiri [min utheving] Dagsavisen, 23. april 2005

18 – Hva er en «innvandrerroman»? Holder det at forfatterens foreldre er fra Finland? spør han og fortsetter: – Begrepet bygger på en feilaktig forestilling om at det skulle finnes en «innvandrerhistorie». Det er mange historier der ute som er verd å fortelle men ikke fordi den som forteller tilhører en bestemt etnisitet eller en bestemt kultur. Bra historier er bra historier uansett. Dagsavisen, 23. april 2005

19 Hvordan jobbe med litteratur i klassen? (ulike arbeidsmåter) Personlig tilnærming til litteraturen Leseverksted Høgtlesing med lesestopp Deling av leseopplevelser Logg: dialoglogg, todelt logg og sitatlogg Biodiktet Meddiktning Flere kunstarter sammen, eks. farger, film, dramatisering, lydbøker Den moderne bildeboka – to modaliteter Bruk av nålevende forfattere av barne- og ungdomslitteratur  Vestfolds litteraturportal http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/  Norsk Forfattersentrum www.forfattersentrum.nowww.forfattersentrum.no Kilde: Lillevangstu m.fl.: Inn i teksten – ut i livet

20 Dialoglogg (eks. fra leseverksted i 8. klasse) (Læreren har valgt å legge vekt på disse sidene ved boka: synsvinkel, synsvinkelskifte, personbeskrivelser og hvordan spenning skapes.) Dialogloggen mellom Kari og læreren ser slik ut: Hei Kari, Jeg ser at du leser Fatimas hemmelighet av Walter Vik. Hvordan liker du boka? Noe du har lagt merke til allerede? Hilsen Marianne Hei Marianne, Det er greitt nok. Litt kjedelig start i grunnen. Det handler om en gutt som heter Jan. Han ligger i senga si og klør på et myggestikk. Han virker litt ”pingle”. Vennen hans har flytta, så nå vet han ikke hvem han skal gå sammen med. Det er slutten på sommerferien. Kari. Hei! Du, jeg har ikke lest boka du leser. Du forteller om Jan. Kan du beskrive ham litt nærmere? Du ser forresten ut som du koser deg med boka, er den blitt bedre? Marianne. osv... Eksempel hentet fra Lillevangstu m.fl.: Inn i teksten – ut i livet

21 Todelt logg Teksten/boka handler om:Teksten/boka dreier seg om: (Tanker du har om teksten, hva du synes den egentlig handler om, spørsmål du har til teksten, hva du finner når du leser mellom linjene) Eks. Yatzy Dag Vidar, Daggi, er 10 år og kommer til et nytt fosterhjem. Han får en ny familie og skal begynne på ny ungdomsskole, men bærer på en mørk fortid. Eks. Yatzy Søken etter mening med livet, konstruksjon av identitet, mulighet til å endre livet, kjærlighet og død, tillit og skyld

22 Biodikt NAVN Kjønn… Alder… Tre karaktertrekk… Setter pris på… Liker ikke… Pleier å… Er ofte sammen med… Savner… Ønsker… Tror… Er glad for… Er redd for… Er i konflikt med… Trenger… Vil gjerne..

23 God litteraturundervisning/ litteraturformidling krever at læreren må kjenne en faglig trygghet, han/hun må faktisk kunne noe om barne- og ungdomslitteratur / voksenlitteratur! læreren må vise entusiasme overfor elevene når det gjelder dette stoffet. Læreren må selv være en leser! lesing av skjønnlitteratur og litteraturformidling må bli en del av skolens halv- og helårsplaner, dvs at arbeidsmåtene må inngå i det ordinære planleggingsarbeidet

24 Målsetting: Å gjøre barn og unge til formidlere. Det gjøres hovedsakelig gjennom å legge til rette for at de samtaler og forteller om tekstene de leser. Gjennom ulike tilnærminger til tekstene muntlig og skriftlig støttes elevene i å gi uttrykk for sine observasjoner i litterære tekster, og øker sin litterære kompetanse.

25 Nettsteder: Barnebokkritikk: www.barnebokkritikk.no Barnebok: www.barnebok.no Foreningen !les: http://www.foreningenles.no/ Lesehulen: http://www.lesehulen.no/ Gi rom for lesing! http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporte r_planer/rapporter/2003/Gi-rom-for- lesing.html?id=106009

26 Diktbasen – skolekammeret: http://debatt.dagbladet.no/diktkammeret/debatt/dis cussion.html?board_id=4 Den kulturelle skolesekken: http://www.denkulturelleskolesekken.no/ Vestfoldportalen: http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/ Bokåpnerne: http://www.bokapnerne.no/sitepageview.aspx?sitep ageid=1004 Deichman – temalitteratur: http://temalitteratur.deichman.no

27 Kilder Berg, Thoralf (2004): ”Teatertekst”, I: Moslet, Inge og Peer Harry Bjørkeng (2004): Norskdidaktikk: tekstnær og elevnær undervising. Oslo: Universitetsforlaget. Bjorvand, Agnes-Margrethe og Elise Seip Tønnessen: Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Dagsavisen, 23.04.05: http://www.dagsavisen.no/kultur/article276792.ece Klassekampen, 08.02.08: http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier/50952/article/item/null Kulbrandstad, Lise (2003): Lesing i utvikling, kap. 7 Lillevangstu m.fl. (2007): Inn i teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Moslet, Inge (red.) (2001): Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. Skarðhamar, Anne Kari (2001): Litteraturundervisning: teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Stenstad, Finn (2005): Spor i ord, s. 116-160

28 Mappeoppgave i litteratur Skriv en oppgave der dere drøfter hva slags litteratur det kan være aktuelt å lese på ungdomstrinnet, og hvordan vi kan formidle den på best mulig måte. Trekk inn verk fra pensum, diskuter og gi faglige vurderinger. Trekk fram ett verk som dere tenker kan fungere godt på ungdomstrinnet, og diskuter hvordan dere kan formidle det i en klasseromssituasjon (bruk litteraturdidaktiske metoder). Se dette i relasjon til mål i LK06 spesielt og til mål for litteraturformidling generelt. Diskuter også hva som er god ungdomslitteratur.

29 Omfang: 4-6 A4-sider Målform: nynorsk Arbeidsform: gruppe (grupper satt opp av Anne- Beathe) Innleveringsfrist: søndag 25.04.10 innen kl. 23.59 Respons: dere får skriftlig respons fra faglærer dersom dere leverer innen fristen.