Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Forvaltningsreformen Hva er forvaltningsreformen? Hva betyr reformen for vegsektoren? Videre arbeid Ajour 15.06.2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Forvaltningsreformen Hva er forvaltningsreformen? Hva betyr reformen for vegsektoren? Videre arbeid Ajour 15.06.2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Forvaltningsreformen Hva er forvaltningsreformen? Hva betyr reformen for vegsektoren? Videre arbeid Ajour

2 2 Hva er forvaltningsreformen? En reform for å endre styringen av offentlig sektor

3 3 Reformen i et nøtteskall Staten 19 Fylkes- kommuner 430 Kom- muner Staten Regioner Antallet bestemmes i Kom- muner Struktur og ansvar Ny struktur Nå Flere oppgaver/ mer makt fra stat til region Beslutninger knyttet til skjønn og prioritering: fra administrasjon til folkevalgte organer Alle oppgaver flyttes fra fylkeskomm- unene til nye folkevalgte regioner

4 4 Hva betyr reformen for vegsektoren?

5 5 Hva betyr reformen for vegsektoren? (1) Stamvegene med en liten utvidelse – statlig ansvar Det meste av øvrige riksveger overføres fra staten til regionen, slås sammen med fylkesvegene – regionalt ansvar. Kommunal veg – uendret kommunalt ansvar Trafikant- og kjøretøyområdet – fortsatt statlig ansvar. Regional innflytelse på lokalisering av trafikkstasjoner. Regional planlegging skal styrkes (Ot. prp. nr. 32 ( ))

6 6 Hva betyr reformen for vegsektoren? (2) Regionene får mer ansvar for å samordne den totale kollektivtrafikken i sin region, herunder jernbane og ekspressbuss. Regionene får økt ansvar for regional og lokal gang- og sykkeltrafikk (G/S- veger langs øvrig riksveg + fylkesveg). Vegadministrasjonen – to alternative løsninger: Forsterket fylkesmodell – samlet Statens vegvesen, men enkelt oppgaver innenfor generell vegplanlegging og kollektiv- transport overføres Regionmodellen – vurdere oppsplitting av Statens vegvesen og etablering av separate vegadministrasjoner for regionene og Statens vegvesen. Må først utredes.

7 7 Endringer i det offentlige vegnettet m.m. DAGENS OFFENTLIGE VEGNETT RiksvegerFylkesvegKommunal veg Stam- veg Øvrig riksveg km km km km FRA OG MED (usikkert estimat) Stam veg Regional veg Kommunal veg km Km Km

8 8 Stamveger og regionale veger Noen utfordringer etter Ikke mulig å være helt presis. (tallene i parantes gjelder henholdsvis øvrig riksveg og fylkesveg) Dagens vegnettStamvegØvrig rv.+ Fylkesv Kom. vegSum F erjesamb. Antall (83+27) 2114 B ruer. Antall Vegbru, kai, G/S-bru T unneler. Antall ( ) -- Drepte (2006) (80-35) Hardt skadde (2006) (Meget alv.+ alvorlig skadde) ( )

9 9 Finansierings- og prioriteringsansvar Staten finansierer stamvegene over riksvegbudsjettet; fordelt på investeringer, drift/vedlikehold og kjøp av ferjetjenester. Regionene skal ha fullt finansierings- og prioriteringsansvar for det regionale vegnettet; investering, drift/vedlikehold og kjøp av ferjetjenester. Statens bevilgninger til det regionale vegnettet skal gis som del av statens rammetilskudd til regionene. Bompengefinansering skal behandles av Stortinget og ikke inngå i rammetilskuddet til regionene.

10 10 Fra Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget Flertallet understreker viktigheten av en god standard på det regionale vegnettet, et akseptabelt nivå på veginvesteringene og en fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle regioner. Flertallet viser til at det er en viktig nasjonal målsetting å redusere klimautslippene. Bedre samordning av arealbruk, utbyggingsmønstre og transport kan bidra til reduserte klimautslipp sier flertallet.

11 11 Nasjonale standarder/føringer for regionalt vegnett Vegloven og vegtrafikkloven gir muligheter til å vedta standarder i form av forskrifter for planlegging, bygging, drift- og vedlikehold, skilting/oppmerking m.m. av offentlig veg. Det er i dag knyttet forskrifter til planlegging og bygging. Likeså for skilting og oppmerking. Det kan også være aktuelt å vurdere forskrifter for standarden på drift og vedlikehold. Statlige føringer må ta utgangspunkt i trafikantens behov for en sikker, effektiv og forutsigbar vegtransport.

12 12 Balanse Regional frihet – trafikantenes behov? Endringer i forvaltningsansvar for vegnettet bør ikke bidra til at drift av vegnettet, trafikksikkerhetshensyn og miljøhensyn blir svekket. Dette kan tale for at det gjennom forskrift gis en del nasjonale føringer for standard m.m. Men det er et poeng i det videre arbeidet at en finner en balanse mellom: –de rikspolitiske krav som settes til trafikksikkerhetspolitikk, standard på og utviklingen av det offentlige vegnettet m.m. og –den frihet som de ansvarlige vegholdere har med hensyn til finansiering og prioritering innenfor de økonomiske rammer som står til rådighet.

13 13 Videre arbeid..

14 14 Videre arbeid (1) Noen sentrale milepeler Høringsfrist på regioninndelingen og KRD’s høringsnotat om oppgavedeling, var 30. april Ot.prp. knyttet til oppgavedeling og regioninndeling legges fram av Kommunal- og regionaldep. høsten Ot.prp. med forslag til endringer i veglov, vegtrafikklov og yrkes- transportlov legges fram av Samf.dep. i slutten av St.meld. om NTP legges fram i slutten av –Klassifisering –Fordeling av økonomiske rammer for stamveg og øvrige riksveger Kommuneprop.-en legges fram våren 2009 –Rammetilskudd til regionene (fylkeskommunene) Reformen trer i kraft 1. januar 2010.

15 15 NrArbeidsoppgaveHva består arbeidet i? 1Klassifisering av offentlig vegGjennomføre klassifiseringen 2VegnummereringNummerering stamveg Nummerering regional veg 3Plan- og bygningslovenPBL som nasjonalt og regionalt styringsredskap for å ivareta nasjonale interesser innenfor vegsektoren 4NTP og StatsbudsjettetRiksvegbudsjettet – stamvegene og andre nasjonale oppgaver (TK m.m.) Rammetilskudd til regionene. 5Lover og forskrifterVegloven Vegtrafikkloven og yrkestransportloven Andre lover 6Statlige føringerHva skal det gis føringer om + saklig innhold og hvordan skal de gis (lov/forskrift, annen måte)? Videre arbeid (2) Arbeidoppgaver for Statens vegvesen framover

16 16 NrArbeidsoppgaveHva består arbeidet i? 7Praktiske forberedelser ved overføring av øvrige riksveger HP og budsjett 2010 for regionalt vegnett Løpende kontrakter/forskotteringsavtaler/ tvister/ grunnerverv/ pågående forhandlinger/ klagesaker o.l. Funksjonskontrakter, ferjekontrakter Fullmakter fra regionene til Statens vegvesen for oppfølging av regionalt vegnett. Administrative tjenester Informasjon Andre praktiske forberedelser 8Vegvesenets organisasjonTilpasse vegvesenets organisasjon til ny ansvarsdeling ROS-analyser 9Kunnskap og kompetanseKunnskapsutvikling. Muligheter? Kompetanseutvikling. Muligheter? 10KommunikasjonKommunikasjonsstrategi Løpende intern informasjon Ekstern informasjon Videre arbeid (3) Arbeidsoppgaver for Statens vegvesen framover

17 17 RESERVEFOILER

18 18 Kriterier for klassifisering av stamveg og regional veg (KRD’s notat) Øvrige riksveger fram til nasjonale knutepunkter for jernbane, sjøfart og luftfart, skal være stamveg Større byer skal ha direkte stamvegtilknytning Viktige interregionale veger skal være stamveg Viktige veger over til naboland skal være stamveger Ferjesamband på øvrig riksveg skal være regional veg G/S-veg langs øvrig riksveg skal være regional veg Øvrige riksveger med nasjonale beredskapsfunksjoner skal være regional veg Øvrige riksveger som er turistveger skal være regional veg Fylkesvegene skal være regionale veger.

19 19 ”Etterslep” på vegnettet (2007-priser) Stamvegnettet (8600 km): 5 mrd kr Øvrige riksveger (18000 km): 10 mrd kr Fylkesveger (27000 km): 12 mrd kr


Laste ned ppt "1 Forvaltningsreformen Hva er forvaltningsreformen? Hva betyr reformen for vegsektoren? Videre arbeid Ajour 15.06.2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google