Blanghammer 20011 Bobath eller Motor Relearning Programme? zEn langtidsoppfølgning av en randomisert, kontrollert studie zBirgitta Langhammer zFysioterapeut.

Presentasjon om: "Blanghammer 20011 Bobath eller Motor Relearning Programme? zEn langtidsoppfølgning av en randomisert, kontrollert studie zBirgitta Langhammer zFysioterapeut."— Utskrift av presentasjonen:

1 blanghammer 20011 Bobath eller Motor Relearning Programme? zEn langtidsoppfølgning av en randomisert, kontrollert studie zBirgitta Langhammer zFysioterapeut / Cand San / Høgskolelektor

2 blanghammer 20012 BAKGRUNN zSLAGENHET OG REHABILITERING PÅ BS TOTALT: 20 SENGER zBEFOLKNING: ca 150 000 zANTALL PASIENTER ÅRLIG: ca 360

3 blanghammer 20013 MÅL zSLAGENHET:- yALLE SLAGPASIENTER yPROGNOSTISK VURDERING y”SORTERING” zREHABILITERING : ySELEKSJON AV PASIENTER yTILBAKE TIL HJEMMET MED OPTIMAL FUNKSJON

4 blanghammer 20014 PROBLEMSTILLING zHar det noen betydning hvilken type av fysioterapeutisk tilnærming som brukes? zOm en gruppe behandles etter Bobath konseptet og en etter Motor Relearning Program, vil dette påvirke gjenvinning av motorisk funksjon, antall liggedøgn, destinasjon ved utskrivning eller bruk av hjelpemidler: yPå kort sikt yVed langtidsoppfølgning

5 blanghammer 20015 DESIGN zRandomisert kontrollert undersøkelse; ”Blind” zStratifisert i forhold til alder og kjønn zTest 3 dager, 14 dager, 3 måneder, 1 år og 4 år post-stroke zAll øvrig behandling lik i de to grupper

6 blanghammer 20016 INNKLUSJONSKRITERIER zFØRSTE GANGS HJERNESLAG zFRIVILLIG DELTAKELSE

7 blanghammer 20017 EKSKLUSJONSKRITERIER zMALIGN TILSTAND zKOMATØSE PASIENTER zPASIENTER MED TIDLIGERE HJERNESLAG zSUBARACHNOIDALBLØDNING zBLØDNING ELLER INFARKT I BAKRE KRETSLØP zPASIENTER MED BETYDELIGE SYMPTOMGIVENDE TILLEGGSSYKDOMMER zPASIENTER MED SCORE>5 PÅ HVER AV PUNKTENE PÅ MAS

8 blanghammer 20018 MATERIAL

9 blanghammer 20019 Frafall under studiens gang

10 blanghammer 200110 FYSIOTERAPI zFUNKSJONSVURDERING OG TRENING PÅ NIVÅENE: yIMPAIRMENT yDISABILITY yHANDICAP / PARTICIPATION zUTPRØVNING AV HJELPEMIDDLER zTILRETTELEGGING I HJEMMET y

11 blanghammer 200111 Motor Relearning Program og Bobath zTRENINGSTØY: FUNKSJONELL OG BEHAGELIG zTERAPEUTISK STIL: ”KONSULENT” zTRENINGSLOKAL: I DE FUNKSJONELLE ROM z TRENINGSTØY: SHORTS ELLER BADEDRAKT z TERAPEUTISK STIL: LEDER z TRENINGSLOKAL: TERAPIROM, GYMNASTIKKSAL

12 blanghammer 200112 MRP BOBATH z”HANDS OFF” zFOKUS PÅ HELHET OG MESTRING zIKKE HIERARKISK FILOSOFI zSYSTEMTEORETISK STIMULERING zHJELPEMIDDLER TILLATT zTRENING I MILJØ KONTEKST z ”HANDS ON” =”GUIDING” z FOKUS HEMIPLEGI- SIDEN z HIERARKISK FILOSOFI: MOTORISK UTVIKKLING z IKKE HJELPMIDDLER z FRA DEL-PROBLEMATIKK TIL HELHET

13 blanghammer 200113 Tester zMotor Assessment Scale (MAS) zSødring Motor Evaluation Scale (SMES) zBarthel ADL-index zNottingham Health Profile (NHP) zBergs Balanseskala

14 blanghammer 200114 Andre variabler zLiggedøgn zUtskrivningsdestinasjon zHjelpemidler zOppfølgning av fysioterapi zOppfølgning av hjemmebaserte tjenester

15 blanghammer 200115 Alder gjennomsnitt / median zMRP z3 mån 78 / 77 z1 år - 70 / 78 z4 år - 65 / 76 z Bobath z 3 mån 79 / 81 z 1 år - 62 / 74 z 4 år - 50 / 65

16 blanghammer 200116 MAS-skår, gjennomsnitt, median og standard avvik (0 - 48)

17 blanghammer 200117 SMES SKÅR DEL 1 (0 - 20), GJENNOMSNITT, MEDIAN OG STANDARD AVVIK

18 blanghammer 200118 SMES DEL 2 (0 - 80)

19 blanghammer 200119 SMES DEL 3 (0 - 60) GJENNOMSNITT, MEDIAN, STANDARD AVVIK

20 blanghammer 200120 Barthel ADL - INDEX (0-100) GJENNOM- SNITT MEDIAN OG SPREDNING

21 blanghammer 200121 NHP DEL 1 GJENNOMSNITT mellom gruppene 3 mån 1 år og 4 ÅR etter hjerneslag (0-100)

22 blanghammer 200122 NHP DEL 1 GJENNOMSNITT mellom kjønnene 3 mån, 1 år og 4 år etter hjerneslag

23 blanghammer 200123 BERGS BALANSE SKALA (0-56) 4 ÅR ETTER HJERNESLAG MELLOM GRUPPER OG KJØNN

24 blanghammer 200124 Liggedøgn i sykehuset i akuttfase zMotor Relearning Programme z21 dager z Bobath z 34 dager

25 blanghammer 200125 Langtidsoppfølgning 1 og 4 år zReinleggelser / MRP z 9 (43%) zNytt hjerneslag z 2 (7%) / 8 (38%) zAnnen sykdom z 15 (71%) z Reinleggelser /Bobath z 8 (50%) z Nytt Hjerneslag z 0 (0%) / 8 (50%) z Annen sykdom z 14 (88%)

26 blanghammer 200126 HJELPMIDDLER UTSKRIVNING, 3 MÅNEDER, 1 OG 4 ÅR ETTER HJERNESLAG

27 blanghammer 200127 UTSKRIVNINGSDESTINASJON: 3 mån, 1 OG 4 ÅR POST-STROKE

28 blanghammer 200128 OPPFØLGNING 1 og 4 år

29 blanghammer 200129 Konklusjon zMortaliteten er økende 1 og 4 år etter hjerneslaget zRisikoen for et nytt hjerneslag ser ut til å øke fra 1 til 4 år oppfølgning zType av fysioterapi er utslagsgivende på liggetid og motorisk funksjon i den tidlige fasen av rehabilitering

30 blanghammer 200130 Konklusjon zFysioterapi i den senere delen har ikke vært mulig å kontrollere. Dermed er inn- holdet ikke kjent og kan ikke dokumenteres. zDet er ingen faste rutiner på videre behandling og rehabilitering etter den akutte rehabiliteringen. Tiltak settes inn ved behov. Vad som styrer disse tiltak ser ut til å være: tilgang og etterspørsel!

31 blanghammer 200131 Konklusjon zTreningstiltak ser ikke ut til å være prioritert 1 år post-stroke men settes i økende grad inn 4 år post stroke. zGange, forflytning og ADL funksjon blir markant dårligere 1 og 4 år post-stroke

32 blanghammer 200132 Konklusjon zDet er et økt behov av hjelp fra pårørende og kommunal pleietjeneste et og 4 år post stroke. Men det er en tendens at hjelpen minsker fra kommunen for å erstattes av pårørende? zPostural kontroll er meget dårlig 4 år post stroke med høy risiko for fall

33 blanghammer 200133 Konklusjon zEgen vurdert livskvalitet synes å være bedre 4 år post stroke i forhold til 3 måneder!

34 blanghammer 200134 Oppsummering zLiten gruppe vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner MEN: ymortaliteten er stor ymotorisk og ADL funksjon taper seg raskt yrehabilitering / oppfølgning / tiltak i etterforløpet er sporadisk ypårørende har en stor belastning

35 blanghammer 200135 Tiltak? zInaktivitet reduserer funksjon - 1 til 4 år etter hjerneslaget: har de fleste resignert i hjemmet? yTilbud avlastning / rehabiliterings-tilbud i rehabiliteringsenheter med jevne intervaller? yBedre rehabiliteringstilbud / avlastning i hjemmet? I så fall hvordan?

36 blanghammer 200136 Litteratur zLanghammer B, Stanghelle J. Bobath or Motor Relearning Prograillille? A randomised controlled trial. Clin Rehabil. 2000; 14: 361-9. zSarti C, Rastenyte D, Cepaitis Z, Socse M, Tuoillilehto J. International trends in mortality from stroke, 1968 to 1994. Stroke 2000; 31: 1588- 1601. zHolroyd-Leduc JM, Kapral MK, Austill PC, V Tu J. Sex differences and similarities in the management and outcome of stroke patients. Stroke 2000; 31: 1833 -7. zJorgensen HS, Kammersgaard LP, Nakayailla H, Raaschou HO, Larsen K, Hubbe P, Olsen TS. Treatment and rehabilitation on a stroke unit imlproves 5-year survival. A community-based study. Stroke 1999 May; 30(5): 930- 3. zLai SM, Alter M, Friday G, Sobel E. Prognosis for survival after an initial stroke. Stroke1995 Nov; 26(11): 2011-5. zPetty GW, Brown RD Jr, Whisnant JP, Sicks JD, O 'Fallon WM, Wiebers DO. Ischemic stroke subtypes: a population-based study of functional outcome, survival and recurrence. Stroke 2000 May; 31(5): 1062 -8. zStrand T, Asplund K, Eriksson S, Hægg E, Lithner F, Wester PO, A non-intensive stroke unit reduces functional disability and the need for long-term hospitalisation. Stroke 1985; 16: 29- 34.

37 blanghammer 200137 Litteratur z IndreavikB, Bakke F, Solberg F, Rokseth R, Haaheiill LL, Holme I Benefit of a stroke unit: a randomised controlled clinical trial. Stroke 1991; 22: 1026 -31. z Kaste M, Skyhøj Olsen T, Orgogozo J, Bogousslavsky J, Hacke W. Organization of stroke care: education, stroke units and rehabilitation. Cerebrovasc. Dis. 2000; Jul; Suppl.S3: I I1. z Martin-Gonzales R, Ortiz de Salazar A, Peris-Marti A, Valiente-Ibiza E, Sala-Corbi A. Life events, quality of life and social support prior to acute cerebral vascular disease,as predictive factors of the quality of life and functional state following stroke. RevNeurol. 2000 Apr 16-30; 30(8): 7 -11. z Ramnemark A, Nilsson M, Borssen B, Gustafsson Y. Stroke, a major and increasing riskfactor for femoral neck fracture. Stroke. 2000 Jul; 3(7): 1572 -7. z Langhome P, Stott DJ, Robertson L, MaCDonald J, Jones L, McAlpine C, Dick F, Taylor GS, Murray G. Medical complications after stroke: a multicenter study. Stroke.2000 Jun; 3(6): 1223 -9. z Hellstrøm K, Lindmark B. Fear of falling in patients with stroke: a reliability study. Clin Rehabil. 1999 Dec; 13(6): 509- 13.

38 blanghammer 200138 Litteratur zVon Koch L, Widen Holmqvist L, Kostulas V, Almazan J, de Pedro-Cuesta J. A randomised controlled trial of rehabilitation at home after stroke in Southwest Stockholm: outcome at six months. Scand J Rehabil Med 2000 Jun; 32(2): 80 -6. zDean CM, Richards CL, Malouin F. Walking speed over 10 metres oversestimates locomotor capacity after stroke. Clin Rehabil 2001;15: 415-21. zGurner U, Thorslund M. Helhetssyn behøvs i vården av multisviktande ældre. Førslag till førændring av vård- och omsorgsstrukturen i Stockholms læn. Lækartidningen 2001;21: 2596 - 2602. zHagberg Bo. Psykologiska aspekter på åldrandet - en øversikt. Lækartidningen 2001;20: 2457 - 62. zWeiss A, Suzuki T, Bean J, Fielding RA. High intensity strength and functional performance after stroke. Am J Phys Med Rehabil 2000;79: 369 - 76. zTeixera - Salmela LF, Olney SJ, Nadeau S, Brouwer B. Muscle strengthening and physical conditioning to reduce impairment and disability in chronic stroke survivors. Arch Phys Med Rehabil 1999; 80: 1211 - 8. zWade DT, Collen FM, Robb GF, Warlow CP. Physiotherapy intervention late after stroke and mobility. BMJ 1992; 304: 609 - 13.