Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Fjernundervisning 27.01.09 Grete Kjelvik NTNU ISB fMRI-gruppen Fjernundervisning i Alderspsykiatri organisert av kompetansesenteret aldring og helse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Fjernundervisning 27.01.09 Grete Kjelvik NTNU ISB fMRI-gruppen Fjernundervisning i Alderspsykiatri organisert av kompetansesenteret aldring og helse."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Fjernundervisning Grete Kjelvik NTNU ISB fMRI-gruppen Fjernundervisning i Alderspsykiatri organisert av kompetansesenteret aldring og helse.

2 2 MR-senteret, ved St.Olavs Hospital.

3 3 fMRI gruppen Prof. Olav Haraldseth Postdoc. Live Eikenes Postdoc. Helen Palmer Postdoc. Hill Aina Steffenach Postdoc. Michael Chappell Stip. Alexander Olsen Stip. Grete Kjelvik Stip. Ida K. Antonsen Stip. Hanne Lehn Forskerlinje Jian Xu Forskerlinje Carl Pintzka Forskerlinje Erik M. Berntsen Forskerlinje Nicolas Elvemo Masterstud. Hallvard Røe Evensmoen Stip. Benjamin Garzon Postdoc. Ole Christian Eidheim Associate Prof. Asta Håberg

4 4 Klinisk Basal - Prekirurgisk planlegging - Hjerneslag - Traumatisk hjerneskade - Prematuritet/SGA - Demens - Kroniske smerter Funksjoner i MTL - Hukommelse - Navigasjon - Lukt Aktivitet

5 5 Tittel foredrag: Undersøkelse av luktminne hos pasienter med mild kognitiv svikt. Kan manglende evne til luktidentifikasjon ha nytteverdi for å skille mellom undergrupper med MCI?

6 6 Luktidentifikasjon Hva er…? Hvor i hjernen prosesseres….? Hvordan….. måles? Hvorfor forandres ….. hos pasienter med MCI?  `lukt og hukommelse`-prosjekt

7 7 Hva er luktidentifikasjon?

8 8 Redusert luktefunksjon normalt med alderen. Redusert luktesans påvirkning i det daglige liv hos eldre. - Uten luktefornemmelse, minsker smaksopplevelsen. - Dårligere appetitt, underernæring. - Hygiene.

9 9 Luktidentifikasjon Hva er…? Hvor i hjernen prosesseres….? Hvordan kan ….. måles? Hvorfor forandres ….. hos pasienter med MCI?  `lukt og hukommelse`-prosjekt

10 10 Det er i hovedsak områder i temporale deler av hjernen som aktiveres ved luktstimulering Luktecortex (primær) : Piriform cortex, Anterior Olfactory Nucleus, Amygdala, Olfactory Tubercle og Entorhinal cortex (rostral). Sekundære luktområder mottar input fra primære luktecortex: Orbito-frontal cortex, Insula, Hippocampus, Hypothalamus (Mediodorsal), Thalamus.

11 11 Luktidentifikasjon Hva er…? Hvor i hjernen prosesseres….? Hvordan ….. måles? Hvorfor forandres ….. hos pasienter med MCI?  `lukt og hukommelse`-prosjektet

12 12 Metode- psykofysiske tester. -Lukt er et sanseinntrykk. Det finnes metoder for å systematisere flere menneskers luktinntrykk, slik at bestemmelsen av lukt blir mer objektiv; standardiserte psykofysiske lukte-tester. The Brief Smell Identification Test (Sensonics. Inc., Haddon Heights, USA) The Sniffin Sticks Identification Test (Burghart Company).

13 13 Stimulus delivery olfactometer Scanner MRI F. continuo: 12l/min Stimulus: Lemon, Rose, banana etc. Duration 260 ms “On” odours 10,4 s. “off” bl.: odorless, water 32 s. Block design on off Bo=3T MRI Sequences: EPI 44 axial-slices 278 volumes + DTI, nesebilde, sekvens for å måle areal på hjernestrukturer Data Analysis FSL (FEAT; fMRI Expert analysis tool) fMRI experiment set-up

14 14 Neuroimaging studier av luktminne

15 15 Wang et al Unge versus gamle

16 16 Kvinner versus menn Yousem et al

17 17 Eksklusjon av abnormaliteter i perifer patologi Anterior rhinoscopy (Ekskludere nasale polypper). MR-bilde av nesehulen og bihulene (for å ekskludere skade/sykdom i perifer patologi).

18 18 ApoE og nedsatt luktesans -Studie av sammenheng mellom luktefunksjon og Apolipoprotein E e4 allele (Murphy et al. 1998). -Fant at normale kontroller som testet positivt for APOE ε4 allele viste svekkelser i luktefunksjon (UPSIT og SDOIT) sammenlignet med de som testet negativt for allele. ApoE-genotyping ved avdeling for medisinsk biokjemi, St.Olavs Hospital.

19 19 - Murphy et al studerte korrelasjon mellom volum målinger av hippocampus, parahippocampal gyrus og amygdala, og psykofysiske målinger av luktfunksjon. En tydelig sammenheng mellom MTL volume og luktfunksjon ble påvist. Resultatene viste en signifikant sammenheng mellom venstre hippocampus og utførelse på luktidentifikasjon oppgave (r =.85). Venstre side-hemisfære dominans ved verbal induserte luktetester. -MR-bilde/sekvens for å måle hjernes areal og tykkelse (strukturer i MTL). Murphy et al T1 vekta bilder ( mm3 resolution) viser strukturene av entorhinal cortex og hippocampus i kognitive normale (CN) subjekt og Alzheimer’s disease pasient (AD). Stoub et al

20 20 Luktidentifikasjon Hva er…? Hvor i hjernen prosesseres….? Hvordan ….. måles? Hvorfor forandres ….. hos pasienter med MCI?  `lukt og hukommelse` -prosjekt

21 21 -Braak and Braak, 1991, ” The earliest pathological changes in AD appear to take place within the entorhinal cortex”. bakgrunn Sentrale områder i MTL (inkludert hippocampus og entorhinal cortex) er viktig i prosesseringen av lukt-informasjon. (Bear et al. 2001)

22 22 Det er antatt at den degenerative prosessen ved AD (karakterisert av de to klassiske markørene plakk and nevrofibrillære floker) starter i strukturer i temporallappen (Braak and Braak, 1994). De to klassiske markørene Prosessen for identifisering av lukter involverer temporale strukturer i hjernen, og en rekke internasjonale studier har vist at Alzheimers sykdom er assosiert med hyposmi (svekket luktesans). (Attems et al., 2005, Devanand et al., 2000, Hawkes, 2003, Suzuki et al. 2004, Tabert et al., 2005,m.fl.)

23 23 The relationship between cerebral Alzheimer`s disease pathology and odour indentification in old age. R.S. Wilson, S.E. Arnol, J.A. Schneider, Y.Tang, D. A. Bennet J neurol Neurosurg Psychiatry 2007; 78: Results: The association with odour identification was robust for tangles in the enthorinal cortex and CA1/subiculum (nr 5 og 6 i figur) area of the hippocampus, but not for tangles in other cortical sites. Conclusion: The results suggest that difficulty in indentifying familiar odours in old age is partly due to the accumulation of neurofibrillar pathology in central olfactory regions.

24 24 Kjelvik G., Sando B.S., Aasly J., Engedal K., and White L. Use of the brief smell identification test for olfactory deficit in a Norwegian population with Alzheimer`s disease. International Journal of Geriatric Psychiatry, 2007.

25 25 Kjelvik et al

26 26 Forandringer i lukteepitelet? Jafek et al. gjorde et studiet i1992 med biopsi av lukteepitel. Resutlatene viste ødeleggelse av dendritter i lukteceller, men ingen tangles og plakk. Antall sensoriske nevroner i lukteepitel blir mindre med alderen (Doty et al. 2001).

27 27 Forandringer i luktelobene? Heahner A. et al Table. Olfactory bulb (OB) Volumes and results from olfactory testing in 20 patients* at time 1 and Time 2 measurements VariableMean (SD) Time 1 Time 2 OB volume,mm367.7 (17.1)44.0 (15.3) Phenyl ethyl alcohol threshold, U 2.7 (2.4) 2.7 (2.2) Odor discrimination, U 8.4 (2.4)8,7 (2.4) Odor identification, U6.5 (2.5)7.2 (2.6)

28 28 Forandringer i hvit substans ? Schuff et al I forskningsprosjektet tar vi også Diffusion tensor imaging (DTI)- for å måle endringer i hvit substans.

29 29 Murphy et al Forandringer i sekundær eller primær luktecortex?

30 30 Hvor i luktesystemet skjer forandringene? Som luktefunksjon er det luktidentifikasjonen som forsvinner først. Pasientene har fortsatt evnen til å kjenne at det er noe der, men kan ikke identifisere luktene.  tyder det på at det er i høyere strukturer at forandringene skjer først. Med å sammenligne psykofysiske luktetester og funksjonell MR/MR er det mulig å undersøke hvordan luktområder i primær og sekundær cortex oppfører seg i både syke og friske hjerner. Med dette studiet håper vi å se om det er noen forbindelse mellom nedsatt hukommelse og nedsatt lukteevne da begge disse funksjonene ligger i samme område i hjernen. aMCI pasienter vil skåre dårligere enn kontroller/andre subtyper MCI på psykofysiske lukttester, og gi ulik hjernerespons på luktaktivering målt med fMRI i primær og sekundær luktecortex.

31 31 Identifiserte lukter (aktivering entorhinal cortex, p 0.05). Uidentifiserte lukter (aktivering entorhinal cortex, p 0.05). Eksempel fra fMRI data unge friske Upubliserte data.


Laste ned ppt "1 Fjernundervisning 27.01.09 Grete Kjelvik NTNU ISB fMRI-gruppen Fjernundervisning i Alderspsykiatri organisert av kompetansesenteret aldring og helse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google